Alle har barn, føler meg ensom

[AnonymBruker]

De siste årene har jeg følt meg veldig ensom. Jeg har 3 nære veninner og alle har barn, i tillegg snakker de om å få flere. Det er alltid jeg som må komme på besøk til de, barna er alltid med, vi kan aldri gjøre noe gøy lengre. Jeg ønsker å oppleve ting, gå turer, dra ut å spise, dra å bade å ha det gøy. Derfor blir jeg utrolig ensom av å «miste» veninnene jeg kunne gjøre dette med. I tillegg kan vi ikke snakke på telefon sammen lengre eller snakke om tema som ikke er barnevennlige for barna er alltid der. 

Jeg engasjerer meg i barna deres, kommer på besøk og bruker tid med barna. Men føler jeg ikke får noe tilbake. I tillegg har de aldri tid lengre som er forståelig men likevel kjipt. 

Har prøvd venneapp men vet ikke hvordan man går frem for å møte veninner der. Har snakket med endel men syns det er rart å si «skal vi møtes» da det føles litt ut som tinder, i tillegg er jeg redd det skal bli kleint.

Anonymkode: 20708...e20

[AnonymBruker]

Har du vurdert (etter corona..) å melde deg på gruppeturer? Kilroy, EF, Lapoint osv er gode til å møte andre som liker å reise og oppleve ting. Og kanskje spørre venninnene dine om de har tid til å sette av en fast tid i uken hvor dere kan møtes uten barn? Trene sammen, være på kafe, dra ut på byen etc? 

Anonymkode: c5a29...c3d

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har du vurdert (etter corona..) å melde deg på gruppeturer? Kilroy, EF, Lapoint osv er gode til å møte andre som liker å reise og oppleve ting. Og kanskje spørre venninnene dine om de har tid til å sette av en fast tid i uken hvor dere kan møtes uten barn? Trene sammen, være på kafe, dra ut på byen etc? 

Anonymkode: c5a29...c3d

Nei det har jeg faktisk ikke tenkt på men det hørtes ut som en lur ide. Har bare fått inntrykk av at det gjerne er veldig unge personer som reiser på dette, vet du noe om det? Jeg er 27 år 😊 Kunne også prøvd det men å sette av en fast dag men har slått det fra meg siden de aldri kan komme på besøk og jeg alltid på dra dit. I tillegg føler jeg at mange av de inviterer bare venner med barn til eksempel grilling og lignende slik at barna kan leke sammen men dropper å invitere meg fordi jeg ikke har barn 

Anonymkode: 20708...e20

[AnonymBruker]

Synes det er rart at de aldri kan/vil møtes uten barn. De har vel en far som kan «passe» ungene? Går det an å foreslå å møtes for en middag eller en drink ute? Kan være vanskelig å finne nye venner i voksen alder, men hvis du bor i eller i nærheten av en by kan du melde deg på et kurs i noe spennende. 

Anonymkode: 9e0e9...f2d

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Nei det har jeg faktisk ikke tenkt på men det hørtes ut som en lur ide. Har bare fått inntrykk av at det gjerne er veldig unge personer som reiser på dette, vet du noe om det? Jeg er 27 år 😊 Kunne også prøvd det men å sette av en fast dag men har slått det fra meg siden de aldri kan komme på besøk og jeg alltid på dra dit. I tillegg føler jeg at mange av de inviterer bare venner med barn til eksempel grilling og lignende slik at barna kan leke sammen men dropper å invitere meg fordi jeg ikke har barn 

Anonymkode: 20708...e20

Jeg elsker å reise alene og det er null problem å bli kjent med folk på hostell. Folk i alle aldre! Ville prøvd å reise uten EF og lignende ettersom det er veldig dyrt. Noen vennskap blir jo ganske overfladiske når man reiser, men det kan hjelpe deg på veien til å åpne deg for nye inntrykk og mennesker.

Anonymkode: 9e0e9...f2d

[AnonymBruker]

Du bør finne deg noen venner uten barn, er naturlig at du ikke får noe utbytte av å leke tante til barn som ikke er i din familie.

Meld deg på aktiviteter, frivillig arbeid, er mange muligheter. Som single/enslig er det perfekt å reise på turer rundt i verden.

Er selv uten barn og 42år, har kun nære veninner uten barn nå. Pga de har tid til det. Det er helt vanlig at par med barn vil omgås par med barn....man vil jo omgås de som lever som man gjør selv.

🙂 

Anonymkode: 60ed8...c92

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Synes det er rart at de aldri kan/vil møtes uten barn. De har vel en far som kan «passe» ungene? Går det an å foreslå å møtes for en middag eller en drink ute? Kan være vanskelig å finne nye venner i voksen alder, men hvis du bor i eller i nærheten av en by kan du melde deg på et kurs i noe spennende. 

Anonymkode: 9e0e9...f2d

Typisk kvinner å ikke kunne treffe venner uten barna. De mannlige vennene mine som har barn er ofte med på sosialt, som lønningspils eller et par glass på byen, mens omtrent alle venninnene forduftet helt etter at de fikk barn. Eventuelt treffes vi én formiddag en gang annethvert år, alltid med barna på slep. 

Anonymkode: ee38a...d31

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Typisk kvinner å ikke kunne treffe venner uten barna. 

Anonymkode: ee38a...d31

Stemmer det.....havner fullstendig inn i mødre-bobblen sin.

Anonymkode: 60ed8...c92

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Stemmer det.....havner fullstendig inn i mødre-bobblen sin.

Anonymkode: 60ed8...c92

Det er jo naturlig. familie først, deretter avbrekk/alenetid, deretter øvrig familie - venner kommer på sisteplass.

Anonymkode: 8de3d...f23

[AnonymBruker]

Etter at jeg gikk barn, så synes jeg mine barnløse venninner er blitt litt.. kjedelige? Selv om de nok mener at jeg er den kjedelige blitt 😂

Uansett, jeg savner ikke det å være med venninner uten barn, jeg liker å ha med barna mine på ting og tang, og på kveldstid så blir det gjerne litt rydding etter at barna er lagt, for så å slappe av på sofaen med mannen.. Så, enten få den nye venner, eller et barn. Får du barn, så skal du se at du også sannsynligvis ender opp med å kun ønske å tilbringe tid med dine egne barn og andre mødre med barn

Anonymkode: 04525...5d8

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo naturlig. familie først, deretter avbrekk/alenetid, deretter øvrig familie - venner kommer på sisteplass.

Anonymkode: 8de3d...f23

Ja, men da kan man jo ikke klage på ensomhet? Mange kvinner i forhold med barn klager på det.

Anonymkode: 60ed8...c92

[AnonymBruker]

Livet går i faser og endringer skjer. Det er helt vanlig det du skriver TS. Da mine venninner fikk barn i 20 årene var jeg plutselig helt alene. Det er jo store endringer i livet til vennene dine og prioriteringene er helt annerledes. Barn blir som regel altoppslukende og familielivet kommer foran deg sånn er det bare. Mine venner hadde og treff der jeg ikke ble invitert, det var de og barna. Til syvende og sist var det faktisk ikke interessant og høre om hvor mye småen har gjort i bleien eller andre relaterte ting til barn. Fikk aldri barn selv og vennene mine sine barn er i dag voksne. Ser jo hvor mye arbeid de hadde gjennom dagen, spesielt siden alle også startet og jobbe igjen. Da er man som regel sliten når kvelden kommer.

Da barna ble større var jo mer aktiviteter og det var ikke alltid lett å få kabalen til å gå opp. Barnløse venninner kommer nok et stykke ned på prioritets listen. Sånn er det bare

Anonymkode: a15fd...bd5

[AnonymBruker]

Når barna er helt små er det vanlig at det blir litt sånn. Når den mest intense småbarnstiden er over, har de fleste litt mer overskudd til et sosialt liv utenom familie og jobb. Personlig liker jeg best å møte vennene mine uten å ha med barna, men kan ikke prioritere det så ofte. Må barna være med er det lettere å møte venner som selv har barn. 

Og jeg er litt enig med hun over som skrev at det er de barnløse vennene som føles litt kjedelige for meg. Det er liksom bare jobb og evt litt dating å snakke om fra deres hverdag. Med venninner med barn kan vi dele den felles galgenhumoren man ofte får av et kaotisk hjem og søvnløshet. Man kan få førstehånds råd og erfaringer om oppdragelse, barns utvikling, samliv/sexliv og alt man prøver å sjonglere i en aktiv hverdag.

Anonymkode: 2a82c...ad7

[AnonymBruker]

Bare vent til alle skilsmisse kommer TS, da har de nok tid til deg igjen, annenhver uke 🤭

Finn noen andre barnløse så lenge. Meld deg på kurs, turer, hobbier, etc. Min aller beste venninne fikk jeg i voksen alder, vi traff hverandre på kurs, og hun bare spurte en kursdag om jeg ville ta en kaffe en dag. Og vi har hatt det utrolig artig i lag siden. Så så enkelt kan det gjøres 😊

Anonymkode: b4d62...120

[AnonymBruker]

Jeg kan være med deg ts! Hvor holder du til? 🙈

Anonymkode: 579cb...edc

[AnonymBruker]

På 8.6.2020 den 8.44, AnonymBruker skrev:

Det er jo naturlig. familie først, deretter avbrekk/alenetid, deretter øvrig familie - venner kommer på sisteplass.

Anonymkode: 8de3d...f23

Er jo typisk at kvinner ser om det er tid og mulighet mens mannen tar seg tid og mulighet. 

Slik er det hvertfall her. 

Nå skal gubben på den årlige gutteturen sin, 4-5 året på rad. Jeg har ennå ikke har meg en tur... 

Anonymkode: 3e578...53e

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er jo typisk at kvinner ser om det er tid og mulighet mens mannen tar seg tid og mulighet. 

Slik er det hvertfall her. 

Nå skal gubben på den årlige gutteturen sin, 4-5 året på rad. Jeg har ennå ikke har meg en tur... 

Anonymkode: 3e578...53e

Hvorfor tar ikke du deg tid da?

Anonymkode: ee38a...d31

[AnonymBruker]

Jeg er tobarnsmor, og ELSKER barnløse/single venninner🥰 Har masse av tid til å treffe dem, og barna mine har aldri vært med på venninnetreff. Har tross alt en mann som elsker barna sine, og som selvsagt ser til dem når jeg er ute av huset. Jeg har fått kommentarer fra venners venner som går i "er du MOR, hvorfor er du ikke hjemme med barna???", så det sier jo litt om hva som tydeligvis er normalen her i samfunnet. Når man er mor er det forventet at man lever og ånder for barna sine. Og ja, selvsagt gjør man det når de er små, altså de første årene. Men selv da prøvde jeg så godt jeg kunne å være med venninner en gang i uka - helt uten barna på slep. 

Jeg har forresten en svigerinne som har gjort akkurat det samme; brukt tid med single og barnløse venninner, selv om hun hadde barn selv. Det er sunt, og ikke minst avslappende, å være noe annet enn mor HELE tiden. Deilig å bare være venninne, uten å måtte irettesette eller oppdra. Når man har en mann som tar farsrollen seriøst, så er det ikke noe problem å forlate hjemmet i ny og ne, altså. 

Anonymkode: 41032...709

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er jo typisk at kvinner ser om det er tid og mulighet mens mannen tar seg tid og mulighet. 

Slik er det hvertfall her. 

Nå skal gubben på den årlige gutteturen sin, 4-5 året på rad. Jeg har ennå ikke har meg en tur... 

Anonymkode: 3e578...53e

Jeg har reist på mange weekendturer alene/med venninner, helt siden barna var små. Så mannen min ble tidlig kjent med hvordan det er å være alene med barna en helg. Noe han absolutt ikke har tatt skade av, tvert imot. Om jeg kunne være alene med to små mens han var på jobbreise, tålte han helt fint en helg alene med barna. Om du vil reise bort, så planlegg og utfør. Om ikke mannen din evner å lage mat, skifte bleier eller vugge barn i søvn, så er det på tide at han lærer det.

Anonymkode: 41032...709

[AnonymBruker]

På 8.6.2020 den 8.44, AnonymBruker skrev:

Det er jo naturlig. familie først, deretter avbrekk/alenetid, deretter øvrig familie - venner kommer på sisteplass.

Anonymkode: 8de3d...f23

Lykke til med den strategieb når skilsmissen er et faktum og du trenger noen utenom familien å snakke med...

Anonymkode: eb78b...110