Refleksjon rundt svart bilde

[AnonymBruker]

Først tenkte jeg at det var fint å se gamle venninner poste de svarte bildene og vise sin støtte til anti-rasisme, men etterpå ble jeg bare irritert. De jeg refererer til har alltid brydd seg om å være kule, ha de riktige klærne og bli sett med de rette vennene ( og de rette vennene har ALDRI) vært svarte. 

Jeg fikk ikke lyst til å poste et svart bilde, for fikk meg til å tenke på egen atferd. Jeg tror mine handlinger i stor grad har vist åpenhet ved å ha venner i "alle farger", men må også innrømme at jeg også har fordommer og forskjellsbehandler, så helt skyldfri er jeg ikke. Hadde feks. vært mer skeptisk til å date en fra et afrikansk land møtt på Tinder enn en hvit, så noen av fordommene bor i meg. Tenker også automatisk at det er hvite menn i dress som hører hjemme i lederposisjoner fordi jeg er vant med å se det og det gir " trygghet" fordi "slik har det alltid vært". Tenker også at de med kebabnorsk helst ikke skal gå i klasse med barna mine, så mange barrierer må brytes ned, trinn for trinn. 

Tenker at noen med svarte bilder så absolutt står for budskapet, men at det for mange egentlig handler om å bli oppfattet som "kul".

Anonymkode: 84486...f7b

[AnonymBruker]

Jeg tror at dette handler, for mange, om at de skal vise at de henger med i tiden. Rett og slett. Jeg tror mange av de menneskene som hyler på Facebook nå, ikke hadde reagert nevneverdig om de bare leste det i avisa, og ferdig med det. Men mange skal kaste seg på, å være med på det, når det skjer noe stort. 

De har rett og slett sett det i sosiale medier, og skal ikke være noe dårligere selv. 

Anonymkode: 3212e...0c9