Ulykkelig

[AnonymBruker]

Jeg har det siste halvåret blitt mer og mer ulykkelig. Tar meg selv ofte i å tenke at jeg ikke ser noe poeng i å leve. Er ikke suicidal, men merker ofte jeg ikke orker mer. Det har skjedd flere "småting" som bare har gjort meg mer og mer nedstemt. Opplever at jeg ikke har noen venner som forstår meg - og selvom jeg har en stor vennegjeng, føler jeg meg "utenfor" og alene. Jeg tror ingen ville tenkt at jeg har det sånn da jeg alltid opprettholder en fasade. Jeg er bare konstant nedstemt og smådeppa og føler meg ensom og alene, selvom jeg ikke egentlig er alene. Føler meg malplassert egentlig. Jeg er bekymret for at dette ikke skal gå over, for jeg klarer ikke ha det slikt stort lenger. Har lyst til å snakke med en psykolog eller liknende, men føler problemet mitt ikke er alvorlig nok. Da må man ofte få henvisning fra legen osv og føler det blir vanskelig og styrete. Vet egentlig ikke helt hva jeg vil oppnå med denne posten, men setter stor pris på om noen har gode råd til hvordan dette kan bli bedre og eventuelt om man kan snakke med noen profesjonelle  

Anonymkode: 8bfb4...de2

[AnonymBruker]

Hei. 
Det var veldig leit å høre om at du føler på det. 
Det er nok veldig mange som føler på dette i perioder i livet. Det er såpass alvorlig at det er greit og kanskje ha en psykolog som kjenner til det og gå til. 
Jeg sitter med mange av de samme følelsene som deg ofte. 
jeg har ingenting å klage på, jeg er utadvendt, mange gode venner og venninner rundt meg, blir lett kjent med nye mennesker og får ofte høre av mange at jeg inspirerer. 
Men bak fasaden så har jeg et konstant jag om å prestere bedre, bli penere, tjene mer penger, være mer sosial og kunne være en bra partner i forholdet. 
jeg blir aldri fornøyd med meg selv og om jeg blir det varer det bare en veldig kort periode. 
Jeg har alltid vært sånn og mister ofte kontakt med følelser som gir mening med livet om du skjønner? 
Jeg tenker aldri på selvmord eller vil dø, men en følelse av at jeg ikke er i kontakt med følelser jeg burde hatt. Blir mye likegyldig og tar kanskje ikke ting så seriøst som jeg burde gjort. 
liker å ta sjanser for å kunne kjenne på litt spenning. Føler at det meste er grått og kjedelig.

 

Anonymkode: daa83...9a8

[AnonymBruker]

Vil anbefale deg og kontakte det kommunale tilbudet "Rask psykisk helsehjelp" (RPH) hvis de har dette i din kommune  Det er gratis og du trenger ikke henvisning fra fastlegen. Tilbudet er ment for folk i en begynnende depresjon for å ta tak i problemet før det utvikler seg til mer alvorlige psykiske problemer. Tror blant annet de kan tilby samtaleterapi og kognitiv terapi m.m., og det er ikke en lang venteliste som f.eks. hos psykolog gjennom DPS. Særlig siden du ikke selv vurderer problemene dine som alvorlige, kan ventetiden hos DPS være noe lang, og RPH kan være et godt alternativ hvis du vil slippe "styret". 

Anonymkode: 3196b...b1d

[Banankaka04]

Hei! Så leit å høre at du har det sånn! Utifra det du har skrevet, får jeg et inntrykk av at du sliter en del med ensomhet... Det er vondt! Det er fullt mulig å føle seg aleine selv om en er sammen med andre, ofte fordi en ikke føler seg sett eller forstått, slik du beskriver så fint... Jeg skjønner at du ikke orker mer... Du nevner psykolog... Jeg tenker at det hadde vært lurt... Du trenger ikke å ha et veldig alvorlig problem for å kunne snakke med en psykolog! Det er fint å ha noen å snakke med, uansett om problemet er lite eller stort... Lykke til!

Endret 6. juni 2020 av Banankaka04