Jeg har så lyst å bli gravid at det gjør vondt

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, alle i min omgangskrets sier at man MÅ være gift, ha fast jobb, bil og bolig. Jeg er vokst opp i dette, og får fremdeles høre det når jeg møter dem. Har hele livet vært enig i alt dette, helt fram til livmoren min plutselig har tatt helt kontroll over tankene mine.. Jeg synes heller ikke 27 er spesielt ungt

Jeg tenker du bør kjenne etter hva du egentlig frykter. Frykter du at du ikke vil kunne ta vare på deg selv og familien din, og at dere vil slite økonomisk? Eller frykter du mest hva folk kommer til å mene og tenke om valget ditt? Hvis det er det siste hadde jeg bare blåst en lang marsj i det. 

Vi er mange som har fått barn i studietiden, og det går som regel helt fint. Konsekvensen hos meg var at jeg hadde to semester permisjon fra studiene med foreldrestipend fra Lånekassen. Det har absolutt ingenting å si for min privatøkonomi eller karriere i dag når barnet er 6 år. 

Anonymkode: 647b1...39a

[Gjest lillefrøkengrei]

Med plan så mener jeg ikke nødvendigvis kjøps hus da, gifte oss da osv. 

Jeg tenker mer en plan i forhold til hvordan dere skal løse det praktisk og økonomisk med tanke på at en av dere er student - sier ikke at det er en hindring men at man bør ha tenkt gjennom hvordan det kan påvirke hverdagen.

Er selv et år yngre enn deg og vi kommer til å starte å prøve neste sommer. Da har vi riktignok det meste på stell med unntak av bil. Men jeg personlig kunne fint fått barn allerede men når han nå først har fridd så vil jeg ikke risikere å ha en nyfødt i bryllupet, eller å være gravid så da venter vi. 

[AnonymBruker]

På 27.5.2020 den 10.54, AnonymBruker skrev:

Jeg har følt dette i flere år nå, hver dag blir ønsket sterkere og sterkere! Jeg vet at man egentlig skal vente til man både får fast jobb, eid bolig, to biler også videre men for å oppnå alt dette vil vi måtte kanskje bruke 5 år til og jeg merker at det klarer jeg rett og slett ikke! Det er bare en av oss som har fast jobb, den andre er student.

Hva er det som skjer med meg? Jeg har aldri følt dette før verken da jeg var 18 eller 21 men jeg kjenner med hver eneste celle i kroppen min nå at jeg ønsker å bli gravid, det er helt uutholdelig og vondt

hjelp meg, lar jeg følelsene styre over fornuften? Hvordan kan jeg slå av denne "må bli gravid"-knappen? Hvorfor føler jeg dette så sterkt??

 

Anonymkode: 11dc5...078

Hvorfor skal man ha to biler?
Eid bolig, jaja, er ikke dumt, men dit kan man komme med barn også.
Fast jobb er en fordel dersom du er i overgang mellom jobb og studier, men eller kan du fint få barn i studietiden, forlenge studiene og finne fast jobb etterpå. Er du derimot av en eller annen annen grunn uten fast jobb...typ går på NAV eller noe, ja da kan det være en fordel å få en fast stilling på plass og få litt orden på den delen først da. Skal ikke nekte for at barn koster litt penger og at det er godt å ikke måtte snu hver krone, samt å kunne spare godt til barnas fremtid etc. Men du høres ung ut, så da er det tid til å få til alt

Anonymkode: 1f424...a01

[AnonymBruker]

Samme her!! Jeg er like gammel som deg og Jeg vil også ha barn, desperat. Vi har fast jobb, hus og 2 biler. Men ingen barn. Vi har prøvd i 2 år uten hell, og det gjør så vondt!! 😔 Hver celle i kroppen min lengter. Hver gang jeg ser et barn kjenner jeg det knytter seg i brystet mitt, og jeg ønsker så mye å bare kunne få holde mitt eget barn.. Flere av mine venner har barn, og jeg blir veldig glad for de, kjøper de små gaver og hører lykkelig på når de forteller om dagen sin med barna eller graviditeten. Men samtidig skjærer det igjennom brystet når jeg tenker på alt de får oppleve, og kjærligheten. Og her er jeg, et år eldre uten den lille babyen.. Og ja jeg vet det er hardt arbeid og alt der der, men jeg føler meg så klar! 

Anonymkode: 8c47e...d6c

[AnonymBruker]

På 27.5.2020 den 10.54, AnonymBruker skrev:

Jeg har følt dette i flere år nå, hver dag blir ønsket sterkere og sterkere! Jeg vet at man egentlig skal vente til man både får fast jobb, eid bolig, to biler også videre men for å oppnå alt dette vil vi måtte kanskje bruke 5 år til og jeg merker at det klarer jeg rett og slett ikke! Det er bare en av oss som har fast jobb, den andre er student.

Hva er det som skjer med meg? Jeg har aldri følt dette før verken da jeg var 18 eller 21 men jeg kjenner med hver eneste celle i kroppen min nå at jeg ønsker å bli gravid, det er helt uutholdelig og vondt

hjelp meg, lar jeg følelsene styre over fornuften? Hvordan kan jeg slå av denne "må bli gravid"-knappen? Hvorfor føler jeg dette så sterkt??

 

Anonymkode: 11dc5...078

Man må ikke vente til man har verken egen bolig, to biler osv. Nettopp den holdningen som gjør at alderen for førstegangsfødende øker bekymringsverdig. Eneste som er greit å ha  er fast partner/sambo/ektefelle som vil det samme og en inntekt. 
 

Anonymkode: 8fb86...9c9

[AnonymBruker]

På 27.5.2020 den 11.20, AnonymBruker skrev:

Så lenge du har et stabilt godt forhold, en god bosituasjon og gode utsikter til inntekt er det ingenting å vente på.  

Selv har jeg tre barn og aldri eid en bil i mitt liv. Ikke skal jeg det heller. 

Anonymkode: 647b1...39a

Enig!

Anonymkode: 8fb86...9c9

[AnonymBruker]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så bra at barnet er friskt nå! Hva hadde dere på plass da dere fikk barn? Hva fikk dere på plass etter hvert, og var det enkelt med barn "på slep" eller veldig utfordrende? Da er vi i lik situasjon som dere var i, har dere noen råd til oss? På hvilken måte skal vi lage budsjett? Tenker du for barnevogn, klær osv?

Mannen hadde fast jobb, vi leide en leilighet billig av familie slik at vi kunne spare, og så hadde vi en bil. Lite på plass, altså. Sparte MYE penger, levde økonomisk. Når barnet var to år var jeg ferdig med studier, jeg fikk fast jobb (men vi måtte flytte til Oslo) og mannen fikk ny jobb, og vi kjøpte leilighet med to soverom (dyrt i Oslo). Når barnet var tre år fikk vi en baby til og når eldste var fire kjøpte vi rekkehus. Bodde trangt en periode der men det gikk helt fint det. 

Vi har vært på flere lange ferier og har romslig økonomi nå. Det gikk helt fint å ha et barn med på dette, selvfølgelig mye mer krevende å feks flytte med barn fordi man er avhengig av barnepass hvis begge foreldre skal få hjulpet til med pakking/vasking osv, men vi har planlagt alt godt underveis.

Tenkte på budsjett hvor dere ser når dere kan kjøpe (større?) bolig, hvor dere har råd til å bo i forhold til jobb (vi måtte feks flytte til Oslo pga jobb), har dere råd til livet deres hvis den av dere som har jobb blir permittert eller oppsagt (dagpenger), hva hvis bilen må repareres for en stor sum eller dere trenger nytt kjøleskap? Tenk stort, overordnet og på det som er uforutsigbart. 
 

Vi har ikke angret på tidspunktet vi fikk barn, er veldig greit å være i mål med det såpass tidlig. Var viktig for oss å ikke bli «for gamle» - hadde vært litt krise hvis vi plutselig ikke kunne få barn pga alder eller annet, og vi først fant ut at vi trengte hjelp når vi var 38. 

Anonymkode: 20f5e...6da

[AnonymBruker]

På 27.5.2020 den 11.27, AnonymBruker skrev:

Ung og ung, jeg er 27 år. Ja, alle anbefaler meg å vente til alt er på stell men jeg har aldri opplevd et ønske så sterkt før.

Anonymkode: 11dc5...078

Da er du ikke spesielt ung, og hvertfall ikke mtp førstegangsfødende. Skjønner ikke helt hva definisjonen av å «ha alt på stell» er. Mange har ikke alt på stell før de er 35+ og da kan det være for sent. Helt Ok og sette igang prosjekt baby nr 1 nå! 

Anonymkode: 8fb86...9c9

[GulSitron]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Gratulerer med spiren! Hvordan blir økonomien når man er vikariat? Er det virkelig så ille som folk rundt oss skal ha det til? Er det best å være student eller vikar når man skal ha barn?

Har du forslag til hvordan vi skal lage denne planen? Vi tenkte å ta oss god tid i helgen og snakke om hvordan vi kommer til å bo, når vi skal gifte oss, når bil og bolig vil være på plass. 

Anonymkode: 11dc5...078

 

Tusen takk! 😊 

Jeg jobber ca 70% og permisjonspengene/foreldrepengene blir beregnet ut ifra hva jeg har tjent i mnd de siste 6mnd. Du skriver det inn i søknaden til nav. 😊 

Som student tror jeg du kan søke ekstra stønad hos Lånekassen, men det er jeg litt usikker på. 
 

Ting til barn er dyrt. Veldig dyrt! De vognene jeg kunne tenkt meg blir solgt ny i butikk for 10500kr og gjerne for 8-9000kr på Finn. Her valgte vi å bruke vogna jeg brukte da jeg var barn. Den er i god stand, ikke noe rust osv. Pluss at vi fant en på Finn som ble gitt bort som vi tenker å ha som "reise vogn" fordi den er enklere å slenge sammen. 
Vi var bevisste fra start at vi skulle finne mest mulig brukt på Finn. Til nå har vi spart over 22000kr på å hente ting som blir gitt bort på Finn. Elektrisk brystpumpe til nærmere 2999kr hos apotek og manuell brystpumpe til 999kr hos apotek + masse begere til melk og mat 359kr.. Jeg fikk alt det samlet for 100kr på finn. Skal selvfølgelig rengjøre det godt før bruk osv. 
 

Vet det er mange som nekter å kjøpe brukt, men jeg tenker hvorfor ikke? Baby bruker jo ikke alt det utstyret mer enn kanskje et år, kanskje ikke et år en gang. Er jo begrenset hvor slitt en ting blir på få mnd hvis man tar vare på tingen 

[AnonymBruker]

On 5/28/2020 at 12:51 PM, AnonymBruker said:

Hadde fått panikk. Ville ha mine barn før jeg fylte 30. Ville ikke bli en gammel mor. Vanskelig å bli gravid jo eldre man blir også. 

Anonymkode: 1b85c...e41

Det sa en av barndomsvenninnene mine også. Hun fant mann i begynnelsen av 20-årene og ble gravid og fikk to barn ganske kjapt.
I dag, seks år senere er hun skilt. Har barna 50% mens hun studerer. Jobber livet av seg døgnet rundt og har såvidt nok til å få mat på bordet. Sosialt liv med venner kan du bare glemme. Men hun fikk ønsket som ung mor da... Hun vil jo bare være 40 år når eldstemann er 18 år.

Jeg ville heller bli en "gammel" mor i 30-årene med forhold, ferdig utdanning og jobb på stell før jeg fikk barn. Er veldig fornøyd med livet nå. Å være student med begrensede midler og konstante søvnløse netter er en situasjon jeg absolutt ville prøvd å unngått.

Anonymkode: 19685...1a2

[AnonymBruker]

Jeg mener at om dere begge ønsker barn så er det bare å kjøre på. Jeg har alltid levd etter at alt ordner seg uansett. Tøffe tider må man regne med, men alt går. Jeg hadde ikke fast inntekt og eide heller ikke hus da jeg ble gravid som 27-åring, men vi har fått det til. Nå er jeg snart 29, nettopp fått meg fast jobb og har nettopp funnet ut at nr2 spirer i magen ❤️

Anonymkode: c64f2...f9e