Jeg begynner å lure jeg...

[Gjest Gjest nå]

Det er så mye som er merkelig i forholdet vårt om dagen så jeg må bare få luftet dette litt.. For det første, jeg syns at mannen drikker for mye, han drikker stort sett hver dag og det holder da ikke med en halvliter til kampen, men gjerne 3-4 og de andre dagene skal vi "kose" oss med rødvin..og dette til tross for at jeg har sluttet å drikke da jeg ikke liker hvordan jeg blir i påvirket tilstand.. I går drakk han også ganske mye øl til kampen og vi gikk og la oss.. Sønnen vår våknet mange ganger i løpet av natten så da morgenen kom spurte jeg om han ikke kunne stå opp med han så jeg kunne ligge en halvtime til. Det er da alltid jeg som står opp fordi jeg drar først, han sover 1 time lenger enn meg hver dag så jeg syns ikke dette var så mye å be om. Da svarer han: "jeg orker ikke"..hvorpå jeg blir litt irritert, men må jo stå opp, sønnen vår skal jo ikke lide for dette.

Jeg merker en slags personlighetsforandring i han, kjærligheten til meg er på en måte ikke like tilstede som før, og jeg syns det virker som det er drikkingen som er årsaken. Hva tror dere? Vi har det ellers kjempefint bortsett fra disse tingene og han ville aldri funnet på å si.."orker ikke" om han ikke hadde drukket kvelden før... Setter pris på synspunkter.

[Gjest Gjesta]

Har han drukket så mye tidligere eller er det noe han har begynt med plutselig eller gradvis?

[Gjest Gjest nå]

Har han drukket så mye tidligere eller er det noe han har begynt med plutselig eller gradvis?

Det har vel skjedd gradvis..

[Gjest alkoholikerbarn]

Mulig han er i ferd med å utvikle et alkoholproblem. Ta det opp med ham. Dersom han benekter og blir vill, lager et helvete, nekter å snakke om det, påstår at du er gal etc. Så bør du faktisk vurdere å ta din hatt og gå.

Folk som ruser seg er et helvete å leve med. Særlig dersom de nekter på at de har et problem. Sakte med sikkert kommer forholdet deres til å rase utafor kanten, og innen alvoret virkelig treffer deg er du ødelagt psykisk, utslitt fysisk, og har barn som er merket for livet.

Man kan aldri hjelpe en rusmisbruker, dersom vedkommende ikke vil hjelpe seg selv!!!

[Gjest Gjest nå]

Mulig han er i ferd med å utvikle et alkoholproblem. Ta det opp med ham. Dersom han benekter og blir vill, lager et helvete, nekter å snakke om det, påstår at du er gal etc. Så bør du faktisk vurdere å ta din hatt og gå.

Folk som ruser seg er et helvete å leve med. Særlig dersom de nekter på at de har et problem. Sakte med sikkert kommer forholdet deres til å rase utafor kanten, og innen alvoret virkelig treffer deg er du ødelagt psykisk, utslitt fysisk, og har barn som er merket for livet.

Man kan aldri hjelpe en rusmisbruker, dersom vedkommende ikke vil hjelpe seg selv!!!

Ja, jeg får ta det opp med han, men jeg håper ikke det er så ille som du beskriver.. Takk for svar!

[Gjest Pjest]

Det trenger ikke være så ille eller håpløst av den typen man "forestiller seg" alkoholikere i familier, selv om det oppleves som et problem for deg. Det virker som mannen din er litt for egoistisk - det er ikke hyggelig for en som ikke drikker å måtte sitte sammen med en som blir beruset hver dag, eller som ikke gidder/bortprioriterer andre gjøremål og felles oppgaver eller aktiviteter.

Så si fra du - han må nesten forstå at dere driver familie sammen...

[Gjest Frida23]

Det er så mye som er merkelig i forholdet vårt om dagen så jeg må bare få luftet dette litt.. For det første, jeg syns at mannen drikker for mye, han drikker stort sett hver dag og det holder da ikke med en halvliter til kampen, men gjerne 3-4 og de andre dagene skal vi "kose" oss med rødvin..og dette til tross for at jeg har sluttet å drikke da jeg ikke liker hvordan jeg blir i påvirket tilstand.. I går drakk han også ganske mye øl til kampen og vi gikk og la oss.. Sønnen vår våknet mange ganger i løpet av natten så da morgenen kom spurte jeg om han ikke kunne stå opp med han så jeg kunne ligge en halvtime til. Det er da alltid jeg som står opp fordi jeg drar først, han sover 1 time lenger enn meg hver dag så jeg syns ikke dette var så mye å be om. Da svarer han: "jeg orker ikke"..hvorpå jeg blir litt irritert, men må jo stå opp, sønnen vår skal jo ikke lide for dette.

Jeg merker en slags personlighetsforandring i han, kjærligheten til meg er på en måte ikke like tilstede som før, og jeg syns det virker som det er drikkingen som er årsaken. Hva tror dere? Vi har det ellers kjempefint bortsett fra disse tingene og han ville aldri funnet på å si.."orker ikke" om han ikke hadde drukket kvelden før... Setter pris på synspunkter.

Du skriver bare om drikkingen her, så for oss å bare foreslå at det kan være noe annet blir vel litt rart. Men, jeg prøver. Det kan ikke være ting på jobben feks som gjør at han har begynt å oppføre seg slik. Eller at dere har komunikasjon problemer rett og slett,og at dette har ført til denne situasjonen ?

[Gjest Gjest nå]

Jeg skriver bare om drikkingen fordi jeg føler at det er det som fører med seg de andre problemene..

Men, ja - det kan være noe på jobb som gjør det og vi har kommunikasjonsproblemer. Eller, rettere sagt han har...jeg prater om det meste, men han sier stort sett ingenting.

Jeg skal ta det opp med han, men det er litt guffent å snakke med et voksent menneske om alkoholvanene deres...(selv om det er min egen mann)

[Gjest qqqqq]

Det er nok mulig at det er drikkingen som fører med seg andre problemer.Problemer som hele familien som oftes lider under. Personlighetsforandring i forbindelse med misbruk er nok også meget vanlig. Ikke enkelt å ta det opp med den det gjelder ,men prøv .Husk at det er barn i familien din. Ikke la det gå for langt. Grensen mellom normalt alkoholintak og misbruk er nesten usynelig. Han kan drikke en del i smug også. Men håper ikke at det er slik. Jeg har selv levd med en far som er alkoholiker så jeg vet at dette ikke er enkelt. Ikke no fasitsvar på det. Tenk først å fremst på deg selv å barnet. Lykke til

[Gjest jente19aar_]

Typen min drakk hveeeeer dag i 2 uker på rad og skulka skolen likzom, så jeg forstår deg godt.

Jeg gjorde det slutt likzom, og gjett hva, han kom tilbake rimelig fort!!!"!

han skulka skolen for å drikke og det ble bare teit syns jg.

så du burde kanskje vurdere å gjøre det slutt. kanskje han kjerper seg da. ;)

Bare et godt tips fra en med erfaringerr!!!!

[Gjest Gjest nå]

Typen min drakk hveeeeer dag i 2 uker på rad og skulka skolen likzom, så jeg forstår deg godt.        

Jeg gjorde det slutt likzom, og gjett hva, han kom tilbake rimelig fort!!!"!

han skulka skolen for å drikke og det ble bare teit syns jg.

så du burde kanskje vurdere å gjøre det slutt. kanskje han kjerper seg da. ;)

Bare et godt tips fra en med erfaringerr!!!!

Denne måten å løse problemer på når man er 27 år, gift og har et barn fungerer dårlig. Kanskje når man er 18 men...

Uansett, takk for synspunkter.

[Gjest dill dall]

Kan dere ikke inngå en avtale? Du tar deg av barnet når han har drukket? Men hvis det utvikler seg til et alkoholproblem, bør du tenke over om du skal bli i forholdet. Er enig i det en annen nevner at det finnes ikke værre folk å leve med enn de som ruser seg.

Håper det ordner seg til det beste for dere tre.

[FANNY]

Inngå avtale om at du tar deg av barnet når han har drukket er ingen løsning. Han drikker jo omtrent hver dag. Så mye alkohol som du beskriver kombinert med en innesluttet holdning er ikke bra. Jeg syns du burde ta det opp med ham, dette er ingen bagatell. Det er ikke hyggelig å tilbringe kveld etter kveld med en ruset mann som ikke orker å ta seg av barnet sitt om morgenen. Du har all grunn til bekymring, ta ansvar for deg selv og snakk med ham.

Lykke til.