Velmenende hjelp til overvekt?

[Amidala]

Jeg har alltid vært et lubbent lite barn og har vel egentlig alltid fått høre det... :-( Men nå i ettertid så undrer jeg meg litt over hvordan de rundt meg virkelig trudde at de skulle få meg til å bli en sylfide av alle de ondskapsfulle ordene de kom med.

Mine foreldre har vel egentlig vært verst. "Du får ikke ny jakke før du har gått ned så så mye i vekt, for du ser ikke ut sånn som du gjør nå..." "Har du sett deg selv i speilet i det siste?" "datteren til Svein er såååå tynn og søt atte"

Til og med mer eller mindre fremmede kommer med sine råd ubedt Minnene er sterke fra dengang en pappaen og en gutt i klassen min på barneskolen sto på andre siden av veien der vi bodde og ropte foran alle naboene mine at jeg måtte se å komme meg hjem å spise grovbrød sånn som jeg så ut. Gråt mye den dagen...

Resultatet av disse kommentarene har vel egentlig bare fått meg til å spise enda mer når jeg har syntes synd på meg selv og resultatet er ikke ei tynn og veltilpasset jente enda i hvertfall :cry:

[aline]

helt utrolig, jeg vet ikke helt hva jeg skal si jeg, men det er helt utrolig hvor taktløse og lite gjennomtenkte voksne mennesker får til å bli!! :evil:

Du må vel på ett eller annet vis prøve å lære deg til å overhøre slike mennesker, ihvertfall de som ikke står deg nære.

dine foreldre burde du seriøst ta noen alvorsord med!! :evil:

Stort sett, så er det faktisk foreldrene som legger løpet for hvordan deres barns kosthold blir! DE burde sørget for at du fikk ideg sunn og god mat, nok ganger i løpet av dagen, og fikk vært ute og mosjonert/lekt slik at en eventuell overvekt ikke ble ett problem allerede fra du var liten.

mange har "valpefett" som små, noe som faktisk forsvinner når man vokser til. Ikke alle ser at det faktisk gjør det, fordi de har blitt mobbet for nettop det og får dermed ett litt skrudd bilde av seg selv. Det er kjempesynd, og det er skam dersom slike ting faktisk kommer fra hjemmet der man skal føle seg trygg og elsket for den man er!!

om du faktisk trenger å miste vekt eller bare ønsker det, så er du vel voksen nok til å kunne gjøre endel ting selv, som trening-trening-trening og sunn mat. Men du bør ønske det for din egen del!

prøv å lær deg å like deg selv også som du er, da har du en mye sterkere plattform til å ta tak i det som har skapt problemer.

og selvsagt blir man ikke motivert ved å bli mobbet!! for jeg vil faktisk kalle det det, dine foreldre og andre voksne mennesker har mobbet deg!! noe som er totalt uakseptabelt.

er du sterk nok, så ta det opp med dem! og ikke la dem fortsette mobbingen, om de vil ha en sunn og frisk, også psykisk, datter! :-x

til deg, det må ha vært svinhardt og tungt å få slike bemerkninger!!

[SuperNova]

Helt enig i alt Aline sier.

Enkelte ting skal man ganske enkelt slippe å få høre fra sine egne foreldre.

[Sienna]

dine foreldre burde du seriøst ta noen alvorsord med!! :evil:

Joda, men det er jo ingen vits i å være sint/bitter, ingenting vil bli bedre av det. Å gjøre foreldrene oppmerksomme på det er jo imidlertid bra.

Vi må imidlertid huske at foreldrene til trådstarter vel er fra en generasjon der kunnskap om dette ikke var like utbredt som nå. Jeg har hørt flere slike historier, virker som om det var mer godtatt før i tida (uten at jeg skal være for bombastisk, jeg vet jo ikke)?

Etterhvert som jeg ble voksen forsto jeg at foreldrene mine bare var mennesker. Av og til gjør de feil, av og til grove feil. Det eneste vi kan gjøre er å tilgi, legge det bak oss, og ikke gjøre de samme feilene mot våre evnt.barn.

Trådstarter: Det er forferdelig mange som sliter med et dårlig forhold til kosthold og trening som sitter igjen fra barndommen, og mange har ikke opplevd det som du har engang. Man må forsøke å overvinne det, og forme sitt voksne liv slik man vil.

[Gjest Gjest22]

Det er helt forferdelig å høre sånne ting, men jeg tror ikke at foreldrene dine noen gang mente å være stygge med deg, tror heller de prøvde å hjelpe deg på en helt feil måte.

Jeg har hatt samme opplevelse med venner og andre (ikke familie) i barndommen, og det sitter i enda. Jeg ser på bilder at jeg ikke var spesielt tykk, men jeg følte/føler meg fremdeles tykk. I midten av tenårene var jeg veldig slank, men trodde til og med da at jeg ikke var i nærheten av å være like tynn som andre jenter. Det ble altså banket sånn inn i hodet mitt at jeg ikke kunne se at jeg var tynn... Helt utrolig hvor hjernevasket man kan bli.

Men det gjelder å prøve så godt det lar seg gjøre å gi blaffen i hva andre sier og synes, jeg vet det ikke er lett, men det er mulig!

[aline]

for noen er det ikke like lett å tilgi, dersom det har gitt varige men.

ihvertfall ikke uten at man får slutt på mobbinga først og får "plassert" problemet der det hører hjemme, altså ikke hos seg selv.

når man opplever ting som barn, så er det lett å legge skylda på seg selv. barn har vansker for å legge skylda hos de voksne, særlig sine egne foreldre. og da kan man bli sittende igjen også som voksen og ikke faktisk se hva som hører til hvor.

derfor kan det være greit å ta en prat med foreldrene, både for at det ikke skal skje igjen, og for at man kanskje selv klarer å plassere det der, innse at det faktisk var foreldrene som gjorde feil ikke en selv.

[Gjest synseren]

Men det gjelder å prøve så godt det lar seg gjøre å gi blaffen i hva andre sier og synes' date=' jeg vet det ikke er lett, men det er mulig![/quote']

Enig, det blir håpløst når man blir avhengig av at andre behandler oss pent. Da blir man andres offer.

Å være trygg på seg selv er kjempe viktig her.

Men jeg vet at det er vanskelig og være upåvirket av andres negative kommentarer, men det er mulig.

:trøste:

[SuperNova]

Men det gjelder å prøve så godt det lar seg gjøre å gi blaffen i hva andre sier og synes, jeg vet det ikke er lett, men det er mulig!

Vel - når du er et barn, er det i hvert fall vanskelig å gi blaffen i hva foreldrene sier.

Og uansett: Foreldre skal ikke erte barna sine. Hvis det virkelig var et problem, burde de heller hjelpe henne til å bedre kostholdet sitt og øke det fysiske aktivitetsnivået. Å slenge med leppa gjør bare vondt verre!

[Gjest Gjest22]

Vel - når du er et barn, er det i hvert fall vanskelig å gi blaffen i hva foreldrene sier.

Helt enig. Jeg mener at man som ung/voksen må prøve å gi blaffen i hva andre synes! Barn burde ikke få kommentarer som gjør at de begynner å tenke på det andre mener, spesielt ikke hva voksen mener! Hva andre barn sier er det ikke lett å styre, men det er som regel noen voksne står bak deres meninger.

[Mistyen]

Tråden er ryddet for personangrep

Misty(mod)