Droppe bestevenn fordi man får kjæreste

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd å "miste" en del venner fordi de har fått seg kjærester oppgjennom årene. Forelskelser kan være altoppslukende og det har jeg opplevd selv, men det har aldri vært naturlig for meg å ditche vennene mine fordi. Det har jo vært mer spennende å dele det med dem. Jeg tar alltid godt hensyn til disse fasene. Jeg får alltid høre at jeg er den mest forståelsesfulle og hensynsfulle vennen de har. Hvorfor blir det da ofte slik at når enkelte av vennene mine har truffet sin "rette" partner, har de aldri kommet tilbake som venn igjen etterpå.

Må man bli en dårlig venn varig sett fordi man har en ny, viktig person i livet sitt? Jeg trodde dette kun skjedde da man var ung, men nå mister jeg min bestevenn som er 40 år. Vi har vært gjennom så mye sammen og har delt alt med hverandre, både opp- og nedturer. Vi har alltid kontaktet den andre for å dele det som skjer i livet, slik man gjerne vil gjøre med sin aller nærmeste, om man har et slikt vennskap da. 

Jeg klarer ikke å fortelle henne at jeg er såra, skuffa og lei meg. Jeg har vært så støttende uansett - også med dette forholdet, men jeg synes det er sårende at jeg ikke har blitt oppdatert om at hun skal gifte seg og flytte sin vei. Vi som omtrent er som søstre og vært den eneste hverandre har stolt på. Som har hjulpet hverandre tilbake til livet når vi har villet avslutte det.

Hun fortalte ikke at de skulle ha barn, at de ble forlova (så det på Facebook) eller at de skulle flytte til andre siden av landet. Da jeg endelig fikk snakka så vidt på tlf med henne for litt siden var jeg helt på gråten og hun gikk i forsvar og sa hun ikke orket å ha flere å ha dårlig samvittighet for. Hun har holdt dette skjult for selv familie. Nå klarer jeg ikke å prate med henne. Det er bare så vondt. Hun har jo bestemt seg så det er jo ingen vits i å prate om det. Vi bor nærme hverandre og har mista kontakten, så hvordan skal et avstandsvennskap overleve dette? Jeg merker jeg trekker meg tilbake for å gardere meg selv. Selvfølgelig har ikke tid og avstand noe å si for et ekte vennskap. Jeg har mange venner hvor vennskapene våre er de samme uansett hva. 

Men var dette et ekte vennskap når hun kan gi blaffen i det så lett? Bare få måneder etter hun møtte "Mr. Right"? 

(Publiserer som anonym fordi folk har en tendens til å være unødvendig frekke her inne...)

Anonymkode: f9d80...96a

[AnonymBruker]

Man har ikke like mye tid som før til å ære med venner når man er i forhold. Men å kutte ut omgangskretsen sin helt er ikke bra. Man må jo ha noe å falle tilbake på en gang. Ellers så tror jeg det er Sundt å omgås litt andre folk enn kjæresten hele tiden. 

Anonymkode: 3eb81...574

[Jasmine9]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Man har ikke like mye tid som før til å ære med venner når man er i forhold. Men å kutte ut omgangskretsen sin helt er ikke bra. Man må jo ha noe å falle tilbake på en gang. Ellers så tror jeg det er Sundt å omgås litt andre folk enn kjæresten hele tiden. 

Anonymkode: 3eb81...574

Nettopp. Man trenger jo venner fordi om man får kjæreste. Man er vel fortsatt glad i vennene sine fordi om man får en ny viktig person i livet sitt? 

Endret 1. juni 2020 av Jasmine9

[AnonymBruker]

For meg er slikt umulig å forstå. Har aldri kuttet ut venninner når jeg har hatt kjæreste/ samboer, til det er de altfor viktige. Det kan vel ikke kalles annet enn råtten oppførsel. Håper du har andre venninner å lene deg på, for hvis det er eksakt slik du beskriver det, så hadde jeg nok kuttet henne ut som venn. 

Anonymkode: b6aef...82a

[AnonymBruker]

Jeg er kronisk singel, så jeg legger godt merke til dette. Hver gang mine venner finner kjærlighet, så kutter de ut meg, det slår virkelig aldri feil. De slutter å ringe, skrive meldinger, vi slutter å treffes, og sist gang dette skjedde så fortalte min venn at hun ikke hadde kapasitet til å ha meg i livet sitt, men at hun skulle si fra når det forandret seg. 

Jeg merker det som oftest på mine venner før de forteller meg at de har truffet noen, fordi at det ikke lenger er mulig å ha kontakt med de. Irriterer meg grenseløst, og de gir meg dårlig samvittighet for å "mase" på det, siden de alltid sier nei til å treffes. For de har jo ikke tid. 

Anonymkode: 0df7e...da1

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er kronisk singel, så jeg legger godt merke til dette. Hver gang mine venner finner kjærlighet, så kutter de ut meg, det slår virkelig aldri feil. De slutter å ringe, skrive meldinger, vi slutter å treffes, og sist gang dette skjedde så fortalte min venn at hun ikke hadde kapasitet til å ha meg i livet sitt, men at hun skulle si fra når det forandret seg. 

Jeg merker det som oftest på mine venner før de forteller meg at de har truffet noen, fordi at det ikke lenger er mulig å ha kontakt med de. Irriterer meg grenseløst, og de gir meg dårlig samvittighet for å "mase" på det, siden de alltid sier nei til å treffes. For de har jo ikke tid. 

Anonymkode: 0df7e...da1

Forstår ingenting. Når jeg har hatt samboer har jeg jo ikke vært med typen konstant, så hvorfor noen ikke tar seg tid til venninner er for meg uforståelig, de oppfører seg jo tydeligvis som siamesiske tvillinger på tross av at de ikke er det. Så spennende er ikke typen at jeg har nødt å henge på ham 24/7. 

Anonymkode: b6aef...82a

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er kronisk singel, så jeg legger godt merke til dette. Hver gang mine venner finner kjærlighet, så kutter de ut meg, det slår virkelig aldri feil. De slutter å ringe, skrive meldinger, vi slutter å treffes, og sist gang dette skjedde så fortalte min venn at hun ikke hadde kapasitet til å ha meg i livet sitt, men at hun skulle si fra når det forandret seg. 

Jeg merker det som oftest på mine venner før de forteller meg at de har truffet noen, fordi at det ikke lenger er mulig å ha kontakt med de. Irriterer meg grenseløst, og de gir meg dårlig samvittighet for å "mase" på det, siden de alltid sier nei til å treffes. For de har jo ikke tid. 

Anonymkode: 0df7e...da1

Nei. Når hun sier i fra så mangler du ikke bare kapasitet, men også interesse i å ha henne i livet ditt. 

Anonymkode: b3044...bd4

[AnonymBruker]

5 hours ago, AnonymBruker said:

Nei. Når hun sier i fra så mangler du ikke bare kapasitet, men også interesse i å ha henne i livet ditt. 

Anonymkode: b3044...bd4

Det er akkurat det jeg tenker og føler også. 

Anonymkode: 0df7e...da1

[AnonymBruker]

Det er jo maturlig. Man har mindre tid som voksen og man vil jo såklart tilbringe mest tid med de viktigste/nærmeste. Partner er jo nærmeste familie + bestevenn. "bare" venner er jo ikke i nærheten av det, så de vil alltid være sistepri

Anonymkode: 899eb...db7

[Jasmine9]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Forstår ingenting. Når jeg har hatt samboer har jeg jo ikke vært med typen konstant, så hvorfor noen ikke tar seg tid til venninner er for meg uforståelig, de oppfører seg jo tydeligvis som siamesiske tvillinger på tross av at de ikke er det. Så spennende er ikke typen at jeg har nødt å henge på ham 24/7. 

Anonymkode: b6aef...82a

Samme her!

[Jasmine9]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo maturlig. Man har mindre tid som voksen og man vil jo såklart tilbringe mest tid med de viktigste/nærmeste. Partner er jo nærmeste familie + bestevenn. "bare" venner er jo ikke i nærheten av det, så de vil alltid være sistepri

Anonymkode: 899eb...db7

Hvis det er slik du tenker så kan du ikke ha hatt særlig nære venner? Mine nærmeste venner har ofte vært viktigere for meg enn de fleste familiemedlemmene mine. Det er de som har vært der for meg gjennom tykt og tynt, og de som også har vist at de har trengt meg. De alt moroa også er delt med. Å kutte ut dem fordi man får seg partner gir NULL mening. Venner er familien man velger selv, sies det.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Jasmine9 skrev:

Hvis det er slik du tenker så kan du ikke ha hatt særlig nære venner? Mine nærmeste venner har ofte vært viktigere for meg enn de fleste familiemedlemmene mine. Det er de som har vært der for meg gjennom tykt og tynt, og de som også har vist at de har trengt meg. De alt moroa også er delt med. Å kutte ut dem fordi man får seg partner gir NULL mening. Venner er familien man velger selv, sies det.

Joda, men bestevennen min er jo kona, det er familien jeg har valgt selv. Andre venner som ikke er familie er så midlertidig. Er jo naturlig å investere mest i de man skal oppleve mest med/bygge et liv med/bo med. Venner er venner, og kun det. Men for de uten langvarige gode forhold skjønner jeg at man kanskje syntes dette er trist.

Anonymkode: 899eb...db7

[Jasmine9]

Uenig. Du har jo ikke venner på nivået som det er snakk om her. Jeg er selv i et 7 år langt forhold. Vennene mine er fortsatt viktige for meg.

[Jasmine9]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Joda, men bestevennen min er jo kona, det er familien jeg har valgt selv. Andre venner som ikke er familie er så midlertidig. Er jo naturlig å investere mest i de man skal oppleve mest med/bygge et liv med/bo med. Venner er venner, og kun det. Men for de uten langvarige gode forhold skjønner jeg at man kanskje syntes dette er trist.

Anonymkode: 899eb...db7

Uenig. Du har jo ikke venner på nivået som det er snakk om her. Jeg er selv i et 7 år langt forhold. Vennene mine er fortsatt viktige for meg.

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Jasmine9 skrev:

Uenig. Du har jo ikke venner på nivået som det er snakk om her. Jeg er selv i et 7 år langt forhold. Vennene mine er fortsatt viktige for meg.

Joda, slapp av. Har nære venner jeg har hatt hele livet, men har ikke behov for å være med de ofte (er introvert) og om jeg har fritid vil jeg være med de viktigste =kona/bestevennen og barna. Såklart er barn/familie/livspartner viktigere enn venner

Anonymkode: 899eb...db7

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Joda, slapp av. Har nære venner jeg har hatt hele livet, men har ikke behov for å være med de ofte (er introvert) og om jeg har fritid vil jeg være med de viktigste =kona/bestevennen og barna. Såklart er barn/familie/livspartner viktigere enn venner

Anonymkode: 899eb...db7

For DEG, ja.
Men jeg tror kanskje det er litt forskjell på kvinner og menn, faktisk. Kvinner knytter jo tettere bånd til venninner enn det menn (ofte) gjør med sine kompiser. Dette er et kjent fenomen. Det er derfor kvinner kommer seg lettere gjennom et samlivsbrudd, for eksempel, fordi de har større evne til å knytte bånd til venninner og dele følelser og erfaringer med disse.

Anonymkode: 39c37...a59

[AnonymBruker]

Skjønner deg godt ts! Samme skjedde med meg da mine to bestevenninner fikk kjærest samtidig.. de ville bare møtes som par, og siden jeg var singel ble jeg utfryst.. hadde kjærlighetssorg over tapt vennskap lenge. Dette var barndomsvenner.. 

etterhvert fikk jeg nye venner, og fant min mann som jeg er gift med. Nå sitter de to eks venninnene Mine i samme byggefelt, singel og alenemødre begge to.. mens jeg er godt gift. Driter i de.. mange år siden nå

Anonymkode: 6f728...8e6

[AnonymBruker]

Ganske vanlig at venninner forsvinner når de får seg kjæreste....for SÅ å dukke opp igjen.

Anonymkode: 22fe0...798

[AnonymBruker]

På 2.6.2020 den 0.52, AnonymBruker skrev:

For DEG, ja.
Men jeg tror kanskje det er litt forskjell på kvinner og menn, faktisk. Kvinner knytter jo tettere bånd til venninner enn det menn (ofte) gjør med sine kompiser. Dette er et kjent fenomen. Det er derfor kvinner kommer seg lettere gjennom et samlivsbrudd, for eksempel, fordi de har større evne til å knytte bånd til venninner og dele følelser og erfaringer med disse.

Anonymkode: 39c37...a59

Er veldig enig i dette!

 

På 2.6.2020 den 0.59, AnonymBruker skrev:

Skjønner deg godt ts! Samme skjedde med meg da mine to bestevenninner fikk kjærest samtidig.. de ville bare møtes som par, og siden jeg var singel ble jeg utfryst.. hadde kjærlighetssorg over tapt vennskap lenge. Dette var barndomsvenner.. 

etterhvert fikk jeg nye venner, og fant min mann som jeg er gift med. Nå sitter de to eks venninnene Mine i samme byggefelt, singel og alenemødre begge to.. mens jeg er godt gift. Driter i de.. mange år siden nå

Anonymkode: 6f728...8e6

Det er akkurat slik det føles ut. Kjærlighetssorg over et vennskap. Har opplevd det før jeg også, men det blir ikke enklere fordi man føler alt man hadde sammen i vennskapet plutselig og uten forvarsel er forandra og ikke betyr noen ting. 

Så kjedelig at det endte sånn for dere. Men der ser man nok en gang at det ikke lurt å gi blaffen i resten av folka i livet sitt bare fordi man får seg en partner. Jeg er en sånn for-alltid-venn. Jeg forventer at vennskapene våre tåler faser, forhold og ting som skjer i livet. Men når venner begynner å forandre seg og ikke behandle vennskapet som verdifullt mer så blir jeg ekstremt såret og tør ikke å si ifra. Jeg vil jo ikke stå her og bare "Hey, hvorfor er jeg så lett å gi f i?" Da trekker jeg meg unna og sørger for meg selv. Men det er veldig vondt nå å ikke kan ringe bestevenninna mi og fortelle at jeg sliter, noe jeg vanligvis ville gjort. Vanligvis ville hun allerede visst at jeg har vondt og ringt meg, sagt; "Du, hva er galt? Prat med meg." Nå hører jeg ingenting. Det er utrolig trist. 

- TS

Anonymkode: f9d80...96a