Skal man alltid si "jeg elsker deg"?

[Gjest Tiriltopp]

Hvis man er sammen med noen og har tatt det steget der man sier at en elsker hverandre. Fordi det ha føltes riktig.

Skal man da alltid si "jeg elsker deg" senere, selvom det ikke føles rett for deg der og da, men du vet at det vil gjøre det en annen gang?

Ble vel ikke så klart forklart. Men, altså, om du har vært sammen med en person en god stund og enkelte ganger klarer du bare ikke si "jeg elsker deg" tilbake, men bare "jeg er glad i deg" eller "I love you". Elsker man da den personen eller er dette et tegn på at du ikke gjør det?

Man kan jo ikke, etter min oppfattning, si "jeg elsker deg" når det ikke føles rett. Men man er ikke noe mindre glad i personen fordet.

Hva syns dere?

[Gjest Haugen]

For meg sluttet det bare en dag å være naturlig å si "Jeg elsker deg" - rett og slett fordi jeg ikke følte det sånn. Så han fikk bare et "Jeg er glad i deg" tilbake.

Nå skal det jo også sies at det ble slutt et halvt år etter dette...

[Gjest Smarties - ikke innlogget]

Jeg sier noen ganger "jeg elsker deg" og noen ganger "jeg er glad i deg".... Uten at jeg er noe mindre glad i kjæresten min fordet. Det er jo ikke sånn at jeg IKKE elsker ham selv om jeg sier "jeg er glad i deg". For elske ham, det gjør ejg alltid :-)

Greit å bytte på litt, hihi

[BayliZ]

variasjon må til :-)

mannen min reagerte litt på det i begynnelsen, men jeg sa jo bare at det var kjedelig å alltid si det samme. Betyr jo ikke noe mindre for det.

[Gjest Bellatrix]

Jeg elsker mannen min. Forteller han hver dag at jeg er glad i han og av og til at jeg elsker han. Det føles mest naturlig for oss.

[*Lene*]

Jeg sier alltid "jeg elsker deg" til mannen min. Det er fordi jeg virkelig gjør det.

I mine forrige forhold sa jeg "bare" glad i deg!

[Gjest lovingirl]

varierer.. for meg er det veldig, veldig sterke ord, og har kun sagt dem til min nåværende kjæreste. vi bruker vel stort sett glad i deg, elsker deg er ord jeg ikke vil ha inflasjon i..

[Malama]

Jeg sier glad i deg og elsker deg om hverandre. Sier at jeg elsker ham mang ganger for dagen, men ofte også at jeg re glad i ham, og det innebærer absolutt ingen forskjell i følelsene. For jeg elsker ham. Og det er ikke en av/på følelse. Det GJØR jeg, rett og slett.

Dersom du ikke FØLER at du elsker ham, så skal du ikke heller si det, men mener du seriøst at "I går elsket jeg ham, i dag elsker jeg ham ikke, men i neste uke vil jeg gjør det igjen"? (ikke diekte da, men slik du skrev, at du har sagt det fordi det føtes rett, men ikke føler det nå, men at det vil bli sånn igjen?)

Det synes jeg høres rart ut, kjærlighet er i mine øyne litt mer konstant enn som så. Kan være irritert på ham, kan være sur, du kan ha gode og dårlige dager, men om du ikke elsker ham hver dag høres det mer ut som en forelskelse enn kjærlighet?

[Gjest bankboks]

Skriver under på alt Malama skrev

[Gjest Tiriltopp]

Så, om man har sagt jeg elsker deg en gang, og virkelig følt det. Og i etterkant sagt det mange ganger, og også følt det. For så å si jeg er glad i deg de gangene men ikke føler at man kan si jeg elsker deg. Er det da snakk om en forelskelse og ikke kjærlighet?

For meg er det å si jeg elsker deg veldig stort. Det er ord med mye tyngde hos meg, og jeg kan bare ikke si det om jeg ikke mener det. Det går ikke.

[Malama]

Nei, klart du ikke skal ikke skal si det om du ikke føler det, men mener du at du ELSKER en mann, og derfor kan si det, men så IKKE elsker ham noen dager senere, men gjør det igjen etter enda noen dager?

Å elske er en sterk følelse, og slik jeg ser det er det en tilstand som er dyp og ektefølt, og ikke forsvinner fra dag til dag...

[waco]

Hele begrepet blir utvannet, akkurat som "I luv u" i usa,... man sier det hele tiden om alt, alt fra katta til audi A8, til hvem som helst bikkje eller hvem som helst dame man ligger inntil. Jeg har sagt mye rart for å få en dame til å suge meg.

[Gjest gjest1]

Jeg elsker mannen min men bytter litt på å si "jeg elsker deg" og "jeg er glad i deg". Det gjør vi begge to.

[waco]

Men hvis man ikke sier at man elsker til noen, betyr det at man elsker noen noe mindre?

[Gjest Jamen]

Det man burde huske å si innimellom er "jeg liker deg". For det er slett ingen selvfølge at man liker dem man er glad i eller elsker, samtidig som det å kunne ha et vennskap og like hverandre som venner gjør, er viktig å ha i bunnen.

Et eksempel, siden jeg vet det kan høres litt merkelig ut: Jeg er veldig glad i broren min. Men jeg liker ham ikke og holder ikke ut i hans selskap. Jeg har venninner som jeg liker veldig godt, men som jeg ikke er "glad i" sånn som jeg er i andre, nærere venner.

[Gjest Tiriltopp]

Nei, klart du ikke skal ikke skal si det om du ikke føler det, men mener du at du ELSKER en mann, og derfor kan si det, men så IKKE elsker ham noen dager senere, men gjør det igjen etter enda noen dager?

Det jeg altså mener er (litt vanskelig å skrive dette ) Du vet du elsker personen, men det er ikke alltid du klarer å si det fordi den dagen føler du det best å "bare" si jeg er glad i deg. Eller som Jammen sier: jeg liker deg. Jeg kunne godt kombinert begge to.

Skal man alltid etter for eksempel en krangel/uoverenstemmelse måtte kunne si jeg elsker deg. Det er ikke alltid jeg klarer det selvom jeg vet jeg gjør det. Men det føles riktig for meg å si jeg er glad i deg.

[Gjest gjest1]

Jeg elsker mannen min. Forteller han hver dag at jeg er glad i han og av og til at jeg elsker han. Det føles mest naturlig for oss.  

Slik er det hos oss også.

[Malama]

Skal man alltid etter for eksempel en krangel/uoverenstemmelse måtte kunne si jeg elsker deg. Det er ikke alltid jeg klarer det selvom jeg vet jeg gjør det. Men det føles riktig for meg å si jeg er glad i deg.

Det vet jeg ikke, vi krangler ikke. Vi kan være uenlig, men vi krangler ikke. Vi kan diskutere, eller ha en tårefull samtale (vel, jeg som har tårene da) men vi kranger ikke. Så om man sier det etterpå... det vet jeg ikke.

Jeg har aldri i løpet av de 4 årene jeg har vært sammen med min samboer følt at jeg ikke kunne si at jeg elsker ham, aldri følt at det ikke var rett. Men for all del, jeg sier ofte at jeg er glad i ham. Det er bare det at det ligger aldri noe endring/ulikhet i følelsene mine bak om jeg sier "elsker deg" eller "glad i deg".

Men jeg har aldri engang tenkt tanken at det ikke føltes rett å si at jeg elsker ham, noen gang.

[Gjest Tiriltopp]

Men jeg har aldri engang tenkt tanken at det ikke føltes rett å si at jeg elsker ham' date=' noen gang.[/quote']

hmmmm...Kanskje jeg ikke elsker da av hele mitt hjerte. Jeg har aldri elsket noen før. Og det er jo kanskje litt rart at man ikke skal føle det hele tiden.

Når jeg nevner det med krangel er det ikke fordi man krangler så mye. Vi har stortsett forholdsvis rolige samtaler som noen ganger er tårevåte akkurat som dine. Men når det ikke kommer en løsning så er det litt vanskelig å si jeg elsker deg rett etter. Det er jo ikke alltid, men noen ganger føles det slik.

Er det virkelig bare meg?

[Gjest i.i lilletroll]

Jeg sier at jeg elsker mannen min hver dag. Når vi snakker på telefonen er de siste vi sier (etter at vi har sagt hadet) at vi elsker hverandre. Når vi drar fra hverandre er det det siste vi sier til hverandre. Jeg føler en "trygghet" i dette, om jeg kan si det på den måten. Om jeg eller han dør innen vi får sjansen til å se hverandre igjen så er det i det minste med vissheten om at det siste den andre hørte var at en er elsket. Vet at det kanskje høres litt morbid ut, men for meg er det viktig at mannen min vet dypt og inderlig at jeg elsker ham. Hver dag. Hele tiden. Så jeg sier det-hver dag.