Av og til blir man bare myk.

[Hr. Aktiv]

På kveldens løpetur så kjenner man at det ikke er like bra i kroppen. Den trenger litt hvile kansje. Tunge bein, tungt å løpe. Men man løper likevel bare rolig. Stopper opp innimellom og tar bilder på tur opp. Det tilhører skjeldenhetene at det skjer og oftest er det på tur ned det skjer, men i kveld ble det en slik tur. 

Man treffer folk, noen er opptatte med sitt og andre litt mere utadvendte og kan slå av en kort prat. Jeg jogger videre. Tempo mitt er nok selv om jeg jogger rolig en del større enn det masjfarten til de andre som er ute. Sånn er det bare. Det viktigste er at man faktisk kommer seg på tur.

Jeg kommer til et slags sva der det må klyves litt like før toppen, men ikke mye. Tar noen bilder der også og blir med ett vare på to personer. En mann og ei dame. De kan være i starten av 30 årene. Mannen er nokså tung i kroppen og dama litt lettere, men jeg ser at noe har hendt. Det er ganske flatt etter dette svaet opp mot toppen og kommer i prat med dem. Jo da de har fått coronafri og kan med det nå begynne på opptreningen. Mannen har begynnt å trene sammen med sin samboer nå. Ja han sier det rett ut at høsten og vinteren har vært skikkelig tøff. Han har sett at livet er skjørt og ville starte med trening. For kona hans, ja de giftet seg i fjor sommer og hadde hele livet foran seg. De har gledet seg til barn. Når høsten kommer kjenner dama hans at noe er ikke helt i orden i kroppen sin. Hun får time til doktoren og blir hastesendt til sykehuset med kreft i lymfesystemet i kroppen. Cellegiftkur på cellegiftkur hadde satt sine spor i en 30 år gammel kropp igjennom vinteren, men at hun nå var så og si frisk igjen. Egg hadde de tatt ut og fryst ned slik at hun kan bli mor igjen etter ei stund hvis hun orker da.

Jeg må si jeg ble skikkelig rørt da jeg hørte denne historien. Nå er de snart på toppen over 500 moh. Hvilken glede de nå må føle, hvilken sorg de måtte ha følt.

Hvilken natur de fikk oppleve i solnedgangen i kveld oppe på toppen der de kunne kysse i siluett mens jeg tok et bilde av dem.  

Føler meg priviligert som får slike solskinnsdager i livet mitt.