Ønsker barn - er det bare å kjøre på?

[AnonymBruker]

Hva mener dere?

Er det slik at så fort man finner ut at man ønsker barn og den biologiske klokka tikker, så er det bare å kjøre på?

Eller bør man alltid være fornuftig og vente til man har fått seg en fast jobb dersom man fremdeles for eksempel er student, nyutdanna, i vikariat, dårlig betalt jobb osv? 

Anonymkode: c39f1...dd6

[Gjest RødeFare]

Det aller viktigste er hvem du skal ha barn med: Har dere et godt og stabilt forhold? Er dere enige om de grunnleggende tingene her i livet? Har dere snakket sammen om arbeidsdeling og hvordan livet med barn blir?

Det er også viktig å ha en stabil bosituasjon, og stabil inntekt eller utsikter til stabil inntekt. 

Har du dette på plass er det bare å kjøre på. Jeg fikk barn under studietiden, og har aldri angret.  

[AnonymBruker]

Anbefaler å ha et stabilt forhold, et fastbosted, fast jobb (inntekt). 

Jeg hadde ikke et stabilt forhold, men fikk barn med denne mannen. Angrer absolutt ikke, men skulle gjerne ønsket å valgt en annen mann å få disse barn med. Men nå er jeg alene og er utrolig lykkelig.

Fast jobb og boplass har aldri vært ett problem heldivgis 

Anonymkode: cc0d8...bfa

[AnonymBruker]

Viktig med et stabilt forhold, grei økonomi og hus. 

Jeg fikk barn tidlig i forholdet med eksen min. Var selvfølgelig ikke planlagt. Det saboterte hele forholdet for vi kjente hverandre ikke godt nok. 
 

Er nå alenemor, men angrer ikke på barnet. Elsker livet mitt slik det er. 
 

Igjen så er det aldri rett eller feil tid å få barn. Men greit å ha grunnmuren bygd for ungenes del. Ønsket aldri at ungen min skulle ha foreldre som ikke bor sammen. 

Anonymkode: 6c136...529

[AnonymBruker]

Stabil partner. Resten ordner seg

Anonymkode: 5436f...899

[Lykkeligliten]

46 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva mener dere?

Er det slik at så fort man finner ut at man ønsker barn og den biologiske klokka tikker, så er det bare å kjøre på?

Eller bør man alltid være fornuftig og vente til man har fått seg en fast jobb dersom man fremdeles for eksempel er student, nyutdanna, i vikariat, dårlig betalt jobb osv? 

Anonymkode: c39f1...dd6

Du sier ingenting om at fast forhold og bosted så regner med at det er i orden?

Personlig er jeg litt i samme situasjon, veldig babysyk men er nyutdannet uten fast jobb. Jeg velger å vente med å prøve å bli gravid til jeg har fått fast jobb og jobbet litt. Første gangen jeg fikk barn hadde jeg bare deltidsstilling, neste gang jeg er gravid ønsker jeg å ha fast jobb og god økonomi så jeg kan unne seg selv graviditetsklær, ha muligheten til å kjøpe det jeg måtte ønske av babyutstyr og klær. Første gangen hadde jeg ikke mulighet til det, kjøpte noe dyrt fint utstyr som vogn og bilstol. Men klær måtte jeg spre utover så ikke det ble så dyrt, itillegg måtte jeg gå for rimelige løsninger på klær. Jeg er veldig glad i salg så prioriterer gjerne kvalitetsklær til barnet mitt og kjøper det på salg. 

Jeg ønsker ihvertfall å slippe økonomiske bekymringer før jeg får et barn til 😊

[AnonymBruker]

Vi venter med å prøve på neste baby på grunn av Koronasituasjonen. Jeg er permittert fra hovedjobben min, som allerede bare er en deltidsstilling på 50% og jeg tror ikke det blir mange ekstra vakter der siden retailmarkedet sliter nå. Vi eier hus og har et barn fra før, så kan ikke ta oss råd til slike ekstrautgifter. 

Men, hadde jeg hatt en sikrere jobbsituasjon for fremtiden, hadde jeg garantert hoppet i høyet og kastet kondomene til faens. 

 

Hilsen babysyk. 

Anonymkode: ceabb...58a

[AnonymBruker]

Kommer litt an på hvor gammel du er og om du er alene. Er du alene, er det desto viktigere at alt er på stell. Er du i forhold, bør du være sikker på at vedkommende er den du vil oppdra et barn sammen med.

Anonymkode: 36c7e...e7f

[AnonymBruker]

Jeg syns det er viktigst å ha det bra og stabilt følelsesmessig og sosialt. Med mindre økonomien er så dårlig at man virkelig sliter med å få endene til å møtes.

 

Anonymkode: 94ab9...6e7

[AnonymBruker]

Takk for deres erfaringer og synspunkt!

40 minutter siden, Lykkeligliten skrev:

Du sier ingenting om at fast forhold og bosted så regner med at det er i orden?

Personlig er jeg litt i samme situasjon, veldig babysyk men er nyutdannet uten fast jobb. Jeg velger å vente med å prøve å bli gravid til jeg har fått fast jobb og jobbet litt. Første gangen jeg fikk barn hadde jeg bare deltidsstilling, neste gang jeg er gravid ønsker jeg å ha fast jobb og god økonomi så jeg kan unne seg selv graviditetsklær, ha muligheten til å kjøpe det jeg måtte ønske av babyutstyr og klær. Første gangen hadde jeg ikke mulighet til det, kjøpte noe dyrt fint utstyr som vogn og bilstol. Men klær måtte jeg spre utover så ikke det ble så dyrt, itillegg måtte jeg gå for rimelige løsninger på klær. Jeg er veldig glad i salg så prioriterer gjerne kvalitetsklær til barnet mitt og kjøper det på salg. 

Jeg ønsker ihvertfall å slippe økonomiske bekymringer før jeg får et barn til 😊

Jeg er samboer ja, men vi bare leier og jeg er student... Det er det som har gjort at jeg ikke bare kjører på uten å tenke meg om.. Fordi som student uten fast jobb så føler jeg at jeg må tenke meg om!

Er redd det blir vanskelig å finne jobb når man har barn på slep.... Også er det kanskje mer rettferdig mot barnet at man har et bedre grunnmur og stabilitet rundt seg? (eid bolig, fast jobb osv)

TS

 

Anonymkode: c39f1...dd6

[Lykkeligliten]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for deres erfaringer og synspunkt!

Jeg er samboer ja, men vi bare leier og jeg er student... Det er det som har gjort at jeg ikke bare kjører på uten å tenke meg om.. Fordi som student uten fast jobb så føler jeg at jeg må tenke meg om!

Er redd det blir vanskelig å finne jobb når man har barn på slep.... Også er det kanskje mer rettferdig mot barnet at man har et bedre grunnmur og stabilitet rundt seg? (eid bolig, fast jobb osv)

TS

 

Anonymkode: c39f1...dd6

Jeg ville ventet til fast jobb og dere eier bolig. Tror ikke at barn nødvendigvis har det noe bedre om foreldrene eier kontra leier. Ingen barn tar skade at foreldre leier en periode og barn tar helder ikke noe skade av at økonomien ikke er på topp de første årene. Men for deres egen del syntes jeg dere burde vente for å selv ha den stabiliteten og grunnmuren, det fjerner så enormt mange bekymringer. 

Som nyutdannet som fikk barn midt i utdanningen, ville jeg ventet til ting var på stell før jeg ble mamma om jeg skulle valgt igjen. Men på en annen side har jeg virkelig fått tid til å nyte småbarnstiden og hatt mye kvalitetstid med barne mitt fordi jeg har hatt lange ferier og korte dager på skolen i perioder, men det er ganske tøft å sitte på kveldene og lese. Med barn vet man aldri hvor mye tid man får til studiet heller, plutselig er barnet syk, planleggingsdager i barnehagen og kvelder hvor det er vanskelig å legge barnet og derfor ikke får tid til å lese. 

Men som sagt for deres egen del anbefaler jeg dere å vente, for den stabiliteten og grunnmuren dere har kan påvirke hvordan dere er som foreldre også. Det er tøft å være studentmamma i perioder hvor tiden ikke strekker og at endene såvidt møtes(økonomisk). Dette er et valg dere selv må vurdere og veie for og imot. Men alt går med en god innstilling😊

 

[AnonymBruker]

Hvis alle kvinner skal vente til de har fast jobb og rekkehus, så blir det ikke mange barnefødsler i Norge. Mange har ikke fast jobb før de er 30+, og i dagens boligmarked må man typisk "bo seg opp", det vil si at man begynner med en liten leilighet og så klarer man kanskje å kjøpe noe større etter noen år. Bare det å komme seg inn på markedet i utgangspunktet er tøft.

Når det er sagt så er det smart å ha en viss realitetsorientering. En form for utdanning/yrkeskompetanse i bånn, en stabil partner og en grei økonomi er gull verdt, da klarer man som regel å finne ut av de utfordringer som eventuelt oppstår på veien. Er man derimot 23, blakk, vet ikke hva man vil med livet og har hatt kjæreste i noen måneder, så vil jeg anbefale å vente.

Det er sårbart å være fattig, rotløs mamma på hybel med en baby, og enda mer slitsomt om forholdet ryker. Det er ikke så hyggelig å måtte bruke den verdifulle babytiden på å bekymre seg for hvor neste halvårs inntekt skal komme fra, måtte krangle med Nav, osv. Så sørg for å ha en konkret plan, et utdanningsløp. Mange klarer seg fint som studenter med barn, men det er nettopp fordi de har en plan, rett på stipend fra Lånekassen, er disiplinerte og vet de vil entre arbeidslivet om noen få år. 

Anonymkode: 8ecd7...ec2

[tussi84]

Tja, vil nok gå ut i fra alder her i første omgang. Om du er i 20 årene men ikke har noe fast inntekt, bør du kanskje vente til det er på plass. Er du derimot 35 + og klokka tikker men kun i vikariat jobb feks, og all like vel ønsker barn så kanskje det er greit at du tar en sjanse på at fast jobb kommer med tiden. Kan jo ikke vente for alltid heller med å få barn. 

Det å eie hus er ikke nødvendig. Det holder masse med en leilighet feks, men det er ikke noe du absolutt må det heller, men det er en fordel å eie når enn har barn. Når det er sagt så har de fleste av vennene mine fra alder 30 til 38 år barn, og de fleste leier fortsatt. De ot barna klarer seg fint i en leid bolig, og de har flyttet sjeldent.

Er også en fordel med å ha lappen og bil, spesielt om du bor litt usentralt/langt fra jobb. Det å levere unger i bhg/skole med kollektivt tar mye ekstra tid hvis det feks ikke er like i nærheten av hjemmet eller på jobben, og det er i en helt annen retning.  

[AnonymBruker]

Jeg hadde "alt" i orden. Var 24 år. Bachelor. Fast jobb og inntekt. Mann jeg hadde vært sammen med i mange år. Bil. Nesten nedbetalt lånet. 

Men så endrer man seg. Og jeg måtte starte med ny utdannelse mens barna var små. Fikk ikke ny jobb (enda ikke fått). Poenget er at selv om alt er på stell så endrer man seg så er kanskje ikke alt på stell likevel. Hvor mange er det ikke som går fra hverandre f.eks? Jeg tenker at stort sett går det fint om du er normalt oppegående 🙂 og er dere to, er det ett pluss. Men ingenting galt i å være kun en også. 

Anonymkode: 4e094...b0e

[AnonymBruker]

Tusen takk for deres råd og synspunkter!

4 timer siden, Lykkeligliten skrev:

Men som sagt for deres egen del anbefaler jeg dere å vente, for den stabiliteten og grunnmuren dere har kan påvirke hvordan dere er som foreldre også.

Det virker logisk disse tingene som blir nevnt i tråden: å ha en best mulig grunnmur i form av for eksempel egen bolig, fast inntekt på begge, bil og lappen. Jeg forstår også at man kan få det  til uten disse tingene i boks, og all respekt til de som har greid det!

Men for oss tror jeg det handler om å også kunne ha det beste utgangspunktet for oss selv... i den nye rollen som forelder. For det har jeg skjønt kan være svært krevende. Og da hjelper det mye å ikke ha ekstra bekymringer, som du også nevner. 

Skal innrømme at den biologiske klokka har tikket i et par år nå, og siden jeg er 26 år så føler jeg at dersom jeg velger å ha mer på stell, så må jeg akseptere at jeg vil måtte vente til jeg er 30+ før vi kan sette igang med familieforøkelse (det kan ta tid å få seg fast jobb og komme seg inn på boligmarkedet har jeg skjønt). LITT trist da jeg alltid har sett for meg at jeg skulle være en relativt ung mor, men man kan ikke alltid få pose i sekk her i livet.

TS

 

Anonymkode: c39f1...dd6

[Lykkeligliten]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for deres råd og synspunkter!

Det virker logisk disse tingene som blir nevnt i tråden: å ha en best mulig grunnmur i form av for eksempel egen bolig, fast inntekt på begge, bil og lappen. Jeg forstår også at man kan få det  til uten disse tingene i boks, og all respekt til de som har greid det!

Men for oss tror jeg det handler om å også kunne ha det beste utgangspunktet for oss selv... i den nye rollen som forelder. For det har jeg skjønt kan være svært krevende. Og da hjelper det mye å ikke ha ekstra bekymringer, som du også nevner. 

Skal innrømme at den biologiske klokka har tikket i et par år nå, og siden jeg er 26 år så føler jeg at dersom jeg velger å ha mer på stell, så må jeg akseptere at jeg vil måtte vente til jeg er 30+ før vi kan sette igang med familieforøkelse (det kan ta tid å få seg fast jobb og komme seg inn på boligmarkedet har jeg skjønt). LITT trist da jeg alltid har sett for meg at jeg skulle være en relativt ung mor, men man kan ikke alltid få pose i sekk her i livet.

TS

 

Anonymkode: c39f1...dd6

Du høres veldig reflektert ut! Du er fremdeles ung, lykke til med valget😊 er sikker på at dere kommer til å bli noen gode foreldre!

[AnonymBruker]

Er det en bra mann og du har en utdanning/er i gang, så er det bare å kjøre på. Alt for mange venter til livet skal være perfekt, og da blir det ofte vanskelig.

Anonymkode: 5f1cd...111

[AnonymBruker]

Mannen min har trygg jobb med god lønn, mens jeg er nyutdannet og har ikke fått napp på jobb enda. Ser mørkt ut på den fronten... Hadde jo håpet å få meg jobb og jobbet en stund før vi fikk barn, men med kjent fertilitetsproblematikk så har vi valgt å bare kjøre på... Tiden vil vise om det var lurt, kan jo bli vanskeligere for meg å få relevant jobb senere. Kan jo også hende at det tar årevis før det klaffer med graviditet, så kanskje jeg rekker å jobbe først.

Anonymkode: 9f036...5f4

[regine]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Stabil partner. Resten ordner seg

Anonymkode: 5436f...899

 

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det en bra mann og du har en utdanning/er i gang, så er det bare å kjøre på. Alt for mange venter til livet skal være perfekt, og da blir det ofte vanskelig.

Anonymkode: 5f1cd...111

Jeg er helt enig i disse. Er du under utdannelse gjøres lån om til stipend, det er mulig å få plass i studentbarnehage og du har mer tid også etter endt permisjon. Selv om du har eksamensperioder og lignende. Dessuten - å være nyansatt og bli gravid umiddelbart er ikke alltid den beste introen på en ny arbeidsplass, selv om det ikke skal bety så mye. Og får du barn mellom studier og jobb får du kun engangsstønaden, noe som er mye mindre enn både studielån/stipend og foreldrepenger. 

Jeg har inntrykk av at det er så mange som skal planlegge alt i minste detalj, og dermed ender med at de ikke får barn. Fordi alt ble så vanskelig og man er aldri «klar» og det er alltid noe som «mangler» som man «burde» hatt før man skaffer barn. Og så kom man aldri helt dit, det var alltid «noe» som mangler. 

Selv fikk jeg barn som student, som leide bolig, tom bodde flere år med lite barn i studentbolig. Men jeg angrer over hode ikke, da jeg begynte å jobbe (etter endt høy utdannelse) har jeg jo alltid hatt fast jobb med grei inntekt og du verden hvor mye mer «firkanta» hverdagen ble med to foreldre i jobb. Som student kunne jeg ta en litt roligere morgen/hente litt tidligere/være hjemme en dag hvis ungen var survete. I jobb ble alt dette mye vanskeligere. 

Så det viktigste er vel at dere klarer dere, er innstilt på at ikke alt kan eller må være perfekt og har et godt forhold dere imellom. Da er det i mine øyne helt uproblematisk å få barn. 

 

[AnonymBruker]

På 3.6.2020 den 11.46, AnonymBruker skrev:

Hva mener dere?

Er det slik at så fort man finner ut at man ønsker barn og den biologiske klokka tikker, så er det bare å kjøre på?

Eller bør man alltid være fornuftig og vente til man har fått seg en fast jobb dersom man fremdeles for eksempel er student, nyutdanna, i vikariat, dårlig betalt jobb osv? 

Anonymkode: c39f1...dd6

Bare å kjøre på om man er overbevist om å kunne ta seg godt av barnet  
Et barn trenger ikke masse penger de første årene det trenger masse TID og masse kjærlighet. 

Anonymkode: 07e81...e8f