Hvor ofte tar ppt feil/feildiagnotiserer ppt?

[AnonymBruker]

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er så fascinerende hvordan enkelte på død og liv skal synse i det vide og brede på fagområder de ikke har den minste forutsetning eller kompetanse for å forstå eller strengt tatt mene noe som helst om - hvorfor tar andre mastergrader ++ innenfor disse fagfeltene når man bare kan spørre om hva helst på et nettforum og få løsningen på alle slags problemer? 🤪

Her sauses det sammen både hummer, kanari og mer til. Det lyser av mange av svarene i denne tråden at her sitter det foreldre uten noen som helst utdannelse på feltet (eller generelt, livets harde skole er godt synlig på avstand og gjennom en skjerm) som har mislikt at barnehagen og/eller skolen har oppdaget at barnet deres strever med noe, og i stedet for å være innstilt på å hjelpe barnet deres har dere satt dere fullstendig på bakbeina og gått inn for å tenke at det er PPT/bhg/skole/tilfeldig ansatt i en offentlig instans som vil dere noe vondt på det personlige plan. Paranoia? Er dere imot vaksiner også?

Vil man sitt barns beste tar man imot råd og veiledning fra faginstanser som PPT, BUP og Statped. Det ser åpenbart meget spesielt ut for en spesialpedagog, psykolog, logoped og strengt tatt for alle oppegående mennesker som jobber i bhg og skoleverket når man møter på foresatte som overhodet ikke er interesserte i å hjelpe sine egne barn, men som enten skal sippe og dra et slags innbilt krenke-kort eller som skal sette alle konspirasjonsteoriene sine sammen til en saus hvor "alle" er "ute etter å ta dem". Men de finnes så absolutt de folka der, både her på KG og i det virkelige liv. Enkle mennesker foretrekker som kjent enkle løsninger, hvor spuriøse sammenhenger raskt blir vedtatte sannheter som er enkle å forholde seg til.

Jeg ser at flere av dere som svarer i denne tråden er helt umottakelige for svar dere selv ikke liker eller som passer til deres "personlige erfaring" med et eller annet (typisk en negativ enkelterfaring). En erfaring er tross alt bare en erfaring, og kan aldri bli eller holdes frem som en etablert universell sannhet for noe som helst.

Det er imidlertid riktig som flere har poengtert her, at det er BUP som setter diagnoser av typen atferdsvansker og sosiale og emosjonelle vansker, det har ikke PPT noe som helst med å gjøre. PPT kan avdekke og teste barn for dysleksi og andre språk-, lese- og skrivevansker (hvilke verktøy den enkelte kommune har vil variere både med kommunal økonomi og med ansattes kompetanse og fordypning), men akkurat disse testene kan også flere skoler gjøre selv da de kan ha spesialpedagoger som er sertifiserte for å teste med verktøy som f.eks. LOGOS. I tillegg vil selvfølgelig både PPT og BUP sjekke nøyere ut den dokumentasjonen de får på hva skolen eller barnehagen har gjort når henvisninger blir sendt. Det er nemlig sånn at en henvisning fra skoler til PPT hvor skolen ikke har innhentet noe informasjon selv (f.eks. kartleggingsprøver) vil bli sendt i retur med krav om at dokumentasjon følger med. Det er lange køer hos PPT (og hos BUP), så å unngå unødige henvisninger er noe som er positivt for alle parter. Det stemmer imidlertid IKKE at alle slike papirer medfølger automatisk; det er det foresatte som bestemmer.

Jeg tenker at målet med en henvisning ikke er å få i stand en diagnose, og den medisinske tankegangen er på vei ut både innenfor generell ped. og spes.ped. Målet må være å finne ut konkret hva eleven sliter med og hvilke tiltak den enkelte lærer/bhglærer, skole osv. kan gjøre for å hjelpe eleven. Samtidig er det selvfølgelig store forskjeller avhengig av hva slags vansker det er snakk om. Er det f.eks. snakk om en fagvanske kan denne avhjelpes på helt andre måter og med andre metoder enn hva som er nødvendig for et barn med moderat grad av psykisk utviklingshemming eller et barn med atypisk autisme. Felles for alle tiltak er imidlertid at de skal og må utformes i samråd med familien - og i den grad det er mulig også med barnet. For noen barn trengs mer inngripende og varende tiltak for at de skal få utvikle seg og få hjelp til å utvikle f.eks. kompenserende teknikker eller generelle ferdigheter (f.eks. ADL-ferdigheter og grunnleggende sosiale ferdigheter), mens for et barn som strever litt med lesingen i 2. klasse kan et intensivt lesekurs på noen uker være nok.

Når det gjelder psykisk utviklingshemming er jo dette veldig i vinden etter de ulike sakene som har vist at mennesker kan ha fått denne diagnosen som unge og så viser det seg i voksen alder at diagnosekriteriene ikke lenger møtes. Det handler ikke bare om feildiagnostisering, men også om at mennesker utvikler seg hele livet, og det er derfor at man i dag bruker slike tester (WISC-IV og tilsvarende) med stor forsiktighet - og hvis man finner avvik, så må det settes inn tiltak over tid og så må barnet testes igjen (f.eks. 1 år senere). I overgangssituasjoner, f.eks. fra bhg til barneskole eller fra mellomtrinn til ungdomstrinn, er mange barn ekstra sårbare, og det i seg selv kan gi store utslag på alle slags evnetester. Samtidig er det et stort minus med den måten som spesialundervisning og ressurser fordeles i skoler og bhg i dag, og det handler om økonomi. All den tid grunnskoler er underlagt den enkelte kommune er de prisgitt kommunens økonomi, og pengesekken vil åpenbart ha avgjørende betydning for hva slags tiltak skolen kan tilby, for hva slags ressurser de har, og for hva slags kompetanse de tiltrekker seg (ansettelser). Det fører også til at i enkelte kommuner har man vedtatt politisk (i kommunestyrene) at andelen spesialundervisning skal ned til f.eks. 2% (tall jeg har sett), og det vil slå fint ut på KOSTRA og andre kommunesammenligninger (inkludert Skoleporten). Det betyr imidlertid ikke at det ikke er flere elever som kanskje burde ha fått spesialundervisning, pedagogtimer osv., så slike tall kan bidra til å gi et veldig skjevt bilde. På den andre siden har du skoler med god økonomi og som f.eks. har høy pedagogtetthet på barnetrinnene, som har 1:1 med digitalt utstyr og som kanskje har egen leselærer for de yngste elevene - deres tall vil jo se helt annerledes ut, og her kan det også hende at andelen som trenger spesialundervisning flates ut nettopp fordi lærertetthet og ressurstilgang settes inn umiddelbart og dermed fanger opp og avhjelper blant annet fagvansker på et tidlig stadie. Det har ikke fattige kommuner mulighet til i samme grad. I tillegg vet vi at foreldrenes sosioøkonomiske bakgrunn fortsatt har stor betydning, og det er også en av grunnene til at skoler i rike kommuner som Asker og Bærum både har helt andre ressurser enn vi har i de fleste andre kommuner samtidig som de har foresatte som kjenner lovverket, sine rettigheter og muligheter og som er langt mer "på ballen" enn hva de ressurssvake foresatte har mulighet til å være.

Jeg skulle ønske at holdningen var litt annerledes: tenk at noen bryr seg såpass mye om ditt barn og vil at barnet ditt skal ha det bra, og er beredt til å kartlegge, snakke med dere foresatte og barnet, ta telefoner og mailer til PPT, BUP og andre instanser ved behov, lage rapporter osv. og sikkert bruke mye av fritiden sin på dette også (disse tingene tar mye tid) nettopp fordi noen bryr seg om ditt barn. Hvis ikke det er velferd så vet jeg neimen ikke.

Anonymkode: 4de3d...d5d

Jeg er en av de som er skeptiske til hjelpeapparatet i tråden, rett og slett fordi jeg opplevde at kontakten med de ulike instansene førte til mer bekymring enn hjelp når det gjaldt vår gutt(Jeg er far til 9-åringen som fikk starte med blanke ark på skolen i ny kommune, og som nå ikke har noe ekstra oppfølging).

Jeg har spesialpedagogisk utdannelse, og har jobbet med barn med "spesielle behov" i mange år. De barna jeg fulgte opp hadde store atferdsvansker, eller slet såpass på skolen at de ikke leste ordentlig da de gikk i 4.klasse, og i tillegg slet såpass sosialt at de ikke klarte å skaffe seg venner. Slik var det ikke for min gutt, og derfor synes jeg alle tiltakene som ble satt inn overfor han var unødvendige. Men det skal sies, PPT var det eneste stedet der vi følte at vi som foreldre ble hørt.

Problemet er at alle barn med "spesielle behov" blir satt i samme stigmatiserende boks. De får merkelappen "nedsatt funksjonsnivå", uansett om de sliter litt sosialt, eller er multihandicappet. Da sønnen min skulle ha den ene timen sin hos habiliteringstjeneste, var det en jente der i rullestol som så veldig spesiell ut, og satt og lagde lyder. Det er ikke rart at man føler at sitt eget barn er henvist helt feil sted da.

Anonymkode: 097bc...418

[AnonymBruker]

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er så fascinerende hvordan enkelte på død og liv skal synse i det vide og brede på fagområder de ikke har den minste forutsetning eller kompetanse for å forstå eller strengt tatt mene noe som helst om - hvorfor tar andre mastergrader ++ innenfor disse fagfeltene når man bare kan spørre om hva helst på et nettforum og få løsningen på alle slags problemer? 🤪

Her sauses det sammen både hummer, kanari og mer til. Det lyser av mange av svarene i denne tråden at her sitter det foreldre uten noen som helst utdannelse på feltet (eller generelt, livets harde skole er godt synlig på avstand og gjennom en skjerm) som har mislikt at barnehagen og/eller skolen har oppdaget at barnet deres strever med noe, og i stedet for å være innstilt på å hjelpe barnet deres har dere satt dere fullstendig på bakbeina og gått inn for å tenke at det er PPT/bhg/skole/tilfeldig ansatt i en offentlig instans som vil dere noe vondt på det personlige plan. Paranoia? Er dere imot vaksiner også?

Vil man sitt barns beste tar man imot råd og veiledning fra faginstanser som PPT, BUP og Statped. Det ser åpenbart meget spesielt ut for en spesialpedagog, psykolog, logoped og strengt tatt for alle oppegående mennesker som jobber i bhg og skoleverket når man møter på foresatte som overhodet ikke er interesserte i å hjelpe sine egne barn, men som enten skal sippe og dra et slags innbilt krenke-kort eller som skal sette alle konspirasjonsteoriene sine sammen til en saus hvor "alle" er "ute etter å ta dem". Men de finnes så absolutt de folka der, både her på KG og i det virkelige liv. Enkle mennesker foretrekker som kjent enkle løsninger, hvor spuriøse sammenhenger raskt blir vedtatte sannheter som er enkle å forholde seg til.

Jeg ser at flere av dere som svarer i denne tråden er helt umottakelige for svar dere selv ikke liker eller som passer til deres "personlige erfaring" med et eller annet (typisk en negativ enkelterfaring). En erfaring er tross alt bare en erfaring, og kan aldri bli eller holdes frem som en etablert universell sannhet for noe som helst.

Det er imidlertid riktig som flere har poengtert her, at det er BUP som setter diagnoser av typen atferdsvansker og sosiale og emosjonelle vansker, det har ikke PPT noe som helst med å gjøre. PPT kan avdekke og teste barn for dysleksi og andre språk-, lese- og skrivevansker (hvilke verktøy den enkelte kommune har vil variere både med kommunal økonomi og med ansattes kompetanse og fordypning), men akkurat disse testene kan også flere skoler gjøre selv da de kan ha spesialpedagoger som er sertifiserte for å teste med verktøy som f.eks. LOGOS. I tillegg vil selvfølgelig både PPT og BUP sjekke nøyere ut den dokumentasjonen de får på hva skolen eller barnehagen har gjort når henvisninger blir sendt. Det er nemlig sånn at en henvisning fra skoler til PPT hvor skolen ikke har innhentet noe informasjon selv (f.eks. kartleggingsprøver) vil bli sendt i retur med krav om at dokumentasjon følger med. Det er lange køer hos PPT (og hos BUP), så å unngå unødige henvisninger er noe som er positivt for alle parter. Det stemmer imidlertid IKKE at alle slike papirer medfølger automatisk; det er det foresatte som bestemmer.

Jeg tenker at målet med en henvisning ikke er å få i stand en diagnose, og den medisinske tankegangen er på vei ut både innenfor generell ped. og spes.ped. Målet må være å finne ut konkret hva eleven sliter med og hvilke tiltak den enkelte lærer/bhglærer, skole osv. kan gjøre for å hjelpe eleven. Samtidig er det selvfølgelig store forskjeller avhengig av hva slags vansker det er snakk om. Er det f.eks. snakk om en fagvanske kan denne avhjelpes på helt andre måter og med andre metoder enn hva som er nødvendig for et barn med moderat grad av psykisk utviklingshemming eller et barn med atypisk autisme. Felles for alle tiltak er imidlertid at de skal og må utformes i samråd med familien - og i den grad det er mulig også med barnet. For noen barn trengs mer inngripende og varende tiltak for at de skal få utvikle seg og få hjelp til å utvikle f.eks. kompenserende teknikker eller generelle ferdigheter (f.eks. ADL-ferdigheter og grunnleggende sosiale ferdigheter), mens for et barn som strever litt med lesingen i 2. klasse kan et intensivt lesekurs på noen uker være nok.

Når det gjelder psykisk utviklingshemming er jo dette veldig i vinden etter de ulike sakene som har vist at mennesker kan ha fått denne diagnosen som unge og så viser det seg i voksen alder at diagnosekriteriene ikke lenger møtes. Det handler ikke bare om feildiagnostisering, men også om at mennesker utvikler seg hele livet, og det er derfor at man i dag bruker slike tester (WISC-IV og tilsvarende) med stor forsiktighet - og hvis man finner avvik, så må det settes inn tiltak over tid og så må barnet testes igjen (f.eks. 1 år senere). I overgangssituasjoner, f.eks. fra bhg til barneskole eller fra mellomtrinn til ungdomstrinn, er mange barn ekstra sårbare, og det i seg selv kan gi store utslag på alle slags evnetester. Samtidig er det et stort minus med den måten som spesialundervisning og ressurser fordeles i skoler og bhg i dag, og det handler om økonomi. All den tid grunnskoler er underlagt den enkelte kommune er de prisgitt kommunens økonomi, og pengesekken vil åpenbart ha avgjørende betydning for hva slags tiltak skolen kan tilby, for hva slags ressurser de har, og for hva slags kompetanse de tiltrekker seg (ansettelser). Det fører også til at i enkelte kommuner har man vedtatt politisk (i kommunestyrene) at andelen spesialundervisning skal ned til f.eks. 2% (tall jeg har sett), og det vil slå fint ut på KOSTRA og andre kommunesammenligninger (inkludert Skoleporten). Det betyr imidlertid ikke at det ikke er flere elever som kanskje burde ha fått spesialundervisning, pedagogtimer osv., så slike tall kan bidra til å gi et veldig skjevt bilde. På den andre siden har du skoler med god økonomi og som f.eks. har høy pedagogtetthet på barnetrinnene, som har 1:1 med digitalt utstyr og som kanskje har egen leselærer for de yngste elevene - deres tall vil jo se helt annerledes ut, og her kan det også hende at andelen som trenger spesialundervisning flates ut nettopp fordi lærertetthet og ressurstilgang settes inn umiddelbart og dermed fanger opp og avhjelper blant annet fagvansker på et tidlig stadie. Det har ikke fattige kommuner mulighet til i samme grad. I tillegg vet vi at foreldrenes sosioøkonomiske bakgrunn fortsatt har stor betydning, og det er også en av grunnene til at skoler i rike kommuner som Asker og Bærum både har helt andre ressurser enn vi har i de fleste andre kommuner samtidig som de har foresatte som kjenner lovverket, sine rettigheter og muligheter og som er langt mer "på ballen" enn hva de ressurssvake foresatte har mulighet til å være.

Jeg skulle ønske at holdningen var litt annerledes: tenk at noen bryr seg såpass mye om ditt barn og vil at barnet ditt skal ha det bra, og er beredt til å kartlegge, snakke med dere foresatte og barnet, ta telefoner og mailer til PPT, BUP og andre instanser ved behov, lage rapporter osv. og sikkert bruke mye av fritiden sin på dette også (disse tingene tar mye tid) nettopp fordi noen bryr seg om ditt barn. Hvis ikke det er velferd så vet jeg neimen ikke.

Anonymkode: 4de3d...d5d

Dette ble en vegg med tekst, men fordommene dine oser jo lang vei og om du faktisk jobber innenfor PPT eller skole/bhg er du er prakteksempel På den type ansatt foreldre og barn bør være livredd.

For min del har jeg høyere akademisk kompetanse og det er vel kanskje en av årsakene til at jeg tørr å snakke systemet «midt i mot». Du viser selv til foreldre som har gått på «livets harde skole» (håper dette ikke er holdninger du drasser med deg inn i møter med dem..??) - og at det selvfølgelig er «urovekkende» (les : trussel om barnevern..?) om foreldre våger å stille spørsmål ved systemet rundt barnet. Hva faen slags arroganse er dette?! Ser du ikke selv hvor 1.) Nedlatende 2.) Lite inkluderende 3.) Lite mottagelig for kritikk/reform - dine egne utsagn er..?

Hele innlegget ditt bør leses av foreldre som møter «systemet», både ti og fem ganger. Det er nettopp slike holdninger som gjør at man bør være skeptisk!

1.) Du sitter ikke med en fasit.

2.) Et lite barn kan ikke kartlegges og forstås utelukkende ut ifra skjema eller verktøy. Du er pålagt å samarbeide med foreldre, til og med de som har gått «livets harde skole», og du er pålagt å være lydhør og respektfull!

3.) System bør og skal utfordres, uten å bli møtt med trussel! 

Anonymkode: 37ece...b6c

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er en av de som er skeptiske til hjelpeapparatet i tråden, rett og slett fordi jeg opplevde at kontakten med de ulike instansene førte til mer bekymring enn hjelp når det gjaldt vår gutt(Jeg er far til 9-åringen som fikk starte med blanke ark på skolen i ny kommune, og som nå ikke har noe ekstra oppfølging).

Jeg har spesialpedagogisk utdannelse, og har jobbet med barn med "spesielle behov" i mange år. De barna jeg fulgte opp hadde store atferdsvansker, eller slet såpass på skolen at de ikke leste ordentlig da de gikk i 4.klasse, og i tillegg slet såpass sosialt at de ikke klarte å skaffe seg venner. Slik var det ikke for min gutt, og derfor synes jeg alle tiltakene som ble satt inn overfor han var unødvendige. Men det skal sies, PPT var det eneste stedet der vi følte at vi som foreldre ble hørt.

Problemet er at alle barn med "spesielle behov" blir satt i samme stigmatiserende boks. De får merkelappen "nedsatt funksjonsnivå", uansett om de sliter litt sosialt, eller er multihandicappet. Da sønnen min skulle ha den ene timen sin hos habiliteringstjeneste, var det en jente der i rullestol som så veldig spesiell ut, og satt og lagde lyder. Det er ikke rart at man føler at sitt eget barn er henvist helt feil sted da.

Anonymkode: 097bc...418

Jeg jobber også innenfor denne gruppa og snakker både av akademisk kompetanse og praksis erfaring. Men det er jo enklere å avfeie kritikerne med nedlatende stigmatiserende utsagn slik gjort av en annen AB i tråden. Noe som beviser mitt poeng. Det er retorikken som dessverre føres. «Foreldre er inkompetente om de kritiserer systemet».

- Livsfarlig! 

Statped skal forøvrig ta seg av de mest komplekse sakene, dette skal fungere som en «sil» og skille mellom de «mindre» komplekse og «mer» komplekse. Ironisk nok er min opplevelse at Statped er bedre på å se ressurser og «kjenne sin plass» når det gjelder å «søke etter diagnoser» (de gjør  ikke det) Statped er bedre på å se ressurser i både barnet og familien, og legge ansvar på miljøet rundt, fremfor «feil i barnet». PPT har masse å lære her, av Statped. Men Gud forby noen skulle våge å si noe slikt til PPT. Blir vel barneverns sak av dette snart nå.. 
 

 

Anonymkode: 37ece...b6c

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg jobber også innenfor denne gruppa og snakker både av akademisk kompetanse og praksis erfaring. Men det er jo enklere å avfeie kritikerne med nedlatende stigmatiserende utsagn slik gjort av en annen AB i tråden. Noe som beviser mitt poeng. Det er retorikken som dessverre føres. «Foreldre er inkompetente om de kritiserer systemet».

- Livsfarlig! 

Statped skal forøvrig ta seg av de mest komplekse sakene, dette skal fungere som en «sil» og skille mellom de «mindre» komplekse og «mer» komplekse. Ironisk nok er min opplevelse at Statped er bedre på å se ressurser og «kjenne sin plass» når det gjelder å «søke etter diagnoser» (de gjør  ikke det) Statped er bedre på å se ressurser i både barnet og familien, og legge ansvar på miljøet rundt, fremfor «feil i barnet». PPT har masse å lære her, av Statped. Men Gud forby noen skulle våge å si noe slikt til PPT. Blir vel barneverns sak av dette snart nå.. 
 

 

Anonymkode: 37ece...b6c

Hvorfor skal det bli barnevernssak av noe du skriver anonymt på et forum?

Anonymkode: 097bc...418

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hvorfor skal det bli barnevernssak av noe du skriver anonymt på et forum?

Anonymkode: 097bc...418

Fordi det er retorikken som føres.

» Her sauses det sammen både hummer, kanari og mer til. Det lyser av mange av svarene i denne tråden at her sitter det foreldre uten noen som helst utdannelse på feltet (eller generelt, livets harde skole er godt synlig på avstand og gjennom en skjerm) som har mislikt at barnehagen og/eller skolen har oppdaget at barnet deres strever med noe, og i stedet for å være innstilt på å hjelpe barnet deres har dere satt dere fullstendig på bakbeina og gått inn for å tenke at det er PPT/bhg/skole/tilfeldig ansatt i en offentlig instans som vil dere noe vondt på det personlige plan. Paranoia? Er dere imot vaksiner også?

Vil man sitt barns beste tar man imot råd og veiledning fra faginstanser som PPT, BUP og Statped. Det ser åpenbart meget spesielt ut for en spesialpedagog, psykolog, logoped og strengt tatt for alle oppegående mennesker som jobber i bhg og skoleverket når manmøter på foresatte som overhodet ikke er interesserte i å hjelpe sine egne barn, men som enten skal sippe og dra et slags innbilt krenke-kort eller som skal sette alle konspirasjonsteoriene sine sammen til en saus hvor"alle" er "ute etter å ta dem". Men de finnes så absolutt de folka der, både her på KG og i det virkeligeliv. Enkle mennesker foretrekker som kjent enkleløsninger, hvor spuriøse sammenhenger raskt blirvedtatte sannheter som er enkle å forholde seg til.

Jeg ser at flere av dere som svarer i denne tråden er helt umottakelige for svar dere selv ikke liker eller sompasser til deres "personlige erfaring" med et eller annet (typisk en negativ enkelterfaring). En erfaring er tross alt bare en erfaring, og kan aldri bli eller holdes frem som en etablert universell sannhet for noe som helst».

 

Denne retorikken er livsfarlig. Den har som premiss ar 1.) de som våger å kritisere det O Store Perfekte System er både inhabil, idioter, og ja: de vil ikke sine barn noe godt en gang. AB D5d burde slengt med en diagnose på foreldre i samme slengen nå som «utredningen» av oss kritikere i tråden var så godt i gang. munchausen by proxy? Åja nei, da hadde det jo vært supert med en sjuk unge.

 

Det er personangrep etter personangrep etter personangrep som latterliggjør de enkeltindivider som mener noe negativt OM ET SYSTEM! 
 

Det er maktmisbruk in action, om vedkommende faktisk jobber i PPT og utviser disse holdningene mot kritiske foreldre. Igjen: DETTE er hvorfor man bør være livredd «systemet». Det består av «besserwissere» som støtter seg ukritisk på et gammelt system med «kartleggingsverktøy» full av feil! Og sier du imot vil du barnet ditt vondt, du er basicly en taper, og du har faen ikke noe du skulle ha sagt. Fordi «systemet vet best».

Mer Stasi kommunistisk kan det ikke bli! 

Anonymkode: 37ece...b6c

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fordi det er retorikken som føres.

» Her sauses det sammen både hummer, kanari og mer til. Det lyser av mange av svarene i denne tråden at her sitter det foreldre uten noen som helst utdannelse på feltet (eller generelt, livets harde skole er godt synlig på avstand og gjennom en skjerm) som har mislikt at barnehagen og/eller skolen har oppdaget at barnet deres strever med noe, og i stedet for å være innstilt på å hjelpe barnet deres har dere satt dere fullstendig på bakbeina og gått inn for å tenke at det er PPT/bhg/skole/tilfeldig ansatt i en offentlig instans som vil dere noe vondt på det personlige plan. Paranoia? Er dere imot vaksiner også?

Vil man sitt barns beste tar man imot råd og veiledning fra faginstanser som PPT, BUP og Statped. Det ser åpenbart meget spesielt ut for en spesialpedagog, psykolog, logoped og strengt tatt for alle oppegående mennesker som jobber i bhg og skoleverket når manmøter på foresatte som overhodet ikke er interesserte i å hjelpe sine egne barn, men som enten skal sippe og dra et slags innbilt krenke-kort eller som skal sette alle konspirasjonsteoriene sine sammen til en saus hvor"alle" er "ute etter å ta dem". Men de finnes så absolutt de folka der, både her på KG og i det virkeligeliv. Enkle mennesker foretrekker som kjent enkleløsninger, hvor spuriøse sammenhenger raskt blirvedtatte sannheter som er enkle å forholde seg til.

Jeg ser at flere av dere som svarer i denne tråden er helt umottakelige for svar dere selv ikke liker eller sompasser til deres "personlige erfaring" med et eller annet (typisk en negativ enkelterfaring). En erfaring er tross alt bare en erfaring, og kan aldri bli eller holdes frem som en etablert universell sannhet for noe som helst».

 

Denne retorikken er livsfarlig. Den har som premiss ar 1.) de som våger å kritisere det O Store Perfekte System er både inhabil, idioter, og ja: de vil ikke sine barn noe godt en gang. AB D5d burde slengt med en diagnose på foreldre i samme slengen nå som «utredningen» av oss kritikere i tråden var så godt i gang. munchausen by proxy? Åja nei, da hadde det jo vært supert med en sjuk unge.

 

Det er personangrep etter personangrep etter personangrep som latterliggjør de enkeltindivider som mener noe negativt OM ET SYSTEM! 
 

Det er maktmisbruk in action, om vedkommende faktisk jobber i PPT og utviser disse holdningene mot kritiske foreldre. Igjen: DETTE er hvorfor man bør være livredd «systemet». Det består av «besserwissere» som støtter seg ukritisk på et gammelt system med «kartleggingsverktøy» full av feil! Og sier du imot vil du barnet ditt vondt, du er basicly en taper, og du har faen ikke noe du skulle ha sagt. Fordi «systemet vet best».

Mer Stasi kommunistisk kan det ikke bli! 

Anonymkode: 37ece...b6c

Mye bra poenger her, men det forklarer fortsatt ikke hvordan barnevernet kan bli koblet inn pga noe du skriver anonymt på nettet?

Anonymkode: 097bc...418

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mye bra poenger her, men det forklarer fortsatt ikke hvordan barnevernet kan bli koblet inn pga noe du skriver anonymt på nettet?

Anonymkode: 097bc...418

Det var en overdrivelse for å understreke et poeng.

Anonymkode: 37ece...b6c

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det er så fascinerende hvordan enkelte på død og liv skal synse i det vide og brede på fagområder de ikke har den minste forutsetning eller kompetanse for å forstå eller strengt tatt mene noe som helst om - hvorfor tar andre mastergrader ++ innenfor disse fagfeltene når man bare kan spørre om hva helst på et nettforum og få løsningen på alle slags problemer? 🤪

Her sauses det sammen både hummer, kanari og mer til. Det lyser av mange av svarene i denne tråden at her sitter det foreldre uten noen som helst utdannelse på feltet (eller generelt, livets harde skole er godt synlig på avstand og gjennom en skjerm) som har mislikt at barnehagen og/eller skolen har oppdaget at barnet deres strever med noe, og i stedet for å være innstilt på å hjelpe barnet deres har dere satt dere fullstendig på bakbeina og gått inn for å tenke at det er PPT/bhg/skole/tilfeldig ansatt i en offentlig instans som vil dere noe vondt på det personlige plan. Paranoia? Er dere imot vaksiner også?

Vil man sitt barns beste tar man imot råd og veiledning fra faginstanser som PPT, BUP og Statped. Det ser åpenbart meget spesielt ut for en spesialpedagog, psykolog, logoped og strengt tatt for alle oppegående mennesker som jobber i bhg og skoleverket når man møter på foresatte som overhodet ikke er interesserte i å hjelpe sine egne barn, men som enten skal sippe og dra et slags innbilt krenke-kort eller som skal sette alle konspirasjonsteoriene sine sammen til en saus hvor "alle" er "ute etter å ta dem". Men de finnes så absolutt de folka der, både her på KG og i det virkelige liv. Enkle mennesker foretrekker som kjent enkle løsninger, hvor spuriøse sammenhenger raskt blir vedtatte sannheter som er enkle å forholde seg til.

Jeg ser at flere av dere som svarer i denne tråden er helt umottakelige for svar dere selv ikke liker eller som passer til deres "personlige erfaring" med et eller annet (typisk en negativ enkelterfaring). En erfaring er tross alt bare en erfaring, og kan aldri bli eller holdes frem som en etablert universell sannhet for noe som helst.

Det er imidlertid riktig som flere har poengtert her, at det er BUP som setter diagnoser av typen atferdsvansker og sosiale og emosjonelle vansker, det har ikke PPT noe som helst med å gjøre. PPT kan avdekke og teste barn for dysleksi og andre språk-, lese- og skrivevansker (hvilke verktøy den enkelte kommune har vil variere både med kommunal økonomi og med ansattes kompetanse og fordypning), men akkurat disse testene kan også flere skoler gjøre selv da de kan ha spesialpedagoger som er sertifiserte for å teste med verktøy som f.eks. LOGOS. I tillegg vil selvfølgelig både PPT og BUP sjekke nøyere ut den dokumentasjonen de får på hva skolen eller barnehagen har gjort når henvisninger blir sendt. Det er nemlig sånn at en henvisning fra skoler til PPT hvor skolen ikke har innhentet noe informasjon selv (f.eks. kartleggingsprøver) vil bli sendt i retur med krav om at dokumentasjon følger med. Det er lange køer hos PPT (og hos BUP), så å unngå unødige henvisninger er noe som er positivt for alle parter. Det stemmer imidlertid IKKE at alle slike papirer medfølger automatisk; det er det foresatte som bestemmer.

Jeg tenker at målet med en henvisning ikke er å få i stand en diagnose, og den medisinske tankegangen er på vei ut både innenfor generell ped. og spes.ped. Målet må være å finne ut konkret hva eleven sliter med og hvilke tiltak den enkelte lærer/bhglærer, skole osv. kan gjøre for å hjelpe eleven. Samtidig er det selvfølgelig store forskjeller avhengig av hva slags vansker det er snakk om. Er det f.eks. snakk om en fagvanske kan denne avhjelpes på helt andre måter og med andre metoder enn hva som er nødvendig for et barn med moderat grad av psykisk utviklingshemming eller et barn med atypisk autisme. Felles for alle tiltak er imidlertid at de skal og må utformes i samråd med familien - og i den grad det er mulig også med barnet. For noen barn trengs mer inngripende og varende tiltak for at de skal få utvikle seg og få hjelp til å utvikle f.eks. kompenserende teknikker eller generelle ferdigheter (f.eks. ADL-ferdigheter og grunnleggende sosiale ferdigheter), mens for et barn som strever litt med lesingen i 2. klasse kan et intensivt lesekurs på noen uker være nok.

Når det gjelder psykisk utviklingshemming er jo dette veldig i vinden etter de ulike sakene som har vist at mennesker kan ha fått denne diagnosen som unge og så viser det seg i voksen alder at diagnosekriteriene ikke lenger møtes. Det handler ikke bare om feildiagnostisering, men også om at mennesker utvikler seg hele livet, og det er derfor at man i dag bruker slike tester (WISC-IV og tilsvarende) med stor forsiktighet - og hvis man finner avvik, så må det settes inn tiltak over tid og så må barnet testes igjen (f.eks. 1 år senere). I overgangssituasjoner, f.eks. fra bhg til barneskole eller fra mellomtrinn til ungdomstrinn, er mange barn ekstra sårbare, og det i seg selv kan gi store utslag på alle slags evnetester. Samtidig er det et stort minus med den måten som spesialundervisning og ressurser fordeles i skoler og bhg i dag, og det handler om økonomi. All den tid grunnskoler er underlagt den enkelte kommune er de prisgitt kommunens økonomi, og pengesekken vil åpenbart ha avgjørende betydning for hva slags tiltak skolen kan tilby, for hva slags ressurser de har, og for hva slags kompetanse de tiltrekker seg (ansettelser). Det fører også til at i enkelte kommuner har man vedtatt politisk (i kommunestyrene) at andelen spesialundervisning skal ned til f.eks. 2% (tall jeg har sett), og det vil slå fint ut på KOSTRA og andre kommunesammenligninger (inkludert Skoleporten). Det betyr imidlertid ikke at det ikke er flere elever som kanskje burde ha fått spesialundervisning, pedagogtimer osv., så slike tall kan bidra til å gi et veldig skjevt bilde. På den andre siden har du skoler med god økonomi og som f.eks. har høy pedagogtetthet på barnetrinnene, som har 1:1 med digitalt utstyr og som kanskje har egen leselærer for de yngste elevene - deres tall vil jo se helt annerledes ut, og her kan det også hende at andelen som trenger spesialundervisning flates ut nettopp fordi lærertetthet og ressurstilgang settes inn umiddelbart og dermed fanger opp og avhjelper blant annet fagvansker på et tidlig stadie. Det har ikke fattige kommuner mulighet til i samme grad. I tillegg vet vi at foreldrenes sosioøkonomiske bakgrunn fortsatt har stor betydning, og det er også en av grunnene til at skoler i rike kommuner som Asker og Bærum både har helt andre ressurser enn vi har i de fleste andre kommuner samtidig som de har foresatte som kjenner lovverket, sine rettigheter og muligheter og som er langt mer "på ballen" enn hva de ressurssvake foresatte har mulighet til å være.

Jeg skulle ønske at holdningen var litt annerledes: tenk at noen bryr seg såpass mye om ditt barn og vil at barnet ditt skal ha det bra, og er beredt til å kartlegge, snakke med dere foresatte og barnet, ta telefoner og mailer til PPT, BUP og andre instanser ved behov, lage rapporter osv. og sikkert bruke mye av fritiden sin på dette også (disse tingene tar mye tid) nettopp fordi noen bryr seg om ditt barn. Hvis ikke det er velferd så vet jeg neimen ikke.

Anonymkode: 4de3d...d5d

Dette innlegget er prakteksemplaret på hvorfor foreldre er skeptiske til disse etatene. Innlegget ditt stinker av forferdelige fordommer som jeg virker håper du tar deg tid til å jobbe med. 

Anonymkode: 9180e...5a3

[AnonymBruker]

21 hours ago, AnonymBruker said:

Forskjellene er så store at i enkelte kommuner får kanskje 2 % av barna spes.ped. hjelp og i andre kommuner får nesten 20 % hjelp. ...

Anonymkode: 37ece...b6c

Dette stemmer, jeg er fra en av de kommunene hvor ganske mange får hjelp i barnehagen.

Hjelpen innebærer at det kommer en hyggelig person fra ressurssenter med 50% stilling som passer på barna i barnehagen og involverer dem i felles lek. Altså, tar seg oppgavene til de øvrige ansatte, som er ganske fornøyde med dette og som holder på med å skrive svært negative rapporter om barnet for å få dette fortsette.

På min første foreldremøtet på skolen (etter at vi klarte å bli kvitt ppt) måtte jeg nesten spørre to ganger om læreren snakket om det rette barnet.  Jeg ble så vant til negative tilbakemeldinger, at det var utrolig å høre at barnet mitt var veldig flink, disiplinert, omsorgsfull og en god venn.   

Anonymkode: 027a4...6fa

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette stemmer, jeg er fra en av de kommunene hvor ganske mange får hjelp i barnehagen.

Hjelpen innebærer at det kommer en hyggelig person fra ressurssenter med 50% stilling som passer på barna i barnehagen og involverer dem i felles lek. Altså, tar seg oppgavene til de øvrige ansatte, som er ganske fornøyde med dette og som holder på med å skrive svært negative rapporter om barnet for å få dette fortsette.

På min første foreldremøtet på skolen (etter at vi klarte å bli kvitt ppt) måtte jeg nesten spørre to ganger om læreren snakket om det rette barnet.  Jeg ble så vant til negative tilbakemeldinger, at det var utrolig å høre at barnet mitt var veldig flink, disiplinert, omsorgsfull og en god venn.   

Anonymkode: 027a4...6fa

Dette med å høre positive ting om barnet sitt på foreldresamtaler er noe jeg kjenner så godt igjen. Der vi i barnehagen stort sett fikk høre om alt som var galt med sønnen vår, får vi nå bare positive tilbakemeldinger. At det var 5 ulike ped.ledere på avdelingen hans i løpet av de 3 årene han gikk på storebarnsavdeling var liksom ikke relevant...

Anonymkode: 097bc...418

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette er også feil. PPT omtaler barnets adferd, det kan da beskrives ting som:

»konsentrasjonsvansker»

»Dårlig samspill»

»Unnvikende adferd»

»Utagerende adferd»

»Ukritisk»

»Emosjonelt ustabil»

osv osv.

Les linken jeg la ved. PPT er undersøkt for nettopp dette og konklusjonen er at de bruker «diagnoselignende begrep». Det er ikke bare dysleksi de skriver i papirene sine. Det er mye annet! Og foreldre risikerer å si at de kjenner ikke igjen beskrivelsen av barnet sitt. Men det har lite å si, fordi «foreldrene er ikke i barnehagen/skolen».

Begynner du å krangle med PPT og barnehagen, så risikerer du å være «vanskelig foreldre». Og da kan du jo bare forestille deg hvordan det kan utvikles i fullstendig feil retning.. 

Anonymkode: 37ece...b6c

Dette er observasjoner, og faguttrykk (pedagoger og psykologer er fagpersoner).

Og de har helt rett i at du ikke observerer barnet på skolen eller i barnehagen.

Tror du at de finner på ting? At de konstruerer opp «utagerende adferd» eller «dårlig sosialt samspill»? 🤔 Og i tilfelle hvorfor? 

Anonymkode: 75b66...e72

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette innlegget er prakteksemplaret på hvorfor foreldre er skeptiske til disse etatene. Innlegget ditt stinker av forferdelige fordommer som jeg virker håper du tar deg tid til å jobbe med. 

Anonymkode: 9180e...5a3

Hvilke fordommer finner du?

Anonymkode: 75b66...e72

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Dette er observasjoner, og faguttrykk (pedagoger og psykologer er fagpersoner).

Og de har helt rett i at du ikke observerer barnet på skolen eller i barnehagen.

Tror du at de finner på ting? At de konstruerer opp «utagerende adferd» eller «dårlig sosialt samspill»? 🤔 Og i tilfelle hvorfor? 

Anonymkode: 75b66...e72

Om konklusjonen er at barnet trenger hjelp til å lære å lese så er alle disse negative stigma fullstendig unødvendig. Ha du noen som påpeker alle feil ved deg, dokumenterer dem og lar de definere deg. 

Anonymkode: 37ece...b6c

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette er observasjoner, og faguttrykk (pedagoger og psykologer er fagpersoner).

Og de har helt rett i at du ikke observerer barnet på skolen eller i barnehagen.

Tror du at de finner på ting? At de konstruerer opp «utagerende adferd» eller «dårlig sosialt samspill»? 🤔 Og i tilfelle hvorfor? 

Anonymkode: 75b66...e72

PS: bare at du «slumper» pedagog og psykolog i samme gruppe som «fagpersoner» beviser mitt poeng. Frisør og elektriker er også «fagpersoner» og de har ca lik kompetanse som en pedagog når det gjelder å stille disgnose. 

Anonymkode: 37ece...b6c

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Om konklusjonen er at barnet trenger hjelp til å lære å lese så er alle disse negative stigma fullstendig unødvendig. Ha du noen som påpeker alle feil ved deg, dokumenterer dem og lar de definere deg. 

Anonymkode: 37ece...b6c

Men det handler jo ikke om å finne feil hos barnet. Observasjon og beskrivelse i forskjellige situasjoner er jo bare EN del av hele jobben. Så må man forsøke å forstå det man ser i et større bilde. 
 

Jeg føler at noen av innleggene her, særlig det fra den som var ansatt i PPT, leses som fanden leser bibelen. 
Hverken PPT eller BUP er ute etter å finne feil hverken hos barn eller foreldre.

Formålet er å forstå barnet, dets ressurser og utfordringer og hjelpe det til å få det bedre. 
Om det er hjelp til å lære å lese som trengs så er det det som blir konklusjonen.

Å også bli kjent med barnet via foreldrene er selvfølgelig kjempeviktig. 
Kjenner meg ikke igjen i at fagfolk jobber i vakuum uten dialog med familiene..

Anonymkode: 75b66...e72

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

PS: bare at du «slumper» pedagog og psykolog i samme gruppe som «fagpersoner» beviser mitt poeng. Frisør og elektriker er også «fagpersoner» og de har ca lik kompetanse som en pedagog når det gjelder å stille disgnose. 

Anonymkode: 37ece...b6c

Okei. Dersom vi er på det nivået er det ikke mer å diskutere. Du ser ikke at en spesialutdannet pedagog vet mer om barn og barns utvikling enn frisøren din?

Det finnes pedagoger som er like skikket som psykologer til å stille en diagnose. Men psykologer er kanskje også på samme nivå som elektriker eller frisør når det gjelder utredning og behandling av psykiske utfordringer? 🤔

Anonymkode: 75b66...e72

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Okei. Dersom vi er på det nivået er det ikke mer å diskutere. Du ser ikke at en spesialutdannet pedagog vet mer om barn og barns utvikling enn frisøren din?

Det finnes pedagoger som er like skikket som psykologer til å stille en diagnose. Men psykologer er kanskje også på samme nivå som elektriker eller frisør når det gjelder utredning og behandling av psykiske utfordringer? 🤔

Anonymkode: 75b66...e72

Ok. Hvilken myndighet ga pedagogen den makten ? 

Dette er hele poenget med tråden. NEI: en pedagog er IKKE skikket til å stille en diagnose, hverken mer eller mindre enn en frisør eller elektriker!! En pedagog jobber med UNDERVISNING! IKKE DIAGNOSER!!! 

 

Anonymkode: 37ece...b6c

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ok. Hvilken myndighet ga pedagogen den makten ? 

Dette er hele poenget med tråden. NEI: en pedagog er IKKE skikket til å stille en diagnose, hverken mer eller mindre enn en frisør eller elektriker!! En pedagog jobber med UNDERVISNING! IKKE DIAGNOSER!!! 

 

Anonymkode: 37ece...b6c

Tror du det bare finnes én eneste type pedagog? Noen pedagoger (f.eks lærere) jobber med undervisning, mens andre pedagoger jobber med kartlegginger og utredninger samt diagnose (f.eks en logoped som utreder et barn for språkvansker). 

Syns forøvrig det var mye nedsettende om logopeder i denne tråden 😅 Det kreves en mastergrad innen logopedi for å kunne jobbe som logoped, og logopeden har kompetanse innen ekstremt mye: taleflytvansker (ja, vi kan diagnostisere stamming og løpsk tale), kommunikasjonsvansker hos mennesker med ervervede hjerneskader (hjerneslag, hodeskade etter fall..), stemmevansker hos barn og voksne, språkvansker (både artikulatorisk og fonologisk, samt bruk av språk - dette kan vi diagnostisere), lese- og skrivevansker (jepp, dette kan vi også diagnostisere), svelgvansker, med mer.

Logopeder er pedagoger med kompetanse til å sette diagnoser. Men det er jo ikke dermed sagt at de MÅ sette en diagnose bare fordi et barn blir henvist til PPT. Og PPT er ikke til for å bite hodene av folk, de er der for å hjelpe lærere og barnehagepersonal til å se løsninger for hvordan man kan legge opp undervisning og dagene til barn som trenger litt ekstra. En diagnose trenger ikke å følge barnet resten av livet heller, men ærlig talt. Hva gjør det om et barn får dysleksi-diagnose? Barnet får ekstra hjelp til å nå faglige mål, og egne rettigheter som virkelig kan hjelpe barnet til å bli en selvstendig voksen i jobb. Jeg ble ærlig talt ganske overrasket over holdningen folk har her inne. 😅 

 

Anonymkode: cabee...7d8

[AnonymBruker]

På 7.6.2020 den 23.43, AnonymBruker skrev:

Jeg jobber i ppt. Ppt er en lovpålagt kommunal tjeneste. Ppt kan være ulikt organisert i de ulike kommunene, men ppt sitt mandat er det samme (utredning av elevers faglige utbytte av undervisning).

ansatte i ppt har master og tilleggsutdanning/kurs, ppt er organisert i team/fagområder som har spisskompetanse innen ulike temaer.

ppt setter kun diagnosene dysleksi og dyskalkuli, men ppt kan også vurdere at barnet har spesifikke eller generelle språkvansker (hvilket ikke er en diagnose). Dersom ppt mistenker en medisinsk diagnose (ofte ADHD, tourette syndrom, autismespekteret osv), henviser ppt til BUP. Ppt har IKKE utredende kompetanse for medisinske diagnoser. Ppt har IKKE lov til å sette medisinske diagnoser. 

ppt sin jobb er å veilede skolen/barnehagen slik at de skal legge til rette for barn som har spesielle behov.

i skolen vil ppt vurdere om skolen kan tilrettelegge for barnet innenfor tilpasset opplæring eller om barnet trenger spesialundervisning og eller assistent. Dette formuleres i en sakkyndig vurdering. Vurderingen bygger på samtaler med eleven, foresatte og lærere, evt andre instanser som jobber rundt barnet. Skolen/barnehagen skal i forkant ha kartlagt barnet, men ppt kan utføre egne tester. Barnet skal også observer i undervisningen/barnehagen. 

Ppt vurderes barnets behov og tilråder/anbefaler tiltak. Det er skolemyndighetene som fatter vedtaket basert på ppt sin utredning. Ppt er ofte med på videre samarbeidsmøter med skole eller barnehage. 

ppt forholder seg til opplæringslova, barnehageloven, og forvaltningsloven. Ppt er ikke regulert av et eget lovverk slik som for eksempel barneverntjenesten.

Dersom man skal søke om utsatt eller tidlig skolestart eller søknad til VGS på særskilt grunnlag er ppt også riktig instans. 

Anonymkode: 8feba...1fb

Og dyspraksi? Q

Anonymkode: b6d39...09f

[AnonymBruker]

På 7.6.2020 den 20.56, AnonymBruker skrev:

Pussig problemstilling. Da vårt barn var sen med å prate måtte jeg mase flere ganger både på helsestasjon og barnehage for å få henvisning til PPT.

Anonymkode: bd66c...53c

Pussig. Foreldre kan henvise til PPT selv uavhengig av barnehage/skole. 

Anonymkode: 3e30a...fd4