Er det meg det er noe galt med?

[AnonymBruker]

Jeg har få venner, og det er jeg som ALLTID må spørre om å treffes eller finne på noe. For eksempel, hvis jeg sier at å, vi må treffes snart, så får jeg svar ja, det må vi. Etter på hører jeg ikke noe om det. Jeg kan jo ikke mase heller.

Hun ene har fikk barn i fjor. Jeg skjønner at når man har barn så tar det mye av tiden, men hun sender aldri melding til meg og spør hvordan det går eller om kanskje kan komme på besøk eller noe. Det er bare jeg som sender meldinger. Hun sender stadig vekk ting på snapchat, så opptatt at hun ikke kan sende meldinger og høre hvordan det går er hun ikke. Hun sender bare meldinger hvis hun er nysgjerrig på ting som har skjedd meg. For eksempel når jeg kolliderte så var hun nysgjerrig på skadene på bilen. Det gjelder de venninnene mine i samme vennegjeng. 

Som sagt, så føler jeg  at det er bare jeg som spør om å treffes. Jeg blir aldri spurt. Jeg føler at det er noe galt med meg. Er jeg så grusom å være med? Jeg føler meg veldig ensom og jeg merker at det begynner å påvirke meg. Jeg blir lei meg når jeg får snapper av folk som er på hyttetur med sine venner eller når jeg ser på Facebook. På 17 mai året etter at faren min døde, fikk jeg en snap av den samme venninnen at hun og en annen felles venninne var på fest. Jeg ble ikke spurt om jeg ville bli med. 

Jeg føler at jeg bare sitter hjemme. Det er jobb og rett hjem, og kanskje trening. Jeg tenker at jeg kanskje kan finne nye venner men jeg tenker hva er vitsen når jeg må spørre om å treffes hele tiden. 

Anonymkode: 758f0...3b9

[-Missi-]

Kanskje du burde ha nye venner? Samtidig må jeg inrømme jeg selv er en slik venn som sjelden tar initiativ. Jobben spiser opp all min energi så er lite igjen desverre. Jeg kan vertfall fortelle deg at for meg er det ikke slik at jeg ikke liker vennene mine eller lignende men jeg har kanskje heller ikke det behovet for meldinger og sosiale ting i like stor grad som mine venner, og i mitt tilfelle er det fordi jobb spiser opp alt det sosiale da den er sosialt krevende. Hun veninna di med barn feks så kan det være at for hun akkurat nå så tar barnet all hennes energi og tid. Jeg har venner jeg har hatt i 10 år og jeg setter pris på de tar kontakt og inviterer til ting selv om jeg ikke er slik selv. Så kan jo vennskap endre seg også når venner feks får barn, ny jobb, kjæreste osv noen venner blir mer fjerne venner men de er fortsatt der.

Jeg er nok selv egentlig ensom også for har ingen jeg virkelig står nært selv om jeg har mange venner, har nok en mur rundt meg pga livet jeg har levd og få kommer inn.

Enten kan du tenke slik eller du kan prøve finne noen venner som er mer lik deg, likevel vil nok vennskap endre seg over tid for livet skjer med alle på forskjellige måter og alle forandrer seg til en viss grad. Sender deg vertfall en stor klem

[AnonymBruker]

1 time siden, -Missi- skrev:

Kanskje du burde ha nye venner? Samtidig må jeg inrømme jeg selv er en slik venn som sjelden tar initiativ. Jobben spiser opp all min energi så er lite igjen desverre. Jeg kan vertfall fortelle deg at for meg er det ikke slik at jeg ikke liker vennene mine eller lignende men jeg har kanskje heller ikke det behovet for meldinger og sosiale ting i like stor grad som mine venner, og i mitt tilfelle er det fordi jobb spiser opp alt det sosiale da den er sosialt krevende. Hun veninna di med barn feks så kan det være at for hun akkurat nå så tar barnet all hennes energi og tid. Jeg har venner jeg har hatt i 10 år og jeg setter pris på de tar kontakt og inviterer til ting selv om jeg ikke er slik selv. Så kan jo vennskap endre seg også når venner feks får barn, ny jobb, kjæreste osv noen venner blir mer fjerne venner men de er fortsatt der.

Jeg er nok selv egentlig ensom også for har ingen jeg virkelig står nært selv om jeg har mange venner, har nok en mur rundt meg pga livet jeg har levd og få kommer inn.

Enten kan du tenke slik eller du kan prøve finne noen venner som er mer lik deg, likevel vil nok vennskap endre seg over tid for livet skjer med alle på forskjellige måter og alle forandrer seg til en viss grad. Sender deg vertfall en stor klem

Jo men hun sender meldinger når hun er nysgjerrig på noe.. For eksempel, jeg tok en koronatest, og da ringte hun fordi hun var nysgjerrig på hvordan man tar testen. Jeg sa at jeg var dårlig og sliten, så orket ikke å snakke. Da ble hun sur. 

Tusen takk for klemmen! Men hvordan får man venner som voksen? Jeg vurderer å bli frivillig. 

Anonymkode: 758f0...3b9