Hvor ofte tar ppt feil/feildiagnotiserer ppt?

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

PS: bare at du «slumper» pedagog og psykolog i samme gruppe som «fagpersoner» beviser mitt poeng. Frisør og elektriker er også «fagpersoner» og de har ca lik kompetanse som en pedagog når det gjelder å stille disgnose. 

Anonymkode: 37ece...b6c

Jeg er spesialist i klinisk pedagogikk og det er jeg som har ansvaret for å gi opplæring til nye psykologer i diagnostisering på min BUP. 

Anonymkode: 3b7d3...fc7

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er spesialist i klinisk pedagogikk og det er jeg som har ansvaret for å gi opplæring til nye psykologer i diagnostisering på min BUP. 

Anonymkode: 3b7d3...fc7

Jeg har ti år høyere utdanning. Men jeg ikke lærer selv om jeg har master i pedagogikk. 

Anonymkode: 3b7d3...fc7

[AnonymBruker]

Vi har bare god erfaring med ppt, sa selvsagt ja til at de kom å undersøkte barnet.

Sier man nei til det , er man jo bare dum

Anonymkode: 691dd...12a

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Om konklusjonen er at barnet trenger hjelp til å lære å lese så er alle disse negative stigma fullstendig unødvendig. Ha du noen som påpeker alle feil ved deg, dokumenterer dem og lar de definere deg. 

Anonymkode: 37ece...b6c

Nei, de er helt nødvendig. Om disse observasjonene stemmer er sannsynligvis grunnen til at han/hun strever med lesing noe annet enn dysleksi, og tiltakene må være annerledes. 

Anonymkode: 26f72...47b

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, de er helt nødvendig. Om disse observasjonene stemmer er sannsynligvis grunnen til at han/hun strever med lesing noe annet enn dysleksi, og tiltakene må være annerledes. 

Anonymkode: 26f72...47b

Nei, det er ikke nødvendigvis sånn at det er «sannsynlig at barnet strever med noe annet». Isåfall må noen med faglig kompetanse som strekker seg mye lengre enn språk, - vurdere det. Da snakket vi om en lege med videreutdanning. (Psykiatri/pediatri) - Ikke en pedagog! 

Det går ikke an at noen uten riktig kompetanse kan «semi-diagnostisere» et barn iløpet av noen skarve timer.
 

Absolutt alt med barnet blir fortolket i verste mening fordi man «leter etter feil i barnet». Ser du virkelig ingen problem med voksne som «leter etter feil i barnet»??

Barn risikerer å sykeliggjøres når de faktisk er innenfor en normal. Synes du sykeliggjøring av barn er greit? 
 

Fra et helseperspektiv vil en med riktig kompetanse (lege med videreutdanning) bruke langt mer tid og være mye mer restriktiv/forsiktig med å slenge på en diagnose/merkelapp, på et barn.
 

Flere av de med langt mindre kompetanse (pedagog/logoped) ser ut til å være «selverklærte» eksperter på alt mulig rart og har få/ingen restriksjoner med å spy ut diagnoser og «fortolkninger» av hva barnet «strever» med. («Diagnoselignende utalelser») Det er å skifte til en annen hatt og påta seg en rolle og ansvar som ikke er funksjonen til PPT. PPT skal være en støttefunksjon for barnet og institusjonen som ivaretar barnet. Den beste måten å støtte barnet på er ikke å «kartlegge alle feil», men heller målrette seg mot det enkelte, spesifikke som oppfattes som en utfordring.

Dette med «Lomme-diagnostisering» av barn er dog bare en liten brøkdel av problematikken med PPT og spesialpedagogisk hjelp. 

Ca 80 % av ressursene til PPT går med til slike «utredninger» som sakkyndig vurdering. Da står det igjen knapt 20 % til faktisk veiledning og oppfølging.

Et annet like stort Problem er at de sakkyndige vurderingene ofte IKKE inneholder konkrete nok tiltak. Tiltakene er ofte generelle. På samme måte som PPT bruker «standard fraser» når du omtaler barnet, så bruker de «standard tiltak» som forslag. De «lemper» dermed barn i ulike bokser, som et løsningsforslag. Det er virkelig ikke bra, i det hele tatt. Spesielt når målet med spesialpedagogisk hjelp er å inkludere barn til lek og samspill. Å sykeliggjøre barn, og å «lete etter feil» i dem, er åpenlyst ikke å inkludere eller integrere! Det er det motsatte. 

Anonymkode: 37ece...b6c

[AnonymBruker]

On 6/7/2020 at 10:11 PM, AnonymBruker said:

Min opplevelse er at blir man henvist dit så er de på utkikk etter å sette en diagnose. Om barnet ikke får en diagnose så får de ikke videre hjelp sv ppt da det er ett kriterie. Jeg ble svært overrasket over dette da barnet vårt hadde opplevd store omveltninger i livet og vi ønsket hun skulle få noen å snakke med. Var overhodet ikke klar over fremgangsmåten deres og at en diagnose var ett kriterie for videre hjelp. Vi avbrøt prosessen og fikk en privat psykolog til barnet. Hun har overhodet ingen diagnoser som terapien har vist, kun hatt vanskelige opplevelser som trengs å bearbeides. Trist at det er blitt ett slik diagnose samfunn, uten mer fokus på at også barn kan trenge terapi av forskjellige grunner, uten at det «feiler» dem noe.

Anonymkode: 4b5ec...341

Jeg er lærer, og har opplevd at BUP er inne på barn med vansker, uten diagnoser. Ditt tilfelle kjenner jeg ikke til, så jeg kan ikke mene noe om det. Men du trenger altså ikke diagnose for å få hjelp. 

Anonymkode: 6b55f...727

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er lærer, og har opplevd at BUP er inne på barn med vansker, uten diagnoser. Ditt tilfelle kjenner jeg ikke til, så jeg kan ikke mene noe om det. Men du trenger altså ikke diagnose for å få hjelp. 

Anonymkode: 6b55f...727

Diagnose er en flott døråpner til hjelp.
 

Dermed er det en enkel vei å lete etter disgnose, så kan alle følge et standardisert skjema/prosedyre ut ifra diagnosen.

Så jo: i praksis vil en diagnose være enkleste vei for alle ansatte rundt barnet til å sikre både økonomiske ressurser og en «mal» å jobbe etter. Dessverre. Å stikke hodet i sanda for dette er da virkelig å være selvvalgt blind.

Jeg kjenner personlig til flere tilfeller hvor barn har fått åpenlyse diagnoser de ikke har fordi det er eneste mulighet til å sikre barnet den hjelpa både foreldre og pedagoger nære barnet mente barnet trengte. Så for å få tilstrekkelig hjelp må foreldre gå med på en «hestehandel» hvor de aksepterte en diagnose som ÅPENLYST barnet ikke hadde. Igjen: kjenner FLERE slike tilfeller. 

Nå er det på tide at både PPT og spes.ped på ulike skoler og bhg begynner å ta inn over seg hva både foreldre og forskning sier. 

Anonymkode: 37ece...b6c

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er lærer, og har opplevd at BUP er inne på barn med vansker, uten diagnoser. Ditt tilfelle kjenner jeg ikke til, så jeg kan ikke mene noe om det. Men du trenger altså ikke diagnose for å få hjelp. 

Anonymkode: 6b55f...727

Dette var nok tilfelle før, men etter pakkeforløpet kom skal vi sette diagnosen på akse 1 etter seks uker. Hvis ikke dette blir gjort må dette begrunnes. Alle får nå en foreløpig diagnose allerde på første møte, hvis ikke er det umulig å ta oppgjøret. Dette er i BUP da. I PPT er det selvfølgelig ikke sånn.

Ellers så er det stort sett samme yrkesgrupper i BUP og PPT. Det er i hovedsak psykologer og pedagoger med master i spes. ped eller pedagoikk, retning pedagoisk psykologisk rådgivning. Dette er altså pedagoger med testkompetanse. Disse blir jo videreutannet til å bli spesialister i BUP, det blir også psykologer i BUP. 

Men i BUP er det også Overleger, Leger i spesialisering og Kliniske sosionomer. Det kan også være andre yrkesgruppee som klinisk barnevernspedagog. Hele BUP er jo bygd opp på tverrfaglighet, det er sånn BUP oppsto (Nic Waal). 

Anonymkode: 3b7d3...fc7

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker said:

Diagnose er en flott døråpner til hjelp.
 

Dermed er det en enkel vei å lete etter disgnose, så kan alle følge et standardisert skjema/prosedyre ut ifra diagnosen.

Så jo: i praksis vil en diagnose være enkleste vei for alle ansatte rundt barnet til å sikre både økonomiske ressurser og en «mal» å jobbe etter. Dessverre. Å stikke hodet i sanda for dette er da virkelig å være selvvalgt blind.

Jeg kjenner personlig til flere tilfeller hvor barn har fått åpenlyse diagnoser de ikke har fordi det er eneste mulighet til å sikre barnet den hjelpa både foreldre og pedagoger nære barnet mente barnet trengte. Så for å få tilstrekkelig hjelp må foreldre gå med på en «hestehandel» hvor de aksepterte en diagnose som ÅPENLYST barnet ikke hadde. Igjen: kjenner FLERE slike tilfeller. 

Nå er det på tide at både PPT og spes.ped på ulike skoler og bhg begynner å ta inn over seg hva både foreldre og forskning sier. 

Anonymkode: 37ece...b6c

Det står ingenting i opplæringslova om at barn MÅ ha diagnose for å få spesialundervisning i hvert fall. Men det finnes nok noen som misforstår der. Diagnoser og vansker som gjør at man trenger hjelp til flere ting enn skole, vet jeg ikke så mye om. Men jeg tviler på at det er meninga at du MÅ ha en diagnose for å få hjelp om du virkelig sliter.. Men klart, for noen fagpersoner er det enklere å forholde seg til en spesifikk diagnose. Det må være et misforstått syn på mennesker med vansker.. 

Jeg har også hørt fra kolleger ang elever med atferdsvansker: «eleven har ikke ADHD, så hn har ikke rett på assistent». Men det står ingen steder at assistent kun gjelder de med diagnose. Det er bare noe folk tror. 

Anonymkode: 6b55f...727

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Dette var nok tilfelle før, men etter pakkeforløpet kom skal vi sette diagnosen på akse 1 etter seks uker. Hvis ikke dette blir gjort må dette begrunnes. Alle får nå en foreløpig diagnose allerde på første møte, hvis ikke er det umulig å ta oppgjøret. Dette er i BUP da. I PPT er det selvfølgelig ikke sånn.

Ellers så er det stort sett samme yrkesgrupper i BUP og PPT. Det er i hovedsak psykologer og pedagoger med master i spes. ped eller pedagoikk, retning pedagoisk psykologisk rådgivning. Dette er altså pedagoger med testkompetanse. Disse blir jo videreutannet til å bli spesialister i BUP, det blir også psykologer i BUP. 

Men i BUP er det også Overleger, Leger i spesialisering og Kliniske sosionomer. Det kan også være andre yrkesgruppee som klinisk barnevernspedagog. Hele BUP er jo bygd opp på tverrfaglighet, det er sånn BUP oppsto (Nic Waal). 

Anonymkode: 3b7d3...fc7

Hva slags diagnoser blir satt på elever som har fått vansker av miljømessige årsaker? Fks mobbing? Slike vansker kan jo gå over hvis det blir satt i gang ordentlig arbeid med eleven og miljøet rundt. PPT/BUP er vel gjerne med på noen aktivitetsplaner på skolene? 

Anonymkode: 6b55f...727

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er så fascinerende hvordan enkelte på død og liv skal synse i det vide og brede på fagområder de ikke har den minste forutsetning eller kompetanse for å forstå eller strengt tatt mene noe som helst om - hvorfor tar andre mastergrader ++ innenfor disse fagfeltene når man bare kan spørre om hva helst på et nettforum og få løsningen på alle slags problemer?

Anonymkode: 4de3d...d5d

Jeg har valgt å gå tilbake til deg anonym d5d, fordi du mener åpenlyst mye om mangt, (sikkert med mastergrad og fagkompetanse, antar jeg?) - og jeg vil koke ned innlegget ditt: 

Det er snakk om hvordan barn ivaretas i det daglige. Det er en sosiopolitisk anliggende på lik linje om man skal ha tilgjengelige fødeavdelinger eller eldreomsorg. Mener du virkelig at foreldre ikke skal ha lov til å mene noe som helst om hvordan barna deres behandles, utelukkende fordi de ikke har mastergrad ? Våkne, det er barn det er snakk om, selvfølgelig har foreldre (og barna selv) lov til å mene noe om hvordan systemet fungerer og behandler dem! Bare arrogansen i at du ikke anerkjenner dette er jo skremmende. 

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vil man sitt barns beste tar man imot råd og veiledning fra faginstanser som PPT, BUP og Statped. Det ser åpenbart meget spesielt ut for en spesialpedagog, psykolog, logoped og strengt tatt for alle oppegående mennesker som jobber i bhg og skoleverket når man møter på foresatte som overhodet ikke er interesserte i å hjelpe sine egne barn,

Anonymkode: 4de3d...d5d

Nøyaktig HVA mener du er barnets beste? Forstår du ikke at foreldre som vil sitt barns beste kan ha en annen oppfatning av hva det faktisk er, enn en institusjon?

På hvilken måte kan du hevde at der hvor foreldre står i konflikt med en institusjon om "hva" som er "barnets beste", - så har automatisk institusjonen rett? 

Se på historien, så er det et flust av saker hvor institusjoner og systemet "tar feil". Som markarbeider for "systemet" bør absolutt alle ha selvinnsikt nok til å vite nettopp det. Dermed er det en feilslutning at kritikk av systemet = "foresatte som overhodet ikke er interesserte i å hjelpe sine egne barn". De fleste er vel høyst interessert i "å hjelpe sine egne barn". Uten at det betyr at "systemet" og "institusjoner" alltid sitter med fasiten for hva det egentlig er. Du drar dermed en "stråmann" argumentasjon, som er nokså typisk for Spesialpedagogisk hjelp, dessverre. " Om dere ikke er enig med oss vil dere barna deres vondt". 

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

en atferdsvansker og sosiale og emosjonelle vansker, det har ikke PPT noe som helst med å gjøre. 

Anonymkode: 4de3d...d5d

Nettopp! - Likevel bruker PPT et "diagnoselignende språk" hvor det etteraper og mimikerer det medisinske og psykiatriske. Dette er åpenlyst et problem og PPT tråkker da langt over sine egne kompetansegrenser.

Jf. punktet ovenfor, så skjønner du da kanskje hvorfor mange foreldre ikke legger seg flat for "systemet", og det er nettopp med "barnets beste" i mente, at de forsøker å forhindre at deres barn nettopp blir utsatt for et slikt grovt overgrep ?

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker at målet med en henvisning ikke er å få i stand en diagnose,

Og nettopp her viser du at du ikke har kjennskap til hvordan helse fungerer. Om du henviser et barn til en pediatriker eller institusjon som arbeider med helse-relaterte spørsmål så er ikke de interessert i å gi pedagogiske råd og veiledning. De vil, i første omgang, høyst sannsynlig; lete etter en diagnose.Bare slik kan de "jobbe videre" med hva de har å tilby. Fordi helse er inndelt etter diagnose. (Dessverre) 

Det er en uting at pedagogikk de seneste årene har forsøkt å tråkke mer og mer over i helserelaterte spørsmål. Og "jeg tenker" - at det skyldes at troa på egen kompetanse, overgår det hva den reelt er; En logoped eller pedagog "kartlegger" et barn ut ifra en "kjøpetest" og i flere tilfeller mener logopeden/pedagogen at det er "avduket" en medisinsk/helse-lidelse. Henvisningen er da for å få "bekreftet" sin egen oppfatning. Når pediatriker kontaktes vil vedkommende bli presentert med "Barnet mangler kosentrasjonsevne", "barnet har flakkende blikk", osv: Altså: En oppsummering av beskrivelser der passer til en diagnose, gjort via en "sakkyndig vurdering" av PPT. Dette blir et av dokumentene legen er forpliktet til å forholde seg til.  

Og som du har vist til ovenfor; Hvis foreldre stiller seg tvilende til denne prosessen, (for eksempel via å nekte, ikke ønske å signere på dette, og/eller mener beskrivelsen av barnet ikke er noe de kjenner seg igjen i) - så vil dette bli møtt med at det : "  ser åpenbart meget spesielt ut for en spesialpedagog, psykolog, logoped". Dermed står foreldre i en "Catch 22" - "Barken og veden" situasjon: De må bare legge seg flate, tie og samtykke, for å ikke komme i konflikt med "systemet" (De vil jo "åpenbart se meget spesielt ut", for dem, at foreldre har en hjerne de tenker med selv. Hva er neste post mener du, når spesialister synes no ser "åpenbart meget spesielt ut", og husk stråmann 1 som du allerede har presentert: "de vil ikke barna sitt beste". - Jo, det er vel barnevern det. Eller hva? Det er mer eller mindre en trussel: "Gjør som vi sier"! 

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

og den medisinske tankegangen er på vei ut både innenfor generell ped. og spes.ped.

Anonymkode: 4de3d...d5d

-- Og HER koker vi ned til Jackpot! Ja, "Den medisnske tankegangen er på vei ut".. Hvorfor det? Hva betyr det..? At-- systemet.. har tatt feil ..? (Sjokk!)

De beste pedagogene har vel for lengst anerkjent dette, og dermed legger de ikke like stor vekt på sakkyndig vurdering, og de unngår konsekvent "diagnoselignende begrep". Disse folka "har skjønt det". Men så har vi de gamle traverne som "har gjort dette i 50 år" og har ingen intensjon om å endre sin arbeidsprosess. 

Men; La oss ta en stille applaus for at også du har klart å innse det absolutt alle foreldre klager på i denne tråden; "Den medisinske tankegangen"  må faktisk "UT" innenfor både det allmennpedagogiske og spes.ped. feltet. Hold dere til hva dere har lært! Og la andre som faktisk arbeider innenfor medisin ta seg av nettopp det!

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

All den tid grunnskoler er underlagt den enkelte kommune er de prisgitt kommunens økonomi, og pengesekken vil åpenbart ha avgjørende betydning for hva slags tiltak skolen kan tilby, for hva slags ressurser de har, og for hva slags kompetanse de tiltrekker seg (ansettelser). Det fører også til at i enkelte kommuner har man vedtatt politisk (i kommunestyrene) at andelen spesialundervisning skal ned til f.eks. 2% (tall jeg har sett), og det vil slå fint ut på KOSTRA og andre kommunesammenligninger (inkludert Skoleporten). Det betyr imidlertid ikke at det ikke er flere elever som kanskje burde ha fått spesialundervisning, pedagogtimer osv., så slike tall kan bidra til å gi et veldig skjevt bilde. På den andre siden har du skoler med god økonomi og som f.eks. har høy pedagogtetthet på barnetrinnene, som har 1:1 med digitalt utstyr og som kanskje har egen leselærer for de yngste elevene - deres tall vil jo se helt annerledes ut, og her kan det også hende at andelen som trenger spesialundervisning flates ut nettopp fordi lærertetthet og ressurstilgang settes inn umiddelbart og dermed fanger opp og avhjelper blant annet fagvansker på et tidlig stadie. Det har ikke fattige kommuner mulighet til i samme grad. I tillegg vet vi at foreldrenes sosioøkonomiske bakgrunn fortsatt har stor betydning, og det er også en av grunnene til at skoler i rike kommuner som Asker og Bærum både har helt andre ressurser enn vi har i de fleste andre kommuner samtidig som de har foresatte som kjenner lovverket, sine rettigheter og muligheter og som er langt mer "på ballen" enn hva de ressurssvake foresatte har mulighet til å være.

 

Anonymkode: 4de3d...d5d

Hensikten med paragraf 19 i barnehageloven er å "sikre lik" mulighet for læringspotensial. Du beviser da uttrykkelig selv at barn som er "uheldig" nok å bo i en kommune med lave ressurser er høyst sannsynlig den som må "legge hodet på blokka" og risikere å få en stigmatiserende rolle for resten av livet, slik at skolen/Bhg kan sikre seg ekstra ressurser fra kommunen.

Om "Trine" 3 år går i en god barnehage i en rik kommune vil hun kanskje aldri innom PPT systemet, og aldri ha behov for "spesialpedagogisk hjelp" ettersom kommunen og barnehagen evner å dekke Trines behov via det ordinære allmennpedagogiske tilbudet. Går derimot "Trine 3 år" i en kommune hvor kanskje barnehagen har "gode rutiner" på å søke om sakkyndig vurdering, og PPT er "kjappe på ballen" for å sikre barnehagen økonomiske ressurser, så risikerer "Trine 3 år" å bli skriftlig omtalt som en fullstendig evneveik unge av spesialister. Spesielt om hun også har en dårlig dag den dagen. 

Det du beviser da, er "skumming" av systemet; hvor barn blir satt i en bås for å sikre økonomiske ressurser. Dette er ganske likt hva som skjedde innenfor helsesystemet når man begynte å operere med stykkpris finansiering. 

Og nettopp dette gjør at mange foreldre gjør rett, og har rett - i å reagere. 

Dette er også årsaken til at man nå ser en reform av det spesialpedagogiske tilbudet på nasjonalt nivå.

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skulle ønske at holdningen var litt annerledes: tenk at noen bryr seg såpass mye om ditt barn og vil at barnet ditt skal ha det bra, og er beredt til å kartlegge, snakke med dere foresatte og barnet, ta telefoner og mailer til PPT, BUP og andre instanser ved behov, lage rapporter osv. og sikkert bruke mye av fritiden sin på dette også (disse tingene tar mye tid) nettopp fordi noen bryr seg om ditt barn. Hvis ikke det er velferd så vet jeg neimen ikke.

Anonymkode: 4de3d...d5d

Jeg skulle også ønske at holdningen var litt annerledes: Tenk foreldre som bryr seg såpass mye om sitt barn at de våger å tenke selv, lese seg opp, forstå og forsøke å forbedre et inngrodd system. Tenk om PPT, BUP og andre som arbeidet nære barnet kunne være såpass lite høye på seg selv at de ser at systemet de jobber i faktisk har en del "forbedringspotensial", og er ikke perfekt. Tenk om de kunne legge vekk arrogante holdninger om at bekymrede foreldre ikke er "neandertalere" uten utdannelse som utelukkende har gått "livets harde skole" og "vil barnet sitt vondt".

Tenk så mye bedre om PPT kunne lære seg å se ressurser i både barn og foreldre, lære seg å samarbeide (slik de er pålagt av lovverket) . da uten å være nedlatende. Og holde seg til sitt eget fagfelt: Pedagogikk! - Ikke psykiatri. 

Anonymkode: 37ece...b6c

[AnonymBruker]

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det står ingenting i opplæringslova om at barn MÅ ha diagnose for å få spesialundervisning i hvert fall. Men det finnes nok noen som misforstår der. Diagnoser og vansker som gjør at man trenger hjelp til flere ting enn skole, vet jeg ikke så mye om. Men jeg tviler på at det er meninga at du MÅ ha en diagnose for å få hjelp om du virkelig sliter.. Men klart, for noen fagpersoner er det enklere å forholde seg til en spesifikk diagnose. Det må være et misforstått syn på mennesker med vansker.. 

Jeg har også hørt fra kolleger ang elever med atferdsvansker: «eleven har ikke ADHD, så hn har ikke rett på assistent». Men det står ingen steder at assistent kun gjelder de med diagnose. Det er bare noe folk tror. 

Anonymkode: 6b55f...727

Det er riktig som du skriver. Likevel blandes dessverre "diagnose" begrepet inn i lovverket, uten at jeg husker helt hvor. det er paragraf 19 som omhandler barns rett til spesialpedagogisk tilbud, og den er ganske omfattende med mange underpunkter. "Diagnose" nevnes dessverre ett sted der, som trekker en uheldig slutning mellom de to; pedagogikk og diagnose. 

Men; mange barn kan ha et spesialpedagogisk behov uten diagnose, og barn med diagnose trenger ikke automatisk å ha et spesialpedagogisk behov. 

Det er dessverre alt for mange som kan for lite om hvordan både lovverk og praksis rundt det spesialpedagogiske tilbudet fungerer. Og du beviser slik jeg har sagt tidligere i tråden, at diagnose dessverre har blitt en del av dagligtale som vi "slenger" litt for løst rundt med. Det gjelder på generelt nivå, men er spesielt uheldig når det forplanter seg over i et system som handler om ivaretagelsen av våre barn. 

 

Anonymkode: 37ece...b6c

[AnonymBruker]

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva slags diagnoser blir satt på elever som har fått vansker av miljømessige årsaker? Fks mobbing? Slike vansker kan jo gå over hvis det blir satt i gang ordentlig arbeid med eleven og miljøet rundt. PPT/BUP er vel gjerne med på noen aktivitetsplaner på skolene? 

Anonymkode: 6b55f...727

Diagnoser er som regel ferskvare, så det at vanskene kan gå over er sjeldent noe hinder for diagnose. Men hvis barnets har store nok reaksjoner på mobbing kan en traumediagnose være aktuelt på akse 1. 

Anonymkode: 3b7d3...fc7

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er spesialist i klinisk pedagogikk og det er jeg som har ansvaret for å gi opplæring til nye psykologer i diagnostisering på min BUP. 

Anonymkode: 3b7d3...fc7

Hva faen?

Anonymkode: 33eb0...d7d

[AnonymBruker]

"Barnet mitt trenger hjelp, men jeg vil ikke oppsøke hjelp fordi mange på kvinneguiden sier at barnet kan bli feildiagnosert"

Dere skulle levd 30 år tidligere. Da ble alle barn med spesielle behov fordelt i 2 kategorier: Uoppdragne drittunger eller evneveike som måtte inn på grupperommet å lære (evt sendt på spesialskole). Klarte du ikke å lese, men var ellers normal, ble det ikke plukket opp fordi foreldrene "slapp" den kartleggingen som putter ungene i bås. Det viktigste er ikke å hjelpe ungene, men å slippe pinlige stempler som antyder at det ligger noe i genene eller at en ikke har perfekte instagram-unger.

Anonymkode: 09296...74c

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

"Barnet mitt trenger hjelp, men jeg vil ikke oppsøke hjelp fordi mange på kvinneguiden sier at barnet kan bli feildiagnosert"

Dere skulle levd 30 år tidligere. Da ble alle barn med spesielle behov fordelt i 2 kategorier: Uoppdragne drittunger eller evneveike som måtte inn på grupperommet å lære (evt sendt på spesialskole). Klarte du ikke å lese, men var ellers normal, ble det ikke plukket opp fordi foreldrene "slapp" den kartleggingen som putter ungene i bås. Det viktigste er ikke å hjelpe ungene, men å slippe pinlige stempler som antyder at det ligger noe i genene eller at en ikke har perfekte instagram-unger.

Anonymkode: 09296...74c

For 30 år siden var ikke 80 prosent av barn i barnehagen 100 prosent av tiden, og de startet ikke skole som femåringer! 

Anonymkode: 37ece...b6c

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

"Barnet mitt trenger hjelp, men jeg vil ikke oppsøke hjelp fordi mange på kvinneguiden sier at barnet kan bli feildiagnosert"

Dere skulle levd 30 år tidligere. Da ble alle barn med spesielle behov fordelt i 2 kategorier: Uoppdragne drittunger eller evneveike som måtte inn på grupperommet å lære (evt sendt på spesialskole). Klarte du ikke å lese, men var ellers normal, ble det ikke plukket opp fordi foreldrene "slapp" den kartleggingen som putter ungene i bås. Det viktigste er ikke å hjelpe ungene, men å slippe pinlige stempler som antyder at det ligger noe i genene eller at en ikke har perfekte instagram-unger.

Anonymkode: 09296...74c

Og la meg understreke; Om barnet trenger hjelp bør det selvfølgelig få hjelp. Men det er ikke "enten eller" her. Det er ikke sånn at "for å få hjelp må barnet få en diagnose". Det er hele poenget. Barn bør og skal i teori kunne få hjelp, uten at diagnose spiller noen rolle. Problemet er bare at det har blitt "enklere"  for "systemet" å lempe barn inn i et diagnosesystem. Uten at det på noen som helst måte nødvendigvis "hjelper" barnet.

Dette handler ikke om at det er skam rundt diagnoser. Men at det ofte er langt mer vanskelig å sette diagnose på yngre barn. 
Det skal også sies at på den "andre siden", så opplever foreldre til alvorlig funksjonshemmede barn det motsatte; at barna ikke får nok hjelp. Så her er det snakk om kritikk rettet mot hvordan det spesialpedagogiske tilbudet er utformet og gis. Til barn med komplekse behov opplever foreldre ofte at de ikke får nok hjelp. Hos barn med mindre behov opplever mange foreldre at problemer forstørres og forsterkes, og at barnet blir ansett mer som en pasient enn en elev. 

Anonymkode: 37ece...b6c

[AnonymBruker]

Jeg hadde en språkfeil da jeg var i ung skolealder og gikk til logoped hos ppt. 

Det negative var at jeg ble veldig klar over denne språkfeilen selv (som jeg ikke kunne noe for og ikke hørte selv) og syns det var ubehagelig å prate høyt i tilfelle noen skulle høre den. Det ble veldig fokus på for "feil" den var, det syns jeg var det eneste kritikkverdige og lite pedagogiske med ppt. Jeg gikk inn på kontoret lykkelig og uvitende, og kom ut igjen med et stort kompleks for noe jeg ikke kunne noe for. 

Jeg håper den psykiske støtten er bedre i ppt i dag, og at barn slipper å høre at de har/er en "feil" uansett hvor ille det skulle være.  For min del var dette noe som ordnet seg med tiden og en runde med tannregulering - selv om jeg fremdeles den dag i dag kan være litt paranoid og tro at jeg fremdeles har samme språkfeil men ingen har turt å si noe.

Anonymkode: 4df5e...660

[AnonymBruker]

43 minutter siden, AnonymBruker said:

... Barn bør og skal i teori kunne få hjelp, uten at diagnose spiller noen rolle. Problemet er bare at det har blitt "enklere"  for "systemet" å lempe barn inn i et diagnosesystem. Uten at det på noen som helst måte nødvendigvis "hjelper" barnet.

...
Det skal også sies at på den "andre siden", så opplever foreldre til alvorlig funksjonshemmede barn det motsatte; at barna ikke får nok hjelp. Så her er det snakk om kritikk rettet mot hvordan det spesialpedagogiske tilbudet er utformet og gis. Til barn med komplekse behov opplever foreldre ofte at de ikke får nok hjelp. Hos barn med mindre behov opplever mange foreldre at problemer forstørres og forsterkes, og at barnet blir ansett mer som en pasient enn en elev. 

Anonymkode: 37ece...b6c

Helt enig!

Jeg fortsett forstår ikke hvorfor barnet mitt som var litt sen med språkutvikling og sterk vilje måtte få en hele 50% ansatt på seg, mens en jeg kjenner med barnet med epilepsi slitet seg ihjel uten hjelp. Men vi fikk en klar beskjed om at hvis vi blir uenige risikerer vi anmeldelse til barnevernet. Stavanger kommune.

Anonymkode: 027a4...6fa

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er riktig som du skriver. Likevel blandes dessverre "diagnose" begrepet inn i lovverket, uten at jeg husker helt hvor. det er paragraf 19 som omhandler barns rett til spesialpedagogisk tilbud, og den er ganske omfattende med mange underpunkter. "Diagnose" nevnes dessverre ett sted der, som trekker en uheldig slutning mellom de to; pedagogikk og diagnose. 

Men; mange barn kan ha et spesialpedagogisk behov uten diagnose, og barn med diagnose trenger ikke automatisk å ha et spesialpedagogisk behov. 

Det er dessverre alt for mange som kan for lite om hvordan både lovverk og praksis rundt det spesialpedagogiske tilbudet fungerer. Og du beviser slik jeg har sagt tidligere i tråden, at diagnose dessverre har blitt en del av dagligtale som vi "slenger" litt for løst rundt med. Det gjelder på generelt nivå, men er spesielt uheldig når det forplanter seg over i et system som handler om ivaretagelsen av våre barn. 

 

Anonymkode: 37ece...b6c

Du skriver så utrolig mye bra, har tenkt på mye av disse tingene selv.

Må bare skrive noe om disse testene: Har selv tatt en av disse WISC-testene som brukes til utredning av barn da jeg var barn/ungdom. Jeg slet en del med matematikk, og også motorisk. Sosialt syntes jeg selv jeg klarte meg fint, men slet litt med enkelte sosiale koder, men fungerte alt for bra til at jeg skulle være i nærheten av å ha Asperger.

Jeg tok opp tidligere i tråden flere saker om unge mennesker som hadde fått en feilaktig diagnose som psykisk utviklingshemmet. Jeg vil tippe at de tok en liknende test som den jeg tok(jeg scoret selv godt innenfor normalområdet).

Disse testene består blant annet av figurer med ulike firkanter hvor man skal se etter mønstre, hvilket mønster som er det neste osv. Om man har dårlig forståelse for slike mønstre kan man altså risikere å gjøre det dårlig på en slik test, og dermed komme ut som psykisk utviklingshemmet. Og som jeg skrev tidligere, som psykisk utviklingshemmet mister du mer eller mindre alle rettigheter til å styre ditt eget liv, og om du får barn blir de tatt fra deg.

Så enkelt sagt så kan man si at hvis man ikke forstår figurmønstre, så mener hjelpeapparatet at du ikke er kapabel til å ha ansvar for barn eller å styre ditt eget liv...

Anonymkode: 097bc...418