10-åring som blir fort lei seg

[AnonymBruker]

Synes det er så krevende med 10-åringen vår for tiden. Hun blir veldig fort lei seg! F.eks. blir hun lei seg hvis to venninner finner på noe uten henne, selv om hun også ofte finner på noe med én venninne selv av og til. Og hvis en av venninnene blir litt sur for noe, så kommer hun hjem og griner og er potte sur. Jeg opplever også at alt tolkes i verste mening. F.eks. ble hun veldig lei seg da ei venninne hun var på badetur med begynte å leke i vannet med ei annen jente, selv om det var hun selv som ikke ville være i vannet lengre fordi hun syntes det var kaldt. Prøver å snakke med henne, annerkjenne at hun er sint og lei seg, men også snakke fornuft. Men det når liksom ikke inn, hun blir bare sur på meg også. Har også forsøkt å ta det opp rolig etter at situasjonen har roet seg, men da blir hun bare sur på nytt. Dessuten sitter hun fast i de negative følelsene i en evighet, og alle forsøk på å snu situasjonen blir møtt med et enda surere fjes. Jeg er så sliten og lei av dette. Noen tips? 

Anonymkode: 7543c...5a4

[Sansa20]

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Synes det er så krevende med 10-åringen vår for tiden. Hun blir veldig fort lei seg! F.eks. blir hun lei seg hvis to venninner finner på noe uten henne, selv om hun også ofte finner på noe med én venninne selv av og til. Og hvis en av venninnene blir litt sur for noe, så kommer hun hjem og griner og er potte sur. Jeg opplever også at alt tolkes i verste mening. F.eks. ble hun veldig lei seg da ei venninne hun var på badetur med begynte å leke i vannet med ei annen jente, selv om det var hun selv som ikke ville være i vannet lengre fordi hun syntes det var kaldt. Prøver å snakke med henne, annerkjenne at hun er sint og lei seg, men også snakke fornuft. Men det når liksom ikke inn, hun blir bare sur på meg også. Har også forsøkt å ta det opp rolig etter at situasjonen har roet seg, men da blir hun bare sur på nytt. Dessuten sitter hun fast i de negative følelsene i en evighet, og alle forsøk på å snu situasjonen blir møtt med et enda surere fjes. Jeg er så sliten og lei av dette. Noen tips? 

Anonymkode: 7543c...5a4

Dette er vel noe som går over . Men kanskje helsesøsteren har noen gode tips ? 

[AnonymBruker]

sånn føler jeg min 10 åring er til tider også, gjør som deg med å forklare og regner med at dette går over når hun blir eldre og får litt mer selvinnsikt Kan også være begynnelsen på litt hormoner kanskje? eller har hun "alltid" vært sånn?

Anonymkode: c6e27...34f

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

sånn føler jeg min 10 åring er til tider også, gjør som deg med å forklare og regner med at dette går over når hun blir eldre og får litt mer selvinnsikt Kan også være begynnelsen på litt hormoner kanskje? eller har hun "alltid" vært sånn?

Anonymkode: c6e27...34f

Kan godt hende det er er forsiktig start på det som kommer, ja. Hun har nok alltid vært litt sårbar, men har tidligere gått fortere over + at hun tidligere bare har vært litt lei seg og ikke så sur i tillegg. Litt godt å høre at flere har det sånn. Får vel skru på tålmodigheten..

Anonymkode: 7543c...5a4

[AnonymBruker]

Fortsett å bekrefte følelser, uten å nødvendigvis bekrefte at hun har rett («jeg ser at du er lei deg» vs «jeg forstår godt at du er lei deg»). Når hun er i godlune kan du kanskje spørre henne hva hun synes hun trenger, om det er noe du kan gjøre for å hjelpe henne? Men ja, ikke usannsynlig at puberteten er i anmarsj😉  Hold pusten!

Anonymkode: 2169a...7ce