Gå til innhold

Svigerforeldre som ikke bryr seg om graviditeten.


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Hvordan er forhold er ellers da? Er de engasjert i dere og vice versa, vet dere mye om hverandres liv?

Mine svigerforeldre er veldig distanserte fra både mannen min og meg (som en sa over, de vet knapt hva jeg jobber med eller noe som helst om meg og min familie. Jeg er bare kona til sønnen deres, liksom). Ikke overraskende bryr de seg ikke spesielt mye om barnebarna heller. Ikke at de misliker dem, men de finnes ikke interessert annet enn å se dem på søndagsmiddag en sjelden gang. Men det er jo sånn de er hele veien. Ville ha følt mer på det hvis de vanligvis var deltakende og engasjerte, men ikke nevnte graviditeten med et ord...

Anonymkode: 73704...f65

  • Liker 1
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet
6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Oi, det var spesielt! Vil ikke se UL-bildene engang? Det forstår jeg godt at du reagerer på. Har dere vært sammen lenge? 

Anonymkode: 9ff6d...a55

Vi har vært i lag i 3 år. 

 

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Forståelig. For noen vil dette være gørrkjedelig og uinteressant.

Mulig disse er i den kategorien.

Anonymkode: d9ca8...e4d

 

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Graviditet er vel ikke interessant for noen andre enn den gravide og hennes partner (og eventuelle tidligere barn som bor med dem) tenker nå jeg... UL-bilder er heller ikke noe spennende å se på. Likevel er det jo greit å late som for å være høflig og snill, jeg har gjort det med alle gravide venninner iallfall.

Rart at de ikke har gratulert og sagt de gleder seg til baby kommer, det burde de absolutt uttrykt. Har de sagt noe om det i det hele tatt? Uannsett ville jeg forsøkt å kke tenkt så mye på dette og ikke ta sorgene på forskudd, sats på at de blir interessert i barnebarnet når han kommer ut og er en faktisk person de kan møte og holde osv :)

Anonymkode: 91041...dbf

Tenker at det er heilt greit. Ville jo bare vise frem, fordi det var noe konkret som jeg kunne dele for involvere dem litt. Men kanskje skivebom der. 😅 Når man ikke får respons på noe skyter man jo blindt. Jeg er av person ein som interesserer meg i det folk jeg bryr meg om er interessert i. Og av dei som eg ikke bryr meg om, spør jeg i alle fall av ren høflighet. 
 

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Svigermor derimot spør, strikker, kjøper ting og gleder seg en hel haug - til tross for syv barnebarn fra før. Og jeg synes det er veldig sårt, for hun kan spørre om mine foreldre gleder seg og jeg kan ikke annet enn å si ja. 

Jeg har ikke fått noen gratulasjoner, og når jeg fortalte om graviditeten på telefon - så svarte mamma bare noe som "Javel.". 

Jeg kjenner jeg blir sånn barnslig i telefonen, bestemmer meg for å ikke nevne noe om graviditeten - for å se om hun tar initiativ til å spørre. Men neida. 

Føler med deg, og sender gode vibber ❤

Anonymkode: b249c...30d

Har heldigvis min side av familien som er helt i ekstase, litt som svigermor din. Det gjør kontrastene enda større. Og kan tenke meg det er ekstra sårt når det er din egen mor 💗

Anonymkode: a1426...389

Skrevet

Hos oss har det vært litt motsatt. Svigermor var kjempe interessert under graviditeten og spurte masse. Hun strikket klær og tepper osv osv. Ga tydelig uttrykk for at hun gledet seg veldig. Så ble baby født og da var det ikke så spennende likevel. Hun bor 10 min å kjøre fra oss men kommer aldri på besøk, inviterer oss aldri og dukker sjelden opp når vi inviterer. Nå er "baby" blitt  hele 6 år og lillesøster er 3 år og det er fortsatt ingen interesse. Eldstemann lurer veldig på hvorfor bestemor ikke vil snakke med han / leke når vi først er med henne. Prøver å ringe henne titt og ofte for å la barna snakke med henne, men det er visst ikke noe spennende det heller. Kjenner det er veldig trist at det skal være sånn, men hva skal man gjøre liksom?! 

AnonymBruker
Skrevet
38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

 

Tenker at det er heilt greit. Ville jo bare vise frem, fordi det var noe konkret som jeg kunne dele for involvere dem litt. Men kanskje skivebom der. 😅 Når man ikke får respons på noe skyter man jo blindt. Jeg er av person ein som interesserer meg i det folk jeg bryr meg om er interessert i. Og av dei som eg ikke bryr meg om, spør jeg i alle fall av ren høflighet. 
 

Anonymkode: a1426...389

Sant, og det gjør man når man har lært folkeskikk og bryr seg om de rundt seg. Helt utrolig for meg at folk kan være så selvopptatte at de ikke klarer å tenke på andre sin glede enn sin egen.

Anonymkode: f07fc...114

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
2 timer siden, millie88 skrev:

Hos oss har det vært litt motsatt. Svigermor var kjempe interessert under graviditeten og spurte masse. Hun strikket klær og tepper osv osv. Ga tydelig uttrykk for at hun gledet seg veldig. Så ble baby født og da var det ikke så spennende likevel. Hun bor 10 min å kjøre fra oss men kommer aldri på besøk, inviterer oss aldri og dukker sjelden opp når vi inviterer. Nå er "baby" blitt  hele 6 år og lillesøster er 3 år og det er fortsatt ingen interesse. Eldstemann lurer veldig på hvorfor bestemor ikke vil snakke med han / leke når vi først er med henne. Prøver å ringe henne titt og ofte for å la barna snakke med henne, men det er visst ikke noe spennende det heller. Kjenner det er veldig trist at det skal være sånn, men hva skal man gjøre liksom?! 

Åh, herregud nei, ikke gjør det, hvertfall ikke titt og ofte! Husker jeg liksom skulle prate med tantebarna mine i telefonen - ikke sa de noe uten å svare ja eller nei, ikke ville de gi tlf tilbake til sin far/mor... 🤣

Anonymkode: ce57c...85f

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
7 hours ago, AnonymBruker said:

Mine er også slik. Vi har funnet ut at det er fordi de ikke tør å tro på at det går bra 

Anonymkode: 0085d...072

 

5 hours ago, Anonymus Notarius said:

De fleste synes andres graviditeter er ganske kjedelige. Men de bør jo selvsagt si gratulerer og vise høflig interesse.

En annen ting er at en del, spesielt eldre folk, ikke vil glede seg på forhånd fordi de er redde for at det skal gå galt. 

Signerer disse. Jeg har ikke barn selv, men min mor prater ofte om hvor skummelt det er å glede seg for mye på forhånd. Hun kan ikke fordra konseptet babyshower blant annet, fordi det er så utrolig mye som kan gå galt, selv om folk tenker «de skjer ikke meg». Da sitter man igjen med en haug klær, leker og andre ting som bare minner om det som ikke ble. Kanskje de kommende besteforeldrene tenker litt slik? Jeg ville prøvd å ikke tenke for mye på det, og håpe at det går over når ungen er født og alt er vel.

Anonymkode: ca308...49b

  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...