Hard graviditet. Lite støtte fra mamma..

[AnonymBruker]

Jeg er sprekkeferdig og skal snart ut i fødsel. Fødselen er satt som risikofødsel, og jeg venter svar på om jeg skal igangsettes av forskjellige årsaker nå før tida. 

Forrige fødsel var det mye som gikk galt, og det hele var ganske dramatisk. Det endte i hastesnitt, der babyen ikke pustet da hun kom ut og jeg mistet nesten 2 ligger blod. 

Jeg har så få mennesker rundt meg å lufte bekymringene mine med og det er så vondt. Jeg har gledet meg hele svangerskapet, men de siste dagene har hodet bare vært full av bekymringer og det er flere ganger jeg har tenkt at jeg angrer på hele graviditeten. Da fordi jeg er redd for at det her ikke skulle gå bra. 

Mine foresatte bor flere timer unna, og vi snakker sammen ca annenhver dag. Men det som er, er at min mor vil ikke høre om komplikasjonene. Da jeg ble gravid, gratulerte hun meg ikke - hun fortalte heller at når hun var gravid, så ventet hun med å kjøpe alt til etter barnet var født. I tilfelle det gikk galt. Så hele svangerskapet har hun vært ganske passiv, og jeg merker lite interesse. Kanskje for å beskytte seg selv, tilfelle det går galt. Jeg vet ikke. Her om dagen sendte hun en melding der hun ba meg om å ikke fortelle noe når fødselen var i gang, men at jeg kunne heller ringe når babyen var trygt ute. Og det respekterer jeg. I og med det har blitt litt komplikasjoner med graviditeten min den siste uka, så har hun sagt og at hun ikke vil vite noe om det. For da blir hun for sliten. 

Samboer har verdens beste mamma, og vi kan heldigvis lufte litt bekymringer og slikt med henne. Men jeg skulle så ønske jeg kunne lufte ting for min mor og få noe støtte. Hun liker ikke å snakke om følelser og psyke, og vil heller ha ting på avstand om det er vanskelig. 

Er det flere som ikke har "støtte" fra foreldrene sine? Jeg er ei voksen dame altså, men jeg kjenner meg bare så alene når jeg ikke kan få inkludere familie i kjipe stunder som gode stunder. 

Anonymkode: 0ee98...49f

[AnonymBruker]

Det har aldri slått deg å spørre hvordan hennes svangerskap var, kanskje hun har traumatiske historier du ikke kjenner? (Kanskje det bare er flaksen at du er her )

Anonymkode: d2989...f69

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det har aldri slått deg å spørre hvordan hennes svangerskap var, kanskje hun har traumatiske historier du ikke kjenner? (Kanskje det bare er flaksen at du er her )

Anonymkode: d2989...f69

Det er mine fosterforeldre, og jeg har bodd der siden jeg var liten 🙂 hun har ikke født selv, og det er ikke bare ved fødsel hun er sånn. Det er med alt som omhandler noe som er vanskelig og følelser. 

Anonymkode: 0ee98...49f

[AnonymBruker]

Man kan ikke forandre andre. De takler ting på sin måte og vi må godta deres måte, eller la være å samhandle. Så enkelt å greit er det. Folk kan kun forandres hvis de selv vil. 

Jeg har aldri hatt en mamma, kun en biologisk mor som ikke brydde seg nevneverdig, så for meg har det vært helt naturlig å stå alene. Helt uten at jeg har reflektert noe mer over det. Da jeg selv tok avstand da forhold som ødelegger ikke er mye vits å legge tid i. 

Nå kan det da tenkes hun har født selv, selv om hun er fostermor, er mye som kan skje. Selv om man ikke snakker om det. Har selv en besteforeldre som var med under krigen, snakker aldri om det grunnet smerten, følelser er forbudt, fordi man skal leve også. Man må velge å ta mennesker som de er, eller gi de opp.

Anonymkode: 70208...f74

[AnonymBruker]

Min mor er også sånn. Veldig innesluttet og liker ikke å snakke om følelser, verken gode eller onde. Jeg vet at det er vanskelig å forholde seg til. Jeg har slitt mye med selvbildet gjennom oppveksten og har ofte bebreidet mamma for å være så lite emosjonell. Hun har aldri sagt at hun er glad i meg, det tenkte jeg mye på da jeg var barn. Jeg har ofte tenkt at jeg skulle ønske hun var mer åpen og villig til å vise følelser, men nå har jeg bare innsett at hun er som hun er. For alt jeg vet har hun nok en god grunn til det. Både jeg og min søster opplevde lite respons da vi delte våre graviditeter og har i ettertid blitt fortalt at hun har opplevd en dødfødsel som vi ikke visste om. 

Anonymkode: 7ee64...7aa

[AnonymBruker]

Tror nesten bare du må respektere at fostermor er som hun er og at hun bekymrer seg for mye om hun skal diskutere fødsel med deg. Det virker nå som dere har et godt forhold siden dere snakkes så ofte likevel? Fokuser på det? Hva med faren din da, kan ikke han låne deg et øre for bekymringene dine? Er det alltid mor man skal snakke med følelser om?

Anonymkode: ed95d...75c

[AnonymBruker]

Min mor ønsket heller ikke vite noe før fødselen var over, tok det positivt jeg at hun ikke orket gå å vite at jeg hadde vondt, eller noe kunne skje med meg eller babyen. 

Anonymkode: 48ab0...5fb

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Min mor er også sånn. Veldig innesluttet og liker ikke å snakke om følelser, verken gode eller onde. Jeg vet at det er vanskelig å forholde seg til. Jeg har slitt mye med selvbildet gjennom oppveksten og har ofte bebreidet mamma for å være så lite emosjonell. Hun har aldri sagt at hun er glad i meg, det tenkte jeg mye på da jeg var barn. Jeg har ofte tenkt at jeg skulle ønske hun var mer åpen og villig til å vise følelser, men nå har jeg bare innsett at hun er som hun er. For alt jeg vet har hun nok en god grunn til det. Både jeg og min søster opplevde lite respons da vi delte våre graviditeter og har i ettertid blitt fortalt at hun har opplevd en dødfødsel som vi ikke visste om. 

Anonymkode: 7ee64...7aa

Uff, så trist 😢 Det var jo annerledes før i tiden, om babyen døde i magen eller under fødsel så skulle man jo ikke se babyen, og ikke snakke mer om det. De ble også lagt i random grav. Er nok mange som sliter pga det. Jeg har også vært igjennom en dødfødsel for 2 år siden, og er veldig opptatt av å fortelle og vise barnet mitt (som jeg hadde fra før dødfødselen) hvor høyt jeg elsker han. ❤️ Men skjønner at det kan bli andre reaksjoner for de som mistet før i tida når det som sagt var andre rutiner rundt det.. 

Anonymkode: 2c1dc...ee2

[AnonymBruker]

Hun er sikkert livredd for deg, siden det gikk såpass ille første gang. Hun vil nok bli glad i barnet når det kommer, men akkurat nå er det for for henne å bekymre seg.

Anonymkode: 70c52...063

[AnonymBruker]

Mammaen min vil gjerne at jeg skal fortelle om ting henne. Hun sier at hun forstår, men i neste sekund sier hun noe som gjør at jeg lurer på om hun i det hele tatt har hørt på hva jeg har sagt. Skjer gang på gang. Trist 🙁

Anonymkode: 4123f...9d9