Dere som har vært gift i flere år. Har du noengang vært forelsket i en annen?

[AnonymBruker]

Og latt være å gjøre noe med. Bare sett på det som gnist i hverdagen? Og elsket mannen like mye som før?

 

Dette er vel et tabu er det ikke?

 

Det må jo skje før eller siden tenker jeg. Men man trenger ikke å leve ut en forelskelse. 

Anonymkode: 2f114...6e8

[AnonymBruker]

Selvsagt, ikke noe drama i det.

Anonymkode: 2243b...f9a

[Skalperud]

Jepp! Var deilig å kjenne på følelsene, men ble litt skummelt til slutt, tok da avstand. 

[AnonymBruker]

Er stormforelsket i en annen, vurderer å ende mangeårig ekteskap. Følelsene for partner har vært fraværende i flere år.
 

Anonymkode: 407c0...30f

[AnonymBruker]

Åja, flere ganger. Må ta avstand, ellers er det lett å la seg friste...

Anonymkode: fb403...44c

[AnonymBruker]

Nei. 

Men har bare vært gift/samboere i 15 år, så vet jo ikke om det vil skje i fremtida.

Anonymkode: e2713...eef

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Og latt være å gjøre noe med. Bare sett på det som gnist i hverdagen? Og elsket mannen like mye som før?

 

Dette er vel et tabu er det ikke?

 

Det må jo skje før eller siden tenker jeg. Men man trenger ikke å leve ut en forelskelse. 

Anonymkode: 2f114...6e8

Er i den situasjonen nå dessverre at jeg har følelser for en annen samtidig som jeg har følelser for mannen  

Har verdens beste mann,elsker mannen og vi har vært i sammen i 12 år.

Vedkomne vet at jeg har følelser for han og jeg har fortalt han alt. Han er også i forhold og kommer til å bli værende i forholdet.

Grunnen til at jeg fortalte han at jeg har følelser for han var fordi jeg trodde at følelsene skulle gå over,men det blei tvert i mot med at jeg blei forelsket i han her  

Har prøvd alt for å glemme vedkomne,men har ikke klart dette. Dette er bare så surrete. 

 

Anonymkode: 6aeac...a7c

[AnonymBruker]

Jeg har det sånn nå. Er ikke gift da, men samboer i 14 år. Forelsket meg i en kollega i fjor høst. Trodde det skulle gå over hvis jeg tok initiativ til mer kontakt med han, men det har bare blitt verre og nå er jeg hodestups forelsket. Vi har mye kontakt på fritiden og det er gjensidig flørting, men jeg er usikker på hvor seriøst det er fra hans side eller om det bare er tøys. Han har vært gift i 20 år.    

Anonymkode: c34c8...67a

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Og latt være å gjøre noe med. Bare sett på det som gnist i hverdagen? Og elsket mannen like mye som før?

 

Dette er vel et tabu er det ikke?

 

Det må jo skje før eller siden tenker jeg. Men man trenger ikke å leve ut en forelskelse. 

Anonymkode: 2f114...6e8

Ja. Følelser er jo bare sunt. Atferd derimot bør styres. I retning egen ektefelle.

Anonymkode: a476f...d2f

[pautina]

Mange ganger, man veier det opp mot å miste det man har og så tar man den Avstanden man trenger til det går over.... angrer i grunn litt på ett par av dem nå som han jeg trodde jeg hadde stakk...

[Loff77]

Nei, synes ikke det er greit å la det gå så langt.

Tenker også att da må det mangle både respekt og kjærlighet for den hjemme, så da hadde jeg gått

[AnonymBruker]

Ja, det har hendt. Dvs om jeg kjenner at jeg har den type kjemi med noen at slike følelser kan oppstå holder jeg meg unna, slik at det aldri blir mer enn hyggelig kjemi. Har brent meg en gang og orker ikke å gå igjennom en dødfødt forelskelse om jeg kan unngå det. 

Anonymkode: 49c76...43a

[AnonymBruker]

Jeg har vært i forhold i ti år og ja de siste årene har jeg dessverre forelsket meg i en annen som også er opptatt. Nei vi flørter ikke på meldinger osv, men når vi tilfeldigvis er i samme rom så  har vi bare en intens kjemi. Vi er nok tiltrukket av hverandre(det er i det minste vibben jeg får..). I tillegg har en annen person vært intens i sin kontakt med meg selv om han er opptatt.. I perioder har jeg også kjent på følelser for han da han alltid har vært en god lytter som jeg kan betro meg alt til. Jeg var alltid overbevist over at jeg aldri ville føle noe for en annen, men dessverre kan jeg underskrive at det skjer den "beste" og mest trofaste. Følelser kan ikke kontrolleres... det er trist at det skjer, men man føler seg samtidig mer levende. Kanskje er det mer enn en rett person der ute?? Utrolig kjipt i alle fall.. 

Anonymkode: bf3a2...46e

[Gjest andysowhat]

Tja, en kan vel si det. En ser jo potensielle partnere...

Dog jeg er ikke ute etter ny partner og føler ikke for å ta unødige risikoer, samt at jeg er emosjonelt stabil nok til å ikke skulle gå fra vettet bare fordi det finnes flere potensielle partnere der ute. Jeg er ikke hva du vil si... «sjokkert» at jeg passer sammen med flere enn bare en person her i verden.
 

Personlig. Selv om jeg skulle miste følelsene for kjerringa mi. Så kommer jeg ikke til å forlate henne. Forhold handler ikke bare om følelser og de elske sakene. (Selv om noen får det til å høre slik ut.) Det handler også om å ha et trygt sted, noe stabilt, noe som kan kalles hjem osv. Det er ikke bare følelser, det er også noe en skaper sammen med en annen og det er noe jeg har tenkte å ta vare på.

Endret 27. mai 2020 av andysowhat

[911]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har det sånn nå. Er ikke gift da, men samboer i 14 år. Forelsket meg i en kollega i fjor høst. Trodde det skulle gå over hvis jeg tok initiativ til mer kontakt med han, men det har bare blitt verre og nå er jeg hodestups forelsket. Vi har mye kontakt på fritiden og det er gjensidig flørting, men jeg er usikker på hvor seriøst det er fra hans side eller om det bare er tøys. Han har vært gift i 20 år.    

Anonymkode: c34c8...67a

Du gjør jo stikk motsatt av det som er fornuftig og anbefalt. Normalt vil følelsene forsterkes når du får mer kontakt med han du har et hekt på. Det virker som om du vil ha et mer "intimt" og nært forhold til han.
Om du er gift eller i et langvarig forhold med din kjæreste/mann spiller ingen rolle. Det er like fullt emosjonelt utroskap, men det ser du vel selv. Bestem deg for hva du vil og vær voksen nok til å gjøre det slutt med kjæresten før du lar dette gå for langt. Følelser kan man lite gjøre noe med, men det er hvordan man agerer på disse som avgjør om det er greit eller ikke. "Spill med åpne kort" i forhold til din samboer slik at han vet hvordan du har det og så må dere i fellesskap finne ut hvor veien går videre. 

[AnonymBruker]

Jeg har vært sammen med min kone lenge og gift nesten like lenge, men aldri vært forelsket i noen andre mens vi har vært sammen. Jeg er heller ikke en slik person som lett forelsker meg. Jeg kan selvsagt få en lite "hekt" på andre og synes at andre er fine, men forelsket? Nei (heldigvis). Jeg elsker min kone, men kan ikke si jeg er forelsket (det er en nyanseforskjell her).

Anonymkode: 37279...2a1

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har vært i forhold i ti år og ja de siste årene har jeg dessverre forelsket meg i en annen som også er opptatt. Nei vi flørter ikke på meldinger osv, men når vi tilfeldigvis er i samme rom så  har vi bare en intens kjemi. Vi er nok tiltrukket av hverandre(det er i det minste vibben jeg får..). I tillegg har en annen person vært intens i sin kontakt med meg selv om han er opptatt.. I perioder har jeg også kjent på følelser for han da han alltid har vært en god lytter som jeg kan betro meg alt til. Jeg var alltid overbevist over at jeg aldri ville føle noe for en annen, men dessverre kan jeg underskrive at det skjer den "beste" og mest trofaste. Følelser kan ikke kontrolleres... det er trist at det skjer, men man føler seg samtidig mer levende. Kanskje er det mer enn en rett person der ute?? Utrolig kjipt i alle fall.. 

Anonymkode: bf3a2...46e

Har det på samme med en fordi han er en god lytter og føler at jeg kan betro meg til han. Han har betrodd seg til meg også i ei vanskelig tid med damå.

Vi begge er i forhold og han ønsker ikke å forlate damå. Blei dessverre forelsket i personen. Han vet om mine følelser til han. Han vet at jeg ønsker ikke å ødelegge deres forhold selv om jeg har følelser for han. Han vet at jeg har vært forelsket/følelser i han da vi jobbet i sammen også. Han vet at jeg har flørtet med han. 

Han vet at jeg ønsker ikke å være utro. 

Anonymkode: 6aeac...a7c

[AnonymBruker]

Snart 30 år i forhold. Aldri vært forelsket i noen andre. Litt betatt ja, men det er noe ganske annet. Hadde selvfølgelig heller aldri fælt meg inn å fortalt det til noen. Hvorfor skal man fortelle sånt dersom man ikke ønsker å ødelegge noe? Synes det er tåpelig at voksne folk i forhold, absolutt må fortelle andre opptatte, at de har følelser for dem. Slikt gjør man nettopp for å skape reaksjoner, ikke for å unngå noe. Hold det for deg selv, så får det aldri utvikle seg til noe, og alt går over etter en stund.

Anonymkode: 05e8e...7b4

[AnonymBruker]

Jeg har vært med min mann i 15 år, og har vært både betatt og forelsket i andre menn. Typisk naboer... Men det har faktisk hjulpet å bli bedre kjent med dem, for da rakner det bildet jeg hadde skapt av dem, og da forsvinner magien rundt dem. For min del er det idéen om at en mann er sånn og sånn som gjør meg betatt, men så viser det seg at idéen ikke stemmer med virkeligheten. Og da ser jeg rett på min mann og lar meg imponere over hvor flott han er😍

Anonymkode: 4d573...f84

[AnonymBruker]

1 hour ago, 911 said:

Du gjør jo stikk motsatt av det som er fornuftig og anbefalt. Normalt vil følelsene forsterkes når du får mer kontakt med han du har et hekt på. Det virker som om du vil ha et mer "intimt" og nært forhold til han.
Om du er gift eller i et langvarig forhold med din kjæreste/mann spiller ingen rolle. Det er like fullt emosjonelt utroskap, men det ser du vel selv. Bestem deg for hva du vil og vær voksen nok til å gjøre det slutt med kjæresten før du lar dette gå for langt. Følelser kan man lite gjøre noe med, men det er hvordan man agerer på disse som avgjør om det er greit eller ikke. "Spill med åpne kort" i forhold til din samboer slik at han vet hvordan du har det og så må dere i fellesskap finne ut hvor veien går videre. 

Jeg tenkte nok at ved å bli bedre kjent med han at det konstruerte bildet jeg hadde av han ville bli ødelagt. At det ble en slags realitetssjekk og at jeg ville finne ut at han bare er en vanlig fyr med feil og mangler som alle andre. Å ta hull på boblen på et vis...

Det har jo også skjedd til en viss grad, men har også funnet ut at han er en utrolig fin fyr, at vi er veldig like og har det kjempefint sammen. Det hele blir ikke bedre av at han flørter tilbake. Det er selvfølgelig emosjonelt utroskap som du skriver og allerede på grensen til faktisk utroskap. Jeg vet jo at det er forferdelig dårlig gjort, men akkurat nå får jeg i pose og sekk. Trygghet hjemme, spenning hos han andre. Klarer ikke å gi slipp på det... Bare fremtiden som vil vise om jeg kommer til å angre..

Anonymkode: c34c8...67a