Hva gjør man når (biologisk) mor maser så ekstra mye under fars samvær?

[AnonymBruker]

Jeg er kun en bekymret stemor, som merker at barna til far (min samboer) på 8 og 10 år blir veldig urolig og rastløs når de er på samvær her. Fordi mor ringer de nesten hver dag for å høre hvordan de har det, eller for å fortelle noe nytt siden sist, for å høre hva de vil finne på når de kommer til henne igjen, om det ene barnet vil komme ekstra dag alene til henne pga noe spesielt hun har funnet på, osv osv.

Ungene blir/oppleves av MEG at de blir så "rotløs" av dette, og at de ikke klarer helt å slå seg til ro her hos oss under samværet - fordi mamma "maser" om noe ekstra hver gang. Og vi ønsker ro rundt samværet når de er her annenhver uke.

JEG skjønner at det ikke er vondt ment fra henne, og at hun bare savner ungene sine. Men det blir ekstra utfordrende med f.eks. leggetid her i huset, da de savner mamma ekstra mye etter å ha snakket med henne, osv.

Jeg kan dessverre ikke ta dette opp med henne selv, da hun får piggene ut med en gang om jeg "blander meg". Og far bare skyver det vekk med "at hun alltid har vært slik".

Jeg blir bekymret for barna.

Råd?

Anonymkode: 68814...6a1

[AnonymBruker]

Prøver du å si at du ikke syntes at mammaen til barna skal få snakke med barna sine som hun vil under samvær med typen din? Wow sier jeg bare. Greit nok at hun ikke trenger å invitere dem til henne hver uke de er hos far, for da skal de jo være hos far (eller er de mest med deg kanskje?), men at hun ringer dem daglig ser jeg ikke helt hva du skal bry deg med. Du er ikke mamma til disse barna, du er kjæreste med faren deres. Barna har han med eksen. 

Anonymkode: c54b7...d1e

[Nymerïa]

Samboeren din klarer sikkert å vurdere hva som er best for sine barn. Hvis han mener at dette går greit så er det jo ingen grunn til at du skal gjøre noe, og som du selv sier så er du ikke i en posisjon hvor du kan blande deg.

Nå forutsetter jeg at samboeren din er en normalt oppegående mann. Hvis det ikke er tilfelle har du nok et mye større problem enn stebarnas mor.

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Prøver du å si at du ikke syntes at mammaen til barna skal få snakke med barna sine som hun vil under samvær med typen din? Wow sier jeg bare. Greit nok at hun ikke trenger å invitere dem til henne hver uke de er hos far, for da skal de jo være hos far (eller er de mest med deg kanskje?), men at hun ringer dem daglig ser jeg ikke helt hva du skal bry deg med. Du er ikke mamma til disse barna, du er kjæreste med faren deres. Barna har han med eksen. 

Anonymkode: c54b7...d1e

Det handler ikke om meg. Det handler om barna som blir urolige av henne når de er her ❤️

Anonymkode: 68814...6a1

[AnonymBruker]

Bare slutt å kalle henne biologisk mor. Mor holder.

Anonymkode: c7bed...7ab

[duplexx]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er kun en bekymret stemor, som merker at barna til far (min samboer) på 8 og 10 år blir veldig urolig og rastløs når de er på samvær her. Fordi mor ringer de nesten hver dag for å høre hvordan de har det, eller for å fortelle noe nytt siden sist, for å høre hva de vil finne på når de kommer til henne igjen, om det ene barnet vil komme ekstra dag alene til henne pga noe spesielt hun har funnet på, osv osv.

Ungene blir/oppleves av MEG at de blir så "rotløs" av dette, og at de ikke klarer helt å slå seg til ro her hos oss under samværet - fordi mamma "maser" om noe ekstra hver gang. Og vi ønsker ro rundt samværet når de er her annenhver uke.

JEG skjønner at det ikke er vondt ment fra henne, og at hun bare savner ungene sine. Men det blir ekstra utfordrende med f.eks. leggetid her i huset, da de savner mamma ekstra mye etter å ha snakket med henne, osv.

Jeg kan dessverre ikke ta dette opp med henne selv, da hun får piggene ut med en gang om jeg "blander meg". Og far bare skyver det vekk med "at hun alltid har vært slik".

Jeg blir bekymret for barna.

Råd?

Anonymkode: 68814...6a1

Hvorfor blir du bekymret? Jeg forstår at det er slitsomt og belemrende. Men bekymret for dem? For deres ve og vel? Deres utvikling? Altså...
Jeg hadde nok ikke likt det selv, og gjør ikke slik med mine barn når de er på samvær hos far, men som bonusmor hadde jeg latt dette gå. Ikke lag en popularitetskonkurranse ut av det. 

[AnonymBruker]

Hadde et likt problem då jeg ble stemor, hos oss måtte ungene legge fra seg mobilen etter et bestemt klokkeslett slik at mor ikke kunne ringe rett opp i leggetid. Det hjalp på.

Anonymkode: 38444...504

[AnonymBruker]

59 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er kun en bekymret stemor, som merker at barna til far (min samboer) på 8 og 10 år blir veldig urolig og rastløs når de er på samvær her. Fordi mor ringer de nesten hver dag for å høre hvordan de har det, eller for å fortelle noe nytt siden sist, for å høre hva de vil finne på når de kommer til henne igjen, om det ene barnet vil komme ekstra dag alene til henne pga noe spesielt hun har funnet på, osv osv.

Ungene blir/oppleves av MEG at de blir så "rotløs" av dette, og at de ikke klarer helt å slå seg til ro her hos oss under samværet - fordi mamma "maser" om noe ekstra hver gang. Og vi ønsker ro rundt samværet når de er her annenhver uke.

JEG skjønner at det ikke er vondt ment fra henne, og at hun bare savner ungene sine. Men det blir ekstra utfordrende med f.eks. leggetid her i huset, da de savner mamma ekstra mye etter å ha snakket med henne, osv.

Jeg kan dessverre ikke ta dette opp med henne selv, da hun får piggene ut med en gang om jeg "blander meg". Og far bare skyver det vekk med "at hun alltid har vært slik".

Jeg blir bekymret for barna.

Råd?

Anonymkode: 68814...6a1

Det er jo ikke du som blander deg det er moren som blander seg inn I deres privatliv når barna er på samvær oss barnefar og deg. Dere er også barnets familie og ikke bare moren. Jeg hadde faktisk bedt hun om og slappe av eller I hvertfall bedt barnefar som et DIN og ikke hennes samboer til og be henne holde seg unna og slappe av hun har ingen verdens rett til og ringe så ofte og mase når barna et oss dere!

Anonymkode: 43b89...78e

[AnonymBruker]

59 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Prøver du å si at du ikke syntes at mammaen til barna skal få snakke med barna sine som hun vil under samvær med typen din? Wow sier jeg bare. Greit nok at hun ikke trenger å invitere dem til henne hver uke de er hos far, for da skal de jo være hos far (eller er de mest med deg kanskje?), men at hun ringer dem daglig ser jeg ikke helt hva du skal bry deg med. Du er ikke mamma til disse barna, du er kjæreste med faren deres. Barna har han med eksen. 

Anonymkode: c54b7...d1e

Hun er stemoren til barna jo og du het ikke hville bånd Ts har med barna det kan jo hende de liker Ts bedre en moren sin også får alt det vi vet.

Anonymkode: 43b89...78e

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hun er stemoren til barna jo og du het ikke hville bånd Ts har med barna det kan jo hende de liker Ts bedre en moren sin også får alt det vi vet.

Anonymkode: 43b89...78e

Vet ikke hvilke*

Anonymkode: 43b89...78e

[AnonymBruker]

43 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hadde et likt problem då jeg ble stemor, hos oss måtte ungene legge fra seg mobilen etter et bestemt klokkeslett slik at mor ikke kunne ringe rett opp i leggetid. Det hjalp på.

Anonymkode: 38444...504

Dette tror nok jeg også er lurt! Så må mor eventuelt ringe far og få han til å sette over samtalen til barna. Hvis det er det at hun absolutt vil snakke med dem hver dag fordi hun savner dem gjør hun nok det glatt 😊

Anonymkode: a9259...1fe

[AnonymBruker]

46 minutter siden, duplexx skrev:

Hvorfor blir du bekymret? Jeg forstår at det er slitsomt og belemrende. Men bekymret for dem? For deres ve og vel? Deres utvikling? Altså...
Jeg hadde nok ikke likt det selv, og gjør ikke slik med mine barn når de er på samvær hos far, men som bonusmor hadde jeg latt dette gå. Ikke lag en popularitetskonkurranse ut av det. 

Slitsomt og belemrende er det ikke for MEG. Jeg bryr meg ikke om meg selv, jeg tenker på barna, der jeg observerer og hører at de blir urolige av henne. De får ikke fred og ro når de først er her, for det er alltid noe ekstra fra henne. Jeg er bare glad de har tett og godt samarbeid om barna, men når barna ikke klarer å legge seg f.eks. siden de strigråter over at mamma har ring og fortalt ditt og datt. At den ene får komme ekstra til henne, men ikke den andre, osv. DET uroer de unødvendig på en måte. Overgangene ved henting og levering er utfordrende nok, men så skaper hun flere slike anledninger, der det blir tøft for dem. Uforutsigbart for dem på en måte.

EN ting hadde jo vært om de ba/spurte/ringte om dette selv. Men når maset alltid kommer fra voksenpersonen, så merker vi at de blir rastløse og urolige.

Anonymkode: 68814...6a1

[AnonymBruker]

Ja dette er et styr. Jeg er på begge sider, er både mor og stemor, og sluttet å kave opp ungene mine med å drive å ringe hele tiden, spesielt før leggetid, da jeg opplevde at det var stressende for stebarnet mitt da hennes mor gjorde det samme. Det er lett å bare se sitt eget behov for å snakke med barna fordi en savner dem. Det er ikke for alle å forstå dette, det ser vi jo av enkelte svar her også, men far kan jo prøve å forklare det. Det er neppe hjelp i at du gjør det. 

Anonymkode: 9489e...261

[AnonymBruker]

Det er jo ikke bra på noen som helst måte at mor holder på slik. At de blir urolige av det er jo klart. Kan det være en form for kontroll?

Jeg hadde tatt dette opp med far, så kan han ta det videre eller bestille en time på fvk. Moren ødelegger jo samværet for barna. 

Anonymkode: 1d03e...67b

[AnonymBruker]

Biologisk far kan vel forsøke å få henne til å begrense det hvis han er bekymret. Jeg skjønner det er masete, men direkte farlig er det neppe. Siden barna er då store at de har telefoner, kan biofar kanskje snakke med dem og lage noen generelle regler( ikke etter kl.19., eller alltid ringe mamma på fredag). 

Anonymkode: ba352...e7e

[Zienna]

46 minutter siden, duplexx skrev:

Hvorfor blir du bekymret? Jeg forstår at det er slitsomt og belemrende. Men bekymret for dem? For deres ve og vel? Deres utvikling? Altså...
Jeg hadde nok ikke likt det selv, og gjør ikke slik med mine barn når de er på samvær hos far, men som bonusmor hadde jeg latt dette gå. Ikke lag en popularitetskonkurranse ut av det. 

Dette var et utrolig frekt og lite konstruktivt svar!  TS har absolutt ikke gitt uttrykk for at hun synes mannens barn er belemrende!  

TS skriver at hun er bekymret for barna fordi de blir veldig urolige og rastløse når de er på samvær hos far og henne.  Hva slags menneske er du som ikke tror at stemor (eller hvem som helst, egentlig) kan føle en berettiget og ærlig bekymring for partnerens barn? 

Er selv skilsmissebarn, og min stefar var 100% tilstede i livet mitt.  Han overlot ikke foreldreansvaret til min mor alene.  Så heldig var jeg!  
 

[AnonymBruker]

Vi har 50/50 bosted for våre barn og jeg pleier ikke ringe barna når de er hos far med mindre det er noe spesielt. Dette fordi barna skal få leve her og nå der de er og ha det greit der. De vet at det er bare å komme eller ringe meg når som helst. Jeg bor alene, vi bor 200 meter fra hverandre. Det fungerer greit så er enig med Ts her til en viss grad. Men alle er forskjellige så kan ikke snakke for andre. 

Anonymkode: 0257a...4d1

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Slitsomt og belemrende er det ikke for MEG. Jeg bryr meg ikke om meg selv, jeg tenker på barna, der jeg observerer og hører at de blir urolige av henne. De får ikke fred og ro når de først er her, for det er alltid noe ekstra fra henne. Jeg er bare glad de har tett og godt samarbeid om barna, men når barna ikke klarer å legge seg f.eks. siden de strigråter over at mamma har ring og fortalt ditt og datt. At den ene får komme ekstra til henne, men ikke den andre, osv. DET uroer de unødvendig på en måte. Overgangene ved henting og levering er utfordrende nok, men så skaper hun flere slike anledninger, der det blir tøft for dem. Uforutsigbart for dem på en måte.

EN ting hadde jo vært om de ba/spurte/ringte om dette selv. Men når maset alltid kommer fra voksenpersonen, så merker vi at de blir rastløse og urolige.

Anonymkode: 68814...6a1

Først å fremst syns jeg du virker som en utrolig omtenksom og god omsorgsperson! Både barna og biologisk mor skal være glad for at akkurat du er i deres liv 😊 mange stemødre der ute som kun bryr seg om seg selv! 

jeg skjønner dog problemstillinga, men hva med slik som ble foreslått over her ? Å skrue av / legge bort telefonene til et vist tidspunkt ?

Evt. legge planer for dagene sammen med ungene. Spesielt i helger / ferie dager slik at de er for «opptatt» til å være med mor de dagene de egentlig skal være til dere. Så vil det kanskje gå seg til etter hvert. 

Anonymkode: b16e4...6e7

[duplexx]

14 minutter siden, Zienna skrev:

Dette var et utrolig frekt og lite konstruktivt svar!  TS har absolutt ikke gitt uttrykk for at hun synes mannens barn er belemrende!  

TS skriver at hun er bekymret for barna fordi de blir veldig urolige og rastløse når de er på samvær hos far og henne.  Hva slags menneske er du som ikke tror at stemor (eller hvem som helst, egentlig) kan føle en berettiget og ærlig bekymring for partnerens barn? 

Er selv skilsmissebarn, og min stefar var 100% tilstede i livet mitt.  Han overlot ikke foreldreansvaret til min mor alene.  Så heldig var jeg!  
 

HVORDAN er dette frekt?
Barna har en far, som helt sikkert kan vurdere om barna tar skade av dette eller ikke. 

[AnonymBruker]

Anbefaler far å gjøre det samme de ukene barna er hos mor (eller egentlig så gjør jeg ikke det, men mor hadde vel kanskje skjønt noe...)

Anonymkode: 57935...28b