Svigerforeldre som ikke bryr seg om graviditeten.

[AnonymBruker]

Muligens er jeg en smule hormonell og hårsår nå for tiden. Men er det ikke litt rart at kommende besteforeldre ikke har stilt et spørsmål om hvordan det går med baby, meg og oss? Er når 6 mnd på veg. 
Vi fortalte det etter 12 uker, og fikk kun i svar at dette ikke var den beste tiden å få barn på (Corona). Vi ser dem ca to ganger i mnd., og samboer snakker med dem ca 1 gang hver uke. Men vær, vind, og historier om maling av hus virker mye viktigere. Synes det er litt sårt. Da jeg har vokst opp og fått tette bånd til mine besteforeldre på begge sider. Og skulle selvsagt ønske dette for lillegutt som kommer💙
Noen som har opplevd at interessen har tatt seg opp etter at barnet er født?

Anonymkode: a1426...389

[AnonymBruker]

Kan det ligge noe annet bak? Veldig rart at ikke besteforeldre gleder seg tenker jeg? 

Anonymkode: 2c805...55c

[AnonymBruker]

Forstår veldig at dette er sårt ❤ 

Har selv en venninne som nå straks får nr 3. Det har et sett besteforeldre uttrykt tydelig at de syns de er egoistiske som får nr 3, da BESTEFORELDRENE allerede har 4 barnebarn, og de sliter litt med helsen osv. Får så vondt av henne, de har ikke gratulert, gitt de noe, sakt noe annet enn negativitet. Hver gang de kommer inn på temaet snakker går de eller begynner å prate om noe annet.. Mor sa rett ut etter alt for lang tid at hun syns det var urettferdig, respektløst og dårlig oppførsel. De ble noe bedre = de snakker ikke negativt. 

Har du uttrykt hva du tenker og føler? Tatt det opp med barnefar? Han burde jo også syntes at dette er kjipt..

Håper det blir bedre når lille er ute ❤

Anonymkode: 08e3a...17e

[AnonymBruker]

Om du har et godt forhold tilde, ville jeg bare matet de med info - at du hsr vært på ul, kontroll osv, og nå er han så og så stor. Du kan spør om navn går igjen i noen av slekten, om de hadde alternativ til din manns navn, hvordan han var som liten? kanskje de er redde for å trø feil, og at de kanskje ikke får ta del i oppveksten? 

Anonymkode: 2edc7...3a0

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Om du har et godt forhold tilde, ville jeg bare matet de med info - at du hsr vært på ul, kontroll osv, og nå er han så og så stor. Du kan spør om navn går igjen i noen av slekten, om de hadde alternativ til din manns navn, hvordan han var som liten? kanskje de er redde for å trø feil, og at de kanskje ikke får ta del i oppveksten? 

Anonymkode: 2edc7...3a0

Takk for tips. Vet at min samboer ikke er så flink å informere, men er nok litt fordi det har gått igjen i hele han sitt liv at de har vist lav interesse for det han er opptatt av. Jeg har prøvd å involvere dem, spurt om de ville se UL bildene osv... men fikk bare til svar om at de pleier ikke kunne se noe i de "uklare" bildene. Og temaet ble raskt skiftet, som det alltid blir når vi innleder med babysnakk. 
Synes det er tøft å hele tiden skulle presse på de informasjon, og bli stående igjen "avvist". Men må vel bare fortsette for babyen sin del. 

Anonymkode: a1426...389

[AnonymBruker]

Svigerinnen min har heller ikke verken spurt om, hinta til eller så mye som kasta et blikk på magen min. Og jeg er nå 8.mnd på vei.. så jeg håper egentlig ikke at hun plutselig får en trang til å støtte opp etter fødselen, for jeg føler litt på at når du ikke har giddi å blanda deg før fødselen - så er det ikke greit for meg at du skal komme å «ta styringen» etter fødselen heller. Har nå et bittelitt komplisert forhold til damene i svigerfamilien, de tar lett styringen og kommer gjerne for «å ta styringen» når de ser en ørliten anledning til det. Nå har jeg og samboer en veldig stor familie på begge sider, så vi har mange andre(som også har syntes det er veldig stas da. Er jo litt hva en gjør det til selv og hva en godtar?)

men jeg ville tenkt etter om de var slik med evt andre kommende barnebarn også? Ikke sikkert de er så familiekjær med slike ting, og ikke riktig vet hvordan de skal forholde seg? Kanskje de synes det er litt tidlig? 
har aldri hørt om besteforeldre som ikke synes det er stas, men har hørt om de som bruker lang tid på å ta det innover seg, kan være noe med det? 
har du snakket med samboeren din om at dette er et sårt og viktig punkt for deg? Kanskje han kan ta den snakken med foreldrene sine og høre om det er noe som plager dem..?

Anonymkode: 58316...318

[AnonymBruker]

47 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for tips. Vet at min samboer ikke er så flink å informere, men er nok litt fordi det har gått igjen i hele han sitt liv at de har vist lav interesse for det han er opptatt av. Jeg har prøvd å involvere dem, spurt om de ville se UL bildene osv... men fikk bare til svar om at de pleier ikke kunne se noe i de "uklare" bildene. Og temaet ble raskt skiftet, som det alltid blir når vi innleder med babysnakk. 
Synes det er tøft å hele tiden skulle presse på de informasjon, og bli stående igjen "avvist". Men må vel bare fortsette for babyen sin del. 

Anonymkode: a1426...389

Oi, det var spesielt! Vil ikke se UL-bildene engang? Det forstår jeg godt at du reagerer på. Har dere vært sammen lenge? 

Anonymkode: 9ff6d...a55

[AnonymBruker]

Mine egne søsken ignorerte meg gjennom hele graviditeten. Stilte ikke et eneste spørsmål noen gang. De sluttet å ringe meg straks de visste jeg var gravid, selv om vi jevnlig hadde kontakt både på telefonen og treffes i blant. De fikk vite at jeg ventet barn så forsvant de som dugg for solen.  
 

Da barnet kom til verden fikk jeg vite via via at de var dødelig fornærmet fordi de ikke hadde fått beskjed om at barnet var født. Jeg skjønte ikke hvorfor i himmelens navn det skulle være interresant informasjon for noen som åpenbart ga f i både meg og barnet. 
 

Dette er flere år siden nå og vi har ikke hatt kontakt siden. Jeg mistet all respekt for de etter dette. 
 

Så TS, jeg vet hvor sårende det er når graviditeten ikke blir anerkjent av nær familie. Føler med deg. 

Anonymkode: e7124...3ea

[Ann Mo]

Noen folk er bare ufølsomme / uinteresserte / følelsesmessig avstumpet / overfladisk / lite engasjerte osv. 

Det letteste er nok bare å se helt nøkternt og rasjonelt på det.
 

1. Hvordan er de som mennesker fra før av? Hvor mye skal til for at de blir trygge, interesserte og engasjert knyttet til sine?Evaluer de - med å tenke på hvordan de faktisk er som mennesker. (Som ikke har noe med deg og hvordan du fungerer som menneske på innsida og for dine nærmeste. ) Avdekk hvordan de er fra før av. (Og eventuelle vansker som er opprettet i forholdet dere har sammen.)

2. Deretter tenk strategisk på hvordan du kan utvikle det forholdet du ønsker, med disse menneskene som har en slik fungeringsevne. Hva er mulighetene dine til å sakte med sikkert bygge opp et bånd, innenfor de rammer som er mulige med de? Finn alle mulighetene du har. Snakk kreativt og kun løsningsorientert med din mann, dine venninner, din familie og mennesker her. 

3. Velg deg en strategi basert på hva du vet om de, og hva som er alle mulighetene du har for å nå ditt ønskede mål. Lag en klar plan som du skal følge. 

4. Iverksett strategien, og registrer hva som gir ønskede resultater og hva som ikke fungerer. Juster hele tiden på planen, slik ar du følger de fremgangsmåtene som gir gode resultater. 

5. Du oppnår det du ønsker deg. Innenfor det som er mulighetsområdet. 
 

ps. For at dette skal fungere, så må fokuset være på løsninger istedenfor å prate om skuffelser osv. Men å be om trøst er godt. 

Klem!

[AnonymBruker]

Forståelig. For noen vil dette være gørrkjedelig og uinteressant.

Mulig disse er i den kategorien.

Anonymkode: d9ca8...e4d

[Ann Mo]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mine egne søsken ignorerte meg gjennom hele graviditeten. Stilte ikke et eneste spørsmål noen gang. De sluttet å ringe meg straks de visste jeg var gravid, selv om vi jevnlig hadde kontakt både på telefonen og treffes i blant. De fikk vite at jeg ventet barn så forsvant de som dugg for solen.  
 

Da barnet kom til verden fikk jeg vite via via at de var dødelig fornærmet fordi de ikke hadde fått beskjed om at barnet var født. Jeg skjønte ikke hvorfor i himmelens navn det skulle være interresant informasjon for noen som åpenbart ga f i både meg og barnet. 
 

Dette er flere år siden nå og vi har ikke hatt kontakt siden. Jeg mistet all respekt for de etter dette. 
 

Så TS, jeg vet hvor sårende det er når graviditeten ikke blir anerkjent av nær familie. Føler med deg. 

Anonymkode: e7124...3ea

Utrolig synd at slikt skal skje. 

Det her kan være kun pga manglende kommunikasjon, og er feil syn på andres forpliktelser, fra den gravide. 

Andre mennesker har et liv de også. Det kan være hendelser som påvirker de i hverdagen, mye mer enn hva en graviditet påvirker den gravide. 

Kanskje var det faktisk du som burde vært der i deres liv. 

Å la familieforhold gå til grunne, og la bevisst være å inkludere de, er dumme valg tatt fra en følelse av å være såret. 

Det kan være dere kunne hatt en flott nær familie, dersom den som ønsket ekstra kontakt søkte det bevist. 

[AnonymBruker]

Graviditet er vel ikke interessant for noen andre enn den gravide og hennes partner (og eventuelle tidligere barn som bor med dem) tenker nå jeg... UL-bilder er heller ikke noe spennende å se på. Likevel er det jo greit å late som for å være høflig og snill, jeg har gjort det med alle gravide venninner iallfall.

Rart at de ikke har gratulert og sagt de gleder seg til baby kommer, det burde de absolutt uttrykt. Har de sagt noe om det i det hele tatt? Uannsett ville jeg forsøkt å kke tenkt så mye på dette og ikke ta sorgene på forskudd, sats på at de blir interessert i barnebarnet når han kommer ut og er en faktisk person de kan møte og holde osv

Anonymkode: 91041...dbf

[AnonymBruker]

Herlighet, dette høres ut som mine foreldre! Eller fosterforeldre da.. 

Alltid vært foreldrene mine, og venter nå barn. Men det er ingen interesse. Nå bor de tre timer unna da, men vi snakker ofte på telefon. Min mor spør aldri om graviditeten og snakker bare om vær, vind og datteren til min bror. Til tross for at jeg er 32 år, så føler jeg at de er mer interessert i det barnebarnet - fordi det er fra deres biologiske sønn. Jeg har en datter og fra før av på 9 år, og de er jo fungerende besteforeldre til henne og. Men de snakker bare om yngste barnebarnet. 

Svigermor derimot spør, strikker, kjøper ting og gleder seg en hel haug - til tross for syv barnebarn fra før. Og jeg synes det er veldig sårt, for hun kan spørre om mine foreldre gleder seg og jeg kan ikke annet enn å si ja. 

Jeg har ikke fått noen gratulasjoner, og når jeg fortalte om graviditeten på telefon - så svarte mamma bare noe som "Javel.". 

Jeg kjenner jeg blir sånn barnslig i telefonen, bestemmer meg for å ikke nevne noe om graviditeten - for å se om hun tar initiativ til å spørre. Men neida. 

Føler med deg, og sender gode vibber ❤

Anonymkode: b249c...30d

[Thea82]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Graviditet er vel ikke interessant for noen andre enn den gravide og hennes partner (og eventuelle tidligere barn som bor med dem) tenker nå jeg... UL-bilder er heller ikke noe spennende å se på. Likevel er det jo greit å late som for å være høflig og snill, jeg har gjort det med alle gravide venninner iallfall.

Rart at de ikke har gratulert og sagt de gleder seg til baby kommer, det burde de absolutt uttrykt. Har de sagt noe om det i det hele tatt? Uannsett ville jeg forsøkt å kke tenkt så mye på dette og ikke ta sorgene på forskudd, sats på at de blir interessert i barnebarnet når han kommer ut og er en faktisk person de kan møte og holde osv

Anonymkode: 91041...dbf

Signerer denne, dette var godt skrevet synes jeg. Jeg er ikke interessert UL-bildene selv engang, ikke samboer heller. Så at det blir for søkt for de fleste andre kan jeg godt forstå. Men skjønner godt du reagerte på at at de ikke gratulerte og vinklet det så negativt. Det var veldig unødvendig av de synes jeg.

[AnonymBruker]

Mine svigerforeldre virket heller ikke særlig interesserte da jeg var gravid. Det tror nok jeg at var fordi min mann ikke er av typen som forteller alt mulig, så svigerforeldrene følte ikke de var helt med liksom. Jeg ringte jo og sendte melding til min mor for hver minste lille ting, mamma ba meg også gjøre litt av det med svigermor fordi hun sikkert ville vite, men ikke virke påtrengende. Og det stemte. Når svigerforeldrene fikk litt informasjon, så begynte de å spørre litt og. 

Anonymkode: 8a0e5...4fe

[AnonymBruker]

Mine svigerforeldre brydde seg heller ikke om graviditeten , spurte ikke en eneste gang om noe relatert til den. Men, de spør meg lite ellers også. Tror knapt de vet hva jeg jobber med, hvor mange søsken jeg har eller hva jeg er interessert i. 

Anonymkode: 5e6d1...0a2

[AnonymBruker]

Mine er også slik. Vi har funnet ut at det er fordi de ikke tør å tro på at det går bra 

Anonymkode: 0085d...072

[junijente]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Muligens er jeg en smule hormonell og hårsår nå for tiden. Men er det ikke litt rart at kommende besteforeldre ikke har stilt et spørsmål om hvordan det går med baby, meg og oss? Er når 6 mnd på veg. 
Vi fortalte det etter 12 uker, og fikk kun i svar at dette ikke var den beste tiden å få barn på (Corona). Vi ser dem ca to ganger i mnd., og samboer snakker med dem ca 1 gang hver uke. Men vær, vind, og historier om maling av hus virker mye viktigere. Synes det er litt sårt. Da jeg har vokst opp og fått tette bånd til mine besteforeldre på begge sider. Og skulle selvsagt ønske dette for lillegutt som kommer💙
Noen som har opplevd at interessen har tatt seg opp etter at barnet er født?

Anonymkode: a1426...389

Dette høres faktisk ut som mine svigerforeldre. De bor ca.10 minutt med bil fra oss, og de møter vår sønn veldig skjelden. Vi prøver å dra dit for at vi gjør vår dem, men de kommer aldri på besøk. De kom ikke en gang på bursdagen hans (2årsdag). Hele svangerskapet var de helt uinteressert, stilte aldri spørsmål om noe. Veldig ulikt fra min familie, da de spør litt for mye kanskje 😂 er nå gravid med nummer 2, har termin om noen uker. Har dessverre vært likens da også. Svangerskapet har vært veldig vanskelig med mye sykdom og flere sykehusinnleggelser. De har ikke spurt om noen ting. Jeg skriver ikke dette for å skremme deg, men bare for å forberede deg.. jeg har innsett at sånn er det bare. Og det er de som mister tid med barnebarn. Heldigvis har mine barn besteforeldre på min side som stiller opp hele tiden:) håper du også har det:) 

lykke til med fødsel når den tid kommer, og tiden som kommer ❤️

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Forståelig. For noen vil dette være gørrkjedelig og uinteressant.

Mulig disse er i den kategorien.

Anonymkode: d9ca8...e4d

Hvis man har empati så klarer man å gå ut av seg selv og skjønne at for vedkommende er dette en stor glede, og ikke være så opphengt i hvor kjedelig man synes det er. Man kan prøve å være glad på deres vegne, i det minste fake det. Man trenger ikke å være helt care. Det er snakk om familie - de skal bli besteforeldre - om de så ikke ønsker særlig med kontakt så er det en ting, men man KAN prøve å være glad på vegne av sitt eget barn. 

Anonymkode: f07fc...114

[Gjest Anonymus Notarius]

De fleste synes andres graviditeter er ganske kjedelige. Men de bør jo selvsagt si gratulerer og vise høflig interesse.

En annen ting er at en del, spesielt eldre folk, ikke vil glede seg på forhånd fordi de er redde for at det skal gå galt.