Utrivelig ungdom

[AnonymBruker]

Har en sønn på straks 17 år.

 

Han er snill og god mot alle. Han er snill og inkluderende med sine søsken. Flink på skolen, har få, men gode venner.

 

Problemet er relasjonen mellom oss to. Han ser ut til virkelig å mislike meg. Fra han står opp til han legger seg. Alt jeg sier og gjør er galt i hans øyne. Middagen jeg tilbereder, stemmen min, til og med jobben jeg har er «dårlig» i hans øyne. Virker som han oppriktig ikke tåler meg som person. Jeg foreslår ting vi kan finne på. Spille kort, gå på kafe’, osv. Han bare himler med øynene. «Vil ikke finne på noe med DEG», er svaret.

 

Hvis han i det hele tatt gidder å svare meg, svarer han med enstavelsesord. Gjerne med en sur kommentar til.

 

Hva kan jeg gjøre annerledes? Har forsøkt å snakke med han, men han synes visstnok relasjonen våres er bra, han vil ikke forandre den. Han virker til å være stort sett fornøyd - bare ikke med meg.

 

Jeg vet at han er tenåring, men er det virkelig normalt at han ser ut til å hate meg? Klarer liksom ikke se for meg at han noen gang kommer til å like meg. Det har vart et par år nå, og det ser ikke ut til å bli bedre med det første....
 

 

Anonymkode: dd9b0...5dc

[Sansa20]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har en sønn på straks 17 år.

 

Han er snill og god mot alle. Han er snill og inkluderende med sine søsken. Flink på skolen, har få, men gode venner.

 

Problemet er relasjonen mellom oss to. Han ser ut til virkelig å mislike meg. Fra han står opp til han legger seg. Alt jeg sier og gjør er galt i hans øyne. Middagen jeg tilbereder, stemmen min, til og med jobben jeg har er «dårlig» i hans øyne. Virker som han oppriktig ikke tåler meg som person. Jeg foreslår ting vi kan finne på. Spille kort, gå på kafe’, osv. Han bare himler med øynene. «Vil ikke finne på noe med DEG», er svaret.

 

Hvis han i det hele tatt gidder å svare meg, svarer han med enstavelsesord. Gjerne med en sur kommentar til.

 

Hva kan jeg gjøre annerledes? Har forsøkt å snakke med han, men han synes visstnok relasjonen våres er bra, han vil ikke forandre den. Han virker til å være stort sett fornøyd - bare ikke med meg.

 

Jeg vet at han er tenåring, men er det virkelig normalt at han ser ut til å hate meg? Klarer liksom ikke se for meg at han noen gang kommer til å like meg. Det har vart et par år nå, og det ser ikke ut til å bli bedre med det første....
 

 

Anonymkode: dd9b0...5dc

Ta deg en prat med han og spør han hva som plager han , hvorfor han er sånn mot deg ? 

[Gjest WhisperingWind]

Hadde spurt han rett ut. «Er du sint på meg? For måten du er på så føler jeg at du ikke er glad i meg og helst ønsket at jeg ikke eksisterte» Se hvordan han responderer.

Endret 27. mai 2020 av WhisperingWind

[AnonymBruker]

4 minutter siden, solietta skrev:

Ta deg en prat med han og spør han hva som plager han , hvorfor han er sånn mot deg ? 

Har gjort dette, men han har ikke noe svar på det. Virker som jeg kun er en irriterende faktor i livet hans - bortsett fra fordelene han selvsagt har ift. tilrettelegging og organisering jeg gjør i hverdagen. Dette tar han selvsagt som en selvfølge - fordi jeg er moren hans.

Anonymkode: dd9b0...5dc

[Jessic_a]

Ikke ta det personlig. Det er ikke deg men alle hormonene og endringene som rammer han både psykisk og fysisk. Du er en god forelder som forsøker å finne ut hva du kan gjøre. Ta det som kompliment at han er hyggelig med alle andre. Det tyder på at han er sosialt intelligent 😊 Lykke til 

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg foreslår ting vi kan finne på. Spille kort, gå på kafe’, osv.

Spille kort med en 17-åring? Er du veldig gammel?

Men ja, du får rett og slett bare spørre ham om det er noe. Og si at du gjerne vil finne på noe sammen, han kan komme med forslag til hva

Anonymkode: ab33a...18f

[AnonymBruker]

Det er ganske typisk for alderen, ville ikkje tatt det personlig (sjølv om det ikkje er så lett). Veit du kva han liker da? Kanskje du kunne sett ein film med han ein dag bare du og han? Ein film han liker?

Anonymkode: 52f2c...4b3

[Zidji]

Mulig han syntes du er for klengete og "for mamma", viss du skjønner. Jeg sier ikke du er det, men i den alderen skal det så lite til før de blir lei og irritert over det som egentlig bare er hyggelig ment fra din side.

[AnonymBruker]

Som du skriver, han er tenåring. Jeg tror dette er en del av prosessen som gjør både foreldre og barn klare for at de skal flytte hjemmefra.

Det er veldig få normale 17åringer som har lyst til å henge med foreldrene sine. De aller fleste synes at foreldrene sine er teite. Hvis han klager på middagene kan han få ansvar for å planlegge og lage et par i uka. 

Anonymkode: ede87...203

[AnonymBruker]

Min gutt er en solskinnsgutt til alle, men til meg har han ofte stått opp med feil fot. Han sier at innredningen hos meg er stygg, alt må kastes til og med serviset & bestikket er ikke bra nok, kritiserer klesstilen min, det at jeg er arbeidsledig og er nok flau over at jeg ikke er sånn som han ønsker det.

Han bor hos meg 50% men nå har han nesten flyttet permanent til faren fordi de har flott hus, innredning som han liker bedre og en stemor som er pen og har en vellykket karriere og det liker han sier han. 

Får håpe han forandrer seg om noen år. 

Anonymkode: ec9bb...5b4

[AnonymBruker]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har gjort dette, men han har ikke noe svar på det. Virker som jeg kun er en irriterende faktor i livet hans - bortsett fra fordelene han selvsagt har ift. tilrettelegging og organisering jeg gjør i hverdagen. Dette tar han selvsagt som en selvfølge - fordi jeg er moren hans.

Anonymkode: dd9b0...5dc

kanskje du kan foreslå at hvis han mistrives slik med deg, så kan han flytte på hybel? jeg måtte gjørde det som seksteåring, for vi hadde ikke vg på hjemstedet mitt. gud hjelpe meg som jeg savnet min mor. selv om vi hadde en vanskelig relasjon pga mine tenåringsnykker, var det også positivt. jeg savnet ikke bare å få klærne vasket og maten laget, men min mors selskap.

Anonymkode: dc91a...16b

[AnonymBruker]

Du skjønner vel at det siste en 17 åring vil er å henge med foreldrene sine? Han har masse å tenke på og alt foreldre sier er mas. 

Anonymkode: dacc5...c24

[AnonymBruker]

Nå går jeg litt mot strømmen her, men hvordan er du som mor? 
snill, ettergivende, ordner opp? 
 

Hans oppførsel ville i tilfelle være en typisk reaksjon på at det ikke stilles noen forventninger til ham. 
å bare bli dikket og dullet med er en god oppskrift på å få bortskjemte og egosentriske barn.  
 

Still krav til ham. Si at du ikke aksepterer slik oppførsel i ditt hus. Du forventer respekt uavhengig av hans humør, hormoner eller om han liker deg. 
Hvis han ikke kan oppføre seg normalt høflig så får han finne et annet sted å bo. 
Denne gutten driver jo terror/mobbing mot deg. Hvor er din selvrespekt? 

Og for hver gang han svarer surt/nedlatende etc så forsvinner visse goder. 
mobil, PC, Internett, innetider osv osv. 
Hvis du tør å stille hardt mot hardt er jeg ganske sikker på du får en langt hyggeligere sønn å bo med!  
 

Lykke til- håper ting blir bedre fort, for dette skal du ikke finne deg i  

Anonymkode: 324d9...544

[AnonymBruker]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Min gutt er en solskinnsgutt til alle, men til meg har han ofte stått opp med feil fot. Han sier at innredningen hos meg er stygg, alt må kastes til og med serviset & bestikket er ikke bra nok, kritiserer klesstilen min, det at jeg er arbeidsledig og er nok flau over at jeg ikke er sånn som han ønsker det.

Han bor hos meg 50% men nå har han nesten flyttet permanent til faren fordi de har flott hus, innredning som han liker bedre og en stemor som er pen og har en vellykket karriere og det liker han sier han. 

Får håpe han forandrer seg om noen år. 

Anonymkode: ec9bb...5b4

Har du laget egen tråd om dette? Fikk du noen gode svar? 

Anonymkode: ab33a...18f

[AnonymBruker]

Det er normalt at tenåringer tar litt avstand til foreldre. Dette er også tilfelle for hunder. I tenåringsperioden kan de bli vanskelige og krasse mot eieren, og vil i flere tilfeller høre mer på venner av eieren (når den får kommandoer) enn eieren selv. Jeg tror dette er naturens måte å fremme selvstendighet. Barn er som svamper, de trekker til seg alt foreldre sier/gjør. Om det ikke stopper, så blir barn kopier av foreldre. En rebellious teen phase er viktig.

Jeg tror du skal gi ham litt plass. Spør du han ofte hvordan dagen har vært, hva han har gjort etc? Mulig han føler at du prøver å snoke i privatlivet hans istedenfor hva det faktisk er: genuin interesse i noen du er glad i. Stopp å spør han om ting. Gi han plass. Om han ønsker å ha en samtale med deg, la han komme til DEG. Ikke spør han med på ting, ikke prøv å få han til å prate med deg. Ta et steg tilbake. Når han oppdager at du ikke lenger "maser", så vil han føle at det er trygt og mer komfortabelt å være rundt deg.

Anonymkode: 181e6...7b3