Rekkehus eller enebolig?

[AnonymBruker]

Vi bor i enebolig i villaområde. Stor hage, stor kjellerstue til barn, og stor avstand til nabohusene. Men barnefamiliene bor i rekkehusfeltet og blokkene noen km unna. Det er selvfølgelig leit, men antar at familiene ønsker enebolig etterhvert, ofte at familiene flytter til eneboliger når foreldrene nærmer seg 40-årene med bedre økonomi. Jeg synes det er veldig fint med rekkehus med små barn, men boltreplass er det lite av. Kunne bodd i rekkehus selv hvis det hadde vært plass til store selskaper innendørs og utendørs, men de nye rekkehusene som bygges er ofte over fire plan med minimalt med kvm på hvert plan, med plass til et spisebord med fire stoler plassert ved trappa - og den byggestilen skjønner jeg virkelig ikke at barnefamilier liker! 

Anonymkode: 2a1c2...643

[AnonymBruker]

Vi flyttet fra rekkehus til enebolig nå og er veldig fornøyde ! 
 

Vi vet ikke helt hva som dro oss til rekkehus i utgangspunktet men tror det var det at vi tenkte det skulle bli sosialt. Vi bodde i rekkehus i Bærum. Det var mye innsyn fra veien, og naboene på begge sider var mye hjemme og følte egentlig alltid at vi fikk «fred»..  ene røykte , satt ute på verandaen så vi kunne aldri ha verandaen åpen samtidig som ham...På natten hørte vi ofte lyder fra naboene som snakket i tlf, satt oppe og gamet etc...Vi merket at vi ikke heller brukte Hagen noe særlig.. var så tett at man hadde fullt innsyn.. og hva er egentlig vitsen da.. ble som at vi bodde i leilighet men med dårlige vilkår:/ Etterhvert fikk vi barn og da tenkte vi på alvor på enebolig og gjorde alvor av den tanken. Rekkehus ga ikke den type sosialisering som vi var ute etter hvertfall. 

Så var vi jo veldig spente på dette med enebolig da. Ingen av oss er så gode på å være sosiale så vi var redde for den biten. Vi har opplevd kun positivt med nabolaget. Her er vi invitert i Facebook-gruppe der man arrangerer turer til lekeplass, aktiviteter etc.. det er også felles 17 mai tilstelning , julesamlinger osv. Så vi har muligheten til å delta. Samtidig kan vi trekke oss tilbake og virkelig få ro når vi ønsker det. Vi har En svært fin men lettstelt hage (noe vi bevisst lette etter) med 0 innsyn. 
 

Skal sies at vi måtte flytte ut av Bærum for å mulighet til dette økonomisk , men vi angrer altså ikke.

 

Anonymkode: 96950...b94

[AnonymBruker]

Sliter med det samme selv, så får oss rekkehus, var på visning og der satt naboen . Når vi var ute på terrassen følte vi oss helt oppi naboen. Kan jo høre alt vi snakker om. Dette var «drømmen» da rekkehus er billig, og ligger sentralt i vår by. 
 

enebolig sentralt har vi ikke råd til, eventuelt må vi låne oss ihjel.

men vi kan kjøpe enebolig så ikke er så sentralt.. vanskelig

 

Anonymkode: 09b73...523

[Fortunatus]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sliter med det samme selv, så får oss rekkehus, var på visning og der satt naboen . Når vi var ute på terrassen følte vi oss helt oppi naboen. Kan jo høre alt vi snakker om. Dette var «drømmen» da rekkehus er billig, og ligger sentralt i vår by. 
 

enebolig sentralt har vi ikke råd til, eventuelt må vi låne oss ihjel.

men vi kan kjøpe enebolig så ikke er så sentralt.. vanskelig

 

Anonymkode: 09b73...523

Ja, jeg skjønner hva du mener.. vi var på visning en enebolig der det var tre nye eneboliger bygd på en tomt. Naboen satt og grillet under visning og sa at han vurderte også å selge. Det var vel rundt 10 meter unna huset. Dette ble jo veldig fremmed da vi overhodet ikke kjente denne mannen..

Vi kan også flytte ut av byen, men siden jeg pendler allerede så er det så lite fristende. Jeg tenker jeg ikke trenger et råflott hus utenfor sentrum når jeg må bruke rundt 1,5 t til jobb hvis jeg er heldig. 

Men kan jo være lurt å dra på litt visninger på rekkehus og se.

 

[Fortunatus]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi flyttet fra rekkehus til enebolig nå og er veldig fornøyde ! 
 

Vi vet ikke helt hva som dro oss til rekkehus i utgangspunktet men tror det var det at vi tenkte det skulle bli sosialt. Vi bodde i rekkehus i Bærum. Det var mye innsyn fra veien, og naboene på begge sider var mye hjemme og følte egentlig alltid at vi fikk «fred»..  ene røykte , satt ute på verandaen så vi kunne aldri ha verandaen åpen samtidig som ham...På natten hørte vi ofte lyder fra naboene som snakket i tlf, satt oppe og gamet etc...Vi merket at vi ikke heller brukte Hagen noe særlig.. var så tett at man hadde fullt innsyn.. og hva er egentlig vitsen da.. ble som at vi bodde i leilighet men med dårlige vilkår:/ Etterhvert fikk vi barn og da tenkte vi på alvor på enebolig og gjorde alvor av den tanken. Rekkehus ga ikke den type sosialisering som vi var ute etter hvertfall. 

Så var vi jo veldig spente på dette med enebolig da. Ingen av oss er så gode på å være sosiale så vi var redde for den biten. Vi har opplevd kun positivt med nabolaget. Her er vi invitert i Facebook-gruppe der man arrangerer turer til lekeplass, aktiviteter etc.. det er også felles 17 mai tilstelning , julesamlinger osv. Så vi har muligheten til å delta. Samtidig kan vi trekke oss tilbake og virkelig få ro når vi ønsker det. Vi har En svært fin men lettstelt hage (noe vi bevisst lette etter) med 0 innsyn. 
 

Skal sies at vi måtte flytte ut av Bærum for å mulighet til dette økonomisk , men vi angrer altså ikke.

 

Anonymkode: 96950...b94

Dette høres jo ut som drømmen!  

Ja, skjønner at rekkehus kan være kjipe. Det legges jo ut eldre rekkehus her i byen hele tiden og vi har jo faktisk ikke vært på en visning på noen av de. 

Skjønner at flere er innom samme problematikk og ser jo at venner og bekjente at rekkehus ofte er en mellomstasjon. Samtidig er det jo noen som blir igjen og vokser opp der. 

Er jo lov å håpe drømmehuset dukker opp snart, men jeg er redd vi fort blir boende her 3-4 år før vi greier å bestemme oss. 

 

 

[AnonymBruker]

Jeg har aldri bodde rekkehus, så jeg har ikke noe sammenlignbart grunnlag. 

Men jeg bor i enebolig, og jeg må si jeg elsker det. Jeg elsker den friheten til å gjøre hva jeg vil, når jeg vil. Jeg kan gjerne legge nytt gulv i stua kl 03 på natten om jeg vil, uten å være redd for å vekke noen. Jeg kan male huset i hvilken som helst farge jeg vil. Jeg klikker gresset når det passer meg, ikke når det passer meg og naboen (da mener ikke jeg tidspunkt, men feks om den ene syns det holder med en gang annenhver uke, og den andre mener 2 ganger i uken), jeg kan sitte på min egen veranda uten at noen sitter rett ved siden av meg, og at jeg føler at jeg må snakke med de. 

Men folk er forskjellige

 

Anonymkode: 76aca...0ab

[AnonymBruker]

Tenk på at et stort hus koster enormt mye å ha, spesielt om det er noen år siden det ble bygget. Er huset 15-20 år gammelt, er det få år igjen før dere må tenke på å renovere badet, og det koster jo flere hundre tusen. Et bad har begrenset levetid. I det nybygde rekkehuset dere tenker på, er det ikke noe annet enn maling/beis på trappene de neste årene. Det er minst 20 år til dere trenger å tenke på å måtte ta bad og kjøkken-renovering. Økonomisk er det derfor bra å ha et helt nybygd sted å bo, kontra det å kjøpe noe større, men eldre.

Det koster mer å forsikre en enebolig, det koster mer å male det, taklegge det, varme det opp osv. Alt er dyrere jo større det er, og jo eldre det er. HUS ER DYRT å eie, det kommer ofte store utgifter fallende i fanget på en, som man ikke var beredt på eller har spart til. 

Anonymkode: 22ab8...f0f

[Fortunatus]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tenk på at et stort hus koster enormt mye å ha, spesielt om det er noen år siden det ble bygget. Er huset 15-20 år gammelt, er det få år igjen før dere må tenke på å renovere badet, og det koster jo flere hundre tusen. Et bad har begrenset levetid. I det nybygde rekkehuset dere tenker på, er det ikke noe annet enn maling/beis på trappene de neste årene. Det er minst 20 år til dere trenger å tenke på å måtte ta bad og kjøkken-renovering. Økonomisk er det derfor bra å ha et helt nybygd sted å bo, kontra det å kjøpe noe større, men eldre.

Det koster mer å forsikre en enebolig, det koster mer å male det, taklegge det, varme det opp osv. Alt er dyrere jo større det er, og jo eldre det er. HUS ER DYRT å eie, det kommer ofte store utgifter fallende i fanget på en, som man ikke var beredt på eller har spart til. 

Anonymkode: 22ab8...f0f

Dette er jeg veldig klar over. Jeg nileser takstrapportene og jeg kjenner veldig mange fagfolk via jobben og har hørt meg mye rundt på priser på å bytte kledning, pusse opp bad, fikse drenering, bytte ut materialer som multimur, eternitt og strietapet. Det koster tid og penger. Et hus vi var på visning var det utvendig el-anlegg, jeg forhørte meg rundt hva det kom til å koste å få det inn i veggene, det var lett fort over 100 000, sikkert også 300 000, da du først begynner med noe, så tar du mye mer..

I tillegg har man strøm, formueskatt, kommunale avgifter, forsikring, verktøy og redskaper jeg ikke trenger nå. Det er jo en liten formue. Er derfor jeg ikke ønsker et stort hus, der 3-4 rom holdes kalde om vinteren for det koster så mye å ha varme på. 

Jeg håper jo også det kan være mulig å gjøre noen ekstravalg på det rekkehuset så man får det litt mer personlig.

 

 

 

[AnonymBruker]

Vi flyttet fra enebolig til rekkehus, og jeg skal aldri bo i enebolig igjen. Og for barna så var det fantastisk og komme i rekkehus. Der vi bodde, var det veldig stille og rolig, en enorm hage, men ingen av naboen hadde barn rundt samme alder. Da vi kom i rekkehus, fikk begge barna flere venner og leke med, det var alltid noen de kunne leke med. Og veldig hyggelig for oss foreldre og skravle på benken. Og vi hjalp hverandre med å se etter barna til hverandre ute. I dag er barna mine 14 og 18 år, så nå er de jo ikke ute og leker lenger. Men vi foreldre har jo fortsatt kontakt, noe som er veldig fint i tenåringsårene. Vi har og en fotballbane i borettslaget, den bor vi rett ved, og det er jo ofte der tenåringene henger på kvelden. 

Her har vi enderekkehus, ene delen av hagen er ut mot fotballbane, lekeplass og akebakke, andre hagen er mot skogen, ingen har innsyn til oss der, og vi har en stor terrasse der. Vi har god plass inne, har 4 soverom, så vi har laget tv rom av det ene, vi har eget kjøkken med god skap og benkplass og spiseplass for 5 personer, stor stue med god plass til stor sofa og spisestue, så har vi vaskerom, bad og ekstra toalett, har 2 innvendige boder og en utvendig. Har en garasjeplass, men det er alltid plass til å parkere en ekstra bil på parkeringen, får ofte leid rimelig garasjeplass og. 

Jeg synes det er veldig stille og rolig her vi bor, har faktisk aldri lyst til å flytte. Er jo lyd av barn på dagtid, men det er jo bare koselig. 

Anonymkode: 638ab...cdc

[Gjest MadameDeRosa]

Ville helt klart ha valgt enebolig fremfor rekkehus. Har vokst opp i rekkehus. Grusomt. 

[AnonymBruker]

5 timer siden, Fortunatus skrev:

Dette høres jo ut som drømmen!  

Ja, skjønner at rekkehus kan være kjipe. Det legges jo ut eldre rekkehus her i byen hele tiden og vi har jo faktisk ikke vært på en visning på noen av de. 

Skjønner at flere er innom samme problematikk og ser jo at venner og bekjente at rekkehus ofte er en mellomstasjon. Samtidig er det jo noen som blir igjen og vokser opp der. 

Er jo lov å håpe drømmehuset dukker opp snart, men jeg er redd vi fort blir boende her 3-4 år før vi greier å bestemme oss. 

 

 

Det skal sies at vi også var litt sånn; tjaaa vi tar flyttingen om noen år, det var jo tiltak å flytte etter kun noen år i rekkehus. Men det som også gjorde at vi fikk fingeren ut var tanken på hvor dyrt rekkehuset vårt faktisk var. Det kostet en liten formue , og vi ble altså daglig minnet på hvor lite vi fikk for penga i form av å aldri få fred, ikke kunne bruke veranda grunnet nabo som røyket, snakket høyt i tlf, etc. Naboene var veldig hyggelige - så det sto ikke på det men vi følte ikke vi fikk den roen vi trengte. Hadde rekkehuset vært betydelig lavere i pris eller hatt en stor verdiøkning som typisk leiligheter i Oslo har; kunne vi vurdert å bodd der lenger.

Jeg tror at man kan vokse opp i rekkehus helt fint, men da tror jeg at man skal ha litt flaks med naboer etc, og slike faktorer er vanskelig å kontrollere. I tillegg tror jeg at vi i dagens samfunn lever Annerledes enn for 10-20 år siden og vi har andre krav grunnet at livene er mer hektisk etc. 
 

håper du finner ut av det hvertfall

Anonymkode: 96950...b94

[Gjest sunnyday]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi flyttet fra enebolig til rekkehus, og jeg skal aldri bo i enebolig igjen. Og for barna så var det fantastisk og komme i rekkehus. Der vi bodde, var det veldig stille og rolig, en enorm hage, men ingen av naboen hadde barn rundt samme alder. Da vi kom i rekkehus, fikk begge barna flere venner og leke med, det var alltid noen de kunne leke med. Og veldig hyggelig for oss foreldre og skravle på benken. Og vi hjalp hverandre med å se etter barna til hverandre ute. I dag er barna mine 14 og 18 år, så nå er de jo ikke ute og leker lenger. Men vi foreldre har jo fortsatt kontakt, noe som er veldig fint i tenåringsårene. Vi har og en fotballbane i borettslaget, den bor vi rett ved, og det er jo ofte der tenåringene henger på kvelden. 

Her har vi enderekkehus, ene delen av hagen er ut mot fotballbane, lekeplass og akebakke, andre hagen er mot skogen, ingen har innsyn til oss der, og vi har en stor terrasse der. Vi har god plass inne, har 4 soverom, så vi har laget tv rom av det ene, vi har eget kjøkken med god skap og benkplass og spiseplass for 5 personer, stor stue med god plass til stor sofa og spisestue, så har vi vaskerom, bad og ekstra toalett, har 2 innvendige boder og en utvendig. Har en garasjeplass, men det er alltid plass til å parkere en ekstra bil på parkeringen, får ofte leid rimelig garasjeplass og. 

Jeg synes det er veldig stille og rolig her vi bor, har faktisk aldri lyst til å flytte. Er jo lyd av barn på dagtid, men det er jo bare koselig. 

Anonymkode: 638ab...cdc

Akkurat sånn har vi det også i rekkehus. Helt fantastisk for barn å vokse opp slik. 

[AnonymBruker]

Veldig personlighetsavhengig (og avhengig av naboer tenker jeg). Vi har enderekkehus på 170 kvm med flere store uteplasser, loft, boder, vaskerom osv, men ønsker likevel enebolig. Det er et fint område, mange barnefamilier, og man har sånn sett en del til felles. Hyggelig å samles på lekeplassen, har 17 mai feiring, nabofest osv. 
 

grunnen til at vi ønsker å flytte etterhvert er at det føles for tett, jeg vil ha luft rundt hele huset. Vi ønsker egen garasje og innkjørsel, ikke felles garasjeanlegg. Og selv om områdene rundt hvert hus er store føler man at man sitter ute sammen med naboen når man sitter på hver sin terrasse/hage. Det kan være hyggelig, men jeg slapper ikke av når naboen plutselig blander seg inn i våre samtaler, skal være sosial «over gjerdet». + ønsker bedre plass.

Anonymkode: ee276...6a1

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Veldig personlighetsavhengig (og avhengig av naboer tenker jeg). Vi har enderekkehus på 170 kvm med flere store uteplasser, loft, boder, vaskerom osv, men ønsker likevel enebolig. Det er et fint område, mange barnefamilier, og man har sånn sett en del til felles. Hyggelig å samles på lekeplassen, har 17 mai feiring, nabofest osv. 
 

grunnen til at vi ønsker å flytte etterhvert er at det føles for tett, jeg vil ha luft rundt hele huset. Vi ønsker egen garasje og innkjørsel, ikke felles garasjeanlegg. Og selv om områdene rundt hvert hus er store føler man at man sitter ute sammen med naboen når man sitter på hver sin terrasse/hage. Det kan være hyggelig, men jeg slapper ikke av når naboen plutselig blander seg inn i våre samtaler, skal være sosial «over gjerdet». + ønsker bedre plass.

Anonymkode: ee276...6a1

Kan også legge til at vi (jeg😅) lar meg irritere av mye ungeskrål, småbarn på sparkesykkel frem og tilbake med full lyd, ungdommer med trimmet moped, naboens grilling og røyking, når naboen har besøk og de er ute og jeg føler vi ikke kan gå ut uten å gå oppi de. 

Anonymkode: ee276...6a1

[AnonymBruker]

På 28.5.2020 den 9.17, Fortunatus skrev:

Vi leter etter nytt sted å bo, og jeg bruker sikkert 1 time på finn om dagen på boligannonser, vi ønsker en enebolig.

Og så dukker det snart opp et nytt rekkehusområde her i byen vi bor som ligger fint til i forhold til jobb, men er da et stort område som bygges ut så det blir jo en del aktiviteter fremover. Det har ikke kommet ut enda til salgs det trinnet vi vurderer, og mange av rekkehusene vil koste mer enn et gammelt hus.

Vi har et ganske lite nettverk her, og jeg er litt bekymret over å flytte inn i et enebolig-strøk og ikke bli kjent med noen av naboene. Vi har jo små barn og man har jo ikke peiling når man flytter inn i ei ny gate om det er noen unger i nærheten.

Vi bor i et lite borettslag nå og alle naboene er veldig hyggelige, selvfølgelig er jo det jo endel irritasjon også her i forhold til feilsortering i søpla, røyking utendørs og noe feilparkering. Men det plager ikke meg nevneverdig i dag, så da tenker jeg kanskje jeg er rustet sånn sett å bo i et rekkehus-strøk? 

Vi deler uteområde med et stort borettslag i dag og har en av byens turstier gjennom det uteområdet så det er folk her hele tiden, og jeg liker det egentlig, at det er en del liv og røre. 

Jeg er faktisk litt redd for at jeg kommer til å savne det, og jeg er vokst opp i en liten by hvor sentrum er helt dødt i hverdagene etter 17, og jeg synes det faktisk er ganske kjedelig.

Er det noen her som kjenner seg igjen, eller er enebolig det ultimate? 

Vi ønsker oss egentlig bare litt mer plass og uteplass mot sør/sør-vest ift. der vi bor i dag, og så ønsker vi ikke å pusse så mye opp. 

De vi kjenner synes det er litt galskap å vurdere å kjøpe et mindre rekkehus som koster mye mer enn mange av eneboligene som selges. De vil selv bo i eneboliger på over 200 m2.

 

Det er viktig å huske på at et «nytt boligområde» vil innebære årevis med utbygging. Har du flaks er utbygger en ryddig type som bygger ut trinn for trinn og ikke hus for hus, men de aller, alder fleste utbyggere begynner nærmest vei og øverst i skråning og så bygger de «på trappa» til forrige byggetrinn. Du vil altså i verste fall bo i en byggegrop i 10 år og gradvis miste alt av utsikt til fordel for innsyn og konstant ha bråk og tull etc. 

Og selv om du tenker det er greit - sjekk at utbyggeren har ok referanser. Det er en pill råtten bransje, og selv de såreste gjør bare halvgod jobb. Fordelen med å kjøpe brukt er at forrige eiger har oppdaget feilene, manglene, setningsskadene og den elendige fundamenteringen.

Anonymkode: 9c2cf...d8e

[Fortunatus]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er viktig å huske på at et «nytt boligområde» vil innebære årevis med utbygging. Har du flaks er utbygger en ryddig type som bygger ut trinn for trinn og ikke hus for hus, men de aller, alder fleste utbyggere begynner nærmest vei og øverst i skråning og så bygger de «på trappa» til forrige byggetrinn. Du vil altså i verste fall bo i en byggegrop i 10 år og gradvis miste alt av utsikt til fordel for innsyn og konstant ha bråk og tull etc. 

Og selv om du tenker det er greit - sjekk at utbyggeren har ok referanser. Det er en pill råtten bransje, og selv de såreste gjør bare halvgod jobb. Fordelen med å kjøpe brukt er at forrige eiger har oppdaget feilene, manglene, setningsskadene og den elendige fundamenteringen.

Anonymkode: 9c2cf...d8e

Ja, jeg jobber selv i byggebransjen, så det er veldig godt poeng.

Utbygger er seriøs, men selvfølgelig kan man aldri være sikker, og entreprenøren tar jo de snarveiene han kan. 

Men fundamentering er viktig, det er dårlige grunnforhold og er en av de tingene jeg er skeptisk til.

Det er også en veldig detaljert reguleringsplan med så mange rekkefølgekrav at det er til å bli svimmel av. Blant annet er de avhengig av at en ny tilfartsveg bygges der det skal bygges en kulvert under en av byens mest trafikkerte veier når de har bygd ut inntil en viss kvadratmeter, har ikke helt tro på at denne byen vil prioritere det med det første.. 

Og jeg er jo smertelig klar over at de flotte uteområdene de har tegnet rundt omkring, vil mange ende opp som en gressplen da prosjektet er fri for penger..

Så jeg er veldig spent på hvor mye de bygger ut i neste trinn. 

[AnonymBruker]

Hvilken by er dette? 

Vi bor i enebolig i ett av de nye boligfeltene i Kristiansand. Det blir for tett for oss altså, 4 meter mellom husene, knøttsmå hager, og hører alt naboen prater om hvis vi sitter ute. Masse innsyn som jeg ikke klarer å trives med. Fremdeles driver de og bygger i gatene her 5 år etter at vi flyttet inn. Hagen er « ferdig», og vi har på en måte ingen flere prosjekter å bryne oss på. Vi kjeder oss litt rett og slett.

Vi trodde vi skulle trives, og huset er fint, men vi trives helt ærlig ikke. Vår datter kan også bli lei seg hvis hun ser andre barn leker, og hun ikke har noen å leke med da. Det blir mer synlig når det er så tett. 
 

Vi kommer til å kjøpe enebolig med større tomt, som ikke krever oppussing, med utleiedel. Dette dekker en del ekstra lån. Det er barn i gatene i slike områder også, her er det et generasjonsskifte i flere litt eldre boligområder. 
 

 

Anonymkode: 1fec9...71b

[Fortunatus]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hvilken by er dette? 

Vi bor i enebolig i ett av de nye boligfeltene i Kristiansand. Det blir for tett for oss altså, 4 meter mellom husene, knøttsmå hager, og hører alt naboen prater om hvis vi sitter ute. Masse innsyn som jeg ikke klarer å trives med. Fremdeles driver de og bygger i gatene her 5 år etter at vi flyttet inn. Hagen er « ferdig», og vi har på en måte ingen flere prosjekter å bryne oss på. Vi kjeder oss litt rett og slett.

Vi trodde vi skulle trives, og huset er fint, men vi trives helt ærlig ikke. Vår datter kan også bli lei seg hvis hun ser andre barn leker, og hun ikke har noen å leke med da. Det blir mer synlig når det er så tett. 
 

Vi kommer til å kjøpe enebolig med større tomt, som ikke krever oppussing, med utleiedel. Dette dekker en del ekstra lån. Det er barn i gatene i slike områder også, her er det et generasjonsskifte i flere litt eldre boligområder. 
 

 

Anonymkode: 1fec9...71b

Det er en større by på østlandsområdet. Jeg tar toget inn mot Oslo, så er avhengig av å bo i sykkelavstand til togstasjonen.

Som sagt tidligere, enebolig som har alle kvaliteter i  nærheten av sentrum er utenfor vårt budsjett. Vi har mulighet for å låne mer, men å bruke en av våre to månedslønner på boliglån frister ikke.. 

Ja, skjønner godt at man kan vantrives ved å bo så tett. Og når man ser noe på en tegning så er det jo vanskelig å se det for seg i virkeligheten.. 

 

[AnonymBruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tenk på at et stort hus koster enormt mye å ha, spesielt om det er noen år siden det ble bygget. Er huset 15-20 år gammelt, er det få år igjen før dere må tenke på å renovere badet, og det koster jo flere hundre tusen. Et bad har begrenset levetid. I det nybygde rekkehuset dere tenker på, er det ikke noe annet enn maling/beis på trappene de neste årene. Det er minst 20 år til dere trenger å tenke på å måtte ta bad og kjøkken-renovering. Økonomisk er det derfor bra å ha et helt nybygd sted å bo, kontra det å kjøpe noe større, men eldre.

Det koster mer å forsikre en enebolig, det koster mer å male det, taklegge det, varme det opp osv. Alt er dyrere jo større det er, og jo eldre det er. HUS ER DYRT å eie, det kommer ofte store utgifter fallende i fanget på en, som man ikke var beredt på eller har spart til. 

Anonymkode: 22ab8...f0f

Vel, vi flyttet i enebolig fra 1960 som vi har totalrenovert. Et vennepar flyttet samtidig inn i nybygd rekkehus og har bare hatt problemer. Jeg tror vi har betalt like mye i oppussing som de har i advokatutgifter og tid til møter med utbyggere. Det har snart gått 7 år siden og de bor fortsatt i en nybygget «rønne». Det er ingen garanti for at alt går knirkefritt å flytte inn i nybygd. 

Anonymkode: f6003...0d9

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvilken by er dette? 

Vi bor i enebolig i ett av de nye boligfeltene i Kristiansand. Det blir for tett for oss altså, 4 meter mellom husene, knøttsmå hager, og hører alt naboen prater om hvis vi sitter ute. Masse innsyn som jeg ikke klarer å trives med. Fremdeles driver de og bygger i gatene her 5 år etter at vi flyttet inn. Hagen er « ferdig», og vi har på en måte ingen flere prosjekter å bryne oss på. Vi kjeder oss litt rett og slett.

Vi trodde vi skulle trives, og huset er fint, men vi trives helt ærlig ikke. Vår datter kan også bli lei seg hvis hun ser andre barn leker, og hun ikke har noen å leke med da. Det blir mer synlig når det er så tett. 
 

Vi kommer til å kjøpe enebolig med større tomt, som ikke krever oppussing, med utleiedel. Dette dekker en del ekstra lån. Det er barn i gatene i slike områder også, her er det et generasjonsskifte i flere litt eldre boligområder. 
 

 

Anonymkode: 1fec9...71b

Er dette Justneshalvøya? Kusinen min bor der med barn og jeg må si jeg syns det var kjempetett!

Dere burde kjøpe i et boligområde som er litt eldre der det er generasjonsskifte ja. Det er ofte finere tomter der også, med litt størrelse. Husene er ofte renoverte og tatt godt vare på, og arkitekturen kan være veldig mye mer spennende enn de nye boligene . Vi gjorde det - bare på Østlandet , og er som sagt veldig fornøyd. Vi er med i en Facebook-gruppe der vi får invitasjoner til aktiviteter, treff og leking , ellers så kan vi nyte privatliv slik vi ønsker på en god tomt uten innsyn:) 

Anonymkode: 96950...b94