Andre sjenerte mødre/fedre her?

[AnonymBruker]

Hallo 

Er det noen litt sjenerte mødre her? Jeg er en person som fremstår litt forsiktig, sjenert, stille og konfliktsky. Jeg er ikke den som hadde satt folk på plass og ropt, og jeg holder kjeft for det meste, men ser jeg at barnet mitt (eller andres) opplever urettferdighet, sier jeg ifra selvsagt. Jeg skulle ønske noen ganger at jeg kunne sagt hardere ifra til voksne som ikke oppfører seg ordentlig foran barnet mitt. Hilser barnet mitt på deg, så hilser du tilbake liksom! 

Jeg skulle ønske jeg var tøffere! Jeg er liten av vekst og føler at ingen tar meg seriøst. Jeg skulle ønske at jeg var den mora tok initiativ i større grupper og torde å si til andre voksne "hei hei hei! Nå må du.." hvis dere skjønner? Istedet føler jeg at de andre foreldrene bruker meg som barnevakt slik at de kan sitte å snakke sammen, mens jeg passer ungene.. 

Dere vet hun litt småautoritære på det norske humorprogrammet "det kunne vært verre" med Espen eckbo? Hun ja.. Skulle ønske jeg var litt mer som henne. 

Hjemme er jeg mer avslappa, så min beste side kommer frem da 😅

Er det noen foreldre her som har opplevd at det har gått seg til etterhvert som barnet ble eldre? Erfaring? 

Anonymkode: 6171f...d42

[AnonymBruker]

Jepp, jeg er slik. Introvert rett og slett.
Veldig greit å akseptere hvem man er og ikke satse på at det skal endre seg så mye, livet blir bedre da  
Det er et pernsonlighetstrekk og ikke en uvane man kan legge av seg. Man kan trene seg litt opp selvsagt, til å joine poengløs smalltalk når det passer seg og øve seg til roller i den mer ekstroverte verden, men selv merker jeg at jeg vet jo at det er innøvd og ikke egentlig meg når jeg inntar den rollen. Og som oftest er jeg heller ærlig introvert enn påtatt ekstrovert. Mye mer avslappende. Det er mange fine kvaliteter ved å være introvert også   Jeg nærmer meg 40 og har vel i stor grad funnet meg selv, hvilket er deilig. Men har også lært hvilken omgangskrets jeg gidder bruke energi på. Kjenner jeg neppe ville hengt så veldig mye med folk som anså meg som barnevakt med mindre de absolutt ikke var andre alternativer for barnet mitt å sosialisere. 
 

Noen ganger ser jeg foreldre som er litt i overkant det du nevner med tøffe. Så tøffe at deres egne unger er bokstavelig talt redde for foreldrene sine. Syns ikke det er så hyggelig å se heller, da tar jeg mitt forsiktige meg hvilken dag som helst. 

Begynner å mistenke at jeg er velsignet med ekstroverte barn, så får endel hjelp fra de da det er litt moro

Anonymkode: 677e2...705

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jepp, jeg er slik. Introvert rett og slett.
Veldig greit å akseptere hvem man er og ikke satse på at det skal endre seg så mye, livet blir bedre da  
Det er et pernsonlighetstrekk og ikke en uvane man kan legge av seg. Man kan trene seg litt opp selvsagt, til å joine poengløs smalltalk når det passer seg og øve seg til roller i den mer ekstroverte verden, men selv merker jeg at jeg vet jo at det er innøvd og ikke egentlig meg når jeg inntar den rollen. Og som oftest er jeg heller ærlig introvert enn påtatt ekstrovert. Mye mer avslappende. Det er mange fine kvaliteter ved å være introvert også   Jeg nærmer meg 40 og har vel i stor grad funnet meg selv, hvilket er deilig. Men har også lært hvilken omgangskrets jeg gidder bruke energi på. Kjenner jeg neppe ville hengt så veldig mye med folk som anså meg som barnevakt med mindre de absolutt ikke var andre alternativer for barnet mitt å sosialisere. 
 

Noen ganger ser jeg foreldre som er litt i overkant det du nevner med tøffe. Så tøffe at deres egne unger er bokstavelig talt redde for foreldrene sine. Syns ikke det er så hyggelig å se heller, da tar jeg mitt forsiktige meg hvilken dag som helst. 

Begynner å mistenke at jeg er velsignet med ekstroverte barn, så får endel hjelp fra de da det er litt moro

Anonymkode: 677e2...705

Jeg vet ikke helt hva jeg er, heller kanskje litt mot introvert, og synes ikke det er en hindring.. Men jeg liker faktisk å smalltalke litt 😊 trives med folk jeg er komfortabel med, altså ikke de som er forutinntatt med at jeg skal passe ungene dems.. 

Jeg skulle bare ønske jeg torde å gå utenfor komfortsona mi og si ifra om ting på en tydeligere måte, jeg tror ikke nervøsitet og det å være introvert er det samme

Anonymkode: 6171f...d42

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet ikke helt hva jeg er, heller kanskje litt mot introvert, og synes ikke det er en hindring.. Men jeg liker faktisk å smalltalke litt 😊 trives med folk jeg er komfortabel med, altså ikke de som er forutinntatt med at jeg skal passe ungene dems.. 

Jeg skulle bare ønske jeg torde å gå utenfor komfortsona mi og si ifra om ting på en tydeligere måte, jeg tror ikke nervøsitet og det å være introvert er det samme

Anonymkode: 6171f...d42

For å si det på en annen måte også, at jeg aldri kommer til å akseptere det personlighetstrekket at jeg ikke tør å si ifra om ting på en bedre måte enn jeg gjør idag , og håper på å klare å trene det opp etterhvert

Anonymkode: 6171f...d42

[Gjest ti10]

Er det krise at en eller annen ikke får med seg at et fremmed barn sier hei? Eller misforstår jeg?

Jeg pleier å si hei og smile hvis en fremmed unge sier hei til meg, men jeg hadde lurt litt på vedkommende hvis en fremmed mor eller far klikker i vinkel fordi jeg ikke oppfatter at poden hilser på meg ...

Hvis vi er på det nivået, så kommer du til å få det stritt framover.

[AnonymBruker]

10 minutter siden, ti10 skrev:

Er det krise at en eller annen ikke får med seg at et fremmed barn sier hei? Eller misforstår jeg?

Jeg pleier å si hei og smile hvis en fremmed unge sier hei til meg, men jeg hadde lurt litt på vedkommende hvis en fremmed mor eller far klikker i vinkel fordi jeg ikke oppfatter at poden hilser på meg ...

Hvis vi er på det nivået, så kommer du til å få det stritt framover.

Enig!! Er ikke alle som skjønner at ungen som gikk forbi sa hei heller, man er jo gjerne litt i sin egen verden og tenker at ungen snakker med moren sin og plutselig har de gått forbi. 

Anonymkode: 98148...490

[AnonymBruker]

1 time siden, ti10 skrev:

Er det krise at en eller annen ikke får med seg at et fremmed barn sier hei? Eller misforstår jeg?

Jeg pleier å si hei og smile hvis en fremmed unge sier hei til meg, men jeg hadde lurt litt på vedkommende hvis en fremmed mor eller far klikker i vinkel fordi jeg ikke oppfatter at poden hilser på meg ...

Hvis vi er på det nivået, så kommer du til å få det stritt framover.

Altså det var kun et eksempel 😅 og hadde ikke klikka nei. 

Jeg har nemlig opplevd at barnet mitt har fortalt en person jeg prater med noe, og personen ikke svarer. Det kan tenkes at personen ikke skjønte hva ungen min sa, men det var skikkelig steinansikt. Synes det blir så feil.. 

Anonymkode: 6171f...d42