Synes dere endringer i svangerskap er vanskelig?

[AnonymBruker]

Jeg føler meg som en av få som ikke synes det. Har tidligere (for veldig mange år siden) hatt spiseforstyrrelse og også senere år (ikke så alt for mange år siden) slitt med kropp og spising der jeg har hatt «fitnesskropp» som ideal. Men nå som jeg er gravid i uke 30 har jeg aldri vært mer selvsikker og følt meg finere. Elsker forandringene og synes magen og kroppen ser skikkelig fin ut. Og synes heller ikke vekt er no vanskelig tema for første gang. Det er jo helt normalt og en del av greia at man skal opp!! Forstår ikke helt de som er veldig sensitive til det nå midt i graviditeten. Er det fordi man kanskje føler man har gått opp mer enn man burde eller noe?🤔 Unner hvertfall alle å digge gravidkroppen!

Anonymkode: 48d88...161

[AnonymBruker]

Så fint du føler det sånn:) Jeg hater å være gravid, føler meg ubekvem og liker ikke magen. Har ikke gått opp mer enn jeg burde, så det er ikke det som gjør det. Tror det er mye dette med at jeg ikke klarer like mye som før, og hele tiden skal ta hensyn til dagsformen som plager meg mest. 

Anonymkode: d1831...0d1

[AnonymBruker]

Jeg var ikke kjempefan av endringene. Følte meg stor, tung og ubekvem, men samtidig likte jeg at det var en grunn for det. Samme nå etterpå, fødte for noen uker siden, så ser naturlig nok ikke ut som før graviditeten. Jeg hadde trodd jeg skulle ha store problemer med det, men det går greit, jeg har "lov" å se litt anderledes ut nå liksom. 

Jeg har også hatt en spiseforstyrrelse, og hadde aldri trodd jeg skulle veie så mye som dette, iallefall ikke veie så mye og tenke at det går helt greit. 

Anonymkode: 56aec...5e1

[AnonymBruker]

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så fint du føler det sånn:) Jeg hater å være gravid, føler meg ubekvem og liker ikke magen. Har ikke gått opp mer enn jeg burde, så det er ikke det som gjør det. Tror det er mye dette med at jeg ikke klarer like mye som før, og hele tiden skal ta hensyn til dagsformen som plager meg mest. 

Anonymkode: d1831...0d1

Ts her. Ja jeg har nok vært heldig mtp at jeg ikke har noen plager som gjør at at jeg ikke fungerer som før. Så slipper liksom å irriteres over noe.

Anonymkode: 48d88...161

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var ikke kjempefan av endringene. Følte meg stor, tung og ubekvem, men samtidig likte jeg at det var en grunn for det. Samme nå etterpå, fødte for noen uker siden, så ser naturlig nok ikke ut som før graviditeten. Jeg hadde trodd jeg skulle ha store problemer med det, men det går greit, jeg har "lov" å se litt anderledes ut nå liksom. 

Jeg har også hatt en spiseforstyrrelse, og hadde aldri trodd jeg skulle veie så mye som dette, iallefall ikke veie så mye og tenke at det går helt greit. 

Anonymkode: 56aec...5e1

Ja fy søren det har man absolutt lov til, og om man bruker 2 uker eller 2 år på å komme tilbake noenlunde til utgangspunktet før graviditet, er jo veldig individuelt.

Anonymkode: 48d88...161

[AnonymBruker]

Har syntes det har vært vanskelig frem til uke 20 ca. Har lagt på meg noen flere kg enn jeg "skal". Følte jeg bare så tjukk og lubben ut og følte meg ikke komfortabel.. nå ser jeg mer gravid ut og jeg begynner å trives tross en del vektøkning.

Anonymkode: 72a1b...7bc

[AnonymBruker]

Jeg veide rett under 50 før graviditeten, liten og nett med store bryster. Så jeg elsker magen min, og håper en del av kiloene sitter etter graviditeten og 🥰 Har gått opp 18 kilo og er i uke 38. 

Men, alle de andre endringene kunne jeg vært foruten 😅 bekkenløsning, hoven i føttene, mye aktivitet i magen 24 timer i døgnet - som er veldig slitsomt. 

Men den fysiske forandringen liker jeg! ❤ Og så synes jeg det er så synd og litt "tabu" å ville holde kiloene oppe, og ikke nede, når en har født. 

Anonymkode: d0712...e1c

[AnonymBruker]

Jeg likte også endringene i graviditeten, og har slitt med alvorlige spiseforstyrrelser tidligere (men det er mange år siden). For min del tror jeg det handlet litt om at jeg har bearbeidet spiseforstyrrelsen helt, og hadde et godt forhold til kroppen da jeg ble gravid. I tillegg merket jeg at svangerskapet endret fokuset mitt enda mer. Jeg fikk f.eks. en del strekkmerker og slappere mage etterpå, og var overrasket over at det ikke gjorde meg noe i det hele tatt. Jeg liker tegnene på at kroppen har båret fram barn. Da jeg var yngre tror jeg at jeg ville syntes det var fullstendig krise om magen plutselig så ut som den gjør nå. 

Anonymkode: 61885...233

[AnonymBruker]

Jeg elsker selve kroppen, men kvalmen og alt det andre som følger med graviditet er jeg ikke fan av. 

Anonymkode: 84c30...91e

[AnonymBruker]

Jeg likte også gravidmagen/kroppen godt, men likte IKKE magen jeg fikk etter fødsel. Var nede på normalvekt etter to måneder, men magen var ikke tilnærmet normal igjen før etter 1 år. 

Anonymkode: 93d7b...4ac

[AnonymBruker]

Jeg er halvveis og har lagt på meg akkurat etter anbefalingene for min vekt (normalvektig før graviditeten). Magen er ikke synlig gjennom klær enda, men allikevel hater jeg endringene. Mest av alt syns jeg det er slitsomt med klær for tiden, for magen er jo alt for liten til at jeg skal måtte begynne med gravid-bukser, samtidig som den er så øm at jeg trenger mye større bukser enn jeg ville trengt med tilsvarende mage uten baby inni. Jeg syns det er veldig stress å kle meg (på underkroppen) for tiden pga det. 

Anonymkode: a6e0e...243

[AnonymBruker]

Jeg gleder meg til magen og bevegelsene, men gruer meg til vektoppgangen. Det sitter i hodet, og det blir helt feil for meg etter å ha jobbet meg ned i vekt de siste halvannet året. Jeg gruer meg til tallet begynner å øke igjen. 

Men så vet jeg jo at det er normalt og nødvendig i et sunt svangerskap, og tenker at dette er en ting jeg kan snakke med lege og/eller jordmor om. 

Ellers har jeg til nå hatt et ganske enkelt svangerskap, uten de store plagene. Venter bare på bekkenet nå, regner med at de vondtene kommer etterhvert...

Anonymkode: dd0fe...9af

[Twilight_Sparkle]

Jeg elsket endringene jeg! Har alltid vært lubben/ lett overvektig, og syns det var så befriende å strutte med den fine magen min i stedet for å skjule den. 😊

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg gleder meg til magen og bevegelsene, men gruer meg til vektoppgangen. Det sitter i hodet, og det blir helt feil for meg etter å ha jobbet meg ned i vekt de siste halvannet året. Jeg gruer meg til tallet begynner å øke igjen. 

Men så vet jeg jo at det er normalt og nødvendig i et sunt svangerskap, og tenker at dette er en ting jeg kan snakke med lege og/eller jordmor om. 

Ellers har jeg til nå hatt et ganske enkelt svangerskap, uten de store plagene. Venter bare på bekkenet nå, regner med at de vondtene kommer etterhvert...

Anonymkode: dd0fe...9af

Men dette er jo bare midlertidig vektøkning som følge av babyyy ☺️ Jeg synes heller ikke det er kult å gå opp i vekt ellers. Har en idealvekt jeg holder og «forfaller helst ikke», men akkurat nå føles det som noe helt annet! 

Anonymkode: 48d88...161

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men dette er jo bare midlertidig vektøkning som følge av babyyy ☺️ Jeg synes heller ikke det er kult å gå opp i vekt ellers. Har en idealvekt jeg holder og «forfaller helst ikke», men akkurat nå føles det som noe helt annet! 

Anonymkode: 48d88...161

Jada, jeg vet det. Og det kommer til å gå helt fint. Må bare vende meg til tanken etter at målet over lenger tid har vært lavere tall.

Anonymkode: dd0fe...9af

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jada, jeg vet det. Og det kommer til å gå helt fint. Må bare vende meg til tanken etter at målet over lenger tid har vært lavere tall.

Anonymkode: dd0fe...9af

Dette syns jeg var utrolig vanskelig. Aksept for en vektøkning når jeg hadde jobbet målrettet i 2 år med vektnedgang og trening mot spesifikke konkurranser. 

Nå er i tillegg jeg en av de som ikke mistet vekt så lenge jeg ammet, selv ikke med et kaloriunderskudd, så har det vært en ordentlig prøvelse. Det er først nå etter ammeslutt og et veldig lavt kaloriinntak at vekta rikker seg.

Jeg skulle ønske at jeg hadde klart å være positiv til endringene, men jeg fryktet det som ble realiteten etterpå for mye.

Anonymkode: 354b4...468

[AnonymBruker]

40 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette syns jeg var utrolig vanskelig. Aksept for en vektøkning når jeg hadde jobbet målrettet i 2 år med vektnedgang og trening mot spesifikke konkurranser. 

Nå er i tillegg jeg en av de som ikke mistet vekt så lenge jeg ammet, selv ikke med et kaloriunderskudd, så har det vært en ordentlig prøvelse. Det er først nå etter ammeslutt og et veldig lavt kaloriinntak at vekta rikker seg.

Jeg skulle ønske at jeg hadde klart å være positiv til endringene, men jeg fryktet det som ble realiteten etterpå for mye.

Anonymkode: 354b4...468

Jeg aner ikke hvordan det blir enda, enn så lenge er jeg bare 10 uker på vei og veier det samme som for 10 uker siden. Jeg er fremdeles overvektig nå og kan gå inn for å begrense vektøkningen. Men sannsynligvis vil det bli noe likevel. Frykten er likevel at vekten skal øke «ukontrollert» og at jeg legger på meg veldig mye. 

Det har ikke vært lett å gå ned i vekt heller, så jeg er litt redd for å være tilbake til start etter graviditeten. 

Men når det er sagt er selvsagt sunt svangerskap hovedfokuset. Frisk baby er viktigst. 

Anonymkode: dd0fe...9af