For sent å satse? Please hjelp!

[olinelane]

Hei! Håper dere der ute kan hjelpe meg, jeg er i en vanskelig og frustrerende periode og trenger sårt råd fra dere!!

Jeg fyller snart 30. Har en samboer, og vi har vært sammen i ca. 6 år. Jeg har høyere utdanning, men taklet ikke jobben innen dette, så ble først sykemeldt og deretter bestemte jeg meg for å slutte (hadde ikke noe med selve arb.plassen å gjøre, men jobben i seg selv). Har siden jobbet i varehandel, noe jeg holder på å bli gal av. Jeg vil noe mer. Det må nevnes at jeg har søkt på utallige andre jobber med den utdanningen jeg har, uten hell.  

Jeg har lenge ikke visst hva jeg vil drive med (derfor tok jeg bare en utdanning som var "trygg"). Nå har jeg derimot funnet en NY og helt annen utdanning jeg er veldig interessert i. Her kommer problemene: Min samboer er nå ferdig med master, har fast jobb og lyst å "starte livet". Utdanningen jeg vil gå finnes kun i sør-norge (på et veldig lite sted), mens han har fast jobb i nord-norge  (og vil ikke flytte til det lille stedet). Jeg er 30, og vil også starte livet, men får det ikke til med utdanningen jeg har fra før. Men har i grunn LITE lyst til å flytte til et lite tettsted helt alene.

Hva bør jeg gjøre?? Forlate samboer i min alder til et "øde" sted for å satse på noe helt nytt og en fremtidig god jobb?? Holde ut, fortsette å søke jobber og håpe på det beste?? Slå meg til ro med en jobb jeg såvidt holder ut i?? Hjelp! 

[AnonymBruker]

Jeg hadde holdt ut, søkt på jobber, tatt ny master (ev. nettbasert/samlingsbasert). Skjønner godt han vil «starte livet». Har dere barn? 

Anonymkode: aa401...99e

[olinelane]

Jeg har søkt på mange jobber iløpet av to år, men kommer ikke på intervju engang. Redd for hvor lenge det skal være slik. Ny master innen utdanningen jeg har, blir jo bare å spesialisere meg innen et felt jeg ikke er interessert i å jobbe med? Ja, skjønner også godt at han vil "starte livet", det vil jo jeg også. Samtidig vil jeg også være lykkelig. Nei vi har ikke barn. 

Endret 2. juni 2020 av olinelane

[olinelane]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde holdt ut, søkt på jobber, tatt ny master (ev. nettbasert/samlingsbasert). Skjønner godt han vil «starte livet». Har dere barn? 

Anonymkode: aa401...99e

Jeg har søkt på mange jobber iløpet av to år, men kommer ikke på intervju engang. Redd for hvor lenge det skal være slik. Ny master innen utdanningen jeg har, blir jo bare å spesialisere meg innen et felt jeg ikke er interessert i å jobbe med? Ja, skjønner også godt at han vil "starte livet", det vil jo jeg også. Samtidig vil jeg også være lykkelig. Nei vi har ikke barn. 

[AnonymBruker]

Er du sikker på at denne nye utdanningen vil være så fantastisk? Viktig å følge drømmen din, samtidig som jeg blir redd for at du tror gresset er grønnere på den andre siden, og blir enig student. Men dette er slett ikke sikkert. Lykke til. 

Anonymkode: 50c7d...1c7

[olinelane]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er du sikker på at denne nye utdanningen vil være så fantastisk? Viktig å følge drømmen din, samtidig som jeg blir redd for at du tror gresset er grønnere på den andre siden, og blir enig student. Men dette er slett ikke sikkert. Lykke til. 

Anonymkode: 50c7d...1c7

Det er ikke snakk om at denne nye utdanningen er så fantastisk. Men det er en jobb som passer meg som mennesketype og som jeg ser for meg å jobbe med resten av livet. God, trygg arbeidsplass, godt betalt, mange goder, muligheter for utvikling, kontorfaglig, kreativ. I tillegg til det er det innen et felt jeg synes er interessant. 

[AnonymBruker]

Har du sett om det finnes noen liknende utdanninger i nærheten av der dere bor nå?

Hva er det du liker ved akkurat den utdanningen og jobben det vil føre til? Selv om det ikke finnes en lik utdanning, finnes det kanskje en som har noen av de samme elementene? Og da tenker jeg ikke nødvendigvis fag, men om man ender opp i en kontorjobb eller jobb hvor man er mye ute, om man jobber i grupper eller selvstendig, om man skriver mye osv. osv.

Uansett høres det ut som at du må gjøre noen forandringer. Hvorfor trives du ikke i varehandel? Fordi du oppriktig ikke liker det, eller fordi du ser litt ned på den type jobb? Hadde det vært en mulighet å jobbe seg opp i gradene? Daglig leder er noe annet enn å stå i kassa f.eks.

 

Anonymkode: d06d5...3a9

[AnonymBruker]

Er dette mannen du ønsker å være sammen med resten av livet? 
Hvis ja: Vil han vente på deg hvis du reiser for å studere? Hvis ikke - er det verdt å risikere forholdet? 

Hvis nei: Gjør det slutt og dra. 
 

Enig i at gresset ikke alltid er grønnere på den andre siden, hverken når det gjelder forhold eller ny jobb/utdanning. Vær helt sikker på hva du vil før du tar en stor avgjørelse. 

Anonymkode: f3fd2...c18

[olinelane]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har du sett om det finnes noen liknende utdanninger i nærheten av der dere bor nå?

Hva er det du liker ved akkurat den utdanningen og jobben det vil føre til? Selv om det ikke finnes en lik utdanning, finnes det kanskje en som har noen av de samme elementene? Og da tenker jeg ikke nødvendigvis fag, men om man ender opp i en kontorjobb eller jobb hvor man er mye ute, om man jobber i grupper eller selvstendig, om man skriver mye osv. osv.

Uansett høres det ut som at du må gjøre noen forandringer. Hvorfor trives du ikke i varehandel? Fordi du oppriktig ikke liker det, eller fordi du ser litt ned på den type jobb? Hadde det vært en mulighet å jobbe seg opp i gradene? Daglig leder er noe annet enn å stå i kassa f.eks.

 

Anonymkode: d06d5...3a9

Ja har forsøkt å se på dette, men finner ingenting som passer meg. Økonomi/admin kommer aldri til å fungere for min del. I tillegg, om jeg velger å ta en ny utdanning, vil jeg at det skal være en utdanning som sikrer meg jobb etterpå. Noe utdanningen jeg ser på gjør. 

Har du forslag til andre typer sikre kontorfaglige utdanninger? Utelukkende også med ingeniør eller jurist. 

Trives ikke i varehandel fordi jeg oppriktig ikke liker det. Har jobbet innen det i masse år, og er luta lei. Jeg har fått mulighet til å være daglig leder, men har takket nei fordi jeg vil komme meg videre. 

Endret 2. juni 2020 av olinelane

[AnonymBruker]

Hvis dette er så lite en utdanning at den bare finnes i et lite tettsted i Sør-Norge er velvilje arbeidsmarkedet så stort heller?

Tenker du bør velge mellom samboer og utdanning, det er urimelig å dra ham med dit, og han er sikkert ikke interessert i å pause livet ytterligere i 3-5 år? Om dere er 30 er det på tide å tenke barn om dere ønsker dere det, ellers sitter du der om 5 år og får det kanskje ikke til. I tillegg til at det kanskje heller ikke er enkelt å få jobb da, det vet du jo ikke.

Ville tatt en bred, «stor» bachelor der det er enkelt å få jobb, a la sykepleie, økonomi og administrasjon eller lignende (eller hva du nå interesserer deg for). Da får du deg en helt Ok jobb etterpå som er absolutt levelig, og du kan spesialisere deg videre og ha et liv ved siden av jobben. 

 

Anonymkode: e5b9d...d91

[olinelane]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis dette er så lite en utdanning at den bare finnes i et lite tettsted i Sør-Norge er velvilje arbeidsmarkedet så stort heller?

Tenker du bør velge mellom samboer og utdanning, det er urimelig å dra ham med dit, og han er sikkert ikke interessert i å pause livet ytterligere i 3-5 år? Om dere er 30 er det på tide å tenke barn om dere ønsker dere det, ellers sitter du der om 5 år og får det kanskje ikke til. I tillegg til at det kanskje heller ikke er enkelt å få jobb da, det vet du jo ikke.

Ville tatt en bred, «stor» bachelor der det er enkelt å få jobb, a la sykepleie, økonomi og administrasjon eller lignende (eller hva du nå interesserer deg for). Da får du deg en helt Ok jobb etterpå som er absolutt levelig, og du kan spesialisere deg videre og ha et liv ved siden av jobben. 

 

Anonymkode: e5b9d...d91

Det tilbys tilsvarende utdanning i Oslo og et annet sted, men snittet er så høyt at jeg har ikke muligheter til å komme inn uten å ta opp fag fra VGS og få 6. Det kommer jeg ikke til å gjøre. Arbeidsmarkedet for utdanningen er stor. 

Han synes såklart det er kjipt, samtidig har han sett situasjonen jeg er i nå. Ulykkelig, dyktig, men får ikke jobb. Han ønsker at jeg skal trives. Jeg vil være 32 når jeg er ferdig med utdanningen, og det er vel strengt talt ikke umulig å få barn da. 

Så du anbefaler altså ny utdanning uansett, så lenge den sikrer meg jobb? For det gjør jo denne utdanningen jeg ønsker å ta. 

[AnonymBruker]

Jeg tenker at du ikke må ta tilfeldige anbefalinger fra KG. Dette er mellom deg og din samboer. Er dette noe du absolutt vil - så gjør det, men ha i bakhodet at det er meget mulig du ikke har samboer når du er ferdig. Avstandsforhold er vanskelig. 

Anonymkode: aa401...99e

[olinelane]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker at du ikke må ta tilfeldige anbefalinger fra KG. Dette er mellom deg og din samboer. Er dette noe du absolutt vil - så gjør det, men ha i bakhodet at det er meget mulig du ikke har samboer når du er ferdig. Avstandsforhold er vanskelig. 

Anonymkode: aa401...99e

Takk!

[AnonymBruker]

Jeg holder med AB over her, dette er noe dere må snakke om sammen og finne ut av. Avstandsforhold kan fungere hvis begge vil

Anonymkode: 61a0c...997

[AnonymBruker]

Her tenker jeg at du på godt og vondt må ta et valg hvis han virkelig ikke er interessert å flytte etter gitt at du bestemmer deg for studiet. Først kan du jo spørre om han kan tolerere et avstandsforhold noen år, for det er jo faktisk for en tidsbegrenset periode, og det er mange som gjør det en eller flere ganger i løpet av livet. Det er mulig å få til hvis dere virkelig vil satse på hverandre, og du skal ikke se bort fra at han kan være villig til det. 

Dersom han hverken er interessert i å flytte med deg eller være i et avstandsforhold så står du ovenfor et valg om hvordan du vil ha det. Det er jo flott at dere har lyst til å starte "livet" sammen, men husk at det livet kan bli mindre bra dersom du ender opp i en jobb du overhodet ikke trives i. Vi tilbringer ganske mye tid på jobb, og dersom den tiden er dårlig nesten hele tiden, så vil det påvirke privatlivet også, og jeg syntes det er et dårlig utgangspunkt å tenke på familieforøkelse i. Selv om man er to i et forhold, så bør man i mitt hode la den andre utføre ting som er viktig for seg selv, hvis ikke føler man seg fort låst til en tilværelse man i verste fall utvikler bitterhet av over tid. Det vil hverken gavne deg eller din samboer på sikt. 

Til syvende og sist så er det du som skal leve med valget om å fortsette i den type jobb du har nå, ikke han. Dersom det virkelig ikke er mulig å få en annen type jobb uten å ta en annen utdannelse så bør du i det minste tenke deg godt om før du velger å ikke gjøre det. 

Anonymkode: 02788...7f3

[AnonymBruker]

2 timer siden, olinelane skrev:

Hei! Håper dere der ute kan hjelpe meg, jeg er i en vanskelig og frustrerende periode og trenger sårt råd fra dere!!

Jeg fyller snart 30. Har en samboer, og vi har vært sammen i ca. 6 år. Jeg har høyere utdanning, men taklet ikke jobben innen dette, så ble først sykemeldt og deretter bestemte jeg meg for å slutte (hadde ikke noe med selve arb.plassen å gjøre, men jobben i seg selv). Har siden jobbet i varehandel, noe jeg holder på å bli gal av. Jeg vil noe mer. Det må nevnes at jeg har søkt på utallige andre jobber med den utdanningen jeg har, uten hell.  

Jeg har lenge ikke visst hva jeg vil drive med (derfor tok jeg bare en utdanning som var "trygg"). Nå har jeg derimot funnet en NY og helt annen utdanning jeg er veldig interessert i. Her kommer problemene: Min samboer er nå ferdig med master, har fast jobb og lyst å "starte livet". Utdanningen jeg vil gå finnes kun i sør-norge (på et veldig lite sted), mens han har fast jobb i nord-norge  (og vil ikke flytte til det lille stedet). Jeg er 30, og vil også starte livet, men får det ikke til med utdanningen jeg har fra før. Men har i grunn LITE lyst til å flytte til et lite tettsted helt alene.

Hva bør jeg gjøre?? Forlate samboer i min alder til et "øde" sted for å satse på noe helt nytt og en fremtidig god jobb?? Holde ut, fortsette å søke jobber og håpe på det beste?? Slå meg til ro med en jobb jeg såvidt holder ut i?? Hjelp! 

Jeg hadde forlatt samboeren og satset på å skaffe meg den utdanningen - og på sikt den jobben jeg vet jeg ville ha. Livet er for kort til å bare gjøre andre fornøyd. 
Gjør det DU vil. Om han elsker deg høyt nok, er han enig. 

Anonymkode: 38b68...e53

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg hadde forlatt samboeren og satset på å skaffe meg den utdanningen - og på sikt den jobben jeg vet jeg ville ha. Livet er for kort til å bare gjøre andre fornøyd. 
Gjør det DU vil. Om han elsker deg høyt nok, er han enig. 

Anonymkode: 38b68...e53

Enig her.

Anonymkode: 13716...3ee

[AnonymBruker]

3 timer siden, olinelane skrev:

Det tilbys tilsvarende utdanning i Oslo og et annet sted, men snittet er så høyt at jeg har ikke muligheter til å komme inn uten å ta opp fag fra VGS og få 6. Det kommer jeg ikke til å gjøre. Arbeidsmarkedet for utdanningen er stor. 

Han synes såklart det er kjipt, samtidig har han sett situasjonen jeg er i nå. Ulykkelig, dyktig, men får ikke jobb. Han ønsker at jeg skal trives. Jeg vil være 32 når jeg er ferdig med utdanningen, og det er vel strengt talt ikke umulig å få barn da. 

Så du anbefaler altså ny utdanning uansett, så lenge den sikrer meg jobb? For det gjør jo denne utdanningen jeg ønsker å ta. 

Ja, jeg anbefaler absolutt å ta en annen utdanning - har gjort det selv og studerte med mange i samme situasjon og folk som hadde jobbet ganske mange år og nå satte seg på skolebenken 😊

32 er ikke så ille, men husk på at mår du er ferdig vil du kanskje gjerne jobbe en stund før du starter prosjekt barn. Det går forresten fint å få barn under studier, men da blir du jo desto senere ferdig. Du får ta en snakk med samboeren din og høre hva han tenker.

Anonymkode: e5b9d...d91

[Gjest Made4u]

Følge magefølelsen din du, jeg tenker at du skal satse på det du føler sterkest for hva enn det måtte være...

[Fragaria]

Du er enda veldig ung, en utdanning varer ikke evig, dere kan fint være samboere uten å bo sammen 24/7. Tenk på alle de som jobber offshore i lange perioder.

Finnes det andre lignende alternativer som ligger nært det du ønsker kanskje? Altså en mellomting? Ville ikke anbefalt å ofre deg for en mann. Hvis du har veldig lyst på ny utdanning og tror du vil trives med den jobben, så kjør på!