AnonymBruker Skrevet 2. juni 2020 #1 Skrevet 2. juni 2020 Vi er en veldig tett vennegjeng på 4 i midt 20-årene. Vi er i slutten av studiene, og flere av oss har begynt å snakke mer om fremtiden. Alle er i ganske seriøse forhold, men vi ses ofte og reiser sammen osv. Her om dagen sa en av dem at hun ville flytte i hus utenfor byen. Vi sa at det hørtes spennende ut, men at vi ville savne å se henne så ofte. Da svarte hun at hun ikke hadde det samme behovet for å møtes med (oss) venner mer, da hun bruker mye tid på forloveden, hans familie og deres parvenner, og Ikke har så mye overskudd. Der og da tenkte jeg ikke så mye over det, men ble veldig lei meg i etterkant. Følte nærmest jeg hadde blitt dumpa. Jeg setter veldig pris på hennes vennskap, men det gjelder tydeligvis ikke andre veien. Hvordan ville dere tolket dette? Er det noe poeng i å prøve å holde vennskapet ved like? Anonymkode: f0ea8...706
AnonymBruker Skrevet 2. juni 2020 #2 Skrevet 2. juni 2020 Forstår hun ikke har tid til så mange nære venner, så det spørs på hvilket nivå du ser vennskapet. Noen ranger slik: Venn God Venn Bestevenn. Førstnevnte som er Venn er kanskje ikke så nær for mange, jeg er mer skremt over hvor lett mange kaller andre for Venner. Overfladisk, som i usa: making friends! Har selv bodd og studert i USA, utrolig overfladiske mennesker. Så har tenkt mye på dette med venn eller bekjentskap, funnet ut at mange nære venner liker jeg ikke å ha. Det er krevende og slitsomt når folk skal ha oppmerksomhet og tiden din. Det viktigste for et menneske er å være sin egen beste venn, bli trygg på selv selv. Klare å leve selv også, det er viktig. Beste medisinen for dette er å legge ut på reise i verden på egenhånd å møte andre uten at det blir noe vennskap ut av det. Bare det å bli selvstendig. Anonymkode: 06743...c2c 3
AnonymBruker Skrevet 2. juni 2020 #3 Skrevet 2. juni 2020 hvordan er dere venenne? jeg har måttet sette grenser for en venn som ble altoppslukende; hun krevde ekstremt mye oppmerksomhet. hele tiden. sier ikke at du er sånn, men at vennskap også kan ha negativ effekt på noen av oss. når du etter x antall timer i tlf har hodepine og er utmattet av vedkommende er det ikke fint lenger. Anonymkode: fcce0...cf8 1
AnonymBruker Skrevet 2. juni 2020 #4 Skrevet 2. juni 2020 Hun trenger ikke dere nå som hun har denne fyren og familien rundt det. Skulle der derimot bli slutt så kommer hun løpende tilbake og trenger deres oppmerksomhet og bekreftelse med en gang. Når noen sier de ikke trenger vennene så mye lenger så betyr det at de ikke er like avhengige av deg til å fungere lenger, og du får heller ikke tilgang til deres støtte og vennskap. Anonymkode: 597c0...6b5
AnonymBruker Skrevet 2. juni 2020 #5 Skrevet 2. juni 2020 La henne leve sitt liv. Om hun vil flytte så gjør hun det. Jeg hadde en venninne en gang som prøve å stoppe meg fra å flytte, jeg oppfatta det som veldig egoistisk! Det var ikke sånn at vi møttes så sykt ofte at det var verdt å bo et sted bare på grunn av henne. Om dere er venner så kan dere jo holde kontakten uansett. De færreste vennegjenger hoder seg i samme by hele livet. Anonymkode: 1444e...630 1
AnonymBruker Skrevet 2. juni 2020 #6 Skrevet 2. juni 2020 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: La henne leve sitt liv. Om hun vil flytte så gjør hun det. Jeg hadde en venninne en gang som prøve å stoppe meg fra å flytte, jeg oppfatta det som veldig egoistisk! Det var ikke sånn at vi møttes så sykt ofte at det var verdt å bo et sted bare på grunn av henne. Om dere er venner så kan dere jo holde kontakten uansett. De færreste vennegjenger hoder seg i samme by hele livet. Anonymkode: 1444e...630 Det handler vel egentlig ikke om at hun vil flytte eller har forlovede og familie, føler jeg her, men måten hun gjør det på, liksom "nei, jeg trenger ikke dere mer, snakkes" Jeg har selv flyttet fra venner pga jobb eller partner og det har vært vondt for meg og for dem uten at noen prøvde å stoppe noen eller nekte dem. Skjønner godt at ts føler det sånn når venninnen bare drar avgårde og ikke tenker mer på det de hadde eller de som blir igjen. Anonymkode: 597c0...6b5 3
AnonymBruker Skrevet 2. juni 2020 #7 Skrevet 2. juni 2020 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Det handler vel egentlig ikke om at hun vil flytte eller har forlovede og familie, føler jeg her, men måten hun gjør det på, liksom "nei, jeg trenger ikke dere mer, snakkes" Jeg har selv flyttet fra venner pga jobb eller partner og det har vært vondt for meg og for dem uten at noen prøvde å stoppe noen eller nekte dem. Skjønner godt at ts føler det sånn når venninnen bare drar avgårde og ikke tenker mer på det de hadde eller de som blir igjen. Anonymkode: 597c0...6b5 Jeg tror noen ganger at det er verre å være den som blir igjen enn den som drar. Og at hun må prioritere fortiden sin og velger å bruke den mest på forloveden er ikke så rart heller. Hun vil sikkert ha kontakt med dere på Facebook om dere ønsker det, så kan dere møtes litt seinere når hun har mer tid. Tror kanskje du overtenker det, men ting kan forandre seg, og i perioder så er ikke venner førsteprioritet men det trenger ikke å bety at dere må avslutte vennskapet. Anonymkode: 1444e...630 1
Zenhouse Skrevet 2. juni 2020 #8 Skrevet 2. juni 2020 Ser ikke problemet. Hun forteller det jo som det er? Hadde det ikke vært verre om hun lot være å ta tlf, svare, at hun «snek» seg unna kontakt med dere og dere satt igjen og lurte på hva som skjedde? 1
AnonymBruker Skrevet 2. juni 2020 #9 Skrevet 2. juni 2020 13 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg tror noen ganger at det er verre å være den som blir igjen enn den som drar. Og at hun må prioritere fortiden sin og velger å bruke den mest på forloveden er ikke så rart heller. Hun vil sikkert ha kontakt med dere på Facebook om dere ønsker det, så kan dere møtes litt seinere når hun har mer tid. Tror kanskje du overtenker det, men ting kan forandre seg, og i perioder så er ikke venner førsteprioritet men det trenger ikke å bety at dere må avslutte vennskapet. Anonymkode: 1444e...630 Jeg er ikke ts. Jeg tror fortsatt denne ve bunnen er egoistisk og at det handler om hvor det kommer mest oppmerksomhet og bekreftelse fra. Den dagen det blir slutt løper hun tilbake. Anonymkode: 597c0...6b5 2
AnonymBruker Skrevet 2. juni 2020 #10 Skrevet 2. juni 2020 39 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg er ikke ts. Jeg tror fortsatt denne ve bunnen er egoistisk og at det handler om hvor det kommer mest oppmerksomhet og bekreftelse fra. Den dagen det blir slutt løper hun tilbake. Anonymkode: 597c0...6b5 Man må vel la venner få lov til å leve? Hva med å være glad på hennes veiene istedenfor å prøve å sette vennskap over hennes kommende ektemann? Anonymkode: 1444e...630 1
Gjest Alkoholist Skrevet 2. juni 2020 #11 Skrevet 2. juni 2020 Da trenger hun vel ikke noe særlig venner da.. Sånn er det bare.
AnonymBruker Skrevet 2. juni 2020 #12 Skrevet 2. juni 2020 Mange som ikke har så stort behov for venner. Jeg har mann, jobb, to barn med fritidsaktiviteter og familie på begge sider her. Har ikke tid til venner, og trives med det. Anonymkode: 27448...8a0 1
AnonymBruker Skrevet 2. juni 2020 #13 Skrevet 2. juni 2020 1 time siden, Zenhouse skrev: Ser ikke problemet. Hun forteller det jo som det er? Hadde det ikke vært verre om hun lot være å ta tlf, svare, at hun «snek» seg unna kontakt med dere og dere satt igjen og lurte på hva som skjedde? 20 minutter siden, AnonymBruker skrev: Man må vel la venner få lov til å leve? Hva med å være glad på hennes veiene istedenfor å prøve å sette vennskap over hennes kommende ektemann? Anonymkode: 1444e...630 6 minutter siden, AnonymBruker skrev: Mange som ikke har så stort behov for venner. Jeg har mann, jobb, to barn med fritidsaktiviteter og familie på begge sider her. Har ikke tid til venner, og trives med det. Anonymkode: 27448...8a0 13 minutter siden, Alkoholist skrev: Da trenger hun vel ikke noe særlig venner da.. Sånn er det bare. Skjønner ikke dere at det er vondt for den som sitter igjen og som TRODDE man hadde et godt vennskap? Anonymkode: 597c0...6b5
AnonymBruker Skrevet 2. juni 2020 #14 Skrevet 2. juni 2020 Hei og takk for innspill. Selvfølgelig kan man ikke gjøre annet enn å støtte ens venner i livsvalg, jeg kommer aldri til å fortelle henne at hun ikke burde flytte, og jeg håper vennskapet kan bevares. Det jeg tenker mest på er at jeg sannsynligvis vil være den som må ta mest initiativ for å bevare vennskapet. Det vet jeg jo ikke sikkert, men er redd for at det skal bli et litt skjevt forhold. Burde jeg ta litt mindre initiativ fremover for å "teste" hvor mye hun egentlig vil ses, eller er det en dårlig idé? Anonymkode: f0ea8...706
Gjest snødråpe Skrevet 2. juni 2020 #15 Skrevet 2. juni 2020 Ja, det er merkelig. Selv om mange på kg tydeligvis kun tenker på seg selv og driter i hvordan andre reagerer på det. Det som skjer i de aller fleste tilfeller er at når ekteskapet ryker og barna har blitt voksne og flyttet ut, så sitter hun igjen alene og angrer på at hun ikke holdt kontakten. Jeg ville nok nedprioritert henne om hun nedprioriterte meg og heller forsøkt få nye venner som er mer stabile. Ville ikke bevisst testet. Spør om å sees når det er naturlig, og dersom du aldri hører fra henne utenom så kan du heller droppe ta kontakt
AnonymBruker Skrevet 2. juni 2020 #16 Skrevet 2. juni 2020 I noen vennskap må den ene parten ta mer initiativ, uten at det betyr at den andre ikke vil ses. Men man har forskjellige prioriteringer og forskjellig behov for hvor ofte man vil møtes. Jeg tror hun har kommet i en fase hvor hun har blitt mer hjemmekjær, og dermed har mindre behov for å være sosial. Jeg har det i alle fall sånn nå. Jeg får rett og slett mindre ut av å være sammen med venner. Det betyr ikke at jeg har droppet dem, men jeg tar mindre initiativet og stortrives med å være hjemme en lørdagskveld. Kommer selvsagt når jeg er bedt i bursdag og på fest, men tar mindre initiativ til sånt selv. Vet at det betyr vi blir mindre nære, men det gjør også at jeg føler jeg prioriterer hva jeg selv trenger og får mest ut av. Anonymkode: 27620...fd3 5
AnonymBruker Skrevet 2. juni 2020 #17 Skrevet 2. juni 2020 Ekte vennskap er det som tåler null kontakt i lange perioder, for så å være som før når mann møtes igjen. Senk skuldrene, slutt å analyser og gi henne det armslaget hun trenger nå. Blir det slutt, så tar dere imot med åpne armer, uten bitterhet. Det er ekte venner! Anonymkode: d15cc...dc8 3
AnonymBruker Skrevet 2. juni 2020 #18 Skrevet 2. juni 2020 Dere er i litt sånn vanskelig alder. Neste steg er etableringsfasen med hus, barn osv. Da er det ofte normalt å skli litt i fra enkelte venninner. Men de Kan komme tilbake igjen. Det kommer an på hvor dere står i livet. Hatt flere venninner som jeg sklei litt i fra den alderen. Var mye meg, samboer og vennepar som vi etablerte i sammen. Nå er jeg passert førti, barna begynner på videregående. Litt lei av disse venneparene og savner MINE gamle venninner. Dem har jeg blitt flinkere å tatt kontakt med og unnskyldt meg at jeg har vært dårlig på å ta kontakt med opp igjennom årene Anonymkode: 818c3...531 2
AnonymBruker Skrevet 3. juni 2020 #19 Skrevet 3. juni 2020 På 2.6.2020 den 11.48, AnonymBruker skrev: Skjønner ikke dere at det er vondt for den som sitter igjen og som TRODDE man hadde et godt vennskap? Anonymkode: 597c0...6b5 Man HADDE jo et godt vennskap 🤷🏼♀️ Det er ikke alle som har sosial kapasitet til jobb, partner, fellesvenner (parvenner) og egne venner. Å velge bort noe av det kan selvfølgelig får konsekvenser, da har man ikke nødvendigvis de vennene om man føler for å ta opp igjen kontakten. Selv har jeg heldigvis venner som forblir venner selv om vi tidvis har lite kontakt.. Anonymkode: ff0d4...0cd
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå