Noen mødre her på 35 år år som føler på at livet går fort fort, begynner å bli «gammel»?

[AnonymBruker]

Jeg føler litt på det. Har to sønner 8 og snart 5 år. Blir separert i sommer, har en bachelor og fast jobb. En av sønnene mine har spesielle behov, og jeg har følt mye på at det har vært tungt de siste årene. Føler meg av og til litt «mislykket» i forhold til alder. Har litt noia for å bli 40 kjenner jeg. Er helt ferdig med barn, men kunne tenkt meg nytt forhold på sikt. Har jo ingen garantier for å få det. Ser ikke veldig lyst på fremtiden. Føler på at jeg har brukt noen av de beste årene i livet på å slite meg ut i småbarnsfasen. Har ikke fått prioritert karrieren fullt og helt de siste årene, en må bygges opp litt på nytt (lang historie), men er i full jobb nå. Andre som føler på en slags 35-årskrise/ mulig tidlig 40-årskrise? At livet ble helt annerledes enn man så for seg. 

Anonymkode: 2e9d6...758

[AnonymBruker]

Det er klart at en går over i en ny fase av livet i midten av 30 årene, en er ikke ung lenger liksom, men det er da mye å leve for selv om en begynner å bli godt voksen 😃

Anonymkode: 4414e...10e

[AnonymBruker]

Jeg har en snart 30 årskrise.. 3 barn og nettopp kommet ut av et psykisk ødeleggende forhold med verre ting.. 

Har ikke jobb ei heller boplass snart.. Så føler vel livet går litt til helvete om dagen.. Men håper det ordner seg.. 

Anonymkode: 1b892...dd3

[AnonymBruker]

Jeg er 43 år, og ble singel for to år siden. Jeg har dessverre ikke barn. Har alltid ønsket meg barn, og syns det er leit at det ikke ble. Jeg merket nok litt 40-års krise når forholdet ble slutt, selv om jeg syns det var riktig å gå hvert til vårt. Men da forsvant også den siste muligheten til å få barn, føler jeg. Og dessuten er det ikke lett å finne seg en ny partner i denne alderen. Sliter med det, kjenner jeg. Håper så inderlig det dukker opp en god mann for meg. Tror det er lett å havne i en slags alderskrise når man innser at noen av de største drømmene man har hatt kommer til å utebli.

Anonymkode: 22bf3...913

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en snart 30 årskrise.. 3 barn og nettopp kommet ut av et psykisk ødeleggende forhold med verre ting.. 

Har ikke jobb ei heller boplass snart.. Så føler vel livet går litt til helvete om dagen.. Men håper det ordner seg.. 

Anonymkode: 1b892...dd3

Sender deg en klem ❤️ Håper det ordner seg med jobb og bolig og at du går bedre tider i møte. 

Anonymkode: 2e9d6...758

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er 43 år, og ble singel for to år siden. Jeg har dessverre ikke barn. Har alltid ønsket meg barn, og syns det er leit at det ikke ble. Jeg merket nok litt 40-års krise når forholdet ble slutt, selv om jeg syns det var riktig å gå hvert til vårt. Men da forsvant også den siste muligheten til å få barn, føler jeg. Og dessuten er det ikke lett å finne seg en ny partner i denne alderen. Sliter med det, kjenner jeg. Håper så inderlig det dukker opp en god mann for meg. Tror det er lett å havne i en slags alderskrise når man innser at noen av de største drømmene man har hatt kommer til å utebli.

Anonymkode: 22bf3...913

Det er ikke for sent å finne en bra mann, så ikke gi opp. Kjenner igjen det med drømmer som uteblir. Når man er ung tror man at det meste kommer av seg selv, men alt gjør ikke det. Jeg måtte akseptere at jeg aldri får en datter (luksusproblem). Jeg så for meg et fint A4-liv, der jeg kunne kombinere jobb og barn, men det ble tøft i småbarnstiden. Jobber som sykepleier og har alltid tenkt å videreutdanne meg på sikt. Det har bare ikke passet ennå. På en måte godt vi er flere som føler på noe av det samme. 

Anonymkode: 2e9d6...758

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sender deg en klem ❤️ Håper det ordner seg med jobb og bolig og at du går bedre tider i møte. 

Anonymkode: 2e9d6...758

Takk og det samme til deg 💜

Og du, 35 er ikke gammelt.. Halvveis til 70, maaaaange gode år igjen 💜

Anonymkode: 1b892...dd3

[AnonymBruker]

Ja, er 31 år og føler meg gammel🤣 Etter et samlivsbrudd for snart 4 år siden har jeg funnet en jeg håper jeg blir gammel med. Vi flytter sammen snart☺️💓 har ofte tenkt at livet ikke gikk som planlagt. Hadde alltid sett for meg å være gift, kjernefamilie, hund, stasjonsvogn innen fylte 30. Tiden bare flyr ivei. 

Anonymkode: 49582...489

[AnonymBruker]

Jeg er 34 år gammel alenemor. Jeg har faktisk ikke kjent så veldig på å ha en kjæreste eller at jeg er i ferd med å bli gammel. Jeg koser meg i morsrollen og stresser ikke med datingen, det som skjer det skjer ❤️

Anonymkode: 06b54...c1c

[AnonymBruker]

Hvis en på 35 år liksom ikke "er ung lenger", får verden ta seg en realitycheck.
35 er UNGT.
Ikke tenåringsungt, men fortsatt ung voksen.

Anonymkode: be51b...405

[AnonymBruker]

Er 34, har barn på snart 10 og 13. Merker at jeg føler meg eldre enn før ja, det å få flere barn er uaktuelt både pga alder og at eldste snart er konfirmant 😅🙈

Anonymkode: 929e0...621

[AnonymBruker]

Er snart 42 og småbarnsmor. Men husker jeg har aldri følt meg så gammal som den dagen jeg fylte 20.

Anonymkode: 68e5d...485

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

 Føler meg av og til litt «mislykket» i forhold til alder.

Anonymkode: 2e9d6...758

Du har høyere utdanning, fast jobb og barn. Du har sikker mye annet også. Greit at du ikke har "alt du ønsker deg", men synes ikke du har grunn til å føle deg "mislykket". Du har jo oppnådd svært mye. 

Selv er jeg barnløs, singel, uten jobb, uten bolig og uten høyere utdanning. 

Anonymkode: 52ce4...84a

[AnonymBruker]

Jeg er 34, har også samme tankene. Brukte vist opp «de gode» årene på å slite meg ut. Jeg har mann, 2 barn, hus, hytte, jobb og bil. Men det er sykt travelt. I teorien eier banken alt. Vi har nok litt gevinst men  hverdagen går i jobb, vedlikehold, alt for lite kvalitetstid med mann og barn, alt for mye planlegging, Mail, tlf, jobb, organisering. Hva nå liksom? Jobb i morgen 🥳🥂

Anonymkode: a8d33...82f

[AnonymBruker]

35 år, har et barn på snart 2. Er dau sliten, men gleder meg til jeg blir eldre, ungen er eldre og jeg kan begynne å leve litt igjen. 🥳

Anonymkode: 30089...6a9

[AnonymBruker]

Er 32 med et barn på 10. Barnefar har ikke samvær, så jeg er alene om omsorgen. Har samboer, men barnet føler han er en "inntrenger" og vil ikke ha noe med ham å gjøre. Føler meg igrunn ikke gammel, men samtidig så føler jeg ikke at jeg ikke kommer til å få noe ut av livet. Eier ikke egen bolig, er på vei mot ufør pga psykisk lidelse, har enormt dårlig råd. Lever for det meste på samboeren min og det gir meg vanvittig liten følelse av egenverdi. Ser på gamle klassekamerater som kjøper flotte hus, har gode jobber og reiser rundt i verden, mens jeg liksom sitter og ser livet mitt passere... Føler jeg burde ha fått gjort mer til nå, når jeg er såpass voksen.

Anonymkode: 058d8...896

[AnonymBruker]

Det kommer litt an på. Jeg er 31 år, og generelt sett føler jeg meg ikke gammel. Men mtp at jeg ikke en gang har en utdannelse (er i gang da), og ikke fast Jobb, ei heller barn, føler jeg meg fryktelig gammel... 

Men jeg kjøpte hus i tidlig 20 årene, forelsket meg, og ble samboer med han jeg bor med nå, i slutten av 20 årene, så sånn sett føler jeg meg ikke gammel. 

Anonymkode: 9016c...527

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg føler litt på det. Har to sønner 8 og snart 5 år. Blir separert i sommer, har en bachelor og fast jobb. En av sønnene mine har spesielle behov, og jeg har følt mye på at det har vært tungt de siste årene. Føler meg av og til litt «mislykket» i forhold til alder. Har litt noia for å bli 40 kjenner jeg. Er helt ferdig med barn, men kunne tenkt meg nytt forhold på sikt. Har jo ingen garantier for å få det. Ser ikke veldig lyst på fremtiden. Føler på at jeg har brukt noen av de beste årene i livet på å slite meg ut i småbarnsfasen. Har ikke fått prioritert karrieren fullt og helt de siste årene, en må bygges opp litt på nytt (lang historie), men er i full jobb nå. Andre som føler på en slags 35-årskrise/ mulig tidlig 40-årskrise? At livet ble helt annerledes enn man så for seg. 

Anonymkode: 2e9d6...758

Skjønner ikke hvorfor du føler deg mislykket? Du har jo fått til så masse! Barn, utdannelse, fast jobb. Godt jobbet! 
 

Forslag: sett deg ned og skriv en liste over alt du er takknemlig for at du har i livet ditt. Og kjenn på den gode følelsen. Så skriver du ned hva du savner. Er det et par ting på den listen du kan få til i år eller de nærmeste årene? Type en reise du kan spare til? Noe på jobb du vil oppnå? Se om det går an å lage en plan for å nå målet.

Det er lov å ventilere dårlige følelser av og til, men så er det viktig å ikke bli sittende fast i dem. Hvis det er noe du er misfornøyd med - jobb for å forandre det. Og husk på alt du har. ❤️

Anonymkode: 8756e...784

[AnonymBruker]

Jeg er 35 år, høygravid med nummer 2 og fikk nummer 1 i en alder av 32. Jeg levde livets glade dager fram til jeg ble mamma med studier, reising, flørt, festing og alt som hører med, og tenkte at jeg sikkert hadde rast fra meg og ville trives med "rutinelivet"... Vel, ja, jeg elsker mannen min, huset, hunden, barnet, det ufødte barnet... Men jeg føler jeg har blitt veldig brått gammel over natta. Spesielt med kropp og utseende, men også med overskudd og energi. Har bestemt oss for å stoppe på 2 av den grunnen (ville egentlig ha 3) fordi jeg rett og slett savner den gamle sprudlende meg og vil prøve å få iallefall LITT av henne tilbake. Finner trøst i alle de flotte damene jeg kjenner som er både 5 og 10 og 30 år eldre enn meg, og som virkelig nyter livet og koser seg. Tror nøkkelen er å finne ut hva man blir "lykkelig" av. For meg er det jeg savner mest mer tid til venninner og trening, så det blir noe jeg kommer til å prioritere å få mer inn i livet mitt når baby i magen er stor nok til å være noen timer uten meg her og der. 

Du har jo eldre barn enn meg og kan begynne å bygge opp litt av det som er bare ditt igjen. Hva er viktig for å finne meningen for deg? Videreutdanning? Karriere? Ta deg en ferie uten barn? Begynne å trene? Prøv å finn et eller annet som kan handle om bare deg, så tror jeg kanskje det kan gi en ny giv 👏🏻. Og slår mammaguilten inn så hjelper deg meg å tenke at mor må ha det bra for at barna skal ha det bra, og at vi er gode forbilder hvis vi viser barna at vi også kan prioritere oss selv 🌺. 

Anonymkode: 5c8e8...133

[AnonymBruker]

Blir 35 i år og føler meg bedre enn på lenge. Har to barn i barnhagealder og har det siste snaue året begynt å prioritere meg selv og det har vært nøkkelen for min del. Har en grei jobb, som er fleksibel og som ikke krever mer enn jeg har å gi. Ellers har jeg funnet meg en hobby som gjør at jeg får brukt kroppen min og som gir meg sosialt fellesskap. Bruker flere kvelder i uka på dette og å gi slipp på tanken om at jeg burde gjort husarbeid, burde vært sammen med barna hver våkne time og bruke all ledig tid og ressurser på familien har gitt meg en ny vår. Hele familien har det bedre fordi jeg har det bedre med meg selv. 

Anonymkode: 98f31...5b6