Finne ny partner, eller få barn med donor?

[AnonymBruker]

Jeg er dessverre i en situasjon hvor jeg er 36 år, singel og barnløs. Var ikke akkurat sånn jeg hadde forestilt meg at livet skulle bli, og mest av alt ønsker jeg en familie med en mann jeg er glad i.

I starten av 30-årene brukte jeg flere år på å prøve å bli gravid med min daværende samboer, men det viste seg at han ikke kunne få barn, og hadde holdt dette skjult for meg hele tiden.

Etter det møtte jeg en ny mann som jeg var veldig ærlig med fra starten av om mitt barneønske. Vi hadde to fine år, og han sa at han også ville ha barn, men ville vente litt. Han ble aldri klar, og jeg måtte til slutt ta valget om å gå fra han, da han ikke klarte å planlegge en seriøs fremtid med meg.

Så nå er jeg her, i en ganske håpløs situasjon, og føler jeg har to valg:

•  Prøve å møte en mann som jeg kan forelske meg i, og få en familie med. Føler jeg begynner å få for dårlig tid til dette, og blir skremt av alt jeg leser om dating her inne. Jeg har aldri vært på nettdating før, så dette blir en helt ny opplevelse for meg, men tror det er veien å gå om jeg vil møte noen. Er redd for å få barn med en mann for tidlig i forholdet, og at jeg ender opp alene, og med et vanskelig forhold til barnefaren.
• Få barn på egenhånd med hjelp av donor, og håpe på å møte en god og snill mann når tiden er inne for det, og kanskje bli en familie på den måten. Jeg er sikker på at jeg ville klart meg fint som alenemor, men det skremmer meg også på mange måter.. Samtidig er det jo lettere med tanke på at man har ansvaret for barnet alene, og ikke må dele 50/50 ved et eventuelt brudd.

Ønsker gjerne å høre om erfaringer andre har:

Har noen en solskinnshistorie der de møtte sin utkårede i midten/slutten av 30-årene, som man stiftet en familie med?

Har noen fått barn ganske tidlig i et forhold, og det ikke har funket? Hvordan gikk samarbeidet om barnet etter det?

Har noen erfaringer med det å få barn alene med donor?

Takker for svar, jeg er helt rådløs her...

Anonymkode: d7c16...d06

[Eediyat]

Høres ut som det lureste for deg er å bruke donor. Er redd for at «stresset» ditt kan gjøre deg blind, og du ender opp med å ta til takke med hva som helst før «tiden renner ut». 

[AnonymBruker]

Alternativ 3: Å få barn med en venn. (Eventuelt med en singel mann som du treffer fordi dere begge ønsker barn, men som det ikke er noe romantisk sammen med)

Anonymkode: fb392...b7e

[AnonymBruker]

Jeg har vanskelig for å se at det å få barn med en mann man ikke ender opp med, er verre enn å få barn via donor. Jeg forstår heller ikke helt hvorfor folk portretter det slik. Det å gå gjennom en graviditet, fødsel og spedbarnsfase alene er tungt.

Mange forhold som skulle vare livet ut, gjør ikke det. Den garantien har man uansett ikke. Man er like fullt to foreldre, barnet har to personer å forholde seg til. Og du har (mest sannsynlig) vedkommende der i den sårbare startfasen. 

Om det så er vanskelig mellom deg og mannen som blir din eks-mann/barnefar, er det sjelden en situasjon som varer livet ut. Jeg tror mange blir farget av negative historier her inne. Men jeg har en del venner som er skilt eller sammen med noen som er skilt, og selv om det er noen turbulente tider, så forholder de alle fleste seg til hverandre greit med tiden, og de finner begge nye partnere på hver sin kant.

Jeg hadde forsøkt litt til. Og nettdating er helt vanlig nå, bare å kaste seg uti. 

Anonymkode: 800cd...c81

[AnonymBruker]

Hvis jeg var i samme situasjon, ville jeg valgt donor. Det skal litt til å finne en mann, bli forelsket og ha barneønske begge to. Evt en venn, hvor finner man en venn som vil ha barn med deg? Man skal gjerne bli kjent med den vennen også. Med mindre man kjenner noen fra før. 

Anonymkode: 46a39...69b