Hvor mange har utfordrende svangerskap?

[AnonymBruker]

17 timer siden, Flamme skrev:

Fikk høre "Bare vent, du kommer ikke til å klare å ta på deg sko selv en gang!", "Du kommer til å spy konstant i 9 mnd!","Du kommer ikke til å klare å gå tur på grunn av bekkenløsning!" "Du kommer ikke til å sove ordentlig på flere måneder" og "Når babyen kommer så kommer du til å sitte innendørs og amme konstant i 6 uker!" 

Skjønner ikke hvorfor folk må si sånn 😊

Enig med deg. Slike kommentarer er så utrolig unødvendige!

Sånn ellers merker de aller fleste graviditeten, men plagene er til å leve med. Jeg selv var svært, svært plaget av ekstrem trøtthet, og i andre svangerskap var jeg gradert sykmeldt nesten hele svangerskapet pga. plagene. 

Anonymkode: 7a21e...097

[AnonymBruker]

1 time siden, Thea82 skrev:

Jeg hadde sovet litt i timen, og var totalt uforberedt. Trodde helt ærlig jeg skulle gå 9 måneder og ikke merke annet enn at magen kom litt i veien. Når det er sagt, tror jeg man hører mye negativt (jeg hadde visst bare lukket ørene). 

Jeg var kvalm hele dagen frem til uke 20. Det var litt utfordrende, men lærte å «leve» med det. Var også mer trøtt enn normalt. Når kvalmen forsvant hadde jeg det fint, men mindre energi. Nå i tredje trimester er energien også tilbake, og for første gang føles det fint å være gravid:)

Men sånn har min foreløpig vært. Fortsatt 2 måneder igjen da, men de første 7 har jeg bokstavelig talt gått rundt og ikke merket noe særlig annet til voksende mage og etterhvert spark.😅

Anonymkode: daadb...fd0

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Enig med deg. Slike kommentarer er så utrolig unødvendige!

Sånn ellers merker de aller fleste graviditeten, men plagene er til å leve med. Jeg selv var svært, svært plaget av ekstrem trøtthet, og i andre svangerskap var jeg gradert sykmeldt nesten hele svangerskapet pga. plagene. 

Anonymkode: 7a21e...097

Ja jeg synes sånne kommentarer er totalt unødvendig når de ikke egentlig er representative. Forstår at de fleste merker noe til plager, men som du skriver er de å leve med. Blir litt samme som alle skrekkhistoriene rundt fødsel, samt tiden etter... de som har greie/Ok fødsler og får til amming osv fint tør jo så vidt å uttale seg, for de med skrekkhistoriene skal ha høyest stemme.. 

Anonymkode: daadb...fd0

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror skrekkhistoriene er mer synlige, spesielt på forum der man jo gjerne søker etter folk med lignende erfaringer. Jeg hadde et rimelig enkelt svangerskap. Var trøtt og sov minst ti timer i døgnet første trimester, samt kvalm - mer som konstant reisesyke egentlig, jeg kasta bare opp kanskje to ganger i løpet av svangerskapet. Det var fullt levelig så lenge jeg ikke ble alt for trøtt eller sulten. Etter uke 10-12 eller så var jeg i fin form, slet litt med hovne ben og halsbrann de siste ukene, men kunne stå i full jobb uten problemer fram til permisjon. 

Anonymkode: 61d1c...0a3

Altså... om man googler og leser forum så kommer jo bare verste ting opp. Få som lager et innlegg om at «Hei, jeg synes fødselen gikk skikkelig fint og fikk til amming med en gang. Andre som har like fin opplevelse?». Husker jeg de første ukene av svangerskapet holdt meg langt unna Google og forumer, og tok meg 28 uker før jeg turte å melde meg inn i en termingruppe på Facebook pga det. De få gangene jeg var innom forumer og søkte etter noe, dukka det jo bare verste historiene opp.🙈

Anonymkode: daadb...fd0

[AnonymBruker]

Uggen og litt mindre energi her, frem til uke 18. Magen er jo litt i veien og vanskelig å sove godt mot slutten fordi jeg måtte tisse ofte, men så fikk jeg også tvillinger god form hele veien. 

Anonymkode: ed10a...4fe

[tangent]

Tror ikke du bør la deg skremme av skrekkhistorier. Av alle jeg har i omgangskretsen er det en person som hadde ekstrem svangerskapskvalme, andre har vært litt kvalme i en periode, og andre ikke i det hele tatt. Jeg har hatt to lette svangerskap, men jeg går ikke rundt og kringkaster det. Det er jo ikke så mye å snakke om og i mange kontekster ville det hørtes ut som skryt eller vært litt tonedøvt. 

[AnonymBruker]

Første svangerskap var jeg i fin form hele veien med kun litt halsbrann om natta hvis jeg spiste mye mat seint på kvelden, og ekstra tissing. Jobbet fullt og gikk en halvtime til og fra jobb hver dag. Da jeg fikk rier i uke 39 ble jeg helt tatt på senga, kunne gått gravid på den måten leeenge. Var koselig og hadde det fint😊

Nå i andre svangerskap var jeg kvalm -døgnet rundt - fram til uke 20. Med oppkast. Jeg begynte å kjenne det i bekkenet i uke 12, men dette har heldigvis stabilisert seg. Nå i uke 34/35 er jeg igjen blitt kvalm, jeg har myye halsbrann om natta. Det hjelper å ta gaviscon, men likevel tør jeg ikke spise etter 16-tida på ettermiddagen. Jeg føler at jeg må tisse hele tida, og jeg sover dårlig om natta fordi jeg er oppe flere ganger og tisser, samt at det verker i bein, bekken og rygg. Jeg prøvde å gå meg en tur i forrige uke, men det var veldig tungt, vondt i rygg/bekken,  og babyen ligger veldig langt nede og romsterer nede i bekkenet - noe som medfører stikkende smerter i underlivet. Måtte bare vagge meg heim igjen å legge meg ned på sofan.

Så graviditeter kan være veldig forskjellige. Denne gangen gleder jeg meg til å bli ferdig og få tilbake kroppen min. Men det er ikke verre enn at det er verdt det altså😊

Anonymkode: df625...e2d

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Første svangerskap var jeg i fin form hele veien med kun litt halsbrann om natta hvis jeg spiste mye mat seint på kvelden, og ekstra tissing. Jobbet fullt og gikk en halvtime til og fra jobb hver dag. Da jeg fikk rier i uke 39 ble jeg helt tatt på senga, kunne gått gravid på den måten leeenge. Var koselig og hadde det fint😊

Nå i andre svangerskap var jeg kvalm -døgnet rundt - fram til uke 20. Med oppkast. Jeg begynte å kjenne det i bekkenet i uke 12, men dette har heldigvis stabilisert seg. Nå i uke 34/35 er jeg igjen blitt kvalm, jeg har myye halsbrann om natta. Det hjelper å ta gaviscon, men likevel tør jeg ikke spise etter 16-tida på ettermiddagen. Jeg føler at jeg må tisse hele tida, og jeg sover dårlig om natta fordi jeg er oppe flere ganger og tisser, samt at det verker i bein, bekken og rygg. Jeg prøvde å gå meg en tur i forrige uke, men det var veldig tungt, vondt i rygg/bekken,  og babyen ligger veldig langt nede og romsterer nede i bekkenet - noe som medfører stikkende smerter i underlivet. Måtte bare vagge meg heim igjen å legge meg ned på sofan.

Så graviditeter kan være veldig forskjellige. Denne gangen gleder jeg meg til å bli ferdig og få tilbake kroppen min. Men det er ikke verre enn at det er verdt det altså😊

Anonymkode: df625...e2d

Vet man om hvorfor det kan være så stor forskjell i svangerskap? Har det kun med flaks/uflaks/hormoner å gjøre eller er det forskjell på utgangspunkt, feks ved at du var i mye bedre form til å begynne med i første svangerskap?

Anonymkode: daadb...fd0

[AnonymBruker]

Jeg hadde et utrolig lett svangerskap frem til de siste 8 ukene, jeg var aldri kvalm eller kastet opp og merket knapt at jeg var gravid. Men de siste månedene var veldig tunge med lite søvn på grunn av diverse plager og jeg fikk smerter i bekkenet som gjorde det tungt å gå. Noen plager må du regne med, men hva disse blir og hvor plaget man blir varierer jo enormt. Uansett er det tross alt en kort periode av livet og man er gjerne ikke plaget i like stor grad hele graviditeten. 

Anonymkode: 9994c...1e3

[AnonymBruker]

Svangerskap 1: Hyperemesis, kastet opp hver dag i 9 mnd, ca 12 ganger daglig, med bekkenløsning, heavy ødem, lavt blodtrykk, ryggsmerter, halsbrann. Det var utrolig tøft i hele 9 mnd. Jentebaby.

Svangerskap 2: Les punkt 1. Helt identisk. Jentebaby.

Svangerskap 3: identisk som punkt 1 og 2, MEN uten oppkast. Guttebaby.

Dette er ikke skremselspropaganda, men slik det var, altså min realitet. Er klar over at det ikke er normalt. 
 

Svangerskap 4 skjer ikke 😛 

 

Anonymkode: d2bac...25c

[AnonymBruker]

Jeg er nå i uke 37, og har ikke spydd en eneste gang i svangerskapet. Eneste jeg føler på av fysiske plager er bekkenløsning og det at jeg ikke får til å plukke opp ting jeg mister på gulvet eller knyte skolissene mine nå i slutten. Men det har jeg samboer til, og han gjør det beste ut av det så det er ikke så ille. 

Men, Jeg har en del andre plager som egentlig er mer mentalt stressende, men det er mye pga hvordan jeg har blitt behandlet av jordmor og sykehuset. Jeg har svangerskapsdiabetes som manifesterte seg veldig sent, samt begynnende svangerskapsforgiftning nå, og det kunne jeg gjerne vært foruten, men mest fordi jeg føler meg sykeliggjort og som en kasteball i systemet. 

Ene parten mener det er superkritisk at jeg trapper opp på insulin for å få ned blodsukkeret mitt om natten/morgenen (selv om jeg ikke kommer til å komme opp på riktig mengde før et par dager før de setter igang fødselen), en annen part mener at hele den diabetesen bare er tull. Ene parten mener at spesialhelsetjenesten må gjøre noe med blodtrykket mitt, men spesialhelsetjenesten sier at det ikke er noe å bry seg med nå siden jeg ikke har protein i urinen min. Så jeg blir konstant stresset opp av enkelte, for så å bli sendt hjem med en "baby har det fint så bare slapp av" av andre. Og det kan da umulig være bra for baby at stressnivået mitt går som en jojo hele tiden... 

Men bare en uke eller to igjen nå 🤞

Anonymkode: a1a28...e2d

[AnonymBruker]

Det første svangerskapet er ofte det greieste, med mindre du får de mer alvorlige plagene. I første svangerskap kasta jeg opp daglig frem til ca uke 15, og hadde enormt behov for søvn. Jobba fullt og studerte på deltid ved siden av, var litt sliten, men det gikk rundt nesten hele svangerskapet. Man kan hvile, partner har energi til å hjelpe deg osv. Du har bare deg selv å tenke på.

Anonymkode: 568cb...f10

[AnonymBruker]

Tror man hører mer om tøffe enn enkle svangerskap, rett og slett fordi det er mer å si om de tøffe...

Jeg hadde en veldig grei graviditet. Gikk lite opp i vekt, ikke kvalm i det hele tatt. Fikk svangerskapsdiabetes som satte begrensninger på kostholdet, men ellers var det lite "interessant" å melde 🙄

Anonymkode: 1f1d2...9cb

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vet man om hvorfor det kan være så stor forskjell i svangerskap? Har det kun med flaks/uflaks/hormoner å gjøre eller er det forskjell på utgangspunkt, feks ved at du var i mye bedre form til å begynne med i første svangerskap?

Anonymkode: daadb...fd0

Det er fordi hvert svangerskap er unikt. Det kan være faktorer hos mor og andre genetiske ting som gjør svangerskap nogenlunde like, men ellers er det ganske tilfeldig. Man kan også gjerne oppleve at man blir mer sliten i svangerskap nr 2 og utover fordi man har barn fra før og fordi man er eldre. 

Jeg har to barn og svangerskapene var svært ulike selv om jeg hadde likt utgangspunkt. Var feks mye mye mer kvalm i svangerskap nr 2. Fødslene var også totalt ulike, fra start til slutt. Kjenner også flere som hadde det omvendt, hvor første svangerskap var verst. 

Anonymkode: 2831c...29e

[AnonymBruker]

Første svangerskap: Spøy som en gris, var ufattelig trøtt og hadde mye hodepine frem til uke 14. Bekkenløsning fra helvete fra rundt uke 20 og mye halsbrann mot slutten. Fødte i uke 35.

Andre svangerskap: Litt mer trøtt enn vanlig. Hadde det ikke vært for liv i magen og at magen vokste hadde jeg nesten ikke trodd jeg var gravid. Fikk dessverre svangerskapsforgiftning og fødte i uke 33 da. 

Anonymkode: e69e9...62f

[AnonymBruker]

Jeg er i uke 23 og har hverken vært kvalm eller kastet opp. Var bare trøtt i noen uker i første trimester og mistet lyst på enkelte matretter. Trener nesten like mye som før (tur + styrketrening) og føler meg kjempebra. Søsteren har spydd og vært dårlig under begge svangerskapene. Hun advarte meg også om masse kvalme og jeg engstet meg for det, men så skjedde det aldri.. Så tror det er veldig individuelt. 

Anonymkode: c1d99...e89