Studere i Ungarn 3 år etter vgs eller ta opp fag?

[AnonymBruker]

Hei! Jeg ønsker å studere et profesjonsstudium. Jeg har tenkt på i utlandet i Ungarn, men da kommer jeg isåfall inn 3 år etter vgs. Når jeg er nesten 22...

Ellers så er alternativet å studere i Norge, og fortsette å ta opp fag, og komme inn eventuelt 4 år etter vgs (verste fall 5 😕 ) 

Hva synes dere? Jeg er så redd for å studere i utlandet pga sosialt miljø, derfor jeg har drøyd det så mye... Og det blir enda verre hvis alle kommer rett fra vgs, og jeg er 3 år eldre enn alle! 

 

Anonymkode: 729ee...123

[AnonymBruker]

Hvilket studium er det snakk om? Regner med det er medisin eller veterinær, evt tannlege? Vær klar over at det er tøft å studere i Ungarn, det stilles store faglige krav, og hvis du ikke henger med i svingene (eller blir syk, eller gravid +++) så er det ditt problem. Jeg har selv studert i Ungarn, forresten. Det sosiale miljøet er veldig bra (eller var i alle fall det da jeg gikk der), og Budapest er en fantastisk by. Vær obs på et vanskelig språk, mye rasisme og fremmedfrykt, vinteren er kjip (men kort, heldigvis, klimaet er som helhet MYE bedre enn i Norge!), og systemet er hierarkisk. De har dessuten klart å velge en spinnvill president som farlig nærmer seg å være en diktator!
 

Det har liten betydning om du er 3, 4 eller 5 år ut fra vgs, uansett hvor du studerer. Det ville jeg ikke lagt vekt på. 
Hvis du ikke må ta opp så fryktelig mange karakterer slik at du er rimelig sikker på at du vil klare det i løpet av 1-2 år, gjør du det helt ærlig enklere for deg selv hvis du studerer i Norge. Jeg har studert både i Norge og i Ungarn, og det kan på ingen måte sammenlignes. Ungarn er beintøft. Hvis du skal studere medisin er LIS1 en faktor som gjør at Norge har en fordel. For veterinær har det ikke like mye å si. 

Anonymkode: 0770d...b54

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvilket studium er det snakk om? Regner med det er medisin eller veterinær, evt tannlege? Vær klar over at det er tøft å studere i Ungarn, det stilles store faglige krav, og hvis du ikke henger med i svingene (eller blir syk, eller gravid +++) så er det ditt problem. Jeg har selv studert i Ungarn, forresten. Det sosiale miljøet er veldig bra (eller var i alle fall det da jeg gikk der), og Budapest er en fantastisk by. Vær obs på et vanskelig språk, mye rasisme og fremmedfrykt, vinteren er kjip (men kort, heldigvis, klimaet er som helhet MYE bedre enn i Norge!), og systemet er hierarkisk. De har dessuten klart å velge en spinnvill president som farlig nærmer seg å være en diktator!
 

Det har liten betydning om du er 3, 4 eller 5 år ut fra vgs, uansett hvor du studerer. Det ville jeg ikke lagt vekt på. 
Hvis du ikke må ta opp så fryktelig mange karakterer slik at du er rimelig sikker på at du vil klare det i løpet av 1-2 år, gjør du det helt ærlig enklere for deg selv hvis du studerer i Norge. Jeg har studert både i Norge og i Ungarn, og det kan på ingen måte sammenlignes. Ungarn er beintøft. Hvis du skal studere medisin er LIS1 en faktor som gjør at Norge har en fordel. For veterinær har det ikke like mye å si. 

Anonymkode: 0770d...b54

Jeg er ikke ts, men tillater meg å stille deg noen spørsmål likevel 😅 Hva var det som gjorde studiene i Ungarn hardere enn i Norge? Er det sant at det er vanskelig å henge med i svingene, til tross for at man er skoleflink?

Vurderer utlandet selv, da jeg synes det virker tungvindt å ta opp lite relevante fag for å komme inn i Norge (medisin).

Anonymkode: 9dcd5...edb

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er ikke ts, men tillater meg å stille deg noen spørsmål likevel 😅 Hva var det som gjorde studiene i Ungarn hardere enn i Norge? Er det sant at det er vanskelig å henge med i svingene, til tross for at man er skoleflink?

Vurderer utlandet selv, da jeg synes det virker tungvindt å ta opp lite relevante fag for å komme inn i Norge (medisin).

Anonymkode: 9dcd5...edb

Det er sant at det er vanskelig å henge med i svingene selv om man er skoleflink, ja. Jeg hadde selv nærmere 5,6 i snitt rett fra vgs - altså i rent *snitt*, før realfagspoeng etc, så jeg må vel kunne regnes som «skoleflink». Jeg måtte likevel jobbe *veldig* mye. Jeg leste vel minst 50 timer i uka til vanlig (noen semester betydelig mer), og minst 70-80 timer i uka i eksamensperiodene (som varte i tre-fire måneder i året!). 

Denne undersøkelsen er noen år gammel (artikkel fra 2001), men viser at medisinstudenter i utlandet studerer klart flere timer i uka enn medisinstudenter i utlandet, og de og diskuterer også grunner til hvorfor det er slik: https://tidsskriftet.no/2001/05/klinikk-og-forskning/norske-medisinstudenter-i-utlandet-bakgrunn-studieinnsats-og

«Som vist i tabell 4 bruker utenlandsmedisinere gjennomsnittlig 49 timer på studier i en vanlig uke, og 62 timer i eksamensperioder. Det er studentene i Øst-Europa som nedlegger mest arbeid i studiene. En mulig årsak til dette kan være strenge faglige krav, hele 56 % av dem som studerer i Øst-Europa mener at de faglige kravene som stilles ved eksamener og prøver er for strenge. Kun 17 % av studentene i Norden har samme oppfatning.

På bakgrunn av at studentene i Øst-Europa har noe lavere karaktersnitt fra videregående skole, kunne det tenkes at de arbeidet mye for å kompensere for lavere kunnskapsgrunnlag. Tendensen går imidlertid i retning av at de med høyest karakterbakgrunn investerer mest tid i studiene.«

Jeg får ikke opp tabell 4 på telefonen min (noe med formatet), men om jeg ikke husker feil, var det studentene i Ungarn som leste mest av alle. 

(...)

«I snitt synes utenlandsmedisinerne omtrent like fornøyd med kvaliteten på utdanningen sin som medisinstudenter i Norge. Blant begynnerstudenter ved tre av de norske universitetene, oppgav halvparten å være svært fornøyd med lærestedet, og 32 % å være litt fornøyd (13, 15). Andelen som er fornøyd med faglig kvalitet og faglig og sosialt miljø, er høy i de fleste land. Større variasjon fant vi i vurderingen av pedagogisk kvalitet, balanse mellom undervisning og selvstendig arbeid, omfang av veileding og service fra det administrative personalet. De som studerer i Mellom- og Øst-Europa er mindre tilfreds med dette enn de som studerer i Norden og i engelskspråklige land. Den misnøye som fremkommer er i liten grad rettet mot den akademiske kvaliteten på utdanningen, men mot måten studiene er organisert på. Medisinstudiet i Mellom- og Øst-Europa er hovedsakelig organisert etter såkalt tradisjonell studiemodell, med skarpt skille mellom preklinisk og klinisk fase. I tillegg holdes ”humboldske” universitetsidealer i hevd, studentene får lite personlig oppfølging og omfanget av muntlige eksaminasjoner kan være svært høyt. Dette er forhold som det synes å være noe vanskelig å trives med for nordmenn. Intervjuer med norske studenter i Tyskland og Ungarn har vist at utdanningssystemet oppfattes som gammeldags og autoritært (13).»

Jeg kan skrive under på alt dette, som en faglig sterk student som i ettertid også har studert ved flere læresteder i Norge, inkludert en doktorgrad. 
Det er rett og slett et stort arbeidspress hele veien, med krav om høyt detaljnivå på eksamen (ja, de faglige kravene for å stå på eksamen var for høye, etter min mening), mange prøver underveis i semesteret som man MÅ stå på for å få lov til å ta eksamen (det verste semesteret hadde jeg tre svært detaljfokuserte prøver i uka, i tillegg til midterms), og et autoritært system. Som skrevet over er det akademiske nivået høyt, så det er ikke slik at universitetene er av dårlig kvalitet, men systemene er tungrodde, og som nordmann *må* man være i stand til å tilpasse seg et helt annet system enn man er vant til. Det skal sies at det er noen år siden jeg gikk ut nå, jeg har hørt fra nyere studenter at noen ting har blitt endret til det bedre, men mye er likevel som før. 
Dette er ikke for å skremme deg, altså, bare for at du skal ha et realistisk bilde av hvordan det er. Jeg hadde fantastiske år i Budapest som jeg aldri ville vært foruten. Jeg har fått nære venner for livet, et nytt hjemland, en faglig solid utdannelse som ga meg et godt grunnlag for arbeidslivet og en høy arbeidskapasitet, og jeg lærte veldig mye om meg selv. Jeg er glad for at jeg gikk der, og ingen andre steder. Men jeg hadde aldri orket å gjøre det igjen, for det var beinhardt arbeid. 

Anonymkode: 0770d...b54

[AnonymBruker]

Et annet sted i artikkelen står det at medisinstudenter i Norge i gjennomsnitt brukte 31-35 timer i uka på studiene i en vanlig uke. 

Anonymkode: 0770d...b54

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er sant at det er vanskelig å henge med i svingene selv om man er skoleflink, ja. Jeg hadde selv nærmere 5,6 i snitt rett fra vgs - altså i rent *snitt*, før realfagspoeng etc, så jeg må vel kunne regnes som «skoleflink».

Anonymkode: 0770d...b54

Tusen takk for svar! Slettet det meste slik at det ikke blir så lang sitering

Jeg har tenkt på både veterinær og lege... Å komme inn på veterinærstudiet i Norge er nok realistisk om 2 år, verste fall 3 år (altså 4 eller 5te året etter vgs)

Medisin i Norge derimot, virker ikke like sannsynlig å komme inn på... For det er et par fag som nesten blir umulig for meg å få 6 i (bla. gym). Og poenggrensene for medisin er ca 67 og det stiger sikkert mer og😳

Jeg har nettopp gått ut av et forhold med en som har full jobb og skal snart kjøpe egen bolig (han er 27 år da, jeg blir 21 sent i år) Og følte at jeg også burde vær på samme nivå som han, selv om han er eldre. Så har vært skikkelig stresset av å komme igang med studier.

Jeg har hatt litt å slite med psykisk også (ikke så mye nå, men det kan kanskje blusse opp igjen hvis det er så ekstremt press i utlandet + hvis jeg er ensom og har hjemlengsel) Jeg er uansett veldig hjemmekjær

Anonymkode: 729ee...123

[AnonymBruker]

Du er ikke nødt til å ha 6 i alle fag for å komme inn på medisin, du kan «unne deg» noen femmere i fag du aldri vil klare å få seks i. Men det er lurt å tenke taktisk mtp tilleggspoeng og hvilke fag du tar opp. 

Når det gjelder psykiske utfordringer er det verdt å tenke over at det kan være vanskeligere tilgang på enklere helsetjenester i utlandet, siden fastlegen er i Norge og man havner litt «utenom systemet» i utlandet. Det har mindre betydning ved alvorlig fysisk sykdom eller ulykker (da blir man uansett innlagt på sykehus), men det kan være verdt å tenke på det i forhold til psykiske lidelser. 

Anonymkode: 0770d...b54

[AnonymBruker]

20 år er ingen ting. 🙂 Det er ikke noe stress, enten du skal studere her eller der! Skjønner at det kan virke stressende når man har en eldre kjæreste som ønsker å etablere seg, men de fleste 20-åringer er ikke der i det hele tatt.

Anonymkode: 0770d...b54

[AnonymBruker]

Alle de punktene du nevner (bruke opp imot tre år på å ta opp fag, psykisk sykdom og hjemlengsel, pluss et langdistanseforhold...) gjør at jeg tror du bør vurdere en annen studieretning. Det er ikke sagt at du ikke kommer til å klare det, men mye taler for at når/om du sliter, så vil du slite veldig. For det første; klarer du å motivere deg for tre år med å ta opp fag? Hvordan ser du for deg forholdet med kjæresten om du skal studere i mange år i Ungarn? Hvordan takler du nederlag om du ikke får det til det første året i Ungarn, etter å ha brukt tre år på å ta opp fag? Hvor god er du på å komme inn i et nytt miljø? Hva gjør du om psykdommen blusser opp? Hva er sikkerhetsnettet ditt i et fremmed land med et annet helsevesen? 

Du bør tenke gjennom alle disse tingene, og vurdere om det er en annen utdanning som heller kan passe, og som du kan gjennomføre i Norge. 

Hva er det forresten du motiveres av i yrket du har valgt? Undersøk om arbeidshverdagen er slik du tror, om arbeidsmarkedet er godt (Vetrinær hører jeg ikke er som man drømmer om, bl.a med dårlig lønn etter mange års studier).

Anonymkode: ce76c...c0d