Hvorfor tar folk selvmord?

[AnonymBruker]

Borderlinere tar som regel selvmord i alkoholrus og gjerne etter et brudd eller annet småproblemer.

Mens andre med andre diagnoser tar gjerne selvmord fordi de ikke har noe godt liv. De har kanskje ingen familie og ingen venner. Ingen som bryr seg eller tar kontakt. Da kan veien bli kort.

Anonymkode: 3de18...616

[AnonymBruker]

Men altså; alle dere som mener det er så forferdelig synd (synd=trist, ikke som i synd/helvete/syndig menneske )  at et annet menneske har bestemt over livet og døden sin selv, som har bestemt å dø på sin måte,  som har bestemt seg for å ikke leve mer. Er dere som mener dette er så forferdelig for eller mot aktiv dødshjelp? 

Selvmord er  jo faktisk ikke noe annet enn dette bortsett fra at du selv tar ditt eget liv fremfor en lege/sykepleier etc.. Og vi avliver jo dyr når de har det vondt fordi det er "humant".  Jeg bare skjønner ikke hvorfor dere mener selvmord er så grusomt trist..

Anonymkode: aefb1...e17

[AnonymBruker]

For min del når jeg prøvde å ta mitt eget liv var dette planlagt i noen uker før. Jeg skrev brev, hadde en plan hvordan jeg skulle gjøre det og når. Jeg følte en lettelse over at nå skulle jeg få slippe. Lang historie kort: politiet brøt seg inn i leiligheten, startet livredning og jeg ble fraktet til sykehuset og deretter på lukket avdeling. 

Når det har vært selvskading for rop om hjelp eller for å ta bort den psykiske smerten en liten stund har det vært mer impulsivt og ikke i nærheten av død, selv om utfallet kunne ha vært ille.

Anonymkode: a22a3...0d7

Innlegget er ryddet for svar til slettet innlegg.

Endret 3. juni 2020 av Elaine Marley

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Å forsøke å ta selvmord, og skade seg for rop om hjelp er to helt ulike ting. 

For min del når jeg prøvde å ta mitt eget liv var dette planlagt i noen uker før. Jeg skrev brev, hadde en plan hvordan jeg skulle gjøre det og når. Jeg følte en lettelse over at nå skulle jeg få slippe. Lang historie kort: politiet brøt seg inn i leiligheten, startet livredning og jeg ble fraktet til sykehuset og deretter på lukket avdeling. 

Når det har vært selvskading for rop om hjelp eller for å ta bort den psykiske smerten en liten stund har det vært mer impulsivt og ikke i nærheten av død, selv om utfallet kunne ha vært ille.

Anonymkode: a22a3...0d7

Hvordan fikk politiet nyss i at du skulle ta livet ditt? 

Anonymkode: 82d8c...c45

[Nnilm]

17 timer siden, Vhgj skrev:

Hvis man failer på å ta livet sitt ville man det ikke nok. Det er virkelig ikke så vanskelig å ta livet sitt om man har lyst til det.

Dummeste jeg har hørt, hva vet du du om det? Ingenting 

Mange som prøver selvmord overlever og det kan det være mange årsaker til. 
Mener du altså at en som går inn i skogen kl 03 på natten, henger seg og blir reddet av en som tilfeldigvis ikke fikk sovet den natten ikke ville det nok? 
Eller hun som hoppet fra en bro, der titalls personer har tatt selvmord før, på en eller annen måte så overlevde hun? 
 

Sånne utalelser som det der er farlig, kan faktisk være det siste pushet noen trenger. 
Jeg blir kraftig provosert av sånne uttalelse, og også de som sier «det er så egoistisk å ta sitt eget liv» Nei, det er det ikke, det er den tøffeste og vanskeligste avgjørelsen noen tar, og mange gjør det for å lette livene til sine nærmeste ( noe de ikke gjør men det er det de tror) 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan fikk politiet nyss i at du skulle ta livet ditt? 

Anonymkode: 82d8c...c45

En venninne av meg kom på overraskelse besøk, men fikk ikke tak i meg. Hun så bilen utenfor, ringte rundt til venner og familie, men ingen hadde sett eller hørt noe fra meg på en stund. Hun satt seg utenfor da hun tenkte at jeg kanskje hadde gått meg en tur og da hadde hun hørt noen lyder fra leiligheten. Hun visste at jeg hadde det tøft og hadde en problematisk liv bak meg, så hun ble redd og ringte politiet. De kom visst ikke med engang, men etterhvert og slo inn døra mi. Da var jeg livløs, men de startet gjenoppliving og jeg ble hentet av ambulanse. 

Anonymkode: a22a3...0d7

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

En venninne av meg kom på overraskelse besøk, men fikk ikke tak i meg. Hun så bilen utenfor, ringte rundt til venner og familie, men ingen hadde sett eller hørt noe fra meg på en stund. Hun satt seg utenfor da hun tenkte at jeg kanskje hadde gått meg en tur og da hadde hun hørt noen lyder fra leiligheten. Hun visste at jeg hadde det tøft og hadde en problematisk liv bak meg, så hun ble redd og ringte politiet. De kom visst ikke med engang, men etterhvert og slo inn døra mi. Da var jeg livløs, men de startet gjenoppliving og jeg ble hentet av ambulanse. 

Anonymkode: a22a3...0d7

Skjønner. Jeg er glad du er her idag ihvertfall .❤

Anonymkode: 82d8c...c45

[AnonymBruker]

17 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg synes det er utrolig rart at veldig mange mennesker er for aktiv dødshjelp på en eller annen måte men veldig imot selvmord, for meg er det et paradoks i seg selv.

jeg er for selvmord på den måten som jeg er for abort eller for skilsmisse. Jeg heier SELVSAGT ikke på noen av disse tingene men forstår retten og mener at mennesker må selv få bestemme om de ønsker å leve eller dø. Det er alltid trist å miste et menneske uansett dødsårsak men jeg synes ikke det er mer trist, mer uforståelig eller mer tabu om dødsårsaken er selvmord. Vi tar livs og således dødsvalg hver dag,og det burde hvert menneske ha tett til.

Anonymkode: aefb1...e17

Forskjellen mellom selvmord og aktiv dødshjelp er vel gjerne det at mange som vil ta sitt eget liv har en akutt depresjon eller andre problemer som kan løses hvis man får hjelp. Når man så kommer seg gjennom denne vanskelige fasen så vil man ikke dø lenger. Veldig dumt å dø hvis man ikke trenger det! Så enkelt.

Anonymkode: 9b26a...076

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Forskjellen mellom selvmord og aktiv dødshjelp er vel gjerne det at mange som vil ta sitt eget liv har en akutt depresjon eller andre problemer som kan løses hvis man får hjelp. Når man så kommer seg gjennom denne vanskelige fasen så vil man ikke dø lenger. Veldig dumt å dø hvis man ikke trenger det! Så enkelt.

Anonymkode: 9b26a...076

Så enkelt er det ikke. Jeg går flere ganger ukentlig til psykolog for bl.a. suicidalitet. Det var primærgrunnen til at jeg oppsøkte profesjonell hjelp for over ett år siden. I et "klart" øyeblikk innså jeg at jeg trengte kyndig bistand. Jeg har også vært usedvanlig heldig med psykologen min. Han har vært til ubeskrivelig mye hjelp. 

Det var en enorm frihet når jeg innså at jeg besitter den ultimate autonomi i form av at jeg kan selv velge fridøden. Og vissheten om at jeg har denne friheten har gitt meg styrke til å fortsette. 

Jeg kan ikke si at det var én spesifikk ting som drev meg til fortvilelsens forlokkende juv. Det var en rekke hendelser som kom altfor nært hverandre i tid. Akkurat som bølgeslag som bare kom hyppigere og kraftigere, og jeg hadde aldri tid til å få hentet meg selv inn igjen før neste bølge flommet over meg.
I tillegg til tidligere traumer (vold og mishandling), opplevde jeg i løpet av et halvt år å miste jobben og "tvunget" til å søke sosialhjelp (med all den indre og ytre skam samt sosial stigmatisering det medfører), bli syk uten at legene fant ut hva det var (hvor en av sykdommene utløser organisk depresjon), miste leiligheta i et allerede særs anstrengt boligmarked, og så bli diagnostisert med to alvorlige kroniske lidelser som bare vil forverre seg med tiden. 

Under "normale" omstendigheter hadde jeg sannsynligvis greid å takle hvert enkelt av disse problemene. Men i mitt tilfelle kom de som sagt altfor nært hverandre i tid, og jeg fikk aldri noen "pustepause" før neste misere inntraff. Et halvt år etter denne kaskaden av hendelser var over, hadde jeg som nevnt dette "klare" øyeblikket. Da var den sjelelige erosjonen så voldsom at jeg ikke så noen annen utvei enn å gjøre ende på meg selv. 

Som sagt, viten om at jeg selv kan velge fridøden har gjort mitt perspektiv på livet enklere. Livet mitt generelt er derimot ikke blitt enklere. 

Anonymkode: 90053...3ef

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så enkelt er det ikke. Jeg går flere ganger ukentlig til psykolog for bl.a. suicidalitet. Det var primærgrunnen til at jeg oppsøkte profesjonell hjelp for over ett år siden. I et "klart" øyeblikk innså jeg at jeg trengte kyndig bistand. Jeg har også vært usedvanlig heldig med psykologen min. Han har vært til ubeskrivelig mye hjelp. 

Det var en enorm frihet når jeg innså at jeg besitter den ultimate autonomi i form av at jeg kan selv velge fridøden. Og vissheten om at jeg har denne friheten har gitt meg styrke til å fortsette. 

Jeg kan ikke si at det var én spesifikk ting som drev meg til fortvilelsens forlokkende juv. Det var en rekke hendelser som kom altfor nært hverandre i tid. Akkurat som bølgeslag som bare kom hyppigere og kraftigere, og jeg hadde aldri tid til å få hentet meg selv inn igjen før neste bølge flommet over meg.
I tillegg til tidligere traumer (vold og mishandling), opplevde jeg i løpet av et halvt år å miste jobben og "tvunget" til å søke sosialhjelp (med all den indre og ytre skam samt sosial stigmatisering det medfører), bli syk uten at legene fant ut hva det var (hvor en av sykdommene utløser organisk depresjon), miste leiligheta i et allerede særs anstrengt boligmarked, og så bli diagnostisert med to alvorlige kroniske lidelser som bare vil forverre seg med tiden. 

Under "normale" omstendigheter hadde jeg sannsynligvis greid å takle hvert enkelt av disse problemene. Men i mitt tilfelle kom de som sagt altfor nært hverandre i tid, og jeg fikk aldri noen "pustepause" før neste misere inntraff. Et halvt år etter denne kaskaden av hendelser var over, hadde jeg som nevnt dette "klare" øyeblikket. Da var den sjelelige erosjonen så voldsom at jeg ikke så noen annen utvei enn å gjøre ende på meg selv. 

Som sagt, viten om at jeg selv kan velge fridøden har gjort mitt perspektiv på livet enklere. Livet mitt generelt er derimot ikke blitt enklere. 

Anonymkode: 90053...3ef

Det siste du sier er veldig sant. Jeg har vært alvorlig psykisk syk i 18 år uten bedring , og det å vite at man KAN velge døden er på mange måter det som gjør at jeg orker å fortsette.

Anonymkode: 82d8c...c45

[AnonymBruker]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Så enkelt er det ikke.

 

Anonymkode: 90053...3ef

Hei. Ja, jeg sa mange, ikke alle.

Anonymkode: 9b26a...076

[AnonymBruker]

On 5/30/2020 at 5:27 PM, Vhgj said:

Hvis man failer på å ta livet sitt ville man det ikke nok. Det er virkelig ikke så vanskelig å ta livet sitt om man har lyst til det.

 

9 hours ago, Nnilm said:

Dummeste jeg har hørt, hva vet du du om det? Ingenting 

Mange som prøver selvmord overlever og det kan det være mange årsaker til. 
 

 

Det at man stadig ønsker å ta sitt eget liv, men ikke klarer å gjennomføre det viser bare at man er for sterke til å gjøre det. Hvorfor være sterk når man egentlig vil være svak? Jo, man har så mye godt å leve for at man innerst inne vet veldig godt selv at det beste er å holde seg i live, og heller søke profesjonell hjelp. For det er faktisk mer riktig å putte i seg riktig mengde av riktige piller, og få samtalene man trenger med de riktige personene. Det kan lette på mye, det kan gjøre mye med den stakkars suicidale personen. Det finnes mange gode øyeblikk i livet, selv om man gjerne føler at man hele tiden befinner seg i kjelleren.Noen ganger trenger man hjelp til å lete etter disse gode øyeblikkene. 

Anonymkode: cdd65...9c9

[AnonymBruker]

Jeg har vært så lavt nede at jeg har vært i nærheten av å ta mitt eget liv... Jeg har stått ved vinduet og vurdert å hoppe ut... Når en har det så vanskelig at en ikke ser noen hensikt ved å leve, er det lett å tenke at selvmord er den eneste løsningen... Trist, men sant...

Anonymkode: ddd73...08d

[AnonymBruker]

De er sterkt egoistiske grunnet sterk psykisk sykdom. De klarer ikke ta vare på seg selv. Desverre blir de ikke fanget opp og tvangsbehandlet før de dreper seg selv og ødelegger hele livet til hele familien og vennene sine. 

Anonymkode: c2dd7...e17

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De er sterkt egoistiske grunnet sterk psykisk sykdom. De klarer ikke ta vare på seg selv. Desverre blir de ikke fanget opp og tvangsbehandlet før de dreper seg selv og ødelegger hele livet til hele familien og vennene sine. 

Anonymkode: c2dd7...e17

Men hvorfor skal de bli tvangsbehandlet?

Og er det ikke like egoistisk å be noen som har uutholdelige smerter om å fortsette livet sitt?

Og er det nå virkelig slik at det er så egoistisk å faktisk bestemme over liv og død selv? Jeg synes ikke det, jeg mener det er en menneskerett å skulle få lov å dø når en selv vil.

 

Og nei ikke alle har psykiske problemer, da har du et svært snevert syn på  selvmord.

Anonymkode: aefb1...e17

[Hattivatti]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De er sterkt egoistiske grunnet sterk psykisk sykdom. De klarer ikke ta vare på seg selv. Desverre blir de ikke fanget opp og tvangsbehandlet før de dreper seg selv og ødelegger hele livet til hele familien og vennene sine. 

Anonymkode: c2dd7...e17

Den syke skjønner ikke at den er "egoistisk". Jeg synes heller ikke det er egoistisk å ta sitt eget liv. Jeg synes det er trist at de ikke har fått den hjelpen de trengte. Det handler ikke om egoisme for den syke, ikke i det hele tatt! 

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De er sterkt egoistiske grunnet sterk psykisk sykdom. De klarer ikke ta vare på seg selv. Desverre blir de ikke fanget opp og tvangsbehandlet før de dreper seg selv og ødelegger hele livet til hele familien og vennene sine. 

Anonymkode: c2dd7...e17

Hvorfor er det egoistisk å ikke orke å leve lenger? Jeg er klar over at de som velger å avslutte livet sitt etterlater en stor sorg hos familie og venner, men når en er så langt nede at en ikke ser noen annen utvei, er det lett å ty til selvmord... Selvmord bør ikke forbindes med egoisme... De aller fleste som tar livet sitt mener ikke å være egoistiske! Hvorfor skal de tvangsbehandles? Det finnes mange andre muligheter... Det virker litt ut som om du ønsker at de som har selvmordstanker skal ha dårlig samvittighet...

Anonymkode: ddd73...08d

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor er det egoistisk å ikke orke å leve lenger? Jeg er klar over at de som velger å avslutte livet sitt etterlater en stor sorg hos familie og venner, men når en er så langt nede at en ikke ser noen annen utvei, er det lett å ty til selvmord... Selvmord bør ikke forbindes med egoisme... De aller fleste som tar livet sitt mener ikke å være egoistiske! Hvorfor skal de tvangsbehandles? Det finnes mange andre muligheter... Det virker litt ut som om du ønsker at de som har selvmordstanker skal ha dårlig samvittighet...

Anonymkode: ddd73...08d

Fordi livet er verdt å leve, det er sykdommen som forteller demat det ikke er det. Ved tvangsbehandling så vil man bli frisk og sykdommen som gjør at du vil dø forsvinner.

Det er en sykdom. 

Man blir frisk. 

Det er forbigående. 

Denne dagen man har vondt er bare ett lite øyeblikk. Kanskje allerede i morgen blir verden bedre. 

Å ta livet sitt fordi ett øyeblikk er jævlig er bare fullstendig tullete og korttenkt. 

Å ødelegge livet til familien din fordi man ikke vil prøve oppriktig behandling er ingenting annet enn pur, korttenkt egoisme. 

Det er en sykdom som kan behandles. Og så lenge den med selvmordstanker ikke søker behandling burde det bli brukt tvang. For sykdommen er midlertidig og døden er evig. 

Anonymkode: c2dd7...e17

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fordi livet er verdt å leve, det er sykdommen som forteller demat det ikke er det. Ved tvangsbehandling så vil man bli frisk og sykdommen som gjør at du vil dø forsvinner.

Det er en sykdom. 

Man blir frisk. 

Det er forbigående. 

Denne dagen man har vondt er bare ett lite øyeblikk. Kanskje allerede i morgen blir verden bedre. 

Å ta livet sitt fordi ett øyeblikk er jævlig er bare fullstendig tullete og korttenkt. 

Å ødelegge livet til familien din fordi man ikke vil prøve oppriktig behandling er ingenting annet enn pur, korttenkt egoisme. 

Det er en sykdom som kan behandles. Og så lenge den med selvmordstanker ikke søker behandling burde det bli brukt tvang. For sykdommen er midlertidig og døden er evig. 

Anonymkode: c2dd7...e17

Min psykiske sykdom forsvinner ikke, den er kronisk. Jeg må leve med den og slite med den resten av livet. Det er mange som meg. At noen ikke orker å kjempe lenger forstår jeg. For oss er livet en kamp og det desverre alt for mange dager som er så tunge at livet er helt svart. 

Det at man blir frisk er desverre en tung myte som ser ut til å leve enda. 

Anonymkode: e63ae...5e9

[tussi84]

47 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De er sterkt egoistiske grunnet sterk psykisk sykdom. De klarer ikke ta vare på seg selv. Desverre blir de ikke fanget opp og tvangsbehandlet før de dreper seg selv og ødelegger hele livet til hele familien og vennene sine. 

Anonymkode: c2dd7...e17

Tja, familiemedlemmet mitt som tok selvmord prøvde å legge seg inn flere ganger, fikk beskjed om at han ikke var syk nok. Foreldrene prøvde også å legge han inn måneden før han tok selvmordet, de fikk også beskjed om at vedkommende ikke var syk nok..
Hjelpen var rett og slett ikke til stede..