Hvor ofte tar ppt feil/feildiagnotiserer ppt?

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja det er trist at noen feilaktig får en psykisk utviklingshemmet diagnose, men det er ikke ppt som setter slike diagnoser, så hva har det med tråden å gjøre? 

Anonymkode: 26f72...47b

At PPT er første instans på vei mot en diagnose

Anonymkode: 097bc...418

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

At PPT er første instans på vei mot en diagnose

Anonymkode: 097bc...418

Så da skal ppt ta ansvaret for andre instanser feildiagnostisering🤪? 

Anonymkode: 26f72...47b

[AnonymBruker]

On 6/7/2020 at 10:12 PM, AnonymBruker said:

Dette stemmer rett og slett ikke. Ppt er en instans FOR å sette diagnoser.

Anonymkode: 4b5ec...341

Det er BUP som setter diagnoser. Nevropsykolog eller psykiater. PPT forbereder og henter inn info.

De bommer i hytt og pine. Det legges gor stor vekt på skole, PPT og gor lite kontakt med barnet og foreldre, fsmilie.

Anonymkode: 27f73...f1a

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er en helt annen diskusjon. 

Anonymkode: 26f72...47b

Nei, det er ikke det, for det er nemlig "hjelpen" eleven får. Opplæring i liten gruppe..

Anonymkode: 85a3f...0e6

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Nei, det er ikke det, for det er nemlig "hjelpen" eleven får. Opplæring i liten gruppe..

Anonymkode: 85a3f...0e6

Ja, vi kan gjerne diskutere det, men det har lite med ts sitt spørsmål « hvor ofte feildiagnostiserer ppt?»

Anonymkode: 26f72...47b

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, vi kan gjerne diskutere det, men det har lite med ts sitt spørsmål « hvor ofte feildiagnostiserer ppt?»

Anonymkode: 26f72...47b

Men greia er at oppegående folk ikke bør la seg forlede av de vakre og ulne ordene om at "barn skal få hjelp". Man bør sette seg inn i konsekvensene før man takker ja eller nei til det.

Anonymkode: 85a3f...0e6

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, vi kan gjerne diskutere det, men det har lite med ts sitt spørsmål « hvor ofte feildiagnostiserer ppt?»

Anonymkode: 26f72...47b

Det har alt å si ettersom det er PPT som «setter standarden» og eventuelt henviser videre. 
Men ja: andre utredningstjenester burde såklart ikke støtte seg på PPT. Problemet er bare at PPT ikke burde henvise «i øst og vest» i utgangspunktet.
 

Om barnet trenger hjelp til støtte i språklig utvikling er det ikke nødvendig med en «utredning». 

Og nei, det er ikke «en forskers mening». Det er gjort en undersøkelse av språk og begrep brukt av PPT. Det er altså ikke en «privat mening» at PPT bruker diagnoselignende begrep, det er dokumentert fakta via å lese 150 sakkyndige vurderinger. Det er også mange andre utredninger som river spesialpedagogisk hjelp i filler, fordi tilbudet er så dårlig. 

Anonymkode: 37ece...b6c

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det er BUP som setter diagnoser. Nevropsykolog eller psykiater. PPT forbereder og henter inn info.

De bommer i hytt og pine. Det legges gor stor vekt på skole, PPT og gor lite kontakt med barnet og foreldre, fsmilie.

Anonymkode: 27f73...f1a

Det er mange Bupper som ikke har en eneste nevropsykolog. Jeg jobber i en av Norges største Bupper og vi har ingen. Det trenger heller være en overlege involvert i diagnostisering. Men det skal være en psykologspesialist eller en overlege som godkjenner akse 1 diagnosen. Jeg er spesialist i klinisk pedagogikk og setter diagnoser daglig. Etter at pakkeforløpet kom blir de endelig godkjent av overlege eller psykologspesialist. Det må de gjøre når psykologene setter diagnoser også. 

 

Anonymkode: 3b7d3...fc7

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Sånn fungerer det ikke. Det dokumenteres i ulike system og informasjon deles videre. Skal du stoppe dette må du faktisk gå inn for å hindre at informasjon blir gitt videre. Det er ikke sånn at du får papirene i hånda og må selv vise den frem hver gang du møter en ny person. Det deles via PPT, barnehage til barneskole. Barneskole til ungdomsskole. Opp til VGS. Helsesøster kan også inkluderes. Kanskje drar man inn BUP/HABU, og vipps, nå har fastlegen din et eksemplar. Så jo: dette kan risikere å følge et barn videre i livet om man er så ukritisk som du viser til. 

Anonymkode: 37ece...b6c

Det deles jo ikke uten samtykke fra foreldrene. Her har vi signert på absolutt alt som går mellom ulike instanser. Hverken barnehagen eller ppt kunne feks kontakte skolen vedrørende vårt barn uten signerte papirer fra oss. Da barnet byttet barnehage, kunne ikke ny barnehage få tilgang til noe uten vårt samtykke. Dette har vært veldig strengt. Så det du sier stemmer ikke. 

Anonymkode: 57f58...a59

[AnonymBruker]

Yngste barnet mitt var innom habiliteringstjenesten og bup, men siden barnet bare har noen mindre utfordringer og ingen diagnoser ble barnet henvist til ppt. Helt uten diagnoser. Fått masse god hjelp og veiledning fra ppt. 

Anonymkode: 9b2e3...53b

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det deles jo ikke uten samtykke fra foreldrene. Her har vi signert på absolutt alt som går mellom ulike instanser. Hverken barnehagen eller ppt kunne feks kontakte skolen vedrørende vårt barn uten signerte papirer fra oss. Da barnet byttet barnehage, kunne ikke ny barnehage få tilgang til noe uten vårt samtykke. Dette har vært veldig strengt. Så det du sier stemmer ikke. 

Anonymkode: 57f58...a59

Ja, man innhenter "samtykke" fra foreldrene, men hvor frivillig dette samtykket er kan man jo lure på, når foreldre trues med barnevernet om de ikke ønsker at info skal gå videre fra barnehage til skole, men heller at barnet skal få starte uten stempelet "spesielle behov" på seg. Fordi å ha det stempelet er rimelig stigmatiserende, uansett hvor liten vansken er

Anonymkode: 097bc...418

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Nå er vel ikke skolens spesialpedagogiske opplegg stort sett noe å hoppe i taket over heller, utføres gjerne ute av klasserommet av ufaglærte etter instrukser som stort sett unservurderer eleven i tråd m diagnosene stakkaren har fått..

Anonymkode: 85a3f...0e6

Enig med deg.. Ikke imponert over den offentlige skolens spes ped opplegg. Flott på pappiret, men praksisen er heller dårlig. Lærerne har nok verken tid eller ressurs til elever som faller litt utenfor den a4 boksen. Er ikke så imponert over lærerne generelt heller, det er om å gjøre å pløye igjennom boka og pensum og de som henger med, flott! Og så går vi videre... Å undervise er lett, å lære bort er vanskelig..

Anonymkode: 9148e...823

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, man innhenter "samtykke" fra foreldrene, men hvor frivillig dette samtykket er kan man jo lure på, når foreldre trues med barnevernet om de ikke ønsker at info skal gå videre fra barnehage til skole, men heller at barnet skal få starte uten stempelet "spesielle behov" på seg. Fordi å ha det stempelet er rimelig stigmatiserende, uansett hvor liten vansken er

Anonymkode: 097bc...418

Hvorfor hele tiden en negativ vinkling på dette? Det er langt fra slik alle foreldre innom ppt opplever det. Vi er veldig glad barnehage og skole har dialog nå før skolestart for vårt barn. Enkelte foreldre virker livredde for å faktisk få hjelp til barna sine eller at barna faktisk kan ha behov for den støtten. Spør du meg er ikke det bra heller, for barnet. 

Anonymkode: 57f58...a59

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor hele tiden en negativ vinkling på dette? Det er langt fra slik alle foreldre innom ppt opplever det. Vi er veldig glad barnehage og skole har dialog nå før skolestart for vårt barn. Enkelte foreldre virker livredde for å faktisk få hjelp til barna sine eller at barna faktisk kan ha behov for den støtten. Spør du meg er ikke det bra heller, for barnet. 

Anonymkode: 57f58...a59

De «enkelte foreldrene» er skeptiske med god grunn. Vil man sitt barn det beste så ønsker man ikke at barnet skal ende opp med å bli feildiagnotisert!

Anonymkode: 9180e...5a3

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

De «enkelte foreldrene» er skeptiske med god grunn. Vil man sitt barn det beste så ønsker man ikke at barnet skal ende opp med å bli feildiagnotisert!

Anonymkode: 9180e...5a3

Dette er en paranoid tankegang. Ja det skjer feil i alle etater, men det betyr ikke at alt er feil og ingenting fungerer. Vi vil vårt barn det beste og har takket ja til hjelp og det har han fått med fantastisk støtte, hele veien i tett samarbeid med oss foreldre. Alle vi har vært i kontakt med har vektlagt at vi foreldre kjenner barnet best. Vi har fått lese gjennom og godkjent alle rapporter, vi har fått gjøre endringer om vi ikke har vært helt enige i observasjonene. Og vi har sett de positive effektene for vårt barn. Aldri har det vært snakk om noe diagnose eller henvisning videre, utenom logoped (som forøvrig også var veldig nyttig). 

Hvordan mener du barnet skal få hjelp da? Om man nekter et hvert samarbeid av frykt for en "diagnose"? Og enda verre, hva om barnet faktisk har en diagnose? Skal du som forelder fornekte det, fordi du ikke vil ha noe stempel? 

Anonymkode: 57f58...a59

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor hele tiden en negativ vinkling på dette? Det er langt fra slik alle foreldre innom ppt opplever det. Vi er veldig glad barnehage og skole har dialog nå før skolestart for vårt barn. Enkelte foreldre virker livredde for å faktisk få hjelp til barna sine eller at barna faktisk kan ha behov for den støtten. Spør du meg er ikke det bra heller, for barnet. 

Anonymkode: 57f58...a59

Ville du vært like glad for hjelpen om barnet ditt hadde endt opp med en diagnose som psykisk utviklingshemmet, og denne hadde vist seg å være feil?

Anonymkode: 097bc...418

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ville du vært like glad for hjelpen om barnet ditt hadde endt opp med en diagnose som psykisk utviklingshemmet, og denne hadde vist seg å være feil?

Anonymkode: 097bc...418

😂 Vet ikke hvordan jeg skal svare på denne engang. Orker ikke. Burde sikkert gitt f i at barnet vårt trengte litt ekstra hjelp, kunne jo risikert at han fikk en alvorlig feildiagnose i stedet for et enkelt tiltak om støtte. Best å bare si NEI til alt for å være på den sikre siden. 

Anonymkode: 57f58...a59

[AnonymBruker]

Det er så fascinerende hvordan enkelte på død og liv skal synse i det vide og brede på fagområder de ikke har den minste forutsetning eller kompetanse for å forstå eller strengt tatt mene noe som helst om - hvorfor tar andre mastergrader ++ innenfor disse fagfeltene når man bare kan spørre om hva helst på et nettforum og få løsningen på alle slags problemer? 🤪

Her sauses det sammen både hummer, kanari og mer til. Det lyser av mange av svarene i denne tråden at her sitter det foreldre uten noen som helst utdannelse på feltet (eller generelt, livets harde skole er godt synlig på avstand og gjennom en skjerm) som har mislikt at barnehagen og/eller skolen har oppdaget at barnet deres strever med noe, og i stedet for å være innstilt på å hjelpe barnet deres har dere satt dere fullstendig på bakbeina og gått inn for å tenke at det er PPT/bhg/skole/tilfeldig ansatt i en offentlig instans som vil dere noe vondt på det personlige plan. Paranoia? Er dere imot vaksiner også?

Vil man sitt barns beste tar man imot råd og veiledning fra faginstanser som PPT, BUP og Statped. Det ser åpenbart meget spesielt ut for en spesialpedagog, psykolog, logoped og strengt tatt for alle oppegående mennesker som jobber i bhg og skoleverket når man møter på foresatte som overhodet ikke er interesserte i å hjelpe sine egne barn, men som enten skal sippe og dra et slags innbilt krenke-kort eller som skal sette alle konspirasjonsteoriene sine sammen til en saus hvor "alle" er "ute etter å ta dem". Men de finnes så absolutt de folka der, både her på KG og i det virkelige liv. Enkle mennesker foretrekker som kjent enkle løsninger, hvor spuriøse sammenhenger raskt blir vedtatte sannheter som er enkle å forholde seg til.

Jeg ser at flere av dere som svarer i denne tråden er helt umottakelige for svar dere selv ikke liker eller som passer til deres "personlige erfaring" med et eller annet (typisk en negativ enkelterfaring). En erfaring er tross alt bare en erfaring, og kan aldri bli eller holdes frem som en etablert universell sannhet for noe som helst.

Det er imidlertid riktig som flere har poengtert her, at det er BUP som setter diagnoser av typen atferdsvansker og sosiale og emosjonelle vansker, det har ikke PPT noe som helst med å gjøre. PPT kan avdekke og teste barn for dysleksi og andre språk-, lese- og skrivevansker (hvilke verktøy den enkelte kommune har vil variere både med kommunal økonomi og med ansattes kompetanse og fordypning), men akkurat disse testene kan også flere skoler gjøre selv da de kan ha spesialpedagoger som er sertifiserte for å teste med verktøy som f.eks. LOGOS. I tillegg vil selvfølgelig både PPT og BUP sjekke nøyere ut den dokumentasjonen de får på hva skolen eller barnehagen har gjort når henvisninger blir sendt. Det er nemlig sånn at en henvisning fra skoler til PPT hvor skolen ikke har innhentet noe informasjon selv (f.eks. kartleggingsprøver) vil bli sendt i retur med krav om at dokumentasjon følger med. Det er lange køer hos PPT (og hos BUP), så å unngå unødige henvisninger er noe som er positivt for alle parter. Det stemmer imidlertid IKKE at alle slike papirer medfølger automatisk; det er det foresatte som bestemmer.

Jeg tenker at målet med en henvisning ikke er å få i stand en diagnose, og den medisinske tankegangen er på vei ut både innenfor generell ped. og spes.ped. Målet må være å finne ut konkret hva eleven sliter med og hvilke tiltak den enkelte lærer/bhglærer, skole osv. kan gjøre for å hjelpe eleven. Samtidig er det selvfølgelig store forskjeller avhengig av hva slags vansker det er snakk om. Er det f.eks. snakk om en fagvanske kan denne avhjelpes på helt andre måter og med andre metoder enn hva som er nødvendig for et barn med moderat grad av psykisk utviklingshemming eller et barn med atypisk autisme. Felles for alle tiltak er imidlertid at de skal og må utformes i samråd med familien - og i den grad det er mulig også med barnet. For noen barn trengs mer inngripende og varende tiltak for at de skal få utvikle seg og få hjelp til å utvikle f.eks. kompenserende teknikker eller generelle ferdigheter (f.eks. ADL-ferdigheter og grunnleggende sosiale ferdigheter), mens for et barn som strever litt med lesingen i 2. klasse kan et intensivt lesekurs på noen uker være nok.

Når det gjelder psykisk utviklingshemming er jo dette veldig i vinden etter de ulike sakene som har vist at mennesker kan ha fått denne diagnosen som unge og så viser det seg i voksen alder at diagnosekriteriene ikke lenger møtes. Det handler ikke bare om feildiagnostisering, men også om at mennesker utvikler seg hele livet, og det er derfor at man i dag bruker slike tester (WISC-IV og tilsvarende) med stor forsiktighet - og hvis man finner avvik, så må det settes inn tiltak over tid og så må barnet testes igjen (f.eks. 1 år senere). I overgangssituasjoner, f.eks. fra bhg til barneskole eller fra mellomtrinn til ungdomstrinn, er mange barn ekstra sårbare, og det i seg selv kan gi store utslag på alle slags evnetester. Samtidig er det et stort minus med den måten som spesialundervisning og ressurser fordeles i skoler og bhg i dag, og det handler om økonomi. All den tid grunnskoler er underlagt den enkelte kommune er de prisgitt kommunens økonomi, og pengesekken vil åpenbart ha avgjørende betydning for hva slags tiltak skolen kan tilby, for hva slags ressurser de har, og for hva slags kompetanse de tiltrekker seg (ansettelser). Det fører også til at i enkelte kommuner har man vedtatt politisk (i kommunestyrene) at andelen spesialundervisning skal ned til f.eks. 2% (tall jeg har sett), og det vil slå fint ut på KOSTRA og andre kommunesammenligninger (inkludert Skoleporten). Det betyr imidlertid ikke at det ikke er flere elever som kanskje burde ha fått spesialundervisning, pedagogtimer osv., så slike tall kan bidra til å gi et veldig skjevt bilde. På den andre siden har du skoler med god økonomi og som f.eks. har høy pedagogtetthet på barnetrinnene, som har 1:1 med digitalt utstyr og som kanskje har egen leselærer for de yngste elevene - deres tall vil jo se helt annerledes ut, og her kan det også hende at andelen som trenger spesialundervisning flates ut nettopp fordi lærertetthet og ressurstilgang settes inn umiddelbart og dermed fanger opp og avhjelper blant annet fagvansker på et tidlig stadie. Det har ikke fattige kommuner mulighet til i samme grad. I tillegg vet vi at foreldrenes sosioøkonomiske bakgrunn fortsatt har stor betydning, og det er også en av grunnene til at skoler i rike kommuner som Asker og Bærum både har helt andre ressurser enn vi har i de fleste andre kommuner samtidig som de har foresatte som kjenner lovverket, sine rettigheter og muligheter og som er langt mer "på ballen" enn hva de ressurssvake foresatte har mulighet til å være.

Jeg skulle ønske at holdningen var litt annerledes: tenk at noen bryr seg såpass mye om ditt barn og vil at barnet ditt skal ha det bra, og er beredt til å kartlegge, snakke med dere foresatte og barnet, ta telefoner og mailer til PPT, BUP og andre instanser ved behov, lage rapporter osv. og sikkert bruke mye av fritiden sin på dette også (disse tingene tar mye tid) nettopp fordi noen bryr seg om ditt barn. Hvis ikke det er velferd så vet jeg neimen ikke.

Anonymkode: 4de3d...d5d

[AnonymBruker]

Min opplevelse som lærer er at ppt er en veldig dyktig ressurs, men for å stille riktige diagnoser (eller utelukke diagnoser, som kan være vel så viktig), så er det jo viktig at sakkyndig tar seg tid til å samarbeide godt med elev, lærer og foresatte. Testene de tar er standardiserte og dagsform, motivasjon hos barnet og emosjonelle forhold rundt testingen kan jo påvirke resultatet. 

Som lærer sier jeg alltid ifra hvis jeg ikke synes at resultatet stemmer med min oppfatning av elever, og oppfordrer også foresatte til å si ifra under gjennomgangen. Noen ganger kan det være nødvendig å kjøre flere tester for å få en bekreftelse, alternativt vente en stund og teste igjen.

Jeg har aldri opplevd motvilje fra ppt hvis det kommer frem ting som ikke stemmer med det totale bildet, tvert om så har de fleste lagt stor vekt på barnets egen opplevelse (jeg jobber med ungdom, så i denne aldersgruppen får de innsyn i egne resultater), foreldrenes og lærerens observasjoner.

Dessverre så opplever jeg noen ganger at det er et stort arbeidspress i PPT. Her hvor jeg jobber har det også skjedd store omstillinger på organisasjonsnivå som igjen stjeler tid fra de ansatte. 

Foreldre har innsynsrett i hele saksgangen. 

 

Anonymkode: 36d4b...e6b

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det har alt å si ettersom det er PPT som «setter standarden» og eventuelt henviser videre. 
Men ja: andre utredningstjenester burde såklart ikke støtte seg på PPT. Problemet er bare at PPT ikke burde henvise «i øst og vest» i utgangspunktet.
 

Om barnet trenger hjelp til støtte i språklig utvikling er det ikke nødvendig med en «utredning». 

Og nei, det er ikke «en forskers mening». Det er gjort en undersøkelse av språk og begrep brukt av PPT. Det er altså ikke en «privat mening» at PPT bruker diagnoselignende begrep, det er dokumentert fakta via å lese 150 sakkyndige vurderinger. Det er også mange andre utredninger som river spesialpedagogisk hjelp i filler, fordi tilbudet er så dårlig. 

Anonymkode: 37ece...b6c

Ppt setter ikke standarden, og henviser ikke videre. Det er fastlegen  som eventuelt henviser til habiliteringstjenesten, ikke ppt, og det er foreldrene som tar med barnet sitt dit, så slutt å skyld på ppt. 

Det er nettopp det det er. Man må kartlegge HVA som er problemet, for å kunne sette inn spissede tiltak. 
 

Ja, selvsagt gjør de det, de er utdannet ved samme utdanningsinstitusjoner som de dom diagnostiserer, begrepene de bruker er naturlig nok de samme. 
 

igjen, ikke noe ppt kan holdes ansvarlig for, da det ikke er de som utfører den spesialpedagogiske hjelpen, men skolene. 

Anonymkode: 26f72...47b