Hvordan holde sammen?

[bekymra]

Jeg føler det er så mange foreldre som ikke er sammen lenger. Er livredd for at det skal skje med meg og min samboer. Vi ble foreldre for 4 måneder siden og alt går fint. Men ser skilte foreldre overalt og jeg blir bekymra. Vi har vært sammen i 10 år, ble sammen da vi var 18. Flyttet sammen da vi var 20. Har hatt noen kriser, noen pauser på maks 2 måneder for å finne ut av litt av hvert hver for oss, men har funnet tilbake til hverandre. Det er 5 år siden sist det skjedde nå. Livet som foreldre vil jo bli helt annerledes enn noe vi har prøvd til nå, men som sagt har det gått veldig fint til nå. 

Det jeg lurer på er hva som har gjort at dere som har gått fra hverandre har gjort dette? Tenker at hvis jeg vet noe om hva som har skjedd med andre, kan jeg unngå at det skjer med meg.. 😳

[AnonymBruker]

Mange kjenner hverandre ikke godt nok før de får barn. Mange har dårlig økonomi og det blir krangling rundt det. Masse som kan skje. Synes ditt forhold viker rimelig sikkert 😊

Selv har jeg vært sammen med min mann i 15 år,vært gift i 7 år og eid bolig sammen i 10 år. Fikk vårt første barn for 3 måneder siden og vår kjærlighet for hverandre blir bare sterkere for hver dag som går. Så nyter det jeg har nå og bekymrer meg ikke over alt som kan skje

 

Anonymkode: 2d2bd...6cf

[AnonymBruker]

Vi har også vært sammen siden vi var 18. Vi har fått lov å «vokse opp» sammen, og har valgt hverandre flere ganger gjennom store livsvalg. Vi fikk første barnet for 5 år siden og hadde da hatt 10 år sammen. Nå har vi to barn sammen, og nummer 3 på vei. Vi kjente hverandres styrker og svakheter, og ingenting har kommet som et sjokk etter vi fikk barn. Jeg personlig tror det har hjulpet oss. Vi har støttet hverandre gjennom kolikkbarn og store kriser ellers i livet. Vi er gode på forskjellige ting, og hatt rom for å være nettopp det. Lite krangling, masse humor og åpenhet på det vi ikke er perfekte på. I tillegg kan det jo ha noe å si om hvem man omgir seg? Jeg har venner som har like lange forhold og prioriterer familie like høyt som meg. Vi snakker jo da ikke om de dårlige mennene våre når vi møtes. Jeg har i tillegg gifte foreldre, og det samme har faktisk alle mine venner. Tanter og onkler holder fortsatt sammen, og overraskende mange andre jeg omgir meg med. Mulig tilfeldig, men kan kanskje bidra til at man tenker mer løsning enn problem når det kommer til forhold?🤷‍♀️

Anonymkode: bea7a...5f6

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi har også vært sammen siden vi var 18. Vi har fått lov å «vokse opp» sammen, og har valgt hverandre flere ganger gjennom store livsvalg. Vi fikk første barnet for 5 år siden og hadde da hatt 10 år sammen. Nå har vi to barn sammen, og nummer 3 på vei. Vi kjente hverandres styrker og svakheter, og ingenting har kommet som et sjokk etter vi fikk barn. Jeg personlig tror det har hjulpet oss. Vi har støttet hverandre gjennom kolikkbarn og store kriser ellers i livet. Vi er gode på forskjellige ting, og hatt rom for å være nettopp det. Lite krangling, masse humor og åpenhet på det vi ikke er perfekte på. I tillegg kan det jo ha noe å si om hvem man omgir seg? Jeg har venner som har like lange forhold og prioriterer familie like høyt som meg. Vi snakker jo da ikke om de dårlige mennene våre når vi møtes. Jeg har i tillegg gifte foreldre, og det samme har faktisk alle mine venner. Tanter og onkler holder fortsatt sammen, og overraskende mange andre jeg omgir meg med. Mulig tilfeldig, men kan kanskje bidra til at man tenker mer løsning enn problem når det kommer til forhold?🤷‍♀️

Anonymkode: bea7a...5f6

Dette kjenner jeg meg igjen i. Er gift, foreldrene våre er gift- og de fleste nære vennene våre. Alle vennene våre har barn og familie som hovedorioritet. Ikke så mye "realisere meg selv"- fokus.

Det er absolutt ikke alltid idyll i vår leir, men vi tåler å stå i stormen, og tenker ikke skilsmisse om ting er tøft eller vanskelig en periode.

Anonymkode: 34e4e...556

[bekymra]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi har også vært sammen siden vi var 18. Vi har fått lov å «vokse opp» sammen, og har valgt hverandre flere ganger gjennom store livsvalg. Vi fikk første barnet for 5 år siden og hadde da hatt 10 år sammen. Nå har vi to barn sammen, og nummer 3 på vei. Vi kjente hverandres styrker og svakheter, og ingenting har kommet som et sjokk etter vi fikk barn. Jeg personlig tror det har hjulpet oss. Vi har støttet hverandre gjennom kolikkbarn og store kriser ellers i livet. Vi er gode på forskjellige ting, og hatt rom for å være nettopp det. Lite krangling, masse humor og åpenhet på det vi ikke er perfekte på. I tillegg kan det jo ha noe å si om hvem man omgir seg? Jeg har venner som har like lange forhold og prioriterer familie like høyt som meg. Vi snakker jo da ikke om de dårlige mennene våre når vi møtes. Jeg har i tillegg gifte foreldre, og det samme har faktisk alle mine venner. Tanter og onkler holder fortsatt sammen, og overraskende mange andre jeg omgir meg med. Mulig tilfeldig, men kan kanskje bidra til at man tenker mer løsning enn problem når det kommer til forhold?🤷‍♀️

Anonymkode: bea7a...5f6

Jeg liker veldig godt at dere som svarer også virker som er i trygge forhold. Det hjelper! Både mine og hans foreldre er fortsatt gift, der er vi veldig heldige. Vi er vokst opp med at skilsmisser er unormalt, man jobber med forholdet om det er problemer. Gir ikke bare opp med en gang.  Jeg burde nok ikke være bekymra, men likevel greit å høre på andres erfaringer, kanskje det er noen tidlige varseltegn som man må se opp for? 

[Hr. Aktiv]

Først slutter man å gjøre ting sammen, så slutter man å snakke sammen så dør sexen og da går forholdet.

I dag er det så enkelt å fikse seg nye da vi har menyen i lomma der vi blar igjennom og fråtsingen kan starte.

Mange er ikke villig til å ofre noe. De skal bare ta. I et forhold må man inngå kompromiss. Enkelte ganger må man faktisk gi en del mens andre ganger kan man ta. Når det bare blir den ene veien og den andre til den andre så blir det krøll og bruddet blir et faktum. 

 

[AnonymBruker]

Virker som dere har ting på stell, med mange gode år fra før av og kjenner hverandre veldig godt. Skulle ønske jeg hadde vært like smart i mine 1 forhold før de gikk dukken. Fikk barn aaaalt for tidlig i forholdet til at jeg kjente de (gå på samme smell 2 ganger burde ikke vært mulig, men joda.. Prevensjon funker visst ikke på meg). Jeg gjorde alt jeg kunne for at samboerne mine skulle ha det bra, men fikk bare et halmstrå tilbake som takk. Begge forhold med psykisk, materiell og til dels fysisk vold.. Så er en grunn for at noen par ikke holder sammen. Man kjenner hverandre overhodet ikke godt nok før man får barn og man går på en smell. Føler meg som den største advarselsplakaten når det gjelder å ha prevensjon som svikter og finne menn med problemer og det å likevel velge å få barn tidlig i forholdet. 

Jeg tror dere kommer til å klare det. Gi hverandre rom, vær rause, vis kjærlighet og vær hverandres trygge favn. 

Anonymkode: 836b9...79d