Hvordan kan vi skape et rettferdig asylsystem?

[Bli medlem]

Hvordan kan vi skape et asylsystem som først og fremst gir beskyttelse til de som trenger det, og ikke først og fremst til de som klarer å møte opp på grensen?

Noen forslag?

Om vi klarer å komme oss vekk fra første-mann-til-grensen-prinsippet, så kan vi diskutere andre deler av beskyttelsesregelverket, som f.eks at svake og utsatte grupper prioriteres, slik at land som ønsker det også kan sette et tak på asylankomstene.

Klarer vi dette tror jeg mye av motstanden mot asylsøkere i stor grad vil forsvinne. Særlig de innvandringsvennlige bør ta dette til seg.

[Druid]

Det første som bør på plass, er en bedre forståelse i befolkningen om hva som er Asyl og hva som er Opphold på humanitært grunnlag. Ett stort problem i den offentlige diskusjonen, er at folk ikke vet forskjellen mellom disse, og tror det er det samme. 

Det er det ikke. 

Ser vi på Asyl, så er dette en basisrettighet. Og fordi det er en basis-rettighet, er det veldig avgrenset. Jeg vil tro det neppe er mere enn et 10-talls mennesker som får Asyl i Norge i løpet av ett år. 

Opphold på humanitært grunnlag er en nasjonal ordning. Vi gjør hva vi vil med denne, og beslutningene her handler egentlig om hvilket inntrykk vi ønsker å gi til resten av verden. Ikke minst når vi, eller våre allierte har interesser i landene folk flykter fra. (Strengt tatt MÅ vi ikke ta hensyn til utviklingen i land som Afghanistan, men det ser veldig uetisk ut å stå på sidelinjen og tie stilt når USA åpner for terrorherredømme, og etterpå vaske hendene på konsekvensene.) 

 Vi har av naturlige årsaker valgt en relativ restriktiv linje, fordi vi er ett samfunn som i stor grad trenger å integrere mennesker; vi har lite rom for parallelle samfunn. Men så lenge vi har en opsjon her, så får vi mange søkere, spesielt i press situasjoner. 

Det er to andre aspekter på dette og det handler om vårt humanitære arbeid utover Norges grenser, dels hvordan vi hjelper mennesker andre steder, og hvor mye vi tar imot av det som er kategorisert som Flykninger : mennesker som har forlatt sine land på permanent basis og som må omplasseres. Men igjen, vi kan ikke gå inn i ett humanitært arbeid i ett land, og ikke ta konsekvensene med menneskers behov som påvirkes. av dette.

Jeg er stormende tilhenger til at vi skal stramme markant inn på opphold på humanitært grunnlag, og i større grad ta i mot FN-flykninger. Det gir store gevinster i forhold til å kunne prioritere svake og utsatte grupper, men det betyr også at kosten av dette, er mye større enn å ta imot folk som kommer og søker om opphold. Vi skal være bevist at mennesker som er på jakt etter ett bedre liv, er mye enklere å forvalte, enn mennesker som har mistet alt.

Så mitt perspektiv her er at man ikke skal tenke at dette har "enkle" og "billige" alternativer. Man velger kun hvilke kompleksiteter og kostnader vi ønsker å ta.

 

[Bli medlem]

5 timer siden, Druid skrev:

Det første som bør på plass, er en bedre forståelse i befolkningen om hva som er Asyl og hva som er Opphold på humanitært grunnlag. Ett stort problem i den offentlige diskusjonen, er at folk ikke vet forskjellen mellom disse, og tror det er det samme. 

Det er det ikke. 

Ser vi på Asyl, så er dette en basisrettighet. Og fordi det er en basis-rettighet, er det veldig avgrenset. Jeg vil tro det neppe er mere enn et 10-talls mennesker som får Asyl i Norge i løpet av ett år. 

Opphold på humanitært grunnlag er en nasjonal ordning. Vi gjør hva vi vil med denne, og beslutningene her handler egentlig om hvilket inntrykk vi ønsker å gi til resten av verden. Ikke minst når vi, eller våre allierte har interesser i landene folk flykter fra. (Strengt tatt MÅ vi ikke ta hensyn til utviklingen i land som Afghanistan, men det ser veldig uetisk ut å stå på sidelinjen og tie stilt når USA åpner for terrorherredømme, og etterpå vaske hendene på konsekvensene.) 

 Vi har av naturlige årsaker valgt en relativ restriktiv linje, fordi vi er ett samfunn som i stor grad trenger å integrere mennesker; vi har lite rom for parallelle samfunn. Men så lenge vi har en opsjon her, så får vi mange søkere, spesielt i press situasjoner. 

Det er to andre aspekter på dette og det handler om vårt humanitære arbeid utover Norges grenser, dels hvordan vi hjelper mennesker andre steder, og hvor mye vi tar imot av det som er kategorisert som Flykninger : mennesker som har forlatt sine land på permanent basis og som må omplasseres. Men igjen, vi kan ikke gå inn i ett humanitært arbeid i ett land, og ikke ta konsekvensene med menneskers behov som påvirkes. av dette.

Jeg er stormende tilhenger til at vi skal stramme markant inn på opphold på humanitært grunnlag, og i større grad ta i mot FN-flykninger. Det gir store gevinster i forhold til å kunne prioritere svake og utsatte grupper, men det betyr også at kosten av dette, er mye større enn å ta imot folk som kommer og søker om opphold. Vi skal være bevist at mennesker som er på jakt etter ett bedre liv, er mye enklere å forvalte, enn mennesker som har mistet alt.

Så mitt perspektiv her er at man ikke skal tenke at dette har "enkle" og "billige" alternativer. Man velger kun hvilke kompleksiteter og kostnader vi ønsker å ta.

 

Innlegget handler asylreglene og hvordan det burde være, ikke hvordan det er.

Dessuten stemmer jo ikke det du sier engang om humanitært grunnlag.

I 2015 fikk 11.700 personer opphold som flyktninger. Altså etter at de har fått asylstatus eller avledet asyl (familieinnvandring). Kun 170 personer fikk opphold på humanitært grunnlag. Opphold på humanitært grunnlag er så få og så marginalt at jeg ikke skjønner hvorfor du i det hele tar det opp. Og i tillegg beskylder folk flest for å ikke vite hva det er. Usympatisk.

https://www.udi.no/statistikk-og-analyse/arsrapporter/tall-og-fakta-2015/faktaskriv-2015/hvem-fikk-beskyttelse/

[Druid]

Vet du hva, bare hamre løs på alt sammen.

 Når UDI faktisk bruker begreper og konvensjonen som de hevder, så er det direkte i konflikt med intensjonen for konvensjonen.

Jeg klagde på folk først; jeg skulle klagd på myndighetene. Og selvfølgelig , utvanner du asylinstituttet på denne måten, må man tåle kritikken som oppstår som konsekvens.