Erfaring med skolebytte

[AnonymBruker]

Vi har en jente på snart 8. Hun er fantastisk god og snill, men dessverre mestrer hun ikke skolefag grunnet lese - og skrivevansker. Hun blir urolig og trassig, og kommer ikke overens med de andre i klassen. De fryser henne ut. Ofte ender hun i en konflikt der hun gjemmer seg, løper hjem ol - fordi hun er lei seg. Om denne utfrysingen fra de andre er tilsiktet vet jeg ikke, men de andre barna bor i samme nabolag (og går naturlig nok med hverandre til skolen) - vi bor litt unna.. Så det kan jo være en naturlig «konsekvens». Uansett - de vil ikke være med henne - hun er ikke «kul» nok.

På skolen har hun spes.ped, IOP, og forholdsvis god oppfølging. Men - det skjærer i hjertet å se henne utfryst og «ikke god nok» i disse viktige årene. Jeg er redd dette vil sette sine spor i identitetsdanningen - og svekke selvfølelsen hennes betydelig. 
 

Burde vi byttet skole for å få et annet klassemiljø? 
 

Anonymkode: 2de5f...291

[AnonymBruker]

Jeg hadde nok gjort det. Det kan vanskelig bli verre enn slik det er?

Det viktigste er at du og barnets far er på samme side.

 

Anonymkode: f3a3f...571

[Byou]

Som et offer av mobbing i over 6 år, (fra 1.-6.klasse) vil jeg si at jeg brukte uendelig lang tid på å bli bra igjen. Jeg har ennå plager med det som voksen, jeg er 20 år nå. 

Bytting av skole funket veldig veldig bra for meg. 

Men det er tungt for barna å bytte skole, og få et så sterkt brudd på hverdagsmønsteret. 

Så til å starte med siden du sier at hun får god støtte fra voksne, går d an å ordne en samtale med barna. Barn kan forstå veldig mye om man prater med dem, og det kan være at alt vil løse seg om læreren prater for klassen om hvordan hun har det😊

[AnonymBruker]

Jeg ville først tatt kontakt med skolen og hørt hva de tenker. Trenger jenta mer veiledning i forhold til det sosiale av dere hjemme og på skolen? Mer trening på å mestre konflikter? Sosial trening på fritiden? Er hun med på aktiviteter sammen med de andre? Eller har hun andre aktiviteter hun kan bygges opp av? Trenger hun hjelp med regulering av følelser? Er BUP eller helsesykepleier et alternativ? 

Vansker med fag kan gi ringvirkninger, men hvis noe av utfordringen er hvordan hun håndterer det sosiale og konflikter, så er det en reell sjanse at "nissen vil følge med på lasset", og da vil nederlaget være desto større. Så vær helt sikker på at det kun er et dårlig sosialt miljø i klassen som gir disse problemene før du flytter henne.

Hvis tiltak er prøvd ut, eventuelle instanser er kontaktet og jenta gir uttrykk for å mistrives så ville jeg ikke nølt med å forsøke å bytte skole. Det har hjulpet mange tidligere, men er altså ingen quick fix. 

Aktivitetsplan ville jeg har bedt om først, hvis datteren din mistrives på skolen. 

Anonymkode: fb547...1aa

[Millimani]

Skolen hun går på nå må prøve å sette inn tiltak før et evt. skolebytte. Som en tidligere i tråden nevner; prøve å ordne en samtale med barna. For selv om de er bare 8 år må de klare å forstå det. Barnet ditt lider, og det må gjøres noe med. Det man begynner med er å prøve å sette i gang tiltak ved skolen hun går på nå. Kanskje hun har venner i andre klasser, som hun kan være med i friminuttene? Ellers kan kontaktlærer bruke skoletimer på å snakke med hele klassen samlet, eller ta det opp individuelt med de enkelte elevene. Går ikke det, er også foreldrene en mulighet å bruke

[AnonymBruker]

Takk for gode svar! Hun har dessverre ikke det per i dag, hun hadde en bestevenn i en annen klasse - som ikke lenger vil være med henne. Sport vil hun heller ikke delta i lenger; det begynte bra (hun er flink), men hun kjente ikke på inklusjon - så nå vil hun ikke prøve igjen (forståelig nok). 😔 Hun ønsker selv å bytte skole, men det er som en sier - «nissen blir fort med på lasset». Vi får prøve en stund til, ev se på muligheter for kun å bytte klasse.. Mulig det også kan hjelpe. 

Anonymkode: 2de5f...291

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for gode svar! Hun har dessverre ikke det per i dag, hun hadde en bestevenn i en annen klasse - som ikke lenger vil være med henne. Sport vil hun heller ikke delta i lenger; det begynte bra (hun er flink), men hun kjente ikke på inklusjon - så nå vil hun ikke prøve igjen (forståelig nok). 😔 Hun ønsker selv å bytte skole, men det er som en sier - «nissen blir fort med på lasset». Vi får prøve en stund til, ev se på muligheter for kun å bytte klasse.. Mulig det også kan hjelpe. 

Anonymkode: 2de5f...291

Du skriver hun har prøvd sport, men at hun også der ikke føler seg inkludert. 
Siden hun kun er 8 år regner jeg med hun ikke har prøvd så mange aktiviteter. Jeg ville prøvd å foreslå idretter eller andre aktiviteter som det ikke er så mange i klassen hennes som deltar på. Om dere kun har prøvd fotball og håndball f.eks så blir det gjerne med de hun går på skole med. Mine barn sliter ikke med venner, men har likevel hatt godt utbytte av å drive med andre idretter som gjør at de utvider nettverket sitt. Hva med å prøve friidrett, svømming, stup, basketball, turn eller noe annet som finnes i området? 
Ellers tenker jeg som de andre at det er viktig å finne ut om det de andre barna som fryser hun ut, eller om hun trenger mer veiledning i det sosiale. Fungerte hun fint i barnehagen så kan det jo tyde på at hun kan lese sosiale koder. Hvis ikke vil jo problemene følge hun. Jeg ville lagt en plan med skolen i første omgang uansett!

Anonymkode: ae3ec...2dc

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for gode svar! Hun har dessverre ikke det per i dag, hun hadde en bestevenn i en annen klasse - som ikke lenger vil være med henne. Sport vil hun heller ikke delta i lenger; det begynte bra (hun er flink), men hun kjente ikke på inklusjon - så nå vil hun ikke prøve igjen (forståelig nok). 😔 Hun ønsker selv å bytte skole, men det er som en sier - «nissen blir fort med på lasset». Vi får prøve en stund til, ev se på muligheter for kun å bytte klasse.. Mulig det også kan hjelpe. 

Anonymkode: 2de5f...291

Hva tror du skal til da, for at hun skal føle seg mer inkludert og trives bedre både i fritidsaktiviteter og på skolen? Spør gjerne henne også om hva hun tenker.

Lag gjerne et skjema for deg selv: Hva skal til fra hennes side, hva skal til fra deres side, hva må skolen bidra med og hva skal til fra medelevers side. 

Det er en liten alarm som går av hos meg når hun ikke føler seg inkludert noen steder. Det peker jo ganske tydelig på at hun trenger trening og hjelp til å fungere i sosiale sammenhenger, kanskje hjelp til å føle seg inkludert. Noen har jo også en personlighet hvor de trenger hjelp til å se det som er bra og hvor de faktisk lykkes - også sosialt. 

Jeg ville engasjert klassens lærer i dette, og jenta burde tas opp i skolens ressursteam. Hvis hun har faglige vansker er vel allerede PPT involvert - de kan også hjelpe dere med dette! 

Jeg har stor medfølelse i at dette er vanskelig å stå i som mamma og pappa og barn, men med åpenhet og ærlighet rundt det som er vanskelig (ikke lage det som en personlig sak hvor jenta di nok en gang opplever at hun ikke er god nok), men med et positivt blikk fremover og vilje til å jobbe hardt for å hjelpe jenta med å opprettholde vennskap så har jeg sett mange ganger at det funker. 

Dere som foreldre bør også engasjere de andre foreldrene i klassen, hun er fremdeles liten nok til at dere kan lage lekeavtaler. Lytt også til foreldrekoden podcast, den har gitt meg ro og styrke til å håndtere kjipe runder før og gir meg et håp om at det går over! 

 

Anonymkode: fb547...1aa

[AnonymBruker]

Jeg forstår at dette ikke er en lett situasjon. Samtidig får jeg en følelse av at du skyller på alle andre som årsak til utfordringen dere står i. At det er de andre barna som er problemet. Med det som utgangspunkt kan det bli krevende. Joda, jeg vet at 8-åringer kan være ganske så nådeløse i sin væremåte, men samtidig er de fortsatt såpass små at mye kan endres om man finner årsak og setter inn riktige virkemidler. Og i en sånn prosess er det viktig at du er åpen for at de andre barna trekker seg unna av en grunn.

Vi hadde en litt lignende sak i klassen til min datter, som nå går i 5. Det var en jente som bare ikke var med på lik linje som andre. Til slutt tok mor kontakt med meg, som da var klassekontakt. Vi valgte å ha et treff med jenteforeldre hvor vi diskuterte dette + jentemiljøet generelt,  og det var veldig fint, for da ble alle klar over situasjonen. Da kunne vi som foreldre pushe på at denne jenta ble inkludert. I tillegg ble det tydelig at mye av utfordringen lå hos jenta selv. Hun skal ha blitt invitert med på lek i friminuttet, men nektet å være med om det ikke skulle lekes akkurat det hun ville. Flere av jentene opplevde at hun virket uinteressert i å være med dem, og gadd til slutt ikke å spørre henne. Hun var heller ikke på noen arenaer hvor de andre møttes, som idrett, musikk og lek i nabolaget. Alle jentene utenom henne gikk også sammen på SFO. Etter at vi foreldre fikk snakket sammen, fikk moren mange innspill til å diskutere med datteren. Mor var utrolig god som ikke gikk i forsvar, men ville høre ærlige svar fra andre. Vi andre fikk øynene opp for at alt ikke var så bra for alle i klassen, og at denne jenta trengte hjelp til å bli inkludert. Nå er det ca 2 år siden denne situasjonen, og jenta er en naturlig del av klassen. Så det er håp:)

Anonymkode: 5fc33...59c