Forlate mann og barn..

[AnonymBruker]

Noen som har tatt dette valget? 

Er kronisk syk og en belastning. 

Tenker at jeg burde gi slipp og la de leve livet videre uten meg. 

 

Anonymkode: bd152...162

[AnonymBruker]

Tenker at du burde få hjelp ❤️ Jeg har vært der selv, men det har heldigvis blitt gradvis bedre etter jeg fikk hjelp og var åpen om tankene mine. 

Anonymkode: 7e0a1...2c5

[AnonymBruker]

Det kan være en god løsning å bo et annet sted, få hjelp og holde kontakten. Ville ikke ha brutt helt med de. 

Håper du ikke tenker på gi slipp, altså ta ditt eget liv. Du fortjener å ha et godt liv, om det så betyr å måtte ta avstand til nærmeste familie.

Anonymkode: 82dcb...397

[AnonymBruker]

Stor klem til deg❤️

Du MÅ oppsøke hjelp,mann og barn får det ikke bedre uten deg.

Anonymkode: 99ec0...627

[AnonymBruker]

Nei, det får det ikke bedre uten deg. Akkurat motsatt, de kommer til å slite veldig. Har ei venninne der faren tok livet av seg, da sliter alle med å forstår og skyldfølelse og uendelig sorg.

Skaff deg hjelp!

Anonymkode: 38e2f...05b

[Jessic_a]

De vil ikke få det bedre eller lettere uten deg. Det de derimot vil få er langvarig trauma, savn og sorg. Du føler nok at du bare er en beskatning, men det er du ikke for dem. For dem er du hele verden. Søk hjelp og la dem beholde sin verden. ❤️ stor klem til deg. 

[Gjest WhisperingWind]

Hva mener mannen? 

[AnonymBruker]

Ingen har det bedre uten noen man elsker. Tror den som opplever deg som det største problemet er deg selv. 
 

som en kjent person sa: spør om hjelp- det er mange som vil og kan hjelpe.

snakk m samboer/ fastlege / psykolog/ 

 

 

Anonymkode: 74d03...4ca

[AnonymBruker]

Utrolig å tenke på nå, men har vært der du er for få måneder siden. Gikk så langt at jeg ikke lenger kjente følelser for dem. Overbeviste meg selv om at de fikk et nytt liv bare med pappaen osv. .. Er normal igjen nå 😮

På hvilken måte tenker du å forlate dem? Flytte bort liksom? Ta kontakt med lege i morgen og snakk om det du kjenner på. Nå vet jeg ikke hva slags kronisk sykdom du har, men det er noe her som er logisk i dine tanker, men som ikke virker logisk for dem som hører om/leser om dem. 

Anonymkode: 2267b...8c9

[AnonymBruker]

Forlater du barna dine vil både bli preget resten av livet. De vil slite med sorg, skyld og et stort tap av den viktigste personen i livet sitt. 
søk hjelp og det vil bli bedre. 

Anonymkode: 1218b...567

[jabx]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Noen som har tatt dette valget? 

Er kronisk syk og en belastning. 

Tenker at jeg burde gi slipp og la de leve livet videre uten meg. 

 

Anonymkode: bd152...162

Du bør oppsøke profesjonell hjelp.

[AnonymBruker]

Kjære deg, forstår du har det tungt og vanskelig. Men jeg er ganske sikker på at mann og barn ikke har det bedre uten deg! Det finnes muligens muligheter for deg og din familie, der du kanskje kan få den hjelpen du trenger i hverdagen. F.eks søke om hjemmehjelp, hjemmesykepleie ev personlig assistent. ? 

Anonymkode: 79e1a...99a

[AnonymBruker]

Jeg har hatt de samme tankene , men flere undersøkelser viser at barn av foreldre som tok selvmord har forhøyet risiko for å ta selvmord selv. Sterkest korrelasjon på mødre.

Anonymkode: 224b7...8cf

[GammelKaktus]

Barna dine vil ha deg i livet enten du er frisk eller ikke, de har bare en mamma for barna er du uerstattelig.❤

[AnonymBruker]

Har fått hjelp av lege og psykiatrisk sykepleier det siste året.. Så det er ikke så enkelt som at jeg bare trenger hjelp. 

Dette har ikke endret på noe desverre, og nå begynner det å føles litt håpløst. 

Selvmord er en utvei jeg vurderer ofte. 

Men tenker også på muligheten for å flytte vekk. Er det noe man kan leve med?

Mannen min vil ikke jeg skal dra

 

 

Anonymkode: bd152...162

[Perelandra]

Kjære trådstarter! 

Vi ønsker ikke å vurdere og tolke ordbruk når det kommer til vanskelige livssituasjoner hvor vi opplever at man befinner seg i en sårbar tilstand, og det er umulig for oss å vite hva den enkelte legger i ordene som brukes. Vi kan ikke vite om det er en generell følelse av å ville dø - i den forstand at man er nedbrutt og sliten, og ønsker å slippe - eller om det involverer en tanke om selvmord hvor man ønsker å utføre en handling som fører til døden for den som utfører det.

Vi ønsker på ingen måte å tabubelegge de følelsene du har, men vi må stenge denne tråden med bakgrunn i det ovennevnte, samt at vi ikke har mulighet til å overvåke tråden din og vite hva slags kompetanse som ligger bak svarene du vil få. Du kan lese mer om hvorfor vi har denne regelen her.

Hvis du sliter med slike tanker vil vi oppfordre deg til å ta kontakt med din fastlege/lege for samtale eller henvisning videre. Hvis du opplever at situasjonen er akutt, oppfordrer vi deg å kontakt med legevakt på tlf.: 116 117 eller ringe nødnummer 113.

Alternativt kan du også ta kontakt med en hjelpetelefon hvor du vil treffe mennesker du kan prate med, som ønsker å hjelpe deg og som kan gi råd i den situasjonen du er i.

• Mental Helse: 116 123 
• Røde Kors: 800 33 321 (man-fre 14-22 for de under 18 år)
• Kirkens SOS: 22 40 00 40

Med vennlig hilsen Perelandra, mod.