AnonymBruker Skrevet 27. mai 2020 #1 Skrevet 27. mai 2020 Beklager, men dette blir et sutreinnlegg. Jeg er nesten femti år. Jeg har jobbet og forsørget meg selv hele livet. Hatt mye motgang, men nå endelig hadde jeg det bra. Greit betalt jobb, samboer til å stole på, økonomien i orden. Så kommer Korona. På et blunk er alt ille igjen. Jeg er permittert og vet ikke om jeg får jobbe igjen. Jeg jobber litt, men mine vanlige oppgaver er erstattet av drittjobber. Jeg har et fysisk problem som blir verre med disse oppgavene, men alternativet er å ikke jobbe i det hele tatt. Usikkerheten gnager hver dag. Hva om jeg aldri får jobbe igjen? Jeg er som sagt nesten femti år og med dagens arbeidsmarked blir det ikke lett å finne noe annet. Jeg savner hverdagen med kollegene, å ha noe å gå til hver dag, å føle at noen trenger meg. Jeg sørger over jobben min som om det var et menneske jeg ikke vet om jeg får treffe igjen. Jeg vet jeg er heldig. Jeg har mat og tak over hodet. Jeg har voksne barn. Jeg bor i et rikt land og får sikkert dagpenger etter hvert også. Jeg klarer meg økonomisk. Men likevel. Det føles urettferdig. Jeg har fortjent medgang etter et liv med mye motgang. Det skulle være min tur nå. Anonymkode: 399da...cca 12
Jessic_a Skrevet 27. mai 2020 #2 Skrevet 27. mai 2020 Du har rett til å føle det du føler 💚Sender deg en stor klem 10
Heide olufsen Skrevet 27. mai 2020 #4 Skrevet 27. mai 2020 Dette er virkelig urettferdig ja! Forstår at dette er en vanskelig tid, men husk at ting blir alltid bedre til slutt! Selv om dette kanskje er vanskelig og tenke akkuratt nå. Er selv permittert og savner struktur i hverdagen. Klem Heide❤️ 5
AnonymBruker Skrevet 28. mai 2020 #5 Skrevet 28. mai 2020 10 timer siden, Firebarnsmor86 skrev: Du har rett til å føle det du føler 💚Sender deg en stor klem 9 timer siden, Kvinne30 skrev: ❤️ 9 timer siden, Heide olufsen skrev: Dette er virkelig urettferdig ja! Forstår at dette er en vanskelig tid, men husk at ting blir alltid bedre til slutt! Selv om dette kanskje er vanskelig og tenke akkuratt nå. Er selv permittert og savner struktur i hverdagen. Klem Heide❤️ Takk ❤ skulle ikke tro det at støtte fra fremmede betyr noe, men det gjør det😍 Anonymkode: 399da...cca 5
Example Skrevet 28. mai 2020 #6 Skrevet 28. mai 2020 Det er urettferdig, men sånn er det, dessverre. En del ting kan vi styre selv, mens andre ting styres av omstendighetene rundt oss. Det eneste man kan gjøre er å brette opp armene og gjøre noe med det man kan. Veldig mange av de jobbene som er borte nå vil dukke opp igjen i en normalsituasjon. 1
AnonymBruker Skrevet 28. mai 2020 #8 Skrevet 28. mai 2020 23 timer siden, AnonymBruker skrev: Beklager, men dette blir et sutreinnlegg. Jeg er nesten femti år. Jeg har jobbet og forsørget meg selv hele livet. Hatt mye motgang, men nå endelig hadde jeg det bra. Greit betalt jobb, samboer til å stole på, økonomien i orden. Så kommer Korona. På et blunk er alt ille igjen. Jeg er permittert og vet ikke om jeg får jobbe igjen. Jeg jobber litt, men mine vanlige oppgaver er erstattet av drittjobber. Jeg har et fysisk problem som blir verre med disse oppgavene, men alternativet er å ikke jobbe i det hele tatt. Usikkerheten gnager hver dag. Hva om jeg aldri får jobbe igjen? Jeg er som sagt nesten femti år og med dagens arbeidsmarked blir det ikke lett å finne noe annet. Jeg savner hverdagen med kollegene, å ha noe å gå til hver dag, å føle at noen trenger meg. Jeg sørger over jobben min som om det var et menneske jeg ikke vet om jeg får treffe igjen. Jeg vet jeg er heldig. Jeg har mat og tak over hodet. Jeg har voksne barn. Jeg bor i et rikt land og får sikkert dagpenger etter hvert også. Jeg klarer meg økonomisk. Men likevel. Det føles urettferdig. Jeg har fortjent medgang etter et liv med mye motgang. Det skulle være min tur nå. Anonymkode: 399da...cca Trist, spesielt når alt med koronaen kunne vært unngått med tanke på de inngripende tiltakene. Anonymkode: c43b0...6de 3
AnonymBruker Skrevet 29. mai 2020 #9 Skrevet 29. mai 2020 Livet er urettferdig. Her har du en blomst fra meg 💐 Lykke til! Anonymkode: 5e0fd...0e3 3
Gjest Warrior Skrevet 29. mai 2020 #10 Skrevet 29. mai 2020 Du har lov å sutre. Skjønner godt du synes det er urettferdig. Dette jævla drittviruset som kunne vært unngått har ødelagt for mange. Det både tar og ødelegger livene til folk. Aldri vært så forbanna som etter korona kom. Går ikke en dag uten jeg kjenner sinne i meg. Så skjønner deg godt.
Grønt blad Skrevet 29. mai 2020 #11 Skrevet 29. mai 2020 Jeg skjønner deg utrolig godt, og jeg tror mange opplever det samme. Det er ekstra ille når man vet at det antakelig ikke var nødvendig med så strenge tiltak så lenge. Jeg synes regjeringa (utad) tar for lett på de konsekvensene det har fått for folk. Jeg vet ikke om du hadde blitt mindre rammet om de hadde åpnet opp litt før, men håper uansett at det ordner seg for deg. Du er altfor ung til å tre ut av arbeidslivet ❤ 3
AnonymBruker Skrevet 29. mai 2020 #12 Skrevet 29. mai 2020 På 27.5.2020 den 23.25, AnonymBruker skrev: Beklager, men dette blir et sutreinnlegg. Jeg er nesten femti år. Jeg har jobbet og forsørget meg selv hele livet. Hatt mye motgang, men nå endelig hadde jeg det bra. Greit betalt jobb, samboer til å stole på, økonomien i orden. Så kommer Korona. På et blunk er alt ille igjen. Jeg er permittert og vet ikke om jeg får jobbe igjen. Jeg jobber litt, men mine vanlige oppgaver er erstattet av drittjobber. Jeg har et fysisk problem som blir verre med disse oppgavene, men alternativet er å ikke jobbe i det hele tatt. Usikkerheten gnager hver dag. Hva om jeg aldri får jobbe igjen? Jeg er som sagt nesten femti år og med dagens arbeidsmarked blir det ikke lett å finne noe annet. Jeg savner hverdagen med kollegene, å ha noe å gå til hver dag, å føle at noen trenger meg. Jeg sørger over jobben min som om det var et menneske jeg ikke vet om jeg får treffe igjen. Jeg vet jeg er heldig. Jeg har mat og tak over hodet. Jeg har voksne barn. Jeg bor i et rikt land og får sikkert dagpenger etter hvert også. Jeg klarer meg økonomisk. Men likevel. Det føles urettferdig. Jeg har fortjent medgang etter et liv med mye motgang. Det skulle være min tur nå. Anonymkode: 399da...cca Synes du viser en god holdning jeg TS. Krysser fingrene for at det ordner seg for deg. Anonymkode: 19984...f6a 2
AnonymBruker Skrevet 29. mai 2020 #13 Skrevet 29. mai 2020 Sender deg en klem❤️Livet er jævlig urettferdig, for enkelte mye mer enn andre. Håper det løser seg for deg, det fortjener du. Anonymkode: d7159...8ff 2
Anbefalte innlegg