Vennskap har blitt veldig enveis, hvordan ta det opp?

[Chumi]

For å prøve å ta det kort. Jeg har ei venninne som jeg egentlig er veldig glad i. Vi har alltid hatt det mye gøy sammen, og prater om alt mulig. Hun er en litt spesiell personlighet, med litt dårlige sosiale antenner og veldig i sin egen boble. Jeg har alltid funnet meg i særhetene, fordi jeg synes hun tross alt har vært god og snill! 
 

men nå, har det gradvis blitt mer og mer enveis! Vi snakker kun om henne, hennes problemer og hennes ganske spisse interesse. Hun spør meg ofte om råd, men er aldri enig i det jeg svarer. Avbryter når jeg snakker, bytter tema tilbake på seg selv.. har til og med opplevd og snakke, også midt i min setning så sier hun noe helt annet, som om hun ikke har fått med seg hva jeg sa en gang! 
 

jeg ser nå at hun mister flere og flere venner, har lyst på kjæreste, men får det ikke til å funke. Hun er lei seg for dette så klart, men hun skjønner ikke hvorfor... jeg har jo aller mest lyst til å bare droppe henne jeg og egentlig, men synes jo det hadde vært mest fair å prøve å forklare henne hvordan det står til - så hun får en mulighet til å forandre seg.. både slik at vi kan beholde vårt vennskap, men også slik at hun kanskje slipper at alle vender henne ryggen 😟 hvordan ville dere tatt opp noe sånt?? Jeg vil jo vise at jeg tar det opp for å prøve å hjelpe henne, ikke for å våre stygg med henne ... hun er 40 år og alltid levd alene .. 

[AnonymBruker]

Hvis du er en god venn forteller du sannheten om oppførselen hennes til henne. Hun er antagelig ikke klar over det selv, og trenger nok at en god venninne våger å hjelpe henne. 

Anonymkode: 294e2...204

[AnonymBruker]

Si at du liker henne godt men at du føler det ikke er plass til deg i dette vennskapet, at det blir mye henne 

Anonymkode: 7c2a4...54d

[Chumi]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvis du er en god venn forteller du sannheten om oppførselen hennes til henne. Hun er antagelig ikke klar over det selv, og trenger nok at en god venninne våger å hjelpe henne. 

Anonymkode: 294e2...204

Jeg er helt enig, akkurat det jeg mener også... men jeg lurer så på hvordan jeg skal ta det opp uten å såre henne eller skape uvennskap 

[jabx]

Så bare ta det opp da? Hva har du å tape?

[AnonymBruker]

1 time siden, Chumi skrev:

Jeg er helt enig, akkurat det jeg mener også... men jeg lurer så på hvordan jeg skal ta det opp uten å såre henne eller skape uvennskap 

Jeg tror du nesten bare må si det rett ut. Jo mer du pakker det inn, jo vanskeligere vil det bli for henne å forstå hva du sier. Så lenge du får forklart at du forteller dette fordi du er glad i henne, og fordi du ser at andre også reagerer på oppførselen hennes. Tror ikke jeg ville tatt med det at hun har vansker med å få seg en kjæreste, det kan kanskje oppleves som for mye. Vær gjerne litt ekstra ydmyk på at du også kan være litt for opptatt av å snakke om hva som skjer i livet ditt (selvom det kanskje ikke er sant, så kan det trøste henne litt å slippe å kjenne at hun er helt alene om å være sånn).

Det at hun alltid har vært sånn kan kanskje tyde på at foreldrene hennes ikke lærte henne godt nok om sosiale spilleregler? Altså, at hun oppfører seg slik fordi hun ikke vet bedre, og at hun er oppdratt til å tro at selvopptatthet er mer riktig enn å være nysgjerrig og lyttende når andre snakker? Så kanskje hun trenger å få forklart hvordan hennes oppførsel får deg til å føle deg, og kanskje hun trenger å øve seg litt i å prøve å sette seg inn i andre sted (Hvordan ville du følt det hvis det var jeg som avviste deg når du fortalte noe som er viktigfor deg?).

Jeg har dessverre ikke noen mer konkrete og "enkle" råd. Forhåpentligvis tar hun det pent. Men du bør kanskje være forberedt på at hun kan bli sint (går i forsvar og angriper deg sånn at du slutter å angripe henne), det er ofte lettere å bli sint og avfeie det som blir sagt heller enn å måtte ta innover seg sannheten. Vi liker jo å tro at vi kjenner oss selv bedre enn andre kjenner oss, men det er ikke nødvendigvis alltid sant. Noen deler av personligheten ser vi ikke selv, mens de samme personlighetstrekkene kan være veldig synlige for andre. (Les gjerne om Joharis vindu om du vil vite mer om dette). 

Anonymkode: 294e2...204

[AnonymBruker]

Erfaringsmessig nytter det ikke å ta opp slike ting. Folk er opptatt av det de er opptatt av, og av og til fører det til at man glir fra hverandre.

Anonymkode: 9e511...4b5

[Sunset90]

Gammel vane er vond og vende

Noe folk har gjort i årevis, har jeg lite tro på  at forandre seg, snakker om egen erfaring...