Hvor mange av dere har ikke klart å få nye venner etter flytting?

[AnonymBruker]

Hei!

Vi flyttet til nytt sted for 6-7 år siden til et sted vi ønsket at barna våre skulle få vokse opp. Barna har det topp, men vi voksne har ikke klart å få oss noen venner her. Har ei jeg henger litt med, men vi er veldig ulike. Er det flere som har det likt?

Anonymkode: 99171...077

[AnonymBruker]

Ja, jeg har det sånn. Vi flyttet fra en storby til en annen for 5 år siden for å komme nærmere familie og etablere oss med hus ++

Henger litt med noen av foreldrene til venner av barna, men de har stort sett "fullt nettverk" eller er veldig forskjellige fra oss. Savner venner, jobb og den lille treromsleiligheten vår i Oslo ☹ 

Anonymkode: 1f674...48e

[AnonymBruker]

Ja, jeg finner ingen som jeg passer sammen med. Har en gjeng som jeg pleier å møte av og til, men vi har så lite til felles 🙁

Anonymkode: 90cc1...7b1

[AnonymBruker]

Jeg så serien Normal People i helgen og gråt fordi jeg kjente meg så igjen når hovedpersonen beskrev for psykologen sin hvordan det var å flytte til ny by og føle seg ensom... bra serie forresten - for oss viggo venneløse  🙈

Anonymkode: 1f674...48e

[AnonymBruker]

Åh, da må jeg se den! Men bør man holde ut for barna sin skyld? Tenker hvis vi hadde trivdes bedre et annet sted, så hadde jeg vært en bedre mor. Nå blir jeg ofte deprimert. Men så kan det samme skje på en ny plass... mest sannsynlig. Nordmenn blir jo bare venner med folk som er veldig frempå, og det er jeg ikke.

Anonymkode: 99171...077

[AnonymBruker]

Ja, si det... jeg kan ikke flytte tilbake, det ville vært veldig egoistisk mtp barna som har sin verden her. Dessuten tror jeg det ikke vil bli det samme igjen. Enten må jeg akseptere at jeg er en "loner", eller så må jeg oppsøke miljøer med folk jeg er mer lik som her i byen. Og jeg vet ikke helt hvordan, hva og hvem... alle ser ut til å være opptatt av hus, heim, hytte, slekt og eksisterende venner 😏 vi skal få hund snart da, så har jeg iallefall en venn!

Anonymkode: 1f674...48e

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, si det... jeg kan ikke flytte tilbake, det ville vært veldig egoistisk mtp barna som har sin verden her. Dessuten tror jeg det ikke vil bli det samme igjen. Enten må jeg akseptere at jeg er en "loner", eller så må jeg oppsøke miljøer med folk jeg er mer lik som her i byen. Og jeg vet ikke helt hvordan, hva og hvem... alle ser ut til å være opptatt av hus, heim, hytte, slekt og eksisterende venner 😏 vi skal få hund snart da, så har jeg iallefall en venn!

Anonymkode: 1f674...48e

Ikke tenk for mye på det, ikke fokuser på at du skal få deg en venn. Lev livet ditt, ikke tenkt på hvilke relasjon du har til et menneske. Om den personen er en venn eller bekjent.

En hund er virkelig god venn!

Anonymkode: 2bf9e...e3a

[Suffragette]

Det er vanskelig å få tiden til å strekke til, men å begynne på en slags aktivitet som et kor, teaterlag, i en frivillige organisasjon som Røde Kors, kan kanskje være en ide?

Jeg har opplevd det samme selv. Jeg prøvde å melde meg inn i kor, men fant bare kor med gjennomsnittsalder 70 år 😄 Litt lite til felles når jeg er tredve.

Foreldre til dine barn skal være en god inngang, kanskje invitere alle mødre i klassen på kaffe en dag? 

[AnonymBruker]

Har som dere flyttet til ny by fra Oslo For 6 mnd siden . vi har lite nettverk her... hans familie, så har jeg noen gode kollegaer og en barndomsvenninne og en fetter som jeg henger litt med. Håper på å møte flere etterhvert. Er gravid nå og tenkte litt på barselgruppe. Fant hvertfall et par stk som jeg forble venn med da jeg fikk dattera min for noen år siden. 
håper det samme skjer igjen. 
hvilken erfaring har dere med det?

Anonymkode: 885a2...dc9