Lei av venner som klager over filleproblemer

[AnonymBruker]

Jeg har hatt ett liv med mye motgang, og sliter med angst og depresjon pga det. Noen venner har blitt båret på «gullstol» hele livet. Og jeg er så lei av at de snakker om livet sitt, og sutrer over småproblemer som er som lommerusk, og vil ha medfølelse for det. Sorry, bare måtte få det ut..

Anonymkode: 0a5df...3e0

[Silva Pluvialis]

Hvordan vet du at det de har gått gjennom bare er lommerusk? Det er jo ikke sikkert at de forteller alt. Ikke alle er så åpne.

 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg har hatt ett liv med mye motgang, og sliter med angst og depresjon pga det. Noen venner har blitt båret på «gullstol» hele livet. Og jeg er så lei av at de snakker om livet sitt, og sutrer over småproblemer som er som lommerusk, og vil ha medfølelse for det. Sorry, bare måtte få det ut..

Anonymkode: 0a5df...3e0

Du har med andre ord ikke mye empati.

Anonymkode: bcbf0...817

[AnonymBruker]

Min erfaring er at de fleste har sitt, men det er ikke alltid dem som skriker høyest som har det verst. 

Anonymkode: fd9eb...140

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har hatt ett liv med mye motgang, og sliter med angst og depresjon pga det. Noen venner har blitt båret på «gullstol» hele livet. Og jeg er så lei av at de snakker om livet sitt, og sutrer over småproblemer som er som lommerusk, og vil ha medfølelse for det. Sorry, bare måtte få det ut..

Anonymkode: 0a5df...3e0

Enig. Har slitt med helsa i mange år selv, og er så dritt lei folk som surfer på en bølge i livet konstant klager på helt banale ting døgnet rundt. Mulig dem har virkelige problemer dem også, men klagingen dem ytrer gjelder ikke dette, det gjelder små hverdagslige problem som lett kan fikses. Gjerne av dem selv. 

Anonymkode: 8eca5...850

[Nnilm]

Hva vil du egentlig med dette? 
At noen skal si du må skjerpe deg? 
At noen skal si at du ikke skal bry deg om vennene dine? 
Vet ærlig ikke hva du vil frem til her. 
Det eneste du oppnår med dette innlegget så langt, når du ikke sier noe om hva du synes er så tøft eller hvilke problemer du ser på som lommerusk, er at du fremstår som en person uten særlig empati og liten evne til å sette seg inn i andres problemer.

[AnonymBruker]

En eks sa noe veldig smart en gang... 

Om du har bare et problem, så er det problemet stort uansett. 

Altså, ditt problem er traumer eller hvordan du vil kategorisere det. Det er ditt store problem. 

Mens venninna di syns det er kjedelig på jobb. Det er hennes store problem. 

Tro det eller ei, men disse er 2 like store problemer. Og dere kjenner på samme fortvilelsen. Fordi det er ikke synd på noen og ingen er så himla spesielle. Det beste vi kan gjøre er å støtte hverandre og ikke konkurrere om hvem som har det verst. 

Var selv syk, det som lindret mest var å fokusere på andre og støtte dem, haatet å ha fokus på det jeg slet med. Anbefales. 

Anonymkode: 1eb87...18b

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Enig. Har slitt med helsa i mange år selv, og er så dritt lei folk som surfer på en bølge i livet konstant klager på helt banale ting døgnet rundt. Mulig dem har virkelige problemer dem også, men klagingen dem ytrer gjelder ikke dette, det gjelder små hverdagslige problem som lett kan fikses. Gjerne av dem selv. 

Anonymkode: 8eca5...850

Jeg er kronisk syk og har mitt å stri med. Hvorfor skal jeg syte til vennene mine om det? De forstår ikke hva jeg går gjennom og de er ikke psykologen min. De vet jeg er syk og har mine problemer, men det er ikke noe vi snakker om. Hvorfor skal vi? Jeg syter om hverdagsproblemer og at jeg ikke har mer sjokolade i skapet liksom. 

Anonymkode: 52370...5e0

[Silva Pluvialis]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Enig. Har slitt med helsa i mange år selv, og er så dritt lei folk som surfer på en bølge i livet konstant klager på helt banale ting døgnet rundt. Mulig dem har virkelige problemer dem også, men klagingen dem ytrer gjelder ikke dette, det gjelder små hverdagslige problem som lett kan fikses. Gjerne av dem selv. 

Anonymkode: 8eca5...850

For noen er det lettere å være ærlig om de små problemene enn de store. Noen mennesker er slik at de gjerne snakker om at de krangler med kjæresten, at de gruer seg til eksamen, at de strøk på oppkjøring, at de er redd for veps eller at det er dårlig vær - men når det kommer til ting som virkelig gjør sinnsykt vondt så unngår de for alt i verden å snakke om det. 
 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er kronisk syk og har mitt å stri med. Hvorfor skal jeg syte til vennene mine om det? De forstår ikke hva jeg går gjennom og de er ikke psykologen min. De vet jeg er syk og har mine problemer, men det er ikke noe vi snakker om. Hvorfor skal vi? Jeg syter om hverdagsproblemer og at jeg ikke har mer sjokolade i skapet liksom. 

Anonymkode: 52370...5e0

Hvorfor syte i det hele tatt over noe så banalt som en sjokolade, hvis du har bestemt deg for å ikke syte over de virkelige problemene dine? Slutt å syt da. Det er cluet. 

Når man går hele dagen lang rundt å hører på folk som mangler sjokolade, mens du som hører på selv er så syk at du nesten ikke klarer å stå på føttene, så blir man jo både gal og irritert av å høre på i lengden. 

Anonymkode: 8eca5...850

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Uatskillelig skrev:

For noen er det lettere å være ærlig om de små problemene enn de store. Noen mennesker er slik at de gjerne snakker om at de krangler med kjæresten, at de gruer seg til eksamen, at de strøk på oppkjøring, at de er redd for veps eller at det er dårlig vær - men når det kommer til ting som virkelig gjør sinnsykt vondt så unngår de for alt i verden å snakke om det. 
 

Hvis det faktisk er et reelt problem som krangel med kjæresten og eksamenangst, så er det OK. Men hvis det er snakk om at du har revet opp en negl eller mangler sjokolade, så er det en tjeneste til alle hvis du ikke går rundt og bæser hele dagen over det. 

Anonymkode: 8eca5...850

[Heisenberg]

Livet er ikke en konkurranse om hvem som har det verst. Du har ditt og vennene dine har sitt. 

[AnonymBruker]

Hvordan vet man at sine egne problemer er så mye verre enn andres? De fleste av oss forteller ikke andre om våre dype problemer og tidligere traumer. Vi holder det for oss selv og klager over været og valutakurser. Altså trivielle saker som er sosialt akseptert å klage om. Har en venninne som sliter mye og syntes hun har den verste barndommen i verden fordi foreldrene ble skilt. Jeg forteller henne ikke at vi ble misbrukt og mishandlet. Det vil alltid være noen som har det verre eller bedre. Altså du vet virkelig ikke hva folk har opplevd og hvilke problemer de har, det er uansett ingen som vil vinne den konkurransen. Så pris deg lykkelig over at de ikke klager over noe verre. 

Anonymkode: afd18...1af

[AnonymBruker]

Ikke så mye empati å spore her nei 🤷🏼‍♀️ Du veit det finnes de med enda større problemer enn deg igjen ts? Og alle andre med «store» problemer. Slutt å klag 

Anonymkode: f9444...8a9

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hvorfor syte i det hele tatt over noe så banalt som en sjokolade, hvis du har bestemt deg for å ikke syte over de virkelige problemene dine? Slutt å syt da. Det er cluet. 

Når man går hele dagen lang rundt å hører på folk som mangler sjokolade, mens du som hører på selv er så syk at du nesten ikke klarer å stå på føttene, så blir man jo både gal og irritert av å høre på i lengden. 

Anonymkode: 8eca5...850

Det som irriterer meg er de som er virkelig syke og som blir irriterte over at andre syter om ting som en sjokolade. 

Hvorfor har vi (ja jeg er ganske syk med en sykdom som preger livet i stor grad og som jeg kommer til å dø av) mer rett til å syte en andre? Hva vet vi om andres liv? 

Den sjokoladen kan være ganske god å syte over alså. Jeg vil heller syte over manglede sjokolade i skapet en sykdommen min. 

Anonymkode: 52370...5e0

[Silva Pluvialis]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hvis det faktisk er et reelt problem som krangel med kjæresten og eksamenangst, så er det OK. Men hvis det er snakk om at du har revet opp en negl eller mangler sjokolade, så er det en tjeneste til alle hvis du ikke går rundt og bæser hele dagen over det. 

Anonymkode: 8eca5...850

Poenget er at en del mennesker unngår å snakke om det som virkelig gjør vondt. At de ikke snakker om det, og heller velger å trekke frem ting som mangel på sjokolade, betyr ikke at de ikke har ordentlige problemer. 

 

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har hatt ett liv med mye motgang, og sliter med angst og depresjon pga det. Noen venner har blitt båret på «gullstol» hele livet. Og jeg er så lei av at de snakker om livet sitt, og sutrer over småproblemer som er som lommerusk, og vil ha medfølelse for det. Sorry, bare måtte få det ut..

Anonymkode: 0a5df...3e0

Har du hørt om empati? Det virker ikke sånn isåfall...

Man opplever problemer på ulike måter, to personer kan reagere vidt forskjellig på nøyaktig samme problem i nøyaktig samme situasjon! Det du mener er «lommerusk» er gjerne ikke det for andre og vite versa! Og det er heller ikke noen konkurranse om å ha det verst her i livet! Du burde lære deg at man reagerer ulikt, da får du kanskje muligens litt bedre forståelse for vennene dine! For det virker nemlig som om det er de som trenger bedre støtte fra deg enn omvendt når du har den holdningen som du har!

Anonymkode: e9fe6...10c

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Uatskillelig skrev:

Poenget er at en del mennesker unngår å snakke om det som virkelig gjør vondt. At de ikke snakker om det, og heller velger å trekke frem ting som mangel på sjokolade, betyr ikke at de ikke har ordentlige problemer. 

 

Igjen, jeg har ikke sagt at dem ikke har ordentlige problemer. Men det må være lov å mene at dette hverdagssytet ikke er godt for hverken noe eller noen. 

Anonymkode: 8eca5...850

[youcancallmejune]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er kronisk syk og har mitt å stri med. Hvorfor skal jeg syte til vennene mine om det? De forstår ikke hva jeg går gjennom og de er ikke psykologen min. De vet jeg er syk og har mine problemer, men det er ikke noe vi snakker om. Hvorfor skal vi? Jeg syter om hverdagsproblemer og at jeg ikke har mer sjokolade i skapet liksom. 

Anonymkode: 52370...5e0

Samme her. Ingen vil noen gang høre meg syte om de store og alvorlige smellene i livet. Mange som kjenner meg aner ingenting om dem, og det er sånn jeg vil ha det. Jeg synes det er slitsomt med folk som stadig øser elendigheten sin over på venner og bekjente. Jeg vil aldri bli sånn. Jeg syter heller om den lange leveringstida på sofaen jeg har bestilt, så får de helle bare tro at det er den verste typen motgang jeg har hatt.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Den sjokoladen kan være ganske god å syte over alså. Jeg vil heller syte over manglede sjokolade i skapet en sykdommen min. 

Anonymkode: 52370...5e0

Hvorfor har du et behov for å syte over noe så banalt? Hvem mener du har interesse av å høre på? Eller er det for å gjøre opp for at du ikke kan syte over dine virkelige problem?

Anonymkode: 8eca5...850