Egoistisk av meg og jobbe så mye som alenemor?

[AnonymBruker]

Jeg har ofte dårlig samvittighet ovenfor min sønn, han er såvidt to år og det er slutt mellom meg og barnefar. Barnefar var utenlands så han flyttet tilbake til sitt hjemland etter bruddet, så siden nyttår har jeg og poden vært alene. Siden jeg er helt alene har poden lange dager i barnehagen, dvs fra kl.07.20-16.00. Merker at han er sliten og trøtt etter henting og han slukner kl.18.45 eller 19.00. I helgene tilbringer vi selvsagt kvalitetstid sammen, men hverdagene er slitsomme for lillemann. Han sover dessverre veldig lite i barnehagen, han er en type som vil være med på alt som skjer. 

Min mor mener jeg forsømmer barnet mitt, og forteller meg stadig at han ikke har godt av så lange dager i barnehagen. Hun sier det er egoistisk av meg å jobbe så mye når det går så hardt utover barnet mitt. Hun sier jeg burde gå ned i stilling og jobbe 80 % og da gi lillemann kortere dager i barnehagen. Moren min mener jeg burde unne barnet mitt såpass, når jeg tjener og bor så bra som jeg gjør og har en god del penger på bok. 
 

Men jeg har ikke lyst til å gå ned i stilling. Selvom jeg har råd til det økonomisk sett, siden jeg har lite boliglån og utgifter i forhold til det jeg tjener. Jeg liker jobben min og jeg stortrives med det jeg gjør. Barnet mitt har på sikt godt av å ha en mor med god økonomi? Med lønnen jeg har nå har vi muligheten til å unne oss fine ferier, og ha muligheten til å flytte til enebolig om få år. Mine foreldre mener at penger ikke er alt i livet og at disse årene med lillemann får jeg aldri igjen. 
 

Hva tenker dere? Er dette egoistisk av meg? Forsømmer jeg barnet mitt mens jeg bygger min karriere? 
 

 

 

Anonymkode: 58799...9a8

[AnonymBruker]

Hvis du har råd til å gå ned i stilling så bør du gjøre det. 

Anonymkode: 106a3...40b

[Glød]

Min måtte være i bhg fra 0645 til 1645 da jeg ble alene med ham, han har 2 år gammel da. Hadde jeg hatt råd til å gå ned i stillingsprosent hadde jeg definitivt gjort det mens han var så liten, men det hadde jeg dessverre ikke. 

[AnonymBruker]

Tja.. hva vil du at man skal si? For noen så er familien viktig, for andre så er karrieren viktig. Din mor mener at familien er viktigst og burde prioriteres, mens du mener at karrieren er det viktigste og ønsker ikke å prioritere familien. Dere har ting som er dere anser som det viktigste for dere.  Selv så tenker jeg det bør være uproblematisk å gå ned i 80 % stilling i noen år dersom du ønsker det, men eeey, hva kan man si? Jeg er ikke objektiv i denne saken. Jeg har et barn med en mann som ikke prioriterer barnet, og et barn som anser forholdet til faren som ødelagt da pappa bare bryr seg om å jobbe. 

Anonymkode: fa704...1d3

[Gjest WhisperingWind]

Om du har så god råd ville jeg vurdert å ha en barnepasser som kunne hentet han litt tidligere. Da får han litt kortere dager og litt tid til å slappe av og lande før du kommer hjem og han blir ikke like overstimulert og sliten. 
 

Jeg forstår at du ikke vil gi opp en god karriere som på sikt vil gagne barnet, men jeg hadde ikke orket å se barnet mitt utslått hver dag pga for lange dager om jeg hadde hatt mulighet til det økonomisk.

Endret 8. juni 2020 av WhisperingWind

[AnonymBruker]

Min mening? Tid med mitt barn er viktigere enn penger på bok. Vi to er tydeligvis forskjellig. Så grusomt det må være for din mor å være vitne til dette. For å ikke snakke om barnet.. Ille 

Anonymkode: 20004...e36

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Min mening? Tid med mitt barn er viktigere enn penger på bok. Vi to er tydeligvis forskjellig. Så grusomt det må være for din mor å være vitne til dette. For å ikke snakke om barnet.. Ille 

Anonymkode: 20004...e36

Men hva hjelper tid med barnet hvis man ikke har råd til mat eller et sted å bo hvis man går ned i stillingsprosent ? 

Anonymkode: affc8...036

[AnonymBruker]

Personlig er jeg enig med din mor, men det er ditt liv. Det er bare viktig at du tenker over at det kan gå utover tilknytningen til den lille.

Anonymkode: 36b23...4ad

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Men hva hjelper tid med barnet hvis man ikke har råd til mat eller et sted å bo hvis man går ned i stillingsprosent ? 

Anonymkode: affc8...036

Nå er jo TS veldig tydelig på at hun har absolutt råd til å gå ned i stilling, men problemet er at hun vil ikke. 

Anonymkode: fa704...1d3

[AnonymBruker]

De fleste kontorjobber (antar av en grunn at du har det) kan gjøres når som helst på døgnet. Jeg jobber sjelden 8 timer i strekk, men tar inn timene på kveld/helg, slik at jeg får tid med barna. Jobber som regel kjernetid, resten tar jeg når det passer. 

Så det hadde vært mitt valg. Enkelt valg fra en som skjønner at karriere og jobb gir enormt nye i livet. 

Anonymkode: aff52...ca9

[AnonymBruker]

Selvfølgelig er ikke det slemt. Det er viktig å kunne forsørge også. Husk at jobb har blitt vanskeligere å få. Du kan slite med å få en større stilling senere, om nødvendig.

Tenk gjennom fordele og ulempene, og se det an.

Anonymkode: cf502...b17

[Daria]

At du heller vil jobbe fullt enn å gi ungen kortere dager i barnehagen fordi du liker å jobbe, er jo pr def en egoistisk avgjørelse - du prioriterer dine ønsker og behov over hans. Hvorvidt det er en riktig avgjørelse i det lange er ikke så lett for andre å avgjøre på grunnlag av noen få setninger, men når du ser at ungen er sliten og har mulighet til å gi ham kortere dager uten at det er noen krise økonomisk (og det vil jo ikke handle om så mange år med redusert inntekt), ville jeg sterkt overveid det. Nedbetalt hus og dyre ferier er fint, men gode hverdager er viktigere - det er dem det er flest av.

[AnonymBruker]

Egoistisk og egoistisk, man er jo mer utsatt som aleneforeldre, så det er jo ikke så rart om du holder litt ekstra fast i din økonomiske trygghet.

Mange som uten videre ville ofret alt for sine barn, har kanskje enten en partner som kan forsørge dem eller en jobb som ikke er så interessant.

Om du har mulighet kan du forskyve arbeidstid så du tar noe på kvelden etter han har lagt seg.

Det sagt, så vil det ikke være så lenge at han er liten. Så en periode med 80%, om du har råd til det, kan være å anbefale om du opplever at han ikke har det bra med situasjonen sin nå.

Anonymkode: 82fe6...d7c

[AnonymBruker]

Jeg tenker så lenge du gir han full oppmerksomhet etter bhg, helger og ferier, så ser jeg ikke noe problem i det du gjør.   Jobber moren din? Hun kan vel hente han 1 dag i uken, så får hun litt kvalitetstid med barnebarnet.  
mulig du har litt avspasering du kan hente han tidligere. Evt om du har en jobb med fleksi tid, kan du jobbe litt når han er i seng.  Finnes flere muligheter en å gå ned i stilling

Brent meg på å gå ned i stilling, for så å bli kronisk syk.

Tenker dere ikke har noe problem med tilknytning når det er dere 2.

lykke til

Anonymkode: 3999a...766

[AnonymBruker]

Jeg mener også at du forsømmer barnet ditt.

Stygt gjort og jeg tenker at du er en egoistisk og dårlig mor. Du har faktisk tatt på deg ansvaret for et levende liv da du valgte å bli mor, så det er trist å se at du ikke tar det ansvaret på alvor.

Du vet selv hva du burde gjøre, men du gjør det ikke. Jeg hadde tenkt grundig på hvorfor. Vil jeg være en slik person?

Folk bryr seg for lite om barna sine i dag. Mødre jobber i større grad enn for 50år siden fordi vi må pga økonomi, men det finnes grenser. Må du ikke jobbe 100% så skal du ikke jobbe 100%, mener jeg.

Du burde gå ned i stilling når barnet er så lite. Antagelig burde du gå ned i stilling lengre enn barnet går i barnehagen, dersom du faktisk ønsker en god tilknytning til barnet ditt. Men det virker det ikke som om du gjør, så.....

Gjør hva du vil, men det vil kunne føre til store konsekvenser for barnet ditt. Stakkars liten, hjertet mitt knuses.

Anonymkode: 4414e...30f

[AnonymBruker]

Jeg ser helt ærlig ikke problemet. Du jobber en vanlig arbeidsdag sånn som alle andre må gjør. Jobb vanlig og kjøp deg enebolig om ett par år du😄 heier på deg, og barnet ditt klarer seg helt fint ❤️

Anonymkode: 5001d...c98

[AnonymBruker]

Ikke ha dårlig samvittighet og ikke hør på mammapolitiet her. Du forsømmer ikke ungen din. Det er vanlig at en toåring er sliten når klokka nærmer seg 19:00, det er vanlig leggetid for barn i den alderen. Jeg syns du virker fornuftig som vil sikre dere en god økonomisk fremtid, og dere får like mye kvalitetstid som barn i familier der begge jobber. Jeg forsømmer ikke datteren min selv om både pappaen hennes og jeg er i full jobb. 

Anonymkode: a5ff1...24d

[AnonymBruker]

Jeg skjønner moren din. Er virkelig ikke sønnen din viktig nok for deg? Du har god  OK økonomi til å gå ned i stilling og du velger å ikke gjøre det?! Ferier får du sikkert likevel  - hverdagen og barns velvære skjer her og nå. 

Det er nå han er liten, den tiden får du aldri igjen. Det skjer så ufattelig mye med barns utvikling i disse dyrebare årene, og hvis du i tillegg opplever at han er sliten så syns jeg det du gjør er egoistisk. Beklager, men det mener jeg. 

Anonymkode: 39b21...e32

[AnonymBruker]

Syns ikke du er egoistisk, og hadde nok gjort det samme

Kan du ha mulighet til jobbe noe hjemme på kveld og kunne gi noen kortere dager? Syns egentlig ikke det er så skrekkelig lang tid i barnehagen for en 2-åring jeg da.

Og hva med at bestemor henter tidlig 1 dag i uken siden hun syns det er så viktig?!.

Anonymkode: ffc9c...3fb

[Minlillesky]

50 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ofte dårlig samvittighet ovenfor min sønn, han er såvidt to år og det er slutt mellom meg og barnefar. Barnefar var utenlands så han flyttet tilbake til sitt hjemland etter bruddet, så siden nyttår har jeg og poden vært alene. Siden jeg er helt alene har poden lange dager i barnehagen, dvs fra kl.07.20-16.00. Merker at han er sliten og trøtt etter henting og han slukner kl.18.45 eller 19.00. I helgene tilbringer vi selvsagt kvalitetstid sammen, men hverdagene er slitsomme for lillemann. Han sover dessverre veldig lite i barnehagen, han er en type som vil være med på alt som skjer. 

Min mor mener jeg forsømmer barnet mitt, og forteller meg stadig at han ikke har godt av så lange dager i barnehagen. Hun sier det er egoistisk av meg å jobbe så mye når det går så hardt utover barnet mitt. Hun sier jeg burde gå ned i stilling og jobbe 80 % og da gi lillemann kortere dager i barnehagen. Moren min mener jeg burde unne barnet mitt såpass, når jeg tjener og bor så bra som jeg gjør og har en god del penger på bok. 
 

Men jeg har ikke lyst til å gå ned i stilling. Selvom jeg har råd til det økonomisk sett, siden jeg har lite boliglån og utgifter i forhold til det jeg tjener. Jeg liker jobben min og jeg stortrives med det jeg gjør. Barnet mitt har på sikt godt av å ha en mor med god økonomi? Med lønnen jeg har nå har vi muligheten til å unne oss fine ferier, og ha muligheten til å flytte til enebolig om få år. Mine foreldre mener at penger ikke er alt i livet og at disse årene med lillemann får jeg aldri igjen. 
 

Hva tenker dere? Er dette egoistisk av meg? Forsømmer jeg barnet mitt mens jeg bygger min karriere? 
 

 

 

Anonymkode: 58799...9a8

Jeg tenker at hvis du har dårlig samvittighet overfor din sønn, og du har muligheten til å gå ned i stilling uten at det påvirker det økonomiske noe spesielt, så sier det seg selv hva du burde gjøre, sånn egentlig. 

Det er lange dager for de små i barnehagen. Mye intrykk og folk, de har godt av kortere dager når de er såpass små, om muligheten er der. 

Men om du har lyst, er en annen sak. Du behøver ikke gå ned i stilling for alltid. Du kan jobbe redusert, la oss si, for ett halvt år i første omgang. Så kan du ta en ny runde med deg selv om hvordan dette har vært og om dette er noe du kan fortsette med. Kanskje du kan jobbe litt hjemmefra, etter barnets leggetid? Du får ikke igjen den tiden med barnet ditt. Har du muligheten til å være mer med barnet ditt, så grip sjansen! 

Men... For noen er karriere viktigere enn familie. Boligkjøp kan gjøres senere, det kan vente. Barnet vil ha tid med foreldren sin.