Vennskap og "folk som sliter med livet sitt"

[AnonymBruker]

Jeg har tenkt litt på dette temaet i det siste og kom frem til at myke, kunstneriske menn som er psykisk syke, eller er deprimerte på et eller annet vis, de har ofte mange venninner rundt seg som hjelper, støtter, går på kafe, kino, utstillinger, små reiser og er gode venner og noen har til og med blitt sammen og gift med sin egen terapaut som de da har tilgjengelig 24/7.
Med psykisk syke damer er det annerledes. Noen har sin betalte støttekontakt som lufter dem noen timer pr. uke, men det står ikke kø av venner som er forståelsesfulle, tilgivende og evig hjelpsomme der. Dette er den situasjonen jeg vet om her jeg bor. Tolkningen blir at kvinner  krever mere av kvinner, enn de gjør av menn. Er det slik generelt i samfunnet? Er det stor forskjellsbehandling på grunnlag av kjønn her? 

Hvordan er det hos deg, hvis du vet om noen? 

Anonymkode: 03ea7...472

[AnonymBruker]

Hm er det ikke slik at kvinner får støtte av andre kvinner, mens menn brenner inne med problemene sine? Synes ikke din fremstilling stemmer med virkeligheten

Anonymkode: bd72d...bf8

[AnonymBruker]

Jeg er kvinne. Jeg snakker ikke med noen om ting jeg sliter med. Har to venninner, men deler ikke vanskelig ting og vice versa. I dag er jeg så ensom, alene og suscidal at jeg bare vil dø. Jeg sier ikke det til noen. Jeg ville ikke bry andre med mitt privat liv. Jeg vil ikke miste de to venninnene som jeg har. 

Anonymkode: 5773e...6f3

[AnonymBruker]

Jeg tror det er fordi det er flere kvinner som vokser opp med å være i en hjelperolle som barn. Har faktisk en kamerat som sliter med samme dynamikk; han er hjelperen overfor både kompiser og venninner. Men generelt oppdras flere kvinner til å være hjelpere, eller med fedre som er litt hjelpesløse, og viderefører samme dynamikk som voksen. Jeg er en hjelper mot både venninner og kamerater.

Anonymkode: add86...ec4

[AnonymBruker]

Jeg er sånn som mannen du beskriver. Kunstnerisk, alternativ og med psykiske problemer. Jeg er ensom og klarer ikke finne mennesker som vil bli i livet mitt. Annet enn menn jeg møter på byen, men det er bare fordi de er påvirket av alkohol. Når de er edru igjen rygger de sakte men sikkert ut av huset mitt. Jeg vet ikke hva det er med meg som får folk til å ta bena fatt. Jeg er snill, rolig, flink til å lytte og respekterer alle slik de er. Jeg er vel for syk og for annerledes til at noen kan bli glad i meg. 

Anonymkode: 74047...cd3

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg er sånn som mannen du beskriver. Kunstnerisk, alternativ og med psykiske problemer. Jeg er ensom og klarer ikke finne mennesker som vil bli i livet mitt. Annet enn menn jeg møter på byen, men det er bare fordi de er påvirket av alkohol. Når de er edru igjen rygger de sakte men sikkert ut av huset mitt. Jeg vet ikke hva det er med meg som får folk til å ta bena fatt. Jeg er snill, rolig, flink til å lytte og respekterer alle slik de er. Jeg er vel for syk og for annerledes til at noen kan bli glad i meg. 

Anonymkode: 74047...cd3

Du "må" finne ditt folk, din gjeng hvor du ikke skiller deg for mye ut.

Anonymkode: add86...ec4