Slutte i jobben pga kollega?

[AnonymBruker]

Jeg har jobbet en del år på et sted hvor jeg trives veldig godt. Men nå har jeg fått beskjed om at jeg skal begynne å jobbe tett med en kollega jeg virkelig ikke kommer overens med. Vedkommende har en oppførsel som forpester hverdagen for alle og sjefen er klar over det. Lang historie kort, jeg sliter veldig med tanken på å skulle ha denne personen så tett på, så jeg søkte i desperasjon andre jobber. Nå har jeg fått et tilbud og jeg er usikker på hva jeg skal gjøre. Skal jeg slutte i en jobb jeg trives i på grunn av en person? Jeg vet jo ikke om jeg vil trives like godt i den nye jobben. Samtidig føles det risikabelt å takke nei og bli, når jeg mistenker at tett samarbeid med vedkommende vil gå hardt ut over det psykososiale arbeidsmiljøet mitt. 
 

Jeg trenger virkelig råd.. hva ville dere ha gjort? 

Anonymkode: f0948...85c

[AnonymBruker]

Ha møte med TV og sjefen og forklar situasjonen. Si også du har fått tilbud om annen jobb og du sterkt vurderer dette hvis de ikke ombestemmer seg. Du må kjempe litt og være litt egoistisk

Anonymkode: 265ba...763

[AnonymBruker]

Jeg ville byttet arbeidsplass. Hvis ikke lukter det lang tid med småkonflikter før det ev. utarter og blir noe som er enkelt for sjefen å gripe inn i.

Sånn du beskriver det virker det ikke som om du har noe god sak i dag, men selvfølgelig vil jo en dialog med arbeidsgiver være fornuftig, bare for å prøve det. Lufte tankene om kollegaen, samt rett og slett spørre om det er mulighet for å unngå det.

Går ikke det, så ville jeg klart tatt den andre jobben. Et sjansespill det også, men du beskriver en betent situasjon som kan bli ordentlig ille før du får gjort noe med det.

Anonymkode: 3f8b5...61d

[Måneskinn]

Hm.. Dette med kolleger er ikke lett, men samtidig så viktig.  Godt arbeidsmiljø har så mye å si - og spesielt om man skal jobbe tett sammen.  Jeg er enig med AB #1 over meg, ta en prat med sjefen og forklar situasjonen. Kanskje du og den andre kollegaen må ta en prat også å finne ut om dere kan jobbe sammen? Kanskje det går på et vis? Hvis ikke det finnes en sjanse må du kanskje ta det andre tilbudet..   

Hadde selv en kollega en gang der ingenting stemte. Vi tok praten og var begge enige i at vi ikke likte hverandre - det var vel omtrent det eneste vi var enige om. Men vi fant allikevel et sett med felles kjøreregler, og klarte å jobbe side om side. Det var ikke så gøy alltid, men det funket på et vis. 

Håper det ordner seg for deg, på den ene eller andre måten. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ha møte med TV og sjefen og forklar situasjonen. Si også du har fått tilbud om annen jobb og du sterkt vurderer dette hvis de ikke ombestemmer seg. Du må kjempe litt og være litt egoistisk

Anonymkode: 265ba...763

Takk for svar. Jeg sa til sjefen da jeg fikk beskjeden at jeg er såpass skeptisk til dette, at da må jeg muligens vurdere andre muligheter. Svaret jeg fikk da var at sjefen har full forståelse for at jeg tenker i de baner, men at han «må plassere henne sammen med noen». Så jeg har ikke tatt med bryet med å nevne at jeg faktisk søkte andre jobber og har et fått et tilbud. Jeg har en såpass god CV og resultater at jeg tenker at sjefen vet at om jeg søker jobber vil jeg få tilbud. Så enten satser han på at jeg ikke kom til å søke, da jeg ellers trives godt, eller så mangler han alternativer for hvor han skal gjøre av henne. Og i så fall er det jo ikke så mye å kjempe for.. 

Anonymkode: f0948...85c

[Hengebuksvinet]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ha møte med TV og sjefen og forklar situasjonen. Si også du har fått tilbud om annen jobb og du sterkt vurderer dette hvis de ikke ombestemmer seg. Du må kjempe litt og være litt egoistisk

Anonymkode: 265ba...763

Skulle akkurat til å skrive det samme. Var i lik situasjon, og reagerte først med å si: "Det går fint". Men så kjente jeg at det plaget meg, og at jeg begynte å grue meg til ny jobbsituasjon.

Tok kontakt med sjefen, og sa at jeg heller ville inn på et annet bestemt team. Og fikk det. Så... det kan ordne seg.

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ville byttet arbeidsplass. Hvis ikke lukter det lang tid med småkonflikter før det ev. utarter og blir noe som er enkelt for sjefen å gripe inn i.

Sånn du beskriver det virker det ikke som om du har noe god sak i dag, men selvfølgelig vil jo en dialog med arbeidsgiver være fornuftig, bare for å prøve det. Lufte tankene om kollegaen, samt rett og slett spørre om det er mulighet for å unngå det.

Går ikke det, så ville jeg klart tatt den andre jobben. Et sjansespill det også, men du beskriver en betent situasjon som kan bli ordentlig ille før du får gjort noe med det.

Anonymkode: 3f8b5...61d

Dette er egentlig det jeg tenker også. Og jeg er paranoid nok til å tenke at sjefens plan er at det skal utarte såpass at han får noe konkret å ta tak i. For denne personen har vært et problem i flere år, og det har vært meldt videre flere ganger. Men det virker ikke som om det er nok til at sjefen får gjort noe, det er bare ekstremt dårlig oppførsel, med hersketeknikker, utbrudd, ekstreme svingninger i humør og lignende. Sjefen ba meg være åpen i møtet vi hadde, så jeg har allerede luftet alle tanker og møtt forståelse for det. Så han vet ståa og så ut til å kjenne til alt fra før. Jeg tror derfor ikke jeg kommer noen vei med å prate mer med ham, jeg tror heller jeg må finne ut av hva jeg føler at jeg makter på egenhånd. Og jeg er ganske sikker på at å bli vil føre til et enormt energisluk og mye frustrasjon. Samtidig føles det skikkelig kjipt å skulle forlate de andre kollegaene og la dem sitte igjen med «problemet». 

Anonymkode: f0948...85c

[AnonymBruker]

15 minutter siden, Måneskinn skrev:

Hm.. Dette med kolleger er ikke lett, men samtidig så viktig.  Godt arbeidsmiljø har så mye å si - og spesielt om man skal jobbe tett sammen.  Jeg er enig med AB #1 over meg, ta en prat med sjefen og forklar situasjonen. Kanskje du og den andre kollegaen må ta en prat også å finne ut om dere kan jobbe sammen? Kanskje det går på et vis? Hvis ikke det finnes en sjanse må du kanskje ta det andre tilbudet..   

Hadde selv en kollega en gang der ingenting stemte. Vi tok praten og var begge enige i at vi ikke likte hverandre - det var vel omtrent det eneste vi var enige om. Men vi fant allikevel et sett med felles kjøreregler, og klarte å jobbe side om side. Det var ikke så gøy alltid, men det funket på et vis. 

Håper det ordner seg for deg, på den ene eller andre måten. 

Takk for tips! Jeg er rett og slett usikker på om slike teknikker vil fungere med vedkommende. For det er ikke bare jeg som har et problem med vedkommende, det er bokstavelig talt alle på arbeidsplassen. Så det er ikke en konflikt mellom oss to spesifikt, men heller oppførselen hennes generelt. Jeg skal ikke sette noen diagnoser, men jeg ser ikke helt bort ifra at det er et eller annnet psykisk der. Så jeg tror at om jeg forsøker en slik samtale vil det kunne trigge noe, iom at selv forsøk på komplimenter kan tolkes som kritikk og føre til en enorm negativ reaksjon. Det eneste som fungerer sånn nogenlunde er å holde seg så langt unna som mulig og bare jabbe med. Men det er jo ikke mulig om vi skal samarbeide tett. 

Anonymkode: f0948...85c

[AnonymBruker]

Jeg hadde begynt og sett meg etter ny jobb. 

Jobbet med en godt voksen dame som hadde jobbet der siden steinalderen. Ekstremt lunefull og humørsyk. Når humøret hennes var bra var hun en utrolig snill og omsorgsfull bestemorlignende skikkelse og alt var fryd og gammen.

Men det hjalp lite når hun 85% av tiden hadde en dårlig dag, var sur, frekk og irritert. Det var en tung atmosfære å jobbe i. Husker jeg tok det skikkelig innover meg, var redd det var meg hun var sur på. Jeg brukte masse tid og krefter på å få henne i godt humør. Sa alltid ja når hun spurte om jeg kunne jobbe for henne for å nevne et av flere eksempler. Hjalp ikke å si fra om henne da hun var venninne/i slekt med de over oss i systemet og de gangene det kom klager på henne så ble det bare ledd og fleipet bort og "hun bare er sånn". Var hun i dårlig humør så måtte folk bare finne seg i det, både kollegaer og KUNDER. Kom inn mange kundeklager på henne, men det var visst viktigere å ha en trofast lojal ansatt som hadde vært der i "alle år" enn at kundene sluttet å komme til butikken 

Jobbet med henne i åtte JÆVLIGE år til hun endelig pensjonerte seg. Først når hun ikke var på jobb lengre innså jeg at dette overhodet ikke hadde vært greit miljø og jobbe i og jeg kommer aldri til å orke å jobbe med en sånn person igjen. 

Hun kommer flittig på besøk til butikken nå da og jeg kjenner at det virkelig gjør en i utgangspunktet god dag til en dårlig dag for meg. Hun kommer med "velmente" råd og tips til oss som er på jobb og bosser rundt som om hun fremdeles jobbet der. Mest lyst til og bare be henne ryke og reise. Et forferdelig menneske. 

Så for å spare på spm ditt; jeg hadde ikke orket. 

Anonymkode: f5e83...fff

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde begynt og sett meg etter ny jobb. 

Jobbet med en godt voksen dame som hadde jobbet der siden steinalderen. Ekstremt lunefull og humørsyk. Når humøret hennes var bra var hun en utrolig snill og omsorgsfull bestemorlignende skikkelse og alt var fryd og gammen.

Men det hjalp lite når hun 85% av tiden hadde en dårlig dag, var sur, frekk og irritert. Det var en tung atmosfære å jobbe i. Husker jeg tok det skikkelig innover meg, var redd det var meg hun var sur på. Jeg brukte masse tid og krefter på å få henne i godt humør. Sa alltid ja når hun spurte om jeg kunne jobbe for henne for å nevne et av flere eksempler. Hjalp ikke å si fra om henne da hun var venninne/i slekt med de over oss i systemet og de gangene det kom klager på henne så ble det bare ledd og fleipet bort og "hun bare er sånn". Var hun i dårlig humør så måtte folk bare finne seg i det, både kollegaer og KUNDER. Kom inn mange kundeklager på henne, men det var visst viktigere å ha en trofast lojal ansatt som hadde vært der i "alle år" enn at kundene sluttet å komme til butikken 

Jobbet med henne i åtte JÆVLIGE år til hun endelig pensjonerte seg. Først når hun ikke var på jobb lengre innså jeg at dette overhodet ikke hadde vært greit miljø og jobbe i og jeg kommer aldri til å orke å jobbe med en sånn person igjen. 

Hun kommer flittig på besøk til butikken nå da og jeg kjenner at det virkelig gjør en i utgangspunktet god dag til en dårlig dag for meg. Hun kommer med "velmente" råd og tips til oss som er på jobb og bosser rundt som om hun fremdeles jobbet der. Mest lyst til og bare be henne ryke og reise. Et forferdelig menneske. 

Så for å spare på spm ditt; jeg hadde ikke orket. 

Anonymkode: f5e83...fff

Dette er skremmende likt min kollega og min situasjon.. og den vekslingen mellom «hyggelig bestemor» og lunefull, manipulerende og humørsyk er ekstremt vanskelig å forholde seg til. Et øyeblikk er det nesten overdrevent hyggelig og i det neste er fullt kjør med hersketeknikker, nedsettende kommentarer, utbrudd og drittslenging. Uten at man har sjansen til å kontrollere det eller påvirke hva som kommer. Det er psykisk tungt å aldri vite om man møter Jekyll eller Hyde. Og det er akkurat det jeg er veldig usikker på om jeg orker å forholde meg til, dag ut og dag inn.. 

Anonymkode: f0948...85c

[AnonymBruker]

Jeg tenker at du fort kan havne borti noe langt verre om du bytter jobb. Det er et sjansespill.,

Anonymkode: d1afb...eb1

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar. Jeg sa til sjefen da jeg fikk beskjeden at jeg er såpass skeptisk til dette, at da må jeg muligens vurdere andre muligheter. Svaret jeg fikk da var at sjefen har full forståelse for at jeg tenker i de baner, men at han «må plassere henne sammen med noen». Så jeg har ikke tatt med bryet med å nevne at jeg faktisk søkte andre jobber og har et fått et tilbud. Jeg har en såpass god CV og resultater at jeg tenker at sjefen vet at om jeg søker jobber vil jeg få tilbud. Så enten satser han på at jeg ikke kom til å søke, da jeg ellers trives godt, eller så mangler han alternativer for hvor han skal gjøre av henne. Og i så fall er det jo ikke så mye å kjempe for.. 

Anonymkode: f0948...85c

Du skal ikke være usikker på hva du vil.

Du skal velge det du vil, hva som er best for deg. Så enkelt er det, så da kan du bruke dette som argument. At om du må jobbe med henne så slutter du.

Alternativet for han er å si henne opp om hun er et problem.

Anonymkode: 138aa...235

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker at du fort kan havne borti noe langt verre om du bytter jobb. Det er et sjansespill.,

Anonymkode: d1afb...eb1

Ja, men man kan jo ikke tenke sånn, det er jo uansett naturlig å bytte jobb flere ganger i løpet av livet siden man ikke kan regne med å ha samme jobb i 30 år til man blir pensjonert (slutter man ikke selv fordi det dukker opp andre muligheter, er det jo uansett stor sjanse for å bli rasjonaliert vekk/omorganisert vekk osv. i dagens arbeisliv, så det er jo noe som skjer for de fleste før eller siden likevel).

Og slik ståa er for TS er jo situasjonen omtrent dette nå: Enten bli i en jobb der det med stor sannsynlighet blir en konflikt i overskuelig fremtid siden man skal jobbe tett sammen med en person man overhodet ikke kommer overens med, eller bytte jobb der det på ingen måte er garantert at man vil havne borti det samme. Ut fra det TS har skrevet, så virker det som om risikoen ved å bli er mye større enn å bytte. 

Anonymkode: 562eb...a1c

[AnonymBruker]

Jeg kjenner jeg med veldig igjen. Jeg hadde et vikariat av lengre varighet, der en kollega var utrolig kjip. Egentlig var det slik at vi burde samarbeidet om en del ting, men jeg ga det opp. Det beste for meg var bare å holde meg langt unna så godt det lot seg gjøre. Den eneste trøsten var at jeg fikk bekreftet fra flere hold at det ikke var meg det var noe galt med.

Man vet aldri hva man går til, men jeg ville byttet jobb hvis du ikke har noen mulighet til å unngå det å jobbe tett med kollegaen din.

Lykke til!

Anonymkode: e4f1b...a78