grensen for utroskap

[Gjest knut.]

Går den ved sengen eller en ronantisk spasertur med ditto ønsker og lyster kanske en dans det er jo deres sjekkested jenter er det i realiteten forskell mellom mentalt og fysisk utroskap.I mine øyne heller jeg til nei det er like ille å vere mentalt utro som å gøre det.

[Kevin]

Grensene for utroskap er satt etter individuelle normer. Det vil si at det du opplever som utroskap, vil jeg kanskje ikke bry meg om i det hele tatt. Det er derfor kommunikasjon er viktig i et hvert parforhold.

Så, i forhold til deg selv, har du en helt korrekt oppfatning om hva utroskap er.

For min del stikker vel hele greia en smule dypere enn som så. Lyster og fantasier vil dukke opp etterhvert uansett om man vil eller ikke. Dersom man lever ut sine lyster og fantasier i forhold til en annen enn partneren, vil jeg kalle det utroskap. Dersom man klarer å holde lystene og fantasiene i sjakk, vil jeg bare si: "flink pike/gutt".

Om jeg går en tur med ei venninne, eller til og med skulle danse med henne, kanskje til og med flørte med henne, vil jeg ikke kalle det utroskap. Så lenge jeg ikke gjør noe partneren min ville reagert på, vil jeg ikke kalle det utroskap. Dersom hun skulle komme til å reagere på uskyldig flørt, må jeg bare forklare mine intensjoner, men jeg kaller det fremdeles ikke utroskap.

Tror det ble en del gjentagelser her, samt en del rot.... så jeg får skylde på vinen....

[*Lillian*]

Godt svart, Kevin!!!

Enig med du!

og du...Skååål!

[Kevin]

Hei Lillian,

Står over skålen nå siden jeg sliter litt med ettervirkningene i dag... Har i allefall kommet meg opp av senga....

Takk for tanken i allefall!

[Gjest danielle]

Hei. Vi er alle så ulike , vi har ulike forhold, forventninger og grenser. Utroskap er det først når man foretar seg noe man vet hadde såret den andre parten og dermed satt forholdet i risiko.

Man kan tenke seg hva man selv ville kunne blitt såret av. Selv der er jo to individer i et forhold ulike, og kan ha ulike grenser. Som prinsipp bør man tenke ut fra seg selv, og ut fra hvordan man kjenner sin partner og forholdets ulike grenser for hva man tillater seg.

Hva mentalt utroskap angår, er vel dette et normalt fenomen, og kan ikke kalles utroskap . Vi er preget av fordommer og holdninger om hva vi skal, bør gjøre og ditto tenke, men det er jo ikke alltid like lett.

Vi er fra naturens side ikke født monogame. I et forhold om man er aldri så glad i sin partner er det ikke til å komme forbi at man kan og blir tiltrukket av andre menneske, også seksuellt. I alle forhold er det opp og ned turer, og man kan vel aldri få fyllt alle sine lengsler og behov hos en partner. Det vil så kunne hende at man møter noen man blir tiltrukket av og tenker på, drømmer om. Jeg synes ikke det er utroskap, men et natrulig fenomen. Hva man velger å gjøre med disse drømmer og om man lever dem ut, er en annen sak.

[Gjest eminel]

Grensen er nådd for meg når det er kjønnorganer involvert... Eller nei, kyssing og rå klining er for så vidt like gale. Når jeg føler at han har sviktet meg med å ha et forhold til en annen jente, så er det utroskap. Uskyldig flørting er lov. I et forhold må vi kunne snakke om disse grensene, hvis ikke så kan det raskt bli misforståelser...

[Isla]

hvis man ikke vet hvor grensen går burde man tenke litt over forholdet...

[Gjest Janna]

Grensen går der man ville reagere om det var kjæresten som holdt på med noen andre.

Og hvis man ikke ville reagert med sjalusi på å se kjæresten i full gang med en annen, er det kanskje på tide å avbryte forholdet?...

Jeg hadde reagert ved å se kjæresten min flørte LENGE med samme person, eller snakke veldig hintende og intimt om sex for eksempel. Derfor gjør jeg ikke det med andre gutter.

Jeg hadde også reagert på kyss på munnen.

Og så videre...

Kyss på kinnet helt okei altså