AnonymBruker Skrevet 1. juni 2020 #1 Skrevet 1. juni 2020 Jeg har tidligere hatt en ja hva skala msn si, ikke innafor oppførsel. Jeg har vært den som har sagt ifra og komt i konflikt. Dette ligger jo flere år tilbake. Og jeg har bedt om unnskyldning. Jeg opplever at både nye og gamle venner trekker seg unna. Jeg har og prøver å være ydmyk, men det fungerer rett og slett bare ikke. Jeg er jo en annen i dag Tror det går mye prat om meg, jeg vet ikke. De trykker likes på hverandres Facebook, jeg har mange ganger trukket likes uten å noe tilbake. De inviterer en sjelden gang i halvåret pf to, sier de vil ha kontakt. Harald pratet sammen om det. Men det er bare prat! Har sagt flere ganger at det er hyggelig å bli invitert. Alle høytider er vanskelig dere jeg ser de koser seg sosialt. Sier jeg må ta kontakt, invitere. Ja så gjøre jeg det men da d passer det aldri. Da utsettes møtet til minimum to uker etterhvert. Hvis jeg som er uføre sier jeg har planer en dag, der jeg faktisk har planer og viktige ting å gjøre så blir de sure. Da inviterer de ikke på lang tid igjen. Jeg føler bare jeg blir Herset med å dømt for fortiden. Ikke gjør det det bedre at de vet jeg kan når som helst og har ingen rundt meg. Vet snart ikke hva jeg skal tenke lengre. Føler det bare er løgn at de vil ha kontakt. Anonymkode: 67a66...f49
AnonymBruker Skrevet 1. juni 2020 #2 Skrevet 1. juni 2020 Kom litt skrivefeil. Beklager. Ja hva skal man si skulle det stå Anonymkode: 67a66...f49
AnonymBruker Skrevet 1. juni 2020 #3 Skrevet 1. juni 2020 Hvem er Harald? Mye slurv og skrivefeil i teksten din. Anonymkode: b5b3f...1cf 2
AnonymBruker Skrevet 1. juni 2020 #4 Skrevet 1. juni 2020 Har skulle det stå! Ja autokorekt som slo seg på... Se bort ifra skrivefeila. Det er ikke det som er poenget her ts Anonymkode: 67a66...f49 1
AnonymBruker Skrevet 2. juni 2020 #5 Skrevet 2. juni 2020 Utvid vennekretsen din. Min erfaring er at det sjelden blir bedre enn sånn du har det nå med slike personer. Anonymkode: e9692...c63
Håpefull2020 Skrevet 2. juni 2020 #6 Skrevet 2. juni 2020 Dette høres ikke ut som ekte venner 😕 selv om det ikke er lett å bli kjent med nye folk så tror jeg det er løsningen her. Bedre å bruke tid på å finne venner som er ekte og inkluderende enn å sitte på sidelinjen å føle seg slik du gjør nå❤️ 1
AnonymBruker Skrevet 3. juni 2020 #7 Skrevet 3. juni 2020 Bor du på et lite sted? Det henger ofte lengre igjen "i lufta" på små steder. (Tenkte i den retning når du også nevner at nye venner trekker seg bort, da er det sikkert slik at de får høre av de gamle osv.) Litt drastisk å foreslå å flytte kanskje, men du bør i allefall se på saken om dette er tilfelle. Skjønner det er vanskelig. Jeg trives heller ikke med å gå i gamle spor, har ikke selv oppført meg kjipt, men har opplevd mye som gjør at jeg ikke finner glede i det samme gamle. Anonymkode: e6c55...a45
AnonymBruker Skrevet 3. juni 2020 #8 Skrevet 3. juni 2020 Jeg hadde flyttet hvis jeg var deg. For å lykkes i livet må man også mislykkes. Du er en annen i dag enn den du var da, og ingen vil gi deg en sjanse. Jeg er sikker på at du er en veldig bra person. Jeg vet det kan virke skremmende og drastisk å flytte, men jeg har selv gjort det valget og jeg har ikke angret et sekund. Livet er alt for kort til å gå rundt å ha det sånn som du har det nå. Tenk deg å komme til et nytt sted hvor ingen kjenner deg og din fortid, hvor folk er nysgjerrige på deg og hvor du kan leve ut den nye deg fullt ut uten at folk skuler på deg og snakker dritt om deg. Etter at jeg flyttet fra slarvebygda jeg kom fra har jeg fått en mye bedre selvtillit, jeg setter pris på meg selv i stedet for å tenke vondt om meg selv. OG, det tok ikke lang tid før jeg forelsket meg i en helt fantastisk mann som jeg i dag er forlovet med 😊Jeg elsker min nye hjemby og jeg er evig glad for at jeg turte å flytte helt alene til et nytt ukjent sted. Lykke til ❤️ Anonymkode: b5b3f...1cf
AnonymBruker Skrevet 3. juni 2020 #9 Skrevet 3. juni 2020 Mange mennesker er slik. En må si det samme som de sier og hvis en sier hva en egentlig mener, for eksempel det motsatte, ja, da får en bråk. Fellesskapet tåler det ikke. Kanskje politisk korrekthet råder og man må si de rette tingene for å bli bedt på sammenkomstene og være med i gjengen. Jeg er veldig lei akkurat det selv og tenker at livet er for kort til at en evig må gjøre gjengen, eller lederne i dem, fornøyde ved å klappe til alt de sier. Vet ikke helt hvordan det var for deg ts. Hadde du bare en annen mening, eller var du litt ekstrem og "kranglete" i stilen, siden du sier at det ikke var innafor? Anonymkode: 36597...443
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå