Gå til innhold

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Jeg har ei god venninne som har slitt med helsa i mange år. Det er en typ "usynlig" greie, med mye vondt i kroppen osv. Hun har en historie med studier og jobb, men etter at hun ble mor (1 barn) har hun ikke vært innom arbeidslivet i vanlig forstand. Ulike behandlinger og arbeidsutprøving har ikke funket. Dette er de siste 10 åra. Jeg har støttet opp så godt jeg kan, og har syntes fryktelig synd på henne. Nå har hun fått innvilget uføre. Og hva skjer? Dama fyker på fjellet og er aktiv som aldri før. Ingen klaging over vondter og begrensninger lenger, men brun, sprek og blid på en på den ene turen etter den andre. Kjenner jeg takler det dårlig, og sliter med å være entusiastisk når hun forteller om alt hun gjør. Jeg har aldri mistenkt henne for å "spille" syk, men nå lurer jeg jaggu.. Hvordan takle dette uten å ødelegge et langt vennskap? 

Anonymkode: 3ac4d...2fa

  • Liker 5
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Tenker at det er hennes sak. Hun må jo få lov til å lufte seg. Vær glad du er frisk selv. Og er det så farlig egentlig? Snart må jo de fleste få borgerlønn uansett, når alt blir robotisert.

Anonymkode: 21dff...352

  • Liker 9
AnonymBruker
Skrevet
19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tenker at det er hennes sak. Hun må jo få lov til å lufte seg. Vær glad du er frisk selv. Og er det så farlig egentlig? Snart må jo de fleste få borgerlønn uansett, når alt blir robotisert.

Anonymkode: 21dff...352

Så klart er det hennes sak, det er ikke det. Det handler mer om ærlighet og det å tro at man kjenner en person. Når man har hatt så mange år som gode venner, liker jeg jo å tro at hun er den jeg trodde hun var, og ikke en som utnytter systemet så kynisk som jeg mistenker nå. Endringen skjedde påfallende fort. Jeg er selvsagt glad for å være frisk selv! 

Anonymkode: 3ac4d...2fa

  • Liker 4
AnonymBruker
Skrevet
12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så klart er det hennes sak, det er ikke det. Det handler mer om ærlighet og det å tro at man kjenner en person. Når man har hatt så mange år som gode venner, liker jeg jo å tro at hun er den jeg trodde hun var, og ikke en som utnytter systemet så kynisk som jeg mistenker nå. Endringen skjedde påfallende fort. Jeg er selvsagt glad for å være frisk selv! 

Anonymkode: 3ac4d...2fa

Er du sikker på at hun ikke bare har en god periode? Og egentlig er like syk som før, men orker mer i perioder hun er bedre. 

Anonymkode: 7d340...f10

  • Liker 13
Skrevet

Det kan også være at hun som så mange andre som endelig etter en lang prosess får innvilget uførepensjon, får litt mer ro og dermed overskudd til å gå seg turer og gjøre ting som gjør godt?

Når man er ferdig med papirmølle, utredninger, søknader osv frigis det mer tid som gjør at man ikke er like sliten som alle årene før. 

Noen er faktisk så heldige at den roen gjør at de gradvis blir bedre og kan komme seg nok til å etterhvert jobbe litt deltid, eller tilbake for fullt.

Synes det er flott å høre at venninnen din har fått litt overskudd etter en lang prosess med NAV.... Så hun kan leve litt også, komme seg ut i naturen litt som sikkert gjør henne godt og ganske sikkert bidrar til økt livskvalitet.

  • Liker 35
AnonymBruker
Skrevet

Jeg tenker at nå som hun endelig kan slappe av, så får hun det overskuddet hun trengte for å komme seg til hektene og finne noe som funker. Nå slipper hun å nav over hodet, bekymringer for økonomi, helse etc. Kanskje hun har blitt bedre på energiøkonomisering  

I tillegg vet du ikke hva hun gjør resten av dagen. Kanskje var hun på fjelltur, men resten av dagen ble tilbrakt i en solstol i sola for å komme seg. Det er mer til bildet og historien enn det du ser. Hun er fortsatt venninen din. 

Anonymkode: 13f00...407

  • Liker 16
AnonymBruker
Skrevet
54 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ei god venninne som har slitt med helsa i mange år. Det er en typ "usynlig" greie, med mye vondt i kroppen osv. Hun har en historie med studier og jobb, men etter at hun ble mor (1 barn) har hun ikke vært innom arbeidslivet i vanlig forstand. Ulike behandlinger og arbeidsutprøving har ikke funket. Dette er de siste 10 åra. Jeg har støttet opp så godt jeg kan, og har syntes fryktelig synd på henne. Nå har hun fått innvilget uføre. Og hva skjer? Dama fyker på fjellet og er aktiv som aldri før. Ingen klaging over vondter og begrensninger lenger, men brun, sprek og blid på en på den ene turen etter den andre. Kjenner jeg takler det dårlig, og sliter med å være entusiastisk når hun forteller om alt hun gjør. Jeg har aldri mistenkt henne for å "spille" syk, men nå lurer jeg jaggu.. Hvordan takle dette uten å ødelegge et langt vennskap? 

Anonymkode: 3ac4d...2fa

Fortsett å støtte henne, det hun har vært gjennom er vanskelig å sette seg inn i fra utsiden. Det må være vanvittig lettende for henne bare å slippe å forholde seg til alle mulige instanser og behandlere så at noe av stresset rundt det er tatt vekk kan gi henne energi. Kanskje dette er en sakte vei inn i jobb igjen etterhvert. Hvis hun har barn er det ikke så lett å studere på nytt og aktualisere seg i et hardt arbeidsmarked heller.

Anonymkode: feef6...498

  • Liker 2
Gjest AnnaW
Skrevet

Jeg kjente selv da jeg fikk invilget 60% trygd og fikk en ny tilrettelagt jobb i 40% etter lang tid i 100% jobb preget av underbemanning og konflikter at jeg kvikna til fysisk og psykisk. Tok opp interesser jeg hadde før og får brukt mye tid på sønnen min🤗

Klart er jo noe varig redusert pga sykdom, men heldigvis ikke så syk at jeg mister livskvaliteten min...Nå etterhvert som sønnen min blir eldre skal jeg studere deltid på det jeg alltid hadde lyst til...

 

Skrevet

Som andre sier her; det kan jo hende hun føler en stor bør har blitt løftet fra henne når hun slipper papir og utredningsmølla. Og det er fullt mulig å kunne gjøre ting men allikevel ha problemer med å fungere i en jobbsituasjon. Har du snakket med henne? Ikke om anklagene dine men hvordan hun føler seg om dagen? En god venninne burde heller fokusere på det.

  • Liker 5
AnonymBruker
Skrevet

Uføretrygdens legitimitet står for fall. Flere og flere skattebetalere stiller spørsmål ved om ytelsen har livets rett. Før eller siden må den endres. I prinsippet bør ingen få livsvarig trygd. Og i alle fall ikke på diffuse diagnoser. Det er noe galt med systemet. Du kan ikke klandre venninnen din for å utnytte det. Hvem vil vel ikke ha gratis penger?

Anonymkode: bf73a...432

  • Liker 6
AnonymBruker
Skrevet

Min mor er ufør. På facebook er det bare skryt og glede. Hun er ei flott dame som ordner håret, pene klær, trendy, til tross for alderen. Når du møter henne ute, vil hun slå av en prat, le og spøke, fortelle om familien sin. 

Det du ikke ser, er timene hun tilbringer i sofaen, hvor nummen hun blir at hun nesten ikke klarer å prate. Hvor andpusten hun blir av å gå opp ei trapp. 

Hun ble feilbehandlet av en lege, så hele blodsystemet hennes er ødelagt. Hun går på heavy medisiner hver dag. Og selvfølgelig gir dette masse psykiske problemer også. 

Hadde noen skrevet om henne slik du gjør, så hadde de fått knyttneven min i tennene. 

Og så har du vennina mi med Crohns. Javisst går hun på fest, shopper, ler og tuller. Hun viser deg ikke de blodige trusene sine, eller bleiene sine. Du får ikke se i medisinskapet hennes. 

Ha litt respekt! 

Anonymkode: 48366...673

  • Liker 21
AnonymBruker
Skrevet

Tuller du? Jeg er selv ufør og sliter med kropp og sinn. Ingen ser mine dårlige dager på sosiale medier! Skjerp deg.... 

Anonymkode: 90af1...299

  • Liker 11
AnonymBruker
Skrevet

Er hun alenemor eller har hun en partner? Har du tilbragt et par dager i strekk sammen med henne eller ser du henne noen timer de gangene dere treffes?

Anonymkode: 552eb...4a7

Gjest snødråpe
Skrevet

Interessant at når det er slike tråder, så er det alltid fjellgåing det er snakk om. Tydeligvis har absolutt alle som er "friske" og uføre interesse for fjellturer. Samtlige 500 tråder på kg om noen som snylter til seg ufør går på fjellet. 100% fjellinteresse der, altså. Imponerende til tross for en ellers i stor grad overvektig befolkning

AnonymBruker
Skrevet

Hvis dere har vært venner så lenge som du sier kan du kanskje rett og slett spørre henne litt?

Anonymkode: db2f2...fcf

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Skjønner skepsisen. Jeg ville nok sett det an litt lenger, om hun fortsetter i månedsvis med et aktivt liv uten å ha noe vondt. Om det er slik at hun har feiket syk, så ville jeg ikke orket å fortsette vennskapet. Men du må være sikker i din sak om hun virkelig feiker, så bare observer først.

Anonymkode: 7d03e...62a

AnonymBruker
Skrevet

HI her igjen. Jeg har ikke nevnt some her, for det er ikke vesentlig hvordan hun fremstiller seg der. Jeg kjenner henne så godt gjennom mange år at jeg vet det meste om hvordan hverdagen hennes har vært. Hun burde etter aktivitetsnivået (siden hun fikk uføre) vært totalt utslitt og gått på smell etter smell. Det motsatte har skjedd, og hun deltar på det meste uten å trenge å ta seg inn på noe vis. Jeg har stilt opp når hun har trengt det i alle disse årene, og føler meg på en måte både lurt og ført bak lyset hvis hun kunne ha klart det meste selv! Jeg har også familie, og i tillegg full jobb. Man gjør bare ikke slikt mot venninner! Det sitter likevel langt inne å konfrontere henne, det KAN jo være at det er reelt, og da tråkker jeg skikkelig i det. Er veldig glad i henne, så det opptar meg en del om dagen..

Anonymkode: 3ac4d...2fa

AnonymBruker
Skrevet
2 timer siden, AnonymBruker skrev:

HI her igjen. Jeg har ikke nevnt some her, for det er ikke vesentlig hvordan hun fremstiller seg der. Jeg kjenner henne så godt gjennom mange år at jeg vet det meste om hvordan hverdagen hennes har vært. Hun burde etter aktivitetsnivået (siden hun fikk uføre) vært totalt utslitt og gått på smell etter smell. Det motsatte har skjedd, og hun deltar på det meste uten å trenge å ta seg inn på noe vis. Jeg har stilt opp når hun har trengt det i alle disse årene, og føler meg på en måte både lurt og ført bak lyset hvis hun kunne ha klart det meste selv! Jeg har også familie, og i tillegg full jobb. Man gjør bare ikke slikt mot venninner! Det sitter likevel langt inne å konfrontere henne, det KAN jo være at det er reelt, og da tråkker jeg skikkelig i det. Er veldig glad i henne, så det opptar meg en del om dagen..

Anonymkode: 3ac4d...2fa

Jo mer tid som går, og jo mer du snakker med henne, så vil du jo se om hun fortsetter å være helt frisk og aktiv. Hvis det fortsetter så betyr det jo at hun har drevet et spill. Og da er hun jo ikke den personen du trodde hun var. Men for tidlig å trekke konklusjoner enda. Høres ut som hun har vært ufør et par måneder eller noe slikt? 

Anonymkode: 7d03e...62a

AnonymBruker
Skrevet

Jeg hadde sagt i fra til nav. Det er ikke bra å utnytte felleskassa heri Norge. 

Anonymkode: 0bbd1...ac9

AnonymBruker
Skrevet

Dersom hun har en revmatisk sykdom, så er den bedre i perioder. Varmere vær gjør godt. Jeg tror også at en stor byrde er fjernet fra hennes skuldre. Hun føler seg lettere. Kanskje dette var det hun trengte for å få en bedre helse? Hun slipper dette presset og maset fra nav. Selv om hun er uføre, så kan hun fortsatt komme tilbake i arbeid. 

Anonymkode: be2cd...f40

  • Liker 4

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...