Hvorfor tar folk selvmord?

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fordi livet er verdt å leve, det er sykdommen som forteller demat det ikke er det. Ved tvangsbehandling så vil man bli frisk og sykdommen som gjør at du vil dø forsvinner.

Det er en sykdom. 

Man blir frisk. 

Det er forbigående. 

Denne dagen man har vondt er bare ett lite øyeblikk. Kanskje allerede i morgen blir verden bedre. 

Å ta livet sitt fordi ett øyeblikk er jævlig er bare fullstendig tullete og korttenkt. 

Å ødelegge livet til familien din fordi man ikke vil prøve oppriktig behandling er ingenting annet enn pur, korttenkt egoisme. 

Det er en sykdom som kan behandles. Og så lenge den med selvmordstanker ikke søker behandling burde det bli brukt tvang. For sykdommen er midlertidig og døden er evig. 

Anonymkode: c2dd7...e17

Hvis du tror at de som tar selvmord kun har en dårlig dag, har du nok svært mangelfull kunnskap om selvmord. Mange planlegger dette i lengre tid, etter årevis med psykisk/fysisk smerte. 

Anonymkode: a22a3...0d7

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker said:

Fordi livet er verdt å leve, det er sykdommen som forteller demat det ikke er det. Ved tvangsbehandling så vil man bli frisk og sykdommen som gjør at du vil dø forsvinner.

Det er en sykdom. 

Man blir frisk. 

Det er forbigående. 

Denne dagen man har vondt er bare ett lite øyeblikk. Kanskje allerede i morgen blir verden bedre. 

Å ta livet sitt fordi ett øyeblikk er jævlig er bare fullstendig tullete og korttenkt. 

Å ødelegge livet til familien din fordi man ikke vil prøve oppriktig behandling er ingenting annet enn pur, korttenkt egoisme. 

Det er en sykdom som kan behandles. Og så lenge den med selvmordstanker ikke søker behandling burde det bli brukt tvang. For sykdommen er midlertidig og døden er evig. 

Anonymkode: c2dd7...e17

Hvorvidt livet er verdt å leve eller ei, er det kun hver og enkelt av oss som kan avgjøre. 

Tvangsbehandling fører ytterst sjelden til noe vedvarende og positivt. Forestill deg at all din autonomi ble tatt i fra deg, at du ikke selv fikk bestemme noe som helst som har med deg og din person å gjøre. Er det da et leveverdig liv? 

Og det er heller ikke slik at alle selvmordskandidater har fysiske smerter og/eller vegrer seg mot profesjonell behandling. I tillegg er det ikke slik at suicidale går rundt med et merke som signaliserer for omverdenen at "Hei, jeg vil ta livet av meg!". Ingen av oss kan med 100% visshet si at vi vet hvordan vår neste faktisk har det inni seg. Likevel har vi en medmennesklig plikt til å SE våre medmennesker, vise dem aktelse og respekt. 

Menneskesinnet er ekstremt komplisert og sammensatt. Det som fører til en suicidal krise hos person A, vil nødvendigvis ikke utløse det samme reaksjonsmønsteret hos person B. Likeledes vil ikke terapiform X hos person A være like egnet som hos person B. 

Anonymkode: 90053...3ef

[AnonymBruker]

Jeg har i perioder vært suicidal og planlagt selvmord, men aldri klart å gjennomføre. Sliter med alvorlig angst og depresjon. Føler jeg har mislyktes i livet og at jeg er en byrde for alle rundt meg. Jeg kommer aldri ut i noen jobb pga psyken. Kjenner daglig på skam og også et savn etter å kunne gjøre ting jeg vil, men som jeg ikke klarer enten fordi angsten ikke «lar meg» eller fordi jeg ikke har råd... Har ingen selvtillit og føler at hver gang noen er snille med meg så er det fordi de synes synd på meg og føler de må. Det er fryktelig å ha det slik. Hver dag er et helvete, men det er noen små lyspunkt innimelllom som gjør at jeg holder ut. Jeg tenker at de som «tar steget» er de som ikke føler de opplever lyspunkt i det hele tatt...

Anonymkode: 93afc...cc3

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Fordi livet er verdt å leve, det er sykdommen som forteller demat det ikke er det. Ved tvangsbehandling så vil man bli frisk og sykdommen som gjør at du vil dø forsvinner.

Det er en sykdom. 

Man blir frisk. 

Det er forbigående. 

Denne dagen man har vondt er bare ett lite øyeblikk. Kanskje allerede i morgen blir verden bedre. 

Å ta livet sitt fordi ett øyeblikk er jævlig er bare fullstendig tullete og korttenkt. 

Å ødelegge livet til familien din fordi man ikke vil prøve oppriktig behandling er ingenting annet enn pur, korttenkt egoisme. 

Det er en sykdom som kan behandles. Og så lenge den med selvmordstanker ikke søker behandling burde det bli brukt tvang. For sykdommen er midlertidig og døden er evig. 

Anonymkode: c2dd7...e17

Sprøyt. Jeg har vært syk de siste 18 årene uten bedring til tross for masse poliklinikker og sykehus.

Anonymkode: 82d8c...c45

[AnonymBruker]

Jeg tror det nærmest er umulig å forstå for de som er friske og har et stabilt sinn 

Anonymkode: 18a0d...f34

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Fordi livet er verdt å leve, det er sykdommen som forteller demat det ikke er det. Ved tvangsbehandling så vil man bli frisk og sykdommen som gjør at du vil dø forsvinner.

Det er en sykdom. 

Man blir frisk. 

Det er forbigående. 

Denne dagen man har vondt er bare ett lite øyeblikk. Kanskje allerede i morgen blir verden bedre. 

Å ta livet sitt fordi ett øyeblikk er jævlig er bare fullstendig tullete og korttenkt. 

Å ødelegge livet til familien din fordi man ikke vil prøve oppriktig behandling er ingenting annet enn pur, korttenkt egoisme. 

Det er en sykdom som kan behandles. Og så lenge den med selvmordstanker ikke søker behandling burde det bli brukt tvang. For sykdommen er midlertidig og døden er evig. 

Anonymkode: c2dd7...e17

Det er ikke alltid en sykdom eller en psykisk sykdom som er grunnen til at folk tar livet sitt! Om dette er noe du oppriktig tror så håper jeg du klarer å skaffe deg litt mer kunnskap om emnet før du utaler deg så bastant, for det du sier i første avsnitt er feil.

Selv ved tvangsbehandling er det 100 vis som dør hvert år, de velger å dø, et valg hver og en av oss har rett til. Det er langt flere selvmord ved tvangsbehandling enn du er klar over (etter som jeg jeg ser av den snevre/ rare/uempatiske og umenneskelige tolkningen til temaet)

 

Du må ha hatt et veldig lett liv om du oppriktig mener det du skriver her.

Om et menneske har store fysiske smerter og hver dag er en kamp over lengre tid, eller psykiske smerter der hver dag er en kamp over tid så unner jeg de døden om det er det de vil.

Vi gjør dette med kjæledyrene våre hver dag. Hver dag tar vi ansvarlige dyreiere kattene/hundene/marsvinene/kyrene ril slakteren så de kan dø om smerten deres er for store.. vel menneskets smerte er også stormene vi blir kalt egoister fordi vi ikke ønsker å ha det vondt mer...

Skjønner du selv hvor stor drittsekk det gjør deg når du sier slikt?

Ikke ALLT kan behandles, ikke alle som tar selvmord er "nåværende deprimerte", eller har en liten kjærlighetssorg som går over om en stund... 

Alle mennesker bør bestemme over sitt liv og sin død! Ikke noe egoistisk med det...

 

Min mor var 

 

Anonymkode: aefb1...e17

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Fordi livet er verdt å leve, det er sykdommen som forteller demat det ikke er det. Ved tvangsbehandling så vil man bli frisk og sykdommen som gjør at du vil dø forsvinner.

Det er en sykdom. 

Man blir frisk. 

Det er forbigående. 

Denne dagen man har vondt er bare ett lite øyeblikk. Kanskje allerede i morgen blir verden bedre. 

Å ta livet sitt fordi ett øyeblikk er jævlig er bare fullstendig tullete og korttenkt. 

Å ødelegge livet til familien din fordi man ikke vil prøve oppriktig behandling er ingenting annet enn pur, korttenkt egoisme. 

Det er en sykdom som kan behandles. Og så lenge den med selvmordstanker ikke søker behandling burde det bli brukt tvang. For sykdommen er midlertidig og døden er evig. 

Anonymkode: c2dd7...e17

Min mor var schizofren, levde med det alt for lenge og den dagen hun døde, når ingen av oss nære kjente hun igjen tenkte vi alle; nå har hun enndelig fått det bedre. Personlig som hennes datter som var ekstremt glad i hun så hadde jeg bare ønsket hun hadde fått til å dø de to gangene hun ønsket og prøvde å ta livet sitt, rett og slett fordi jeg ønsket hun det aller beste. Hennes beste var ikke den sykdomen og det å leve så mange år i så mye psykiske smerter, og hun kunne aldri bli bedre.

 

Igjen jeg synes du har et snevert, enkelt, missoppfattet, og ekstremt egoistisk syn både på selvmord og psykisk sykdom.

 

Anonymkode: aefb1...e17

[Sunnys]

Det er vel mennesker som har det svært vondt inni seg. En smerte som er uforståelig for andre. Når en tar selvmord er man så syk at en klarer ikke tenke muligheter, en ser bare motbør. 
det kan være tøffe skilsmisser / tap av personer, økonomisk tap, sykdom, tap av jobb, ensomhet o.l som kan sende personer inn i en dyp depresjon der en ser bare håpløshet. Gjerne er det personer som sliter og har slitt over lang lang tid. 
det er viktig å tenke på at det finnes god hjelp å få.

spesielt menn har mer vanskelig for å oppsøke hjelp enn kvinner. 
 

å se hverandre, gi en klem, ta en tlf, stikke innom på en kaffe kan redde livet til mange. 
samfunnet vært blir mer og mer kaldt og digitalisert, som igjen skaper en avstand. Vi mennesker er skapt til å ha sosial omgang med hverandre 

[ikkevoksen]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Fordi livet er verdt å leve, det er sykdommen som forteller demat det ikke er det. Ved tvangsbehandling så vil man bli frisk og sykdommen som gjør at du vil dø forsvinner.

Det er en sykdom. 

Man blir frisk. 

Det er forbigående. 

Denne dagen man har vondt er bare ett lite øyeblikk. Kanskje allerede i morgen blir verden bedre. 

Å ta livet sitt fordi ett øyeblikk er jævlig er bare fullstendig tullete og korttenkt. 

Å ødelegge livet til familien din fordi man ikke vil prøve oppriktig behandling er ingenting annet enn pur, korttenkt egoisme. 

Det er en sykdom som kan behandles. Og så lenge den med selvmordstanker ikke søker behandling burde det bli brukt tvang. For sykdommen er midlertidig og døden er evig. 

Anonymkode: c2dd7...e17

Dette er så ignorant og naivt. Et lite øyeblikk? Du har 100% aldri lidd av alvorlig depresjon eller annen alvorlig sykdom. Les deg opp før du kommenterer. At DU bare har opplevd en dårlig dag eller "ett lite øyeblikk" som er vondt sier INGENTING om hvordan andre som faktisk har tatt livet sitt har følt det. Det er snakk om mennesker som lider i mange år, mange som har hatt det jævlig i livet siden barndommen av, så lenge de kan huske, og nei det ER IKKE ALLE SOM BLIR FRISKE og det er HVERTFALL ikke garantert med tvangsinnleggelse! Vet du hva behandling går ut på? Det er som regel bare prating og medisiner. Man kan ikke alltid snakke bort store psykiske problemer, traumer og alvorlige sykdommer! 

[AnonymBruker]

11 hours ago, Sunnys said:

Det er vel mennesker som har det svært vondt inni seg. En smerte som er uforståelig for andre. Når en tar selvmord er man så syk at en klarer ikke tenke muligheter, en ser bare motbør. 
det kan være tøffe skilsmisser / tap av personer, økonomisk tap, sykdom, tap av jobb, ensomhet o.l som kan sende personer inn i en dyp depresjon der en ser bare håpløshet. Gjerne er det personer som sliter og har slitt over lang lang tid. 
det er viktig å tenke på at det finnes god hjelp å få.

spesielt menn har mer vanskelig for å oppsøke hjelp enn kvinner. 
 

å se hverandre, gi en klem, ta en tlf, stikke innom på en kaffe kan redde livet til mange. 
samfunnet vært blir mer og mer kaldt og digitalisert, som igjen skaper en avstand. Vi mennesker er skapt til å ha sosial omgang med hverandre 

Til det uthevede:

Det er en veldig trist, men faktisk sannhet du skriver at for menn er det mer vanskelig enn for kvinner når det kommer til å oppsøke hjelp. Uten å noe faglig belegg for det, tror jeg det bunner i stereotypiske kjønnsrollemønstre. Akkurat som det ikke snakkes høyt om menn som utsettes for vold fra kvinner. Men det er en annen diskusjon.

Uten at man skal oppheve seg selv til en slags guddommelig størrelse, så har du også helt rett i det siste avsnittet - viktigheten av å se våre medmennesker. Man skal ikke undervurdere betydningen av en telefon, et brev, en klem, eller et uformelt besøk. Av og til kan det akkurat være slike små gester som faktisk berger noen, som styrer noen bort fra avgrunnen. 

Som et kollektivt samfunn vet vi omtrent aldri hvem vi har reddet, vi vet bare om dem vi ikke greide å hjelpe. 

Anonymkode: 90053...3ef

[AnonymBruker]

Jeg har to forsøk bak meg. Et ble jeg reddet av ett veldig spesielt naturfenomen, den andre gangen på grunn av en allergisk reaksjon til et medikament.

På grunn av spesielle omstendigheter er det få som vet at jeg er suicidal. Jeg har hatt bølger med depresjon siden jeg var 12 , med disse to hendelsene som peaks og jeg regner med at jeg kommer til å dø av depresjon på en eller annen måte. Men jeg har vært funksjonell i 10 år nå, og det er faktisk rekord.

Jeg har hatt litt ulikt med forsøk på behandling, men så langt er det kun alkohol og alenetid som holder meg i sjakk. Så hjemmetiden i det siste har gjort godt

 

Anonymkode: cdcf3...273

Innlegget er ryddet for sitering av slettet innlegg.

Endret 3. juni 2020 av Elaine Marley

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har to forsøk bak meg. Et ble jeg reddet av ett veldig spesielt naturfenomen, den andre gangen på grunn av en allergisk reaksjon til et medikament.

På grunn av spesielle omstendigheter er det få som vet at jeg er suicidal. Jeg har hatt bølger med depresjon siden jeg var 12 , med disse to hendelsene som peaks og jeg regner med at jeg kommer til å dø av depresjon på en eller annen måte. Men jeg har vært funksjonell i 10 år nå, og det er faktisk rekord.

Jeg har hatt litt ulikt med forsøk på behandling, men så langt er det kun alkohol og alenetid som holder meg i sjakk. Så hjemmetiden i det siste har gjort godt

 

Anonymkode: cdcf3...273

Hvordan ble du reddet av en allergisk reaksjon og et naturfenomen? 

Anonymkode: 82d8c...c45

[AnonymBruker]

På 30.5.2020 den 22.41, AnonymBruker skrev:

Borderlinere tar som regel selvmord i alkoholrus og gjerne etter et brudd eller annet småproblemer.

Mens andre med andre diagnoser tar gjerne selvmord fordi de ikke har noe godt liv. De har kanskje ingen familie og ingen venner. Ingen som bryr seg eller tar kontakt. Da kan veien bli kort.

Anonymkode: 3de18...616

Borderline er en diagnose med høyt lidelsestrykk. De har det gjerne ikke godt. Å kalle en alvorlig psykisk lidelse for et småproblem sier vel mest om deg. 

Verden fungerer heller ikke sånn at de med diagnose x har flere gode relasjoner i livet enn de med diagnose y. 

Anonymkode: e4324...ec9

[Elaine Marley]

Tråden er ryddet for krenkende innlegg og svar til dette. Elaine Marley, mod.

Endret 3. juni 2020 av Elaine Marley

[AnonymBruker]

På 31.5.2020 den 22.18, tussi84 skrev:

Tja, familiemedlemmet mitt som tok selvmord prøvde å legge seg inn flere ganger, fikk beskjed om at han ikke var syk nok. Foreldrene prøvde også å legge han inn måneden før han tok selvmordet, de fikk også beskjed om at vedkommende ikke var syk nok..
Hjelpen var rett og slett ikke til stede..

Det er bare for jævlig, spesielt legevakta er dårlig på å avgjøre akutthendelser.

Vet du hvorfor de ikke ville legge han inn? Oppga de ikke noen annen grunn annet enn at han ikke var syk nok? For hvis han sa at han var suicidal og likevel ble nektet så syns jeg du burde vurdere å anmelde til fylkesmannen.

Anonymkode: b2591...82b

[tussi84]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er bare for jævlig, spesielt legevakta er dårlig på å avgjøre akutthendelser.

Vet du hvorfor de ikke ville legge han inn? Oppga de ikke noen annen grunn annet enn at han ikke var syk nok? For hvis han sa at han var suicidal og likevel ble nektet så syns jeg du burde vurdere å anmelde til fylkesmannen.

Anonymkode: b2591...82b

Jeg vet ikke noe mer enn det jeg har skrevet. Men jeg vet vedkommende prøvde ulike medisiner, gruppe terapi, psykolog timer, eksponerings terapi, og var innlagt et par ganger frivillig over flere år før han kom til den konklusjonen at vedkommende valgte å ta sitt eget liv. 

Men når det gjelder dette med legevakta og akutt kompetanse så er du inne på noe vesentlig. Har en bekjent som har prøvd overdose 3 ganger før hun endelig ble lagt inn. De to første gangene havnet hun bare på observasjon på legevakta og ble sendt hjem igjen dagen etterpå enda vedkommende tryglet om innleggelse. 

[AnonymBruker]

På 31.5.2020 den 11.30, AnonymBruker skrev:

En venninne av meg kom på overraskelse besøk, men fikk ikke tak i meg. Hun så bilen utenfor, ringte rundt til venner og familie, men ingen hadde sett eller hørt noe fra meg på en stund. Hun satt seg utenfor da hun tenkte at jeg kanskje hadde gått meg en tur og da hadde hun hørt noen lyder fra leiligheten. Hun visste at jeg hadde det tøft og hadde en problematisk liv bak meg, så hun ble redd og ringte politiet. De kom visst ikke med engang, men etterhvert og slo inn døra mi. Da var jeg livløs, men de startet gjenoppliving og jeg ble hentet av ambulanse. 

Anonymkode: a22a3...0d7

Hadde du sagt ifra eller skrevet til venninna di at du skulle ta selvmord eller at du tenkte på det før dette skjedde? Jeg syns det høres litt rart ut at politiet kommer å slår i stykker døra til en person kun fordi personen ikke svarer vennen sin på x antall timer.

Anonymkode: b2591...82b

[Lucy calling]

On 5/31/2020 at 10:18 PM, tussi84 said:

Tja, familiemedlemmet mitt som tok selvmord prøvde å legge seg inn flere ganger, fikk beskjed om at han ikke var syk nok. Foreldrene prøvde også å legge han inn måneden før han tok selvmordet, de fikk også beskjed om at vedkommende ikke var syk nok..
Hjelpen var rett og slett ikke til stede..

Dette er hjerteskjærende å lese. Men dessverre blir det skrevet saker som det her støtt og stadig. 

Og hva sier de hver gang? Jo; "dette må vi ta lærdom av." Så kommer det en ny mediesak om en annen trist skjebne noen dager etterpå. 

Hvor syk er det egentlig meningen man skal være før man har rett på hjelp da? Må man stå der med løkka i hånda før man er syk nok? Må man skade seg selv tilstrekkelig til at man havner på sykehus før de reagerer? 

Tenk på hvor mange som i ren fortvilelse har forstått nettopp dette, og som ikke overlevde. 

Endret 3. juni 2020 av Lucy calling

[tussi84]

29 minutter siden, Lucy calling skrev:

Dette er hjerteskjærende å lese. Men dessverre blir det skrevet saker som det her støtt og stadig. 

Og hva sier de hver gang? Jo; "dette må vi ta lærdom av." Så kommer det en ny mediesak om en annen trist skjebne noen dager etterpå. 

Hvor syk er det egentlig meningen man skal være før man har rett på hjelp da? Må man stå der med løkka i hånda før man er syk nok? Må man skade seg selv tilstrekkelig til at man havner på sykehus før de reagerer? 

Tenk på hvor mange som i ren fortvilelse har forstått nettopp dette, og som ikke overlevde. 

Holder ikke det heller i en del tilfeller. En bekjent av meg prøvde 3 ganger på overdose i fjor. To av gangene havnet hun kun på legevakta til observasjon, og ble sendt hjem dagen derpå, i påvente av psykolog time et par dager etterpå. Hun ønsket å bli innlagt, da hun var en klar selvmordskanidat pga forsøkene, men det ble hun ikke før etter tredje forsøk..

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hadde du sagt ifra eller skrevet til venninna di at du skulle ta selvmord eller at du tenkte på det før dette skjedde? Jeg syns det høres litt rart ut at politiet kommer å slår i stykker døra til en person kun fordi personen ikke svarer vennen sin på x antall timer.

Anonymkode: b2591...82b

Hun visste fra tidligere at jeg hadde slitt med selvmordstanker, og jeg hadde noen halvhjertet forsøk bak meg og mye selvskading. 

Ingen hadde hørt fra meg på noen dager, altså andre venner og familie, så var ikke snakk om timer. Men er ikke uvanlig at politiet rykker ut når det er mistanke om selvmord. 

Anonymkode: a22a3...0d7