Ikke-kristen mann med kristen kone

[AnonymBruker]

Spennende hvordan livet kan bli.

Jeg sier det først som sist at dere som ikke tror , dere trenger ikke svare.

Har skjedd tilfeldigheter i livet som har ført til at jeg har blitt troende. Jeg har vokst opp i kristent miljø, ikke kristen familie, men alle vennene mine er vokst opp i kristen tro. Jeg har gjennom hele oppveksten vært en del av kristne arrangementer. 

Nå i voksen alder har jeg "møtt troen" igjen. Mannen min er ikke troende. Alle vennene på min side er aktive i menighet. Min mann ler når jeg forteller om troen og hva vi har gjort i menigheten. Det er sårende. Han får barna våre også til å le av det , og sier at de ikke får være med på arrangementer mer fordi de blir hjernevasket. Jeg skal bare presisere at det ikke er en hjernevaskede menighet, selv om mange tenker at alle menigheter er det.

Jeg føler jeg lever ett dobbeltliv nå. Jeg blir lei meg og kjenner på misunnelse når jeg ser par som er sammen i menigheten og på sommerleir sammen med familiene sine eller bare sammen som par. Jeg drømmer av og til om ett ekteskap i kristendom hvor partner har samme livssyn som vi kan dele.

Jeg vet om ett par kristne unge menn med hus og orden i livet. De lever alene og venter på den rette. Jeg får meg i å tenke at disse jentene som får disse mennene er virkelig heldige.

Tanker om dette?

Anonymkode: 98c78...90c

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Spennende hvordan livet kan bli.

Jeg sier det først som sist at dere som ikke tror , dere trenger ikke svare.

Har skjedd tilfeldigheter i livet som har ført til at jeg har blitt troende. Jeg har vokst opp i kristent miljø, ikke kristen familie, men alle vennene mine er vokst opp i kristen tro. Jeg har gjennom hele oppveksten vært en del av kristne arrangementer. 

Nå i voksen alder har jeg "møtt troen" igjen. Mannen min er ikke troende. Alle vennene på min side er aktive i menighet. Min mann ler når jeg forteller om troen og hva vi har gjort i menigheten. Det er sårende. Han får barna våre også til å le av det , og sier at de ikke får være med på arrangementer mer fordi de blir hjernevasket. Jeg skal bare presisere at det ikke er en hjernevaskede menighet, selv om mange tenker at alle menigheter er det.

Jeg føler jeg lever ett dobbeltliv nå. Jeg blir lei meg og kjenner på misunnelse når jeg ser par som er sammen i menigheten og på sommerleir sammen med familiene sine eller bare sammen som par. Jeg drømmer av og til om ett ekteskap i kristendom hvor partner har samme livssyn som vi kan dele.

Jeg vet om ett par kristne unge menn med hus og orden i livet. De lever alene og venter på den rette. Jeg får meg i å tenke at disse jentene som får disse mennene er virkelig heldige.

Tanker om dette?

Anonymkode: 98c78...90c

I utgangspunktet så bør det ikke være noen problemer. At mannen ikke vil være med på kristne arrangementer er selvfølgelig litt dumt og jeg synes kanskje han burde kunne stille opp dersom det er et arrangement med lite misjonering. Han bør kunne tåle en og annen kristen sang, mener nå jeg.  Derimot er det ikke ok at han setter barna opp mot deg. Det må du ta en ordentlig prat med ham om. Det handler først og fremst om barnas og hans respekt for deg og din tro.

Anonymkode: 227b4...bb9

[AnonymBruker]

Vel det er den eneste religionen som aktivt skal overtale deg og få deg med, som så jeg forstår han jeg. Samtidig er det ufint å bruke barna i voksenproblematikk uansett.

For deg er det nå blitt en livsstil, og samlivet deres ble ikke tatt med i betraktning? Det må du veie opp i mot. Hvem du er gift med. Din ektemann eller Gud?

Anonymkode: a2cc5...230

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Vel det er den eneste religionen som aktivt skal overtale deg og få deg med, som så jeg forstår han jeg. Samtidig er det ufint å bruke barna i voksenproblematikk uansett.

For deg er det nå blitt en livsstil, og samlivet deres ble ikke tatt med i betraktning? Det må du veie opp i mot. Hvem du er gift med. Din ektemann eller Gud?

Anonymkode: a2cc5...230

Jeg er gift med min ektemann, men synes det er sårt å kjenne misunnelse for de parene som deler troen og det som hører med troen. 

Vennene mine får ikke den samme kontakten med min mann som de andre damene får med ektefellene som er en del av menigheten.

Anonymkode: 98c78...90c

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Spennende hvordan livet kan bli.

Jeg sier det først som sist at dere som ikke tror , dere trenger ikke svare.

Har skjedd tilfeldigheter i livet som har ført til at jeg har blitt troende. Jeg har vokst opp i kristent miljø, ikke kristen familie, men alle vennene mine er vokst opp i kristen tro. Jeg har gjennom hele oppveksten vært en del av kristne arrangementer. 

Nå i voksen alder har jeg "møtt troen" igjen. Mannen min er ikke troende. Alle vennene på min side er aktive i menighet. Min mann ler når jeg forteller om troen og hva vi har gjort i menigheten. Det er sårende. Han får barna våre også til å le av det , og sier at de ikke får være med på arrangementer mer fordi de blir hjernevasket. Jeg skal bare presisere at det ikke er en hjernevaskede menighet, selv om mange tenker at alle menigheter er det.

Jeg føler jeg lever ett dobbeltliv nå. Jeg blir lei meg og kjenner på misunnelse når jeg ser par som er sammen i menigheten og på sommerleir sammen med familiene sine eller bare sammen som par. Jeg drømmer av og til om ett ekteskap i kristendom hvor partner har samme livssyn som vi kan dele.

Jeg vet om ett par kristne unge menn med hus og orden i livet. De lever alene og venter på den rette. Jeg får meg i å tenke at disse jentene som får disse mennene er virkelig heldige.

Tanker om dette?

Anonymkode: 98c78...90c

Jeg er kristen dame sammen med ikke-kristen mann. Han har fortid fra religion men tror ikke nå. Det hender han ler men han får grei beskjed om at det er mitt liv mitt valg. Jeg tvinger ham ikke med noe sted. Får vi barn ønsker jeg at de blir døpt. Men man må jo finne ut noe begge er ok med. Søstera mi og mannen, og flere bekjente, er sånne par som er sammen om alt av menighetsting. Det hender jeg tenker det hadde vært fint å dele tro. Men jeg er jo veldig glad i ham uansett. Og opplever mye kjærlighet og nærhet fra mannen min. Det er er ikke bare å ta en kristen mann isteden liksom 😄

Anonymkode: ce01b...555

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er kristen dame sammen med ikke-kristen mann. Han har fortid fra religion men tror ikke nå. Det hender han ler men han får grei beskjed om at det er mitt liv mitt valg. Jeg tvinger ham ikke med noe sted. Får vi barn ønsker jeg at de blir døpt. Men man må jo finne ut noe begge er ok med. Søstera mi og mannen, og flere bekjente, er sånne par som er sammen om alt av menighetsting. Det hender jeg tenker det hadde vært fint å dele tro. Men jeg er jo veldig glad i ham uansett. Og opplever mye kjærlighet og nærhet fra mannen min. Det er er ikke bare å ta en kristen mann isteden liksom 😄

Anonymkode: ce01b...555

Hvor aktiv er du i menigheten? Når mannen aldri ønsker delta, og store deler av kort sosiale liv er med de i menigheten, så kan det jo føles som ett dobbelt liv.

Anonymkode: 98c78...90c

[AnonymBruker]

Skjønner deg godt. Er kristen selv, og det er mannen min også. Utrolig takknemlig for det. Vokst opp i et hjem hvor mor var kristen og far var ikke kristen. Min far var nok ganske lik som din mann. Snakket negativt om tro, og mente vi ble hjernevasket. Nektet å betale når et av barna ville gå på kristen internatskole.. ect. Så jeg har definitvt sett baksiden av ulike livssyn i et forhold. Når det er sagt så tror jeg et slikt forhold kan funke hvis man respekterer hverandre. Og det er veldig viktig at mannen din ikke setter barna opp mot deg på den måten - det må dere ha en alvorsprat. Det kan skade mer enn du tror... 

Anonymkode: 46f34...4f9

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vennene mine får ikke den samme kontakten med min mann som de andre damene får med ektefellene som er en del av menigheten.

Anonymkode: 98c78...90c

Det hadde ikke nødvendigvis skjedd om han var kristen heller.

Jeg er kristen men klarer ikke en gang gå på møtene til en del andre menigheter der de sukker, stønner og gråter som om de er gale eller nesten får orgasme 😆Jeg holdt på å få latteranfall bare på enn privat lovsangskveld med søstera mi sine venninner 🤭 Og jeg sitter i menighetsrådet i vår menighet!

Anonymkode: ce01b...555

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det hadde ikke nødvendigvis skjedd om han var kristen heller.

Jeg er kristen men klarer ikke en gang gå på møtene til en del andre menigheter der de sukker, stønner og gråter som om de er gale eller nesten får orgasme 😆Jeg holdt på å få latteranfall bare på enn privat lovsangskveld med søstera mi sine venninner 🤭 Og jeg sitter i menighetsrådet i vår menighet!

Anonymkode: ce01b...555

Ja jeg har aldri ment at man skal oppføre seg sånn, det er jo ikke slike ting mannen ler av.  Han ler av at jeg er blitt bedt for pga hodeverk f eks.

Anonymkode: 98c78...90c

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hvor aktiv er du i menigheten? Når mannen aldri ønsker delta, og store deler av kort sosiale liv er med de i menigheten, så kan det jo føles som ett dobbelt liv.

Anonymkode: 98c78...90c

Jeg er aktiv i kor, menighetsråd, bidrar på gudstjenester, går i kvinnegruppe etc. Jeg er sosiale både med folk i og utenfor menigheten. Tror ikke noen i menigheten bare har kristne venner. Det ville vært litt rart egentlig. 

Mannen min hadde en periode før meg sterk tilknytning til ei menighet som kanskje minner om deres. Han bodde i kollektiv med noen av dem også. Så alt handla liksom om det livet. Han følte han ikke fikk puste. Så snudde han helt om, brøt ut og begynte å reise mye, useriøse kjærester osv. Så tok han ny utdanning, kjøpte lelighet og slo ned noen røtter. Og så møtte han meg. 

Anonymkode: ce01b...555

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han ler av at jeg er blitt bedt for pga hodeverk f eks.

Anonymkode: 98c78...90c

Det er ikke bra av ham. Vitner om mangel på respekt. 

Anonymkode: ce01b...555

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg er aktiv i kor, menighetsråd, bidrar på gudstjenester, går i kvinnegruppe etc. Jeg er sosiale både med folk i og utenfor menigheten. Tror ikke noen i menigheten bare har kristne venner. Det ville vært litt rart egentlig. 

Mannen min hadde en periode før meg sterk tilknytning til ei menighet som kanskje minner om deres. Han bodde i kollektiv med noen av dem også. Så alt handla liksom om det livet. Han følte han ikke fikk puste. Så snudde han helt om, brøt ut og begynte å reise mye, useriøse kjærester osv. Så tok han ny utdanning, kjøpte lelighet og slo ned noen røtter. Og så møtte han meg. 

Anonymkode: ce01b...555

Det handler ikke kun om det. Jeg ble med en tilfeldighet med i menighet igjen, og alle har da venner som ikke er kristne. Det ble nok litt feil informasjon, jeg har også venner som ikke er kristne, men liker godt livet i menigheten og foretrekker tid med de. 

Anonymkode: 98c78...90c

[AnonymBruker]

Hvorfor ønsket om at ikke-troende ikke skal svare. Det er vel greit med flere perspektiver i en situasjon der tro/ikke tro er så sentral.

Uansett gjør han det veldig vanskelig og saboterer forholdet ved å latterliggjøre og sette barna opp mot deg. Hvis du vil bli i ekteskapet, må du nok slå deg til ro med at han ikke kommer til å delta i en religiøs menighet, men han er nødt til å skjerpe holdningen sin og være et bedre eksempel for barna sine.

Anonymkode: 732e2...80e

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor ønsket om at ikke-troende ikke skal svare. Det er vel greit med flere perspektiver i en situasjon der tro/ikke tro er så sentral.

Uansett gjør han det veldig vanskelig og saboterer forholdet ved å latterliggjøre og sette barna opp mot deg. Hvis du vil bli i ekteskapet, må du nok slå deg til ro med at han ikke kommer til å delta i en religiøs menighet, men han er nødt til å skjerpe holdningen sin og være et bedre eksempel for barna sine.

Anonymkode: 732e2...80e

Synes svarer ditt var fint.

Jeg var bare redd for svar preget av latter over det jeg tenker.

Anonymkode: 98c78...90c

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

...foretrekker tid med de. 

Anonymkode: 98c78...90c

Ja. Det gjør du jo som du vil.

Men det er ikke hans venner, regner jeg med. For han er vel de bortimot fremmede. Når de ikke har så mye til felles heller er det ikke lett å knytte bånd der. 

Anonymkode: ce01b...555

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ja. Det gjør du jo som du vil.

Men det er ikke hans venner, regner jeg med. For han er vel de bortimot fremmede. Når de ikke har så mye til felles heller er det ikke lett å knytte bånd der. 

Anonymkode: ce01b...555

Jo det er absolutt hans venner også. Og barna deres er våre barns venner. De er her hos oss av og til. Mannen hjelper de med å flytte for eksempel.

Likevel er ikke mannen en så stor del av deres liv og vårt felles vennskap, når han ikke tåler noe om tro . For eksempel sang for maten, en andakt etc. Han kan ikke delta på noe som omhandler kristendom, derfor sees de bare når de er her. Det er jo ikke så ofte de er her, når det skjer så mye i menigheten og vi sees der.

Anonymkode: 98c78...90c

[K.B.]

Livssyn og verdier er jo en enorm del av besluttningsrunnlaget for mange valg man må ta som et par, bare se på siste dagenes baluba med KrF og eggdonasjon...
Bare det at du ber ikke-troende la vær å svare, sier jo alt om at du ikke er åpen for rasjonell tenking og da kan jo samvær med en rasjonell ikke-religiøs person by på problemer. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jo det er absolutt hans venner også. Og barna deres er våre barns venner. De er her hos oss av og til. Mannen hjelper de med å flytte for eksempel.

Likevel er ikke mannen en så stor del av deres liv og vårt felles vennskap, når han ikke tåler noe om tro . For eksempel sang for maten, en andakt etc. Han kan ikke delta på noe som omhandler kristendom, derfor sees de bare når de er her. Det er jo ikke så ofte de er her, når det skjer så mye i menigheten og vi sees der.

Anonymkode: 98c78...90c

Skjønner godt at han ikke vil delta på andakt når han ikke er troende. Det er jo religiøst. Og han tror ikke. 

Anonymkode: ce01b...555

[AnonymBruker]

2 minutter siden, K.B. skrev:

Livssyn og verdier er jo en enorm del av besluttningsrunnlaget for mange valg man må ta som et par, bare se på siste dagenes baluba med KrF og eggdonasjon...
Bare det at du ber ikke-troende la vær å svare, sier jo alt om at du ikke er åpen for rasjonell tenking og da kan jo samvær med en rasjonell ikke-religiøs person by på problemer. 

Jeg forstår hva du mener. 

Skrev ovenfor at jeg ikke mente det sånn. Mente bare at jeg ikke orker svar preget av hets og latter.

Anonymkode: 98c78...90c

[AnonymBruker]

Han må slutte å le av deg, og du må slutte å misjonere overfor ham i hans eget hjem. 

Anonymkode: ce01b...555