Dere som sier dere ikke har tid til å dusje, hvor er mannen deres?

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han var verdens mest ansvarsfulle og snille mann før babyen kom. Så jeg trodde jeg fikk barn med den mannen. Han forandret seg veldig etter det. Jeg vet ikke om jeg orker det i lengden nei.

Anonymkode: a247e...6e7

Hvor lenge hadde dere vært sammen? 

Anonymkode: 1cdfd...381

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Fordi enkelte babyer kun vil ha mamma og skriker like hysterisk når far holder som om man la dem fra seg på gulvet, og ikke alle kvinner (eller menn) klarer å stå i det.

Anonymkode: dc8f8...75e

Hvorfor lære opp baby til å bare være med mamma? Her må flere på banen fra fødsel av. 

Anonymkode: 1cdfd...381

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror de aller, aller fleste fint har tid til å dusje. En baby sover innimellom, og selv de som har babyer som sover maks fem minutter om gangen, får fint dusja. Det går an å ta med seg babyen i dusjen og legge den på ei stellematte på gulvet i dusjen. Det er hva man gjør det til selv; noen mødre har jeg inntrykk av gjør seg mer stakkarslig enn de faktisk er... 

Anonymkode: 4bfae...81c

Å legge en baby på gulvet i dusjen og la det regne en dusj av vann iblandet såpe, shampo og balsam ned i ansiktet på den høres virkelig ikke lurt ut. 

Anonymkode: a56d0...eea

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hvorfor lære opp baby til å bare være med mamma? Her må flere på banen fra fødsel av. 

Anonymkode: 1cdfd...381

Lære opp baby?

Anonymkode: abb59...ae7

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor lære opp baby til å bare være med mamma? Her må flere på banen fra fødsel av. 

Anonymkode: 1cdfd...381

Fordi, som jeg skrev, ikke alle klarer å stå i det når babyen ilskriker. Det burde de kanskje ha gjort, men jeg sier bare at det er en mulig grunn for at de ikke har hatt tid til å ta seg en dusj på 2 år. Noe jeg forøvrig tror er en talemåte for at man har det hektisk, jeg tviler på at en eneste mor i Norge faktisk har gått to år uten å dusje, eller engang to uker.

Min baby ville ikke vite av far i begynnelsen. Jeg hadde henne bare med meg i dusjen, i armene ikke på gulvet selvsagt. Dusjet i lunket vann med svakere stråle, ble helt ren. Og lærte meg å drikke te i stedet for kaffe, for te går helt fint å drikke selv om den ikke er så varm lenger. 

 

Anonymkode: dc8f8...75e

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Lære opp baby?

Anonymkode: abb59...ae7

Baby kan fint læres til å ha flere omsorgspersoner enn mor. 

Anonymkode: 1cdfd...381

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor har du lært baby å bare sove i bevegelse på dagtid? Regner med du ikke triller vogn hele natten, så da klarer han jo å sove vanlig. 

Anonymkode: 1cdfd...381

For en utrolig arrogant kommentar! Ikke alle vaner/«uvaner» en baby har er tillært.. Vær litt forsiktig med hvordan du uttaler deg om saker hvor du ikke har full oversikt! 

Anonymkode: d7c21...6b0

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Høres mer ut som en byrde enn en far for barnet. Hva er egentlig vitsen i å være med sånne menn? Må jo være mye bedre å være alene enn å konstant bli påmint hva for en ubrukelig far man har valgt til barnet sitt.. 

 

Sorry altså men er sjokkerende hva kvinner finner seg i.

Anonymkode: 7593d...913

Jepp større byrde. Men hvis jeg går fra han kommer han til å kreve masse samvær for å «ta» meg - og han er overhodet ikke noen egnet omsorgsperson for barnet. Så det kan jeg ikke. 

1 time siden, Brunello skrev:

 

Hvorfor får dere barn med slike menn? Det kommer neppe som noen overraskelse at han er dust.

Jo. Vært sammen 5 år, samboere i 4 før jeg ble gravid - og han endret seg helt fullstendig når ungen kom. Var så utrolig snill, omsorgsfull og hjelpsom tidligere, nå er han bare helt ubrukelig på alle plan.

Anonymkode: b2e79...02f

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvor lenge hadde dere vært sammen? 

Anonymkode: 1cdfd...381

Seks år, samboere i fem.

Anonymkode: a247e...6e7

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor har du lært baby å bare sove i bevegelse på dagtid? Regner med du ikke triller vogn hele natten, så da klarer han jo å sove vanlig. 

Anonymkode: 1cdfd...381

🙄🙄🙄

Det er helt og fullstendig normalt at babyer har forskjellige søvnbehov om dagen og om natten. Dag- og nattesøvn er forskjellig. Det kalles døgnrytme og er ikke noe jeg har lært babyen. 

Anonymkode: 2f679...e58

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Seks år, samboere i fem.

Anonymkode: a247e...6e7

Og dere har gått igjennom tunge ting og kjente hverandre inn og ut? 

 

Anonymkode: 1cdfd...381

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og dere har gått igjennom tunge ting og kjente hverandre inn og ut? 

 

Anonymkode: 1cdfd...381

Men herregud da. 

Jeg og mannen var sammen i ti år før vi fikk barn. Vi har grått sammen, ledd sammen, sørget sammen. Reist sammen, hatt opplevelser sammen. Vært i begravelser sammen, på IKEA sammen og kjøpt bolig og pusset opp sammen. Vi har gjort alt sammen i ti år, da vil jeg tro man kjenner hverandre ganske så godt. 

Man kan likevel ikke vite hvordan man vil reagere på å bli forelder. Min mann gledet seg VELDIG. Da det kom til stykket og babyen var der var han ikke like interessert. Det ble mange tøffe år med hovedansvaret alene, mens mannen rømte på jobb, tok minimalt med ansvar, og var borte så mye som mulig fordi han overhodet ikke taklet det. Mange tårer, lite søvn og ensomhet for min del. 

Nå er barnet skolebarn, og far er plutselig interessert i barnet. Nå er det stort nok til å være med på alt mulig, ha gode samtaler med, og det deler mange av fars interesser. Nå har vi det greit. Nå er han en god far. Men det har vært en helvetes kamp å komme hit, hvor jeg har vurdert å gå uendelig mange ganger. 

Ti nydelige år hadde vi sammen før barnet kom. Ikke fortell meg at hva som skulle skje var noe jeg kunne eller burde ha visst, for det var det ikke. Alt kan ikke forutsees. 

Anonymkode: 16909...22a

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men herregud da. 

Jeg og mannen var sammen i ti år før vi fikk barn. Vi har grått sammen, ledd sammen, sørget sammen. Reist sammen, hatt opplevelser sammen. Vært i begravelser sammen, på IKEA sammen og kjøpt bolig og pusset opp sammen. Vi har gjort alt sammen i ti år, da vil jeg tro man kjenner hverandre ganske så godt. 

Man kan likevel ikke vite hvordan man vil reagere på å bli forelder. Min mann gledet seg VELDIG. Da det kom til stykket og babyen var der var han ikke like interessert. Det ble mange tøffe år med hovedansvaret alene, mens mannen rømte på jobb, tok minimalt med ansvar, og var borte så mye som mulig fordi han overhodet ikke taklet det. Mange tårer, lite søvn og ensomhet for min del. 

Nå er barnet skolebarn, og far er plutselig interessert i barnet. Nå er det stort nok til å være med på alt mulig, ha gode samtaler med, og det deler mange av fars interesser. Nå har vi det greit. Nå er han en god far. Men det har vært en helvetes kamp å komme hit, hvor jeg har vurdert å gå uendelig mange ganger. 

Ti nydelige år hadde vi sammen før barnet kom. Ikke fortell meg at hva som skulle skje var noe jeg kunne eller burde ha visst, for det var det ikke. Alt kan ikke forutsees. 

Anonymkode: 16909...22a

Takk, det virker som man må ha opplevd det selv for å skjønne at det går an.

Anonymkode: a247e...6e7

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk, det virker som man må ha opplevd det selv for å skjønne at det går an.

Anonymkode: a247e...6e7

Nettopp. Å få barn er en gigantisk opplevelse, som man ikke vet hvordan man vil takle med 100% sikkerhet før man står i det. Man kan tro at en mann vil bli en god far fordi han er en god mann før barnet kommer, men man kan ikke være sikker. 

Tenk om man hadde sagt det samme til andre som opplever at ektefellen forandrer seg. Ei venninne har en mann som utviklet alkoholproblemer etter at broren døde brått. En annen mann jeg kjenner utviklet depresjon i godt voksen alder. Skulle konene ha forutsett det også kanskje? Kjente de dem ikke godt nok? Hadde de ikke vært sammen lenge nok og tenkt igjennom at dette kunne skje? 

Man sier ikke slikt, rett og slett. Det hadde vært helt idiotisk. Noen ganger forandrer folk seg på måter man ikke på noen måte kunne forutse, og sånn er det jo bare. 

Anonymkode: 16909...22a

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva hjelper da det om han ikke får lov av kvinnen til å være aktiv med barnet. Vet om mange kvinner som nærmest biter hodet av mannen bare han skal holde babyen.

Anonymkode: 50673...5f9

Er nok fler fedre som bruker dette som unnskyldning. 

Anonymkode: b35db...634

[AnonymBruker]

Sendte barna på skolen idag som vanlig, alene hjemme med hund.. har ikke fått dusja enda😂 

Anonymkode: cebfd...2b4

[Cer3s]

Tja, prøv en baby som aldri sover med mindre den får liggi klistra inntil puppen 24/7 og hylgriner så fort den ikke lukter/merker mamma lenger. Og en pappa som prøver å jobbe og desperat holde orden på resten av huset når mamma rett og slett sitter fast. 

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

🙄🙄🙄

Det er helt og fullstendig normalt at babyer har forskjellige søvnbehov om dagen og om natten. Dag- og nattesøvn er forskjellig. Det kalles døgnrytme og er ikke noe jeg har lært babyen. 

Anonymkode: 2f679...e58

Jepp. Og på dagtid er jo babyer vant til å bli vugget i søvn inni livmoren, mens på natta er den vant til at mor ligger rolig. Så dette er noe naturen har lært den, ikke mødrene. Jeg har en baby som helt fint sover i ro (så lenge hun er oppå meg eller pappaen sin), men jeg har likevel forståelse for at ikke alle babyer er slik.

Anonymkode: 1c5bf...bcf

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hører hele tiden kvinner her inne som sier at de ikke har mer en 30 sekunder de siste 2 årene, eller at de ikke har fått fullført en kopp kaffe. 

Jeg skjønner at i enkelte ekstreme tilfeller kan dette stemme hvis du er alene med baby. Men dere som har mann, hvorfor deler dere ikke på ansvaret? 
 

Jeg fullammer og er hjemme med baby mens mannen er på jobb, men når han kommer hjem er jo han med baby mens jeg kan ta meg en lur eller en god dusj. 

Anonymkode: d8d5a...77a

Da vi fikk første for 4 år siden, trodde jeg også at man aldri hadde tid til å dusje. Hadde jo lest det overalt. Da eldste var baby var hun en skikkelig gulper. En gang gulpet hun over hele meg, håret også. Da måtte jeg dusje. Ble overrasket over at babyen lå stille og rolig på badegulvet mens jeg dusjet😂

Anonymkode: 3d42c...63c

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jepp. Og på dagtid er jo babyer vant til å bli vugget i søvn inni livmoren, mens på natta er den vant til at mor ligger rolig. Så dette er noe naturen har lært den, ikke mødrene. Jeg har en baby som helt fint sover i ro (så lenge hun er oppå meg eller pappaen sin), men jeg har likevel forståelse for at ikke alle babyer er slik.

Anonymkode: 1c5bf...bcf

Det har jeg aldri tenkt over!! Hvis jeg skal ha et barn til skal jeg jaggu prøve å holde meg mest mulig i ro under svangerskapet   For min våknet idet jeg slutta å trille, og hvis jeg var i en butikk, for der var underlaget for jevnt til at hun merket at det ble trillet. 

Anonymkode: 260a9...183