Mulig å bli forelsket i mannen igjen eller gå?

[AnonymBruker]

Har vært sammen med mannen i 13 år og lykkelig gift i 10 av de. Vi er veldig like, samme humor, personlighet osv. Vi har 2 barn sammen i barneskolealder. De siste årene føles det som jeg har mindre og mindre følelser for han. Har ikke lyst på han lenger, irriterer meg over småting han gjør eller ikke gjør i huset og med barna, selv om han egentlig er en kjempeflink mann og pappa. Han er mye lei seg og sier han trenger at jeg viser følelser for at han skal ha det bra, holde i hånden, kysse i hverdagen og selvfølgelig ha sex. Jeg føler meg fysisk uvel når jeg må påtvinge meg selv å gjøre det og dermed lever vi på en måte i et slags venneforhold hvor jeg av og til gjør noe spontant bare for at han skal være glad.
 

For ett år siden var jeg på helgebesøk uten mann og barn til noen venner jeg hang mye sammen med i mine ungdomssomre. Der var en jeg hadde en flørt med gjennom flere år i ungdomstiden og har vært gode venner med han og hans kone i årene etter så han kjenner også min mann. Jeg havnet på nachspiel hos han og han prøvde seg så voldsomt at jeg etter mye vin følte meg litt som en ungdom igjen, vi havnet i en heftig kline-session og jeg sov over der, men jeg stoppet han fra å kle av meg så det skjedde ikke noe mer. Han er forresten skilt nå, og bor i en by to timer unna meg og har barn der med sin eks.

Har tenkt mye på han det siste året og følt at ting kanskje har blitt enda mer følelsesløst her hjemme også pga det som skjedde og min dårlige samvittighet.

Forrige helg var jeg på besøk hos min venninne der nede igjen. Den samme fyren kom på festen vi var på og gnisten var tent med en gang. Jeg prøvde ganske lenge å holde han unna, men klarte til slutt ikke stå i mot tiltrekningen og ble med han hjem. Det endte med at vi hadde en fantastisk helg hvor jeg bodde hjemme hos han hele helgen. 
 

Nå etterpå føler jeg meg selvsagt som verdens verste menneske og vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Har prøvd og tenke ut noen alternativer:

1. Å prøve og late som ingenting og leve videre som normalt, og kanskje forsøke ting som kan tenne gnisten igjen med mannen. Jeg kommer uansett ikke til å fortelle om det som skjedde, det vil bare gjøre mer skade i forholdet.

2. Å si til mannen at kanskje vi trenger en liten pause siden ting ikke går helt på skinner og kanskje dele opp sommerferieukene oss i mellom slik at vi tar barna noen uker hver og får en pause fra hverandre. Jeg ville også da vurdere å besøke flammen min i noen dager siden tiltrekningen er så sterk og har holdt seg i så mange år så er det jo noe der.

3. Hvis vi på sikt hadde skulle kunne klart å holde et forhold, da måtte en av oss pendle annenhver uke til den andre pga barna som går på skole i forskjellige byer. Jeg kan enkelt finne meg freelance jobb som jeg kan gjøre fra hvor som helst, men det ville selvsagt vært et ganske komplisert liv.

Hva ville dere ha gjort? Klarer ikke å la være å tenke på han, er nesten fysisk kvalm av skyldfølelse og føler han fyren har tatt over hele kroppen min og skapt skikkelig sterke følelser 🙈

Anonymkode: f55f4...f9b

[AnonymBruker]

Syns du tenker litt egoistisk. Tenk om det var mannen din som hadde bodd hos noen andre en hel helg? Du bør fortelle det. Du får se hva han tenker om dette. Han vil kanskje ha deg ut? Klarer du å se for deg familielivet med mannen din og barna dine? Kjemp for det vel? Ikke drøm om en kar som flørter?

Hadde mannen min gjort dette så kunne han hvertfall sett langt etter noen helger med barnefri. Jeg hadde sikkert blitt så knust at jeg måtte hatt tid til å gråte uten barna rundt meg. Kanskje du må ha barna alene i hele sommer? Det blir vel sexy med ungene på slep når du besøker din nye flamme?

Anonymkode: 26b57...68d

[Zienna]

Å være forelsket er spennende og deilig, men i følge forskerne varer forelskelsen i maks 2 år.  Derfor er det ikke særlig smart å søke forelskelse om du samtidig ønsker et varig og langt forhold.  

Det er ikke så uvanlig at man blir betatt av andre i løpet av et langt samliv.  Da ser du på mannen din med ekstra kritisk blikk og finner alle mulige feil ved samlivet deres.  "Han er kjedelig", er mye brukt.  Videre at "Vi er ikke kjærester lenger, bare venner".  

Kort sagt - jeg tror du er på ville veier, TS!  

Ditt alternativ 1 Å late som ingen ting, forsøke å tenne gnisten.  
Har ingen tro på dette.  Etter 13 års samliv, to barn sammen, felles hjem og hverdager, er det samhold, fellesskap, godhet og varme for hverandre som er styrken.  En gnist brenner bare kort tid!

Ditt alternativ 2 Pause, begrunnet i at ikke alt går på skinner. 
Så lar du mannen din tro at en pause kan forbedre forholdet deres, mens sannheten er at du vil ha mulighet til å besøke flammen.  Sånt er ikke ok!

Ditt alternativ 3 er vel egentlig ikke et alternativ, men heller dine tanker om hvordan et felles liv med flammen kunne være i forhold til barna.  Er ikke dette vel forhastede tanker?  Flammen din er nysingel - er du så sikker på at han kan tenke seg et fast forhold?

Ser du ikke at alle disse alternativene dreier seg om hva som er best for deg selv?  Hva med mannen din?  Synes du ikke at han fortjener å få vite sannheten?  


 

[AnonymBruker]

Jeg er i samme situasjon som deg TS, bare at han som er min «den andre» også er i et forhold. Har ikke turt å si til han at jeg har følelser for han, men det kommer nok frem ganske snart. Har gradvis mistet interessen for samboer etter noen år uten særlig mye innsats fra hans side. Vi har vært sammen i 13 år. 

Jeg er livredd for å spørre om han andre hadde vært villig til å forlate samboeren sin for å satse på oss. Hvis svaret er nei vil det knuse meg. Jeg har ingen fasit på hva som er riktig for deg, men jeg tenker at man kun lever en gang. Vil du ikke angre og lure resten av livet hvis du ikke tar en sjans og satser?

Anonymkode: 9b897...f92

[WonderWomaan]

Gjør mannen din en tjeneste og gjør det slutt. så kan du flørte med andre menn. 

[AnonymBruker]

Jeg fikk oppmerksomhet fra en kollega, klarte å overbevise meg selv om at vi hadde det vanskelig hjemme og ble forelsket i denne andre. Det varte noen måneder. Partner fant ut, men jeg ønsket å kutte flammen og prøve hjemme. Vi gikk til terapi, og det tok ikke lang tid før jeg skjønte hvor feil jeg hadde tatt. Jeg elsker min partner og kunne aldri passet sammen med flammen. 

Ta opp problemene uten å fortelle. Det skaper bare ekstra utfordringer. Ta avstand fra flammen og se på problemene uavhengig av dette.

Anonymkode: 4ab68...6e1

[Havbris]

Les svaret fra @Zienna - det er et veldig fornuftig svar. Etter 13 år sammen har man ikke de samme berusende følelsene som i starten - og som du nå forsøker å gjenfinne hos en annen mann. Jo mer du oppsøker dette - jo mer vil din egen mann havne i skyggen og du vil finne 1000 grunner til å fortsette å dyrke den nye forelskelsen. Ikke gjør det. Det er mange som har falt i den grøfta og en dag våknet opp og sett at forelskelsen dabbet av der også.

Du bør ta noen runder med deg selv og prøve å finne ut hva du egentlig tenker om et langvarig forhold - jakter du kun følelser? Hvilke kvaliteter tror du skal til for å skape et solid forhold over tid? Forelskelse er som regel en god start - og en deilig kjemisk coctail - men et langvarig forhold med barn trenger en mer solid grunnmur enn forelskelse alene. Tillit, raushet, kjærlig omtanke og godhet er viktige grunnpilarer. Og - det er ikke uvanlig å jakte på berusede følelser når et forhold er i en tørkeperiode.

Endret 2. juni 2020 av Havbris

[Gjest Alterego666]

Det virker som om du er emosjonelt ferdig med mannen din, og har vært det en stund.

Dersom dette stemmer bør du avslutte nåværende forhold på en voksen måte og tilrettelegge for en hverdag som skilsmissebarn for barna deres. 
Når DET er på plass kan du begynne å tenke på den nye duden eller evt andre dudes.

Det er mye jeg og meg i HI, det er påfallende lite om barn, mann og nær familie. Det er ikke uvanlig i forelskelseståka, men det er ikke der man tar de beste beslutningene.

[AnonymBruker]

Hvorfor tror du at gresset er grønnere på andre siden ? Ingen går rundt og er forelsket i ektefellen hele livet. De fleste ektefolk har vennefølelser for hverandre og er glad i hverandre, selv om de ikke er forelsket.

Anonymkode: 780ae...a30

[AnonymBruker]

Om man går fra ett langvarig forhold med barn så et det fordi man ser for seg at man har det bedre alene og for å være alene en stund. 
 

Etter bruddet bør fullt fokus være på å skape ett nytt liv for barna og ett godt samarbeid med eksen. Å blande inn nye personer for tidlig vil aldri være bra. Du bør se for deg å være alene og klare deg selv en god stund. Ny flamme bør du ikke se for deg å møte før neste år tidligst. 
 

Pause med din mann for å dra å besøke en elsker, og du tror det er innenfor? Din mann vil alltid tape om du jager forelskelsen. 
 

Anonymkode: 7a032...7b5

[AnonymBruker]

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg fikk oppmerksomhet fra en kollega, klarte å overbevise meg selv om at vi hadde det vanskelig hjemme og ble forelsket i denne andre. Det varte noen måneder. Partner fant ut, men jeg ønsket å kutte flammen og prøve hjemme. Vi gikk til terapi, og det tok ikke lang tid før jeg skjønte hvor feil jeg hadde tatt. Jeg elsker min partner og kunne aldri passet sammen med flammen. 

Ta opp problemene uten å fortelle. Det skaper bare ekstra utfordringer. Ta avstand fra flammen og se på problemene uavhengig av dette.

Anonymkode: 4ab68...6e1

Hva gjorde at du skjønte det, helt konkret?

Anonymkode: 764c4...8a3

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor tror du at gresset er grønnere på andre siden ? Ingen går rundt og er forelsket i ektefellen hele livet. De fleste ektefolk har vennefølelser for hverandre og er glad i hverandre, selv om de ikke er forelsket.

Anonymkode: 780ae...a30

Nei, ingen går rundt å er stormforelsket i partneren sin gjennom et langt samliv, men man må kunne forvente å ha lyst på partneren sin da sex og nærhet er essensielt for de fleste mennesker i et forhold. Man ønsker jo å være mer enn bare venn og samarbeidspartner med den man deler livet med.

Anonymkode: bfc82...e72

[AnonymBruker]

Jeg har vært i samme situasjon som deg. Det skal sies at ekteskapet var dårlig i utgangspunktet, og ny flamme var bare et spark mot en avgjørelse som kanskje burde vært tatt for lenge siden. Jeg var ærlig om den nye flammen da jeg syntes at eksen fortjente å vite sannheten. Den dårlige samvittigheten ødela meg! Eksen, som ikke ville gjøre det slutt i utgangspunktet, kunne ikke se forbi ny flamme med mindre jeg gjorde drastiske endringer. Det kunne jeg ikke love og det ble derfor slutt.

Jeg gikk rett til ny flamme og det var helt fantastisk til gnisten sloknet. Vi har vært sammen i over 3 år nå, men jeg er en skygge av meg selv. Det har vært 3 år med uendelige problemer i parforholdet og vedvarende dårlig samvittighet ovenfor eksen min. 

Hadde jeg valgt igjen så hadde jeg valgt å jobbe mer med eksen, eller i det minste tatt en pause uten å involvere meg med ny flamme. Det er så lett å bli fanget i situasjonen man er i, så jeg forstår frustrasjonen din. Samtidig er det "krise" og følelsene dine blir forsterka mot han du syns er spennende. Ta noen steg tilbake, vær litt for deg selv og ta et valg som du kan stå for resten av livet.

Jeg tviler på at eksen og jeg hadde klart oss uavhengig av alt som skjedde på slutten mellom oss, men jeg vet at jeg kunne prøvd hardere. Jeg har selv gått til psykolog siden skilsmissen og har lært masse om meg selv. Hadde jeg visst det jeg vet nå hadde bruddet sett veldig annerledes ut. Det plager meg veldig at jeg oppførte meg så egoistisk.

Det du skriver er veldig rettet mot deg selv og ditt eget beste. Innerst inne unner du mannen du er gift med mer enn dette. Tenk på hva han har gått igjennom! Det er ikke lett å forholde seg til en partner som er kald. Du skriver at han er mye lei seg. Tenk på hva situasjonen hadde gjort med deg om det var du som ble behandlet som mannen din blir. Det er direkte slemt å oppføre seg sånn mot sin nærmeste, uavhengig av om dere klarer å redde ekteskapet eller ikke.

 

Anonymkode: e8f4f...0b7

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, ingen går rundt å er stormforelsket i partneren sin gjennom et langt samliv, men man må kunne forvente å ha lyst på partneren sin da sex og nærhet er essensielt for de fleste mennesker i et forhold. Man ønsker jo å være mer enn bare venn og samarbeidspartner med den man deler livet med.

Anonymkode: bfc82...e72

Følelsene til den nye partner vil også gå over om få år og bli til vennskaps føleleser. Alle forhold blir lunken om man ikke tar vare på det og vedlikeholder det. Ingen klarer å ha sterke følelser hele tiden, ingen er perfekte. Man kan ikke bare tenke på seg selv. Hva med barna ?  Hvor leit blir det ikke for dem om mor går fra far ?   Det er ingen garanti for bedre livskvalitet å finne ny mann.

Anonymkode: 780ae...a30

[Påskelilja]

IKKE treff den nye mannen før du eventuelt et skilt. Det er forferdelig gjort mot mannen din.

Når det gjelder om du skal gå eller bli, må du tenke over hva DU vil og hva du føler i hjertet ditt. Tenk over hva som er bra PÅ SIKT.

Mye klokt her:

https://www.google.no/amp/s/www.huffpost.com/entry/7-steps-divorce_n_4827319/amp

Har du kommet noe lengre i å bestemme deg?

[AnonymBruker]

18 minutter siden, Påskelilja said:

IKKE treff den nye mannen før du eventuelt et skilt. Det er forferdelig gjort mot mannen din.

Når det gjelder om du skal gå eller bli, må du tenke over hva DU vil og hva du føler i hjertet ditt. Tenk over hva som er bra PÅ SIKT.

Mye klokt her:

https://www.google.no/amp/s/www.huffpost.com/entry/7-steps-divorce_n_4827319/amp

Har du kommet noe lengre i å bestemme deg?

Takk for alle tips. Jeg har hatt en lang prat med en venninne og funnet ut at det beste for alle er å snakke med mannen om det som ikke funker og prøve så godt vi kan å endre på noen ting for å få det bedre. Jeg har også konkludert med at det vil gjøre mer skade enn nytte å fortelle om denne flørten, så det forblir en hemmelighet. Jeg har også snakket ut med flørten og fortalt hvordan det ligger an, at jeg ønsker å prøve igjen med mannen og at vi ikke kan treffes mer. 
 

Ref en kommentar over her så er han ikke nyskilt, men vært skilt i snart 4 år. Han har dårlig samvittighet siden han har vært med på å sette meg i en vanskelig situasjon, men dette er selvsagt like mye min feil.

Jeg er usikker på om jeg egentlig er betatt av han, eller kanskje bare betatt av følelsene det skapte å oppleve en sånn flørt igjen. 
 

Anonymkode: f55f4...f9b

[Krutegodt]

Gå fra mannen din, han fortjener bedre...