Erfaringer med å få barn med donor

[AnonymBruker]

Jeg ønsker å høre hvordan kvinner som har fått barn med donor har opplevd hele prosessen:

Hva var grunnen til at du kom til den avgjørelsen?

Hvordan opplevdes prosessen med å bli gravid, og svangerskapet når man er alene?

Hvordan er det å være alene om ansvaret for barnet? Har du mange rundt deg som stiller opp?

Hvis du har møtt en mann i ettertid av dette; opplevde han det som positivt at du hadde barn med donor, har han blitt som en far for barnet?

Jeg vurderer selv å få barn med donor, så takker for alle svar ❤️ 

 

Anonymkode: 9204a...39e

[AnonymBruker]

Kan bare fortelle litt utenfra ☺️Kjenner tre kvinner som har gjort dette. Felles for dem er at de har familier (foreldre og søsken) som er innstilt på å være veldig involverte i barnets oppvekst.

De eldste barna som jeg kjenner til er nå skolebarn, og har det veldig fint. Mødrene har vært innstilt på å gjøre det alene og da går det veldig bra! De er like mye/lite slitne som alle andre mødre jeg kjenner 😂 

Ingen av dem har foreløpig partner, og har heller ikke ønsket det enda. 

Det har vært lange prosesser og mye reising for samtlige før de ble gravide, og det har nok vært det tøffeste. Håper at dette nå blir mindre krevende! Håper også at du får mange svar fra noen som har førstehåndserfaring.

Lykke til ♥️

Anonymkode: 69ddf...333

[AnonymBruker]

Jeg har fått to barn via embryoadopsjon. Synes det har vært fantastisk så langt. Ene ungen hadde kolikk, men man klarer jo alt hvis man må.

Jeg prøvde å få barn i åtte år med partner, men så ville han at vi skulle gi oss. For meg var barneønsket for stort så jeg fortsatte reisen alene. Har aldri angret på det.

Synes ikke det praktiske er det tøffe, det blir man vandt til. Men kan savne å ha en til som blir like glad som meg når ungen klarer nye ting. Har besteforeldre da, men det er ikke helt det samme.

Ny partner er ikke aktuelt for min del før om mange år. 

Anonymkode: 3db02...3fa